Jeg skulle egentlig bare spørre om hvor dere pleier å kjøpe pellets? leste og hørte at det var miljøvennlig å bruke det som varmekilde! Idag har jeg pelletsovn i den nye boligen jeg har kjøpt og vurderer å fortsette med varme huset mitt med pellets framover.
Enig i betraktningen om lang og kort omløpstid. Samtidig snakker en om en nær forestående klimakrise. Et tre har en omløpstid på kanskje 300 år. Alt vi brenner nå vil frigjøre CO2 og dette er ikke tilbake til status quo før om 2-300 år. Klimakrisen kan mao utsettes 2-300 år?
Menneskeheten må lete etter metoder å utnytte solenergien på mer direkte enn å brenne ved.
Ett omløp i skogbruket (og da snakker vi om sagtømmer) regnes normalt som 80 år, ikke 2-300.
For bjørk som hugges til ved er vi nok nærmere 20-30 enn 2-300 år. Pellets, som det handlet om her, produseres vel hovedsakelig av "avfall" fra sagtømmer, dvs sagflis, bakhon (som flises...) osv, i mindre grad av virke hogd spesifikt for formålet. Flis til flisfyringsanlegg, derimot, produseres ofte av bjørk, kanskje enda mindre/tynnere/yngre enn den som går til ved.
"I et kortsiktig perspektiv kan vern av skog gi bedre klimaeffekt enn hogst, fordi karbonlagret i skogen da øker raskere enn det ville gjort ved hogst og nyplanting. Men i det lange løp vil det å bruke biomasse til å begrense fossile CO2-utslipp gi en bedre klimaeffekt enn varig vern av skogen. Klimaeffekten er avhengig av hva biomassen fra skogen brukes til. Klimaeffekten blir best hvis så mye som mulig av biomassen brukes til materialer med lang levetid, og resten utnyttes i stedet for fossile ressurser, for eksempel til bioenergi. Ved bærekraftig skogbruk, og når biomasse fra skogen brukes i stedet for materialer og energi som i dag forårsaker utslipp av fossile klimagasser, er vår vurdering at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak."
Det kan altså være verdt å tenke litt lenger enn bare "I et kortsiktig perspektiv kan vern av skog gi bedre klimaeffekt enn hogst(...)".
Det er satt litt på spissen. En må se på levetiden på vanlig gran fra den blir født, fullvokst, lever, dør, råtner tilbake til null. Da får en mer enn 80 år som vel er mer omløpstid i et skogbruk.
At det ser gunstig å nytte trevirke i langvarige konstruksjoner er klart, slik sett er det positivt med forsøk med tre i stedet for betong i mange konstruksjoner. Produksjon av sement er krevende.
Selvfølgelig spissformulert, men jeg ser ikke den store forskjellen på å spy ut CO2 fra olje og den samme mengden fra trevirke. Klimaregnskapet sier det er for mye CO2 i atmosfæren, CO2 husker ikke hvor den kom fra, den er der, i for stor mengde. Da må vi lete etter metoder til å redusere produksjonen.
Norge har i dag ca dobbelt så mye ved på rot som på 80-tallet. Det er begrenset hvor mye vi kan ha stående.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Er nok noen som har trua på pellets for tiden. Moelven investerer i disse dager over 270 millioner på ny pelletsfabrikk(og fyringsanlegg) på Moelven Soknabruket. Men dette er hovedsaklig for export i bulk til Tyskland, England, og resten av Europa som alternativ til kull i kullkraftverkene. Noe marked til privatforbrukere er ikke i planene enda.
Signatur
Det er ikke resultatet som teller, men at det tar lang tid og aldri blir helt ferdig...
https://www.jula.no/catalog/bygg-og-maling/oppvarming-og-ventilasjon/ovner-og-apne-peiser/Fast-brendsel/trepellets-765020/
Ett omløp i skogbruket (og da snakker vi om sagtømmer) regnes normalt som 80 år, ikke 2-300.
For bjørk som hugges til ved er vi nok nærmere 20-30 enn 2-300 år.
Pellets, som det handlet om her, produseres vel hovedsakelig av "avfall" fra sagtømmer, dvs sagflis, bakhon (som flises...) osv, i mindre grad av virke hogd spesifikt for formålet. Flis til flisfyringsanlegg, derimot, produseres ofte av bjørk, kanskje enda mindre/tynnere/yngre enn den som går til ved.
Ellers er dette sitatet fra Miljødirektoratet verdt å ta med seg:
(http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2016/Mai-2016/Vern-eller-bruk-av-skog-som-klimatiltak/)
"I et kortsiktig perspektiv kan vern av skog gi bedre klimaeffekt enn hogst, fordi karbonlagret i skogen da øker raskere enn det ville gjort ved hogst og nyplanting. Men i det lange løp vil det å bruke biomasse til å begrense fossile CO2-utslipp gi en bedre klimaeffekt enn varig vern av skogen.
Klimaeffekten er avhengig av hva biomassen fra skogen brukes til. Klimaeffekten blir best hvis så mye som mulig av biomassen brukes til materialer med lang levetid, og resten utnyttes i stedet for fossile ressurser, for eksempel til bioenergi.
Ved bærekraftig skogbruk, og når biomasse fra skogen brukes i stedet for materialer og energi som i dag forårsaker utslipp av fossile klimagasser, er vår vurdering at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak."
Det kan altså være verdt å tenke litt lenger enn bare "I et kortsiktig perspektiv kan vern av skog gi bedre klimaeffekt enn hogst(...)".
Det er satt litt på spissen. En må se på levetiden på vanlig gran fra den blir født, fullvokst, lever, dør, råtner tilbake til null. Da får en mer enn 80 år som vel er mer omløpstid i et skogbruk.
At det ser gunstig å nytte trevirke i langvarige konstruksjoner er klart, slik sett er det positivt med forsøk med tre i stedet for betong i mange konstruksjoner. Produksjon av sement er krevende.
Selvfølgelig spissformulert, men jeg ser ikke den store forskjellen på å spy ut CO2 fra olje og den samme mengden fra trevirke. Klimaregnskapet sier det er for mye CO2 i atmosfæren, CO2 husker ikke hvor den kom fra, den er der, i for stor mengde. Da må vi lete etter metoder til å redusere produksjonen.
Eller få produksjon (utslipp) og reduksjon (opptak) til å balansere, noe bærekraftig skogbruk altså bidrar til.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.