It is very well-known that a proton p+ can capture a charged lepton l− and produce a neutron and a neutrino from the resulting process (1)
A common form of nuclear transmutation in condensed matter is understood in terms of (1). An electron e− that wanders into a nucleus with Z protons and N = A−Z neutrons can be captured, producing an electron neutrino and leaving behind a nucleus with Z −1 protons and N + 1 = A−(Z −1) neutrons.
Note the absence of a Coulomb barrier to such a weak interaction nuclear process. It is this feature that makes the neutron induced nuclear transmutations more likely than other nuclear reactions that are impeded by Coulomb barriers.
In fact, a strong Coulomb attraction that can exist between an electron and a nucleus helps the nuclear transmutation proceed.
While the process is experimentally known to occur when muons are mixed into hydrogen systems it is regarded as difficult for nature to play the same trick with electrons and protons at virtual rest.
For (1) to spontaneously occur it is required that the lepton mass obey a threshold condition, which holds true by a large margin for the muon, but is certainly not true for the vacuum mass of the electron.
On the other hand, the electron mass in condensed matter can be modified by local electromagnetic field fluctuations.
For example, laser light fields can “dress” an electron in a non-perturbation theoretical fashion with an additional mass as in (5). Such mass modifications must be applied to electrons and positrons when pairs can in principle be blasted out of the vacuum [9, 10] employing colliding laser beams. The mass growth in the theory appears in a classic treatise on quantum electrodynamics.
Gitt at en slik teknologi kom på markedet i morgen (selvsagt helt urealistisk - det er et stykke fra grunnforskning til marked), ville ikke det (...)
Problemet er at dette har lite med grunnforskning å gjøre. Rossi vet jo ikke hva som skjer. I tillegg hevder han at han har levert flere maskiner som virker, men kundene er hemmelige så ingen får se dem i drift. Dette er så innlysende svindel at det må være flaut å tilhøre svensk forskningsmiljø.
Absolutt, og jeg snakket ikke spesifikt om Rossi men kaldfusjon generelt. Grunnforskning er første steg.
Selvsagt har du rett i det! Og like selvsagt: Dette gjelder åpenbart ikke når det gjelder "kald fusjon" (hvis det finnes) :-) Her har kommersialiseringen kommet veldig mange år før det finnes ett eneste eksperiment som kan gjennomføres av en nøytral instans og som viser at dette kan fungere. Rossi er blitt rik. Millioner på millioner av dollar er blitt betalt for aksjer som foreløpig synes fullstendig verdiløse. I 25 år fra de første målefeilene ble feiltolket som "kald fusjon" har man drømt om å løse verdens energiproblem, og lengre og lengre unna synes man å komme. En periode var mange hundre forskere på saken; nå har de fleste gitt opp. Mengder av skarpe hjerner har svidd av totalt mange tusener av årsverk uten at en eneste av dem kan gi meg en oppskrift på hvordan jeg kan få til kald fusjon.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Det føyer seg inn i rekken av kunnskap vi ikke har ennå. Manipulering av tyngdekraft er, på samme måte som kaldfusjon, en "hellig gral" vi en dag nok kommer til å finne ut av.
De fleste forstår at slike kvantesprang ikke dukker opp på et par timers varsel. Den riktige ideen som starter det hele kan gjerne oppstå (tilsynelatende) plutselig, men derfra er det en lang prosess frem til noe som er nyttig for hvermansen kommer frem.
jeg har (naturlig nok) ikke lest hele tråden ettersom den er så stor.
Jeg er enig i at det lukter svindel lang vei utifra det jeg har lest om Rossi. Men, si at dette skulle være reelt, og det kommer en slik "dings" som vil gi oss "uendelig" kraft til nesten-ingen-penger. Alt det der med at oljen stuper, osv. er en ting. Men vi har da ikke akkurat løst noe klima problem selvom vi ikke bruker fossilt brennstoff, for vi vil uansett tilføre naturen/verden energi/varme som ikke blir en del av ett kretsløp.
Så lenge jeg varmer huset mitt med ved fyring, vil det i effekt bli en sirkel. Hvis jeg varmer huset mitt med den greia her, så tilføres energien "ut av det blå" Ser da for meg at det kan være ett problem
Scenarioet du skisserer er ikke et problem. Dette med tilførsel av energi (dette finnes jo egentlig ikke da energi ikke "oppstår") vil være en billedlig dråpe i havet sammenlignet med den uutnyttede energien solen bombarderer planeten vår med. Problemet med fossil forbrenning er introduksjonen av tidligere bundet karbon i atmosfæren. Dette skaper, som kjent, en drivhuseffekt.
Fossilt bunnet karbon var tidligere i kretsløpet, men forskere mener jorden var frodigere den gang da, altså var mer av karbonet bundet i planteliv. Slipper vi ut dette karbonet i dagens ecosystem så ender det opp som co2 og øker drivhuseffekten (antatt).
Så det du peker på er det minste problemet i akkurat denne saken.
Så lenge jeg varmer huset mitt med ved fyring, vil det i effekt bli en sirkel.
Ja, jo, men er det så klimavenlig? Du brenner opp all skog i verden i én smell! Da tar det kanskje 200 år før alt det karbonet er bundet igjen. I mellomtiden sørger det karbonet du frigjorde for klimaeffekter.
Å brenne ved er en sirkel, men radien er ganske stor.
Ja, jo, men er det så klimavenlig? Du brenner opp all skog i verden i én smell! Da tar det kanskje 200 år før alt det karbonet er bundet igjen. I mellomtiden sørger det karbonet du frigjorde for klimaeffekter.
Å brenne ved er en sirkel, men radien er ganske stor.
Skog som ikke brennes opp eller på annen måte konsumeres vil etterhvert råtne opp. Det fører til utslipp av metangass, som gir mye sterkere drivhuseffekt enn CO2. Det er mye bedre å brenne vegetasjon enn å la den råtne opp, med tanke på drivhuseffekt.
Hvor gammel er vanligvis skog som brukes til ved? Piletrær kan brukes til brensel etter noen svært få år, mens det på den annen sider er mulig å brenne trær som er tusenvis av år gamle. Men kanskje mer typisk er 15 til 50 år? Så da tar det typisk 15 til 50 år før alt karbonet er bundet opp i samme skogteigen igjen. Det kan da sammenlignes med millioner av år for fossilt brensel; fra vegetasjon fanges, blir til kull/olje, og mye senere siver ut igjen (evt. pumpes opp). Brenning av ved er fantastisk mye gunstigere enn brenning av fossilt brennstoff med tanke på CO2.
Dette med tilførsel av energi (dette finnes jo egentlig ikke da energi ikke "oppstår") vil være en billedlig dråpe i havet sammenlignet med den uutnyttede energien solen bombarderer planeten vår med. Problemet med fossil forbrenning er introduksjonen av tidligere bundet karbon i atmosfæren. Dette skaper, som kjent, en drivhuseffekt.
Nettopp. For å gi en følelse for størrelsene som er involvert: Solkonstanten sier noe om hvor mye energi som stråler ut (og inn) på en kvadratmeter av jordoverflaten. Den er rundt regnet 1000 W per kvadratmeter, avhengig av hvordan man definerer den. Det vil si rundt en million kilowatt per kvadratkilometer. I Norge bor det gjennomsnittlig noe i retning av 13 personer per kvadratkilometer. Bruker hver av dem et par kilowatt, blir det fortsatt langt under 1000 kilowatt totalt, altså bruker de som bor på en kvadratkilometer langt under en promille av energien som naturlig stråler inn (og ut) på en kvadratkilometer.
Det er ikke store temperaturøkningen som skal til for at jorden skal stråle ut en promille mer varme. Men hvis atmosfæren blir vesentlig bedre til å holde på varmen kan det føre til dramatisk temperaturstigning.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
It is very well-known that a proton p+ can capture a charged lepton l− and produce a neutron and a neutrino from the resulting process (1)
A common form of nuclear transmutation in condensed matter is understood in terms of (1). An electron e− that wanders into a nucleus with Z protons and N = A−Z neutrons
can be captured, producing an electron neutrino and leaving behind a nucleus with Z −1 protons and N + 1 = A−(Z −1) neutrons.
Note the absence of a Coulomb barrier to such a weak interaction nuclear process. It is this feature that makes the neutron induced nuclear transmutations more likely than
other nuclear reactions that are impeded by Coulomb barriers.
In fact, a strong Coulomb attraction that can exist between an electron and a nucleus helps the nuclear transmutation proceed.
While the process is experimentally known to occur when muons are mixed into hydrogen
systems it is regarded as difficult for nature to play the same trick with electrons and protons at virtual rest.
For (1) to spontaneously occur it is required that the lepton mass obey a threshold condition, which holds true by a large margin for the muon, but is certainly not true for the vacuum mass of the electron.
On the other hand, the electron mass in condensed matter can be modified by local electromagnetic field fluctuations.
For example, laser light fields can “dress” an electron in a non-perturbation theoretical fashion with an additional mass as in (5). Such mass modifications must be applied to electrons and positrons when pairs can in principle be blasted out of the vacuum [9, 10] employing colliding laser beams. The mass growth in the theory appears in a classic treatise on quantum electrodynamics.
Absolutt, og jeg snakket ikke spesifikt om Rossi men kaldfusjon generelt. Grunnforskning er første steg.
Selvsagt har du rett i det! Og like selvsagt: Dette gjelder åpenbart ikke når det gjelder "kald fusjon" (hvis det finnes) :-) Her har kommersialiseringen kommet veldig mange år før det finnes ett eneste eksperiment som kan gjennomføres av en nøytral instans og som viser at dette kan fungere. Rossi er blitt rik. Millioner på millioner av dollar er blitt betalt for aksjer som foreløpig synes fullstendig verdiløse. I 25 år fra de første målefeilene ble feiltolket som "kald fusjon" har man drømt om å løse verdens energiproblem, og lengre og lengre unna synes man å komme. En periode var mange hundre forskere på saken; nå har de fleste gitt opp. Mengder av skarpe hjerner har svidd av totalt mange tusener av årsverk uten at en eneste av dem kan gi meg en oppskrift på hvordan jeg kan få til kald fusjon.
De fleste forstår at slike kvantesprang ikke dukker opp på et par timers varsel. Den riktige ideen som starter det hele kan gjerne oppstå (tilsynelatende) plutselig, men derfra er det en lang prosess frem til noe som er nyttig for hvermansen kommer frem.
Fossilt bunnet karbon var tidligere i kretsløpet, men forskere mener jorden var frodigere den gang da, altså var mer av karbonet bundet i planteliv. Slipper vi ut dette karbonet i dagens ecosystem så ender det opp som co2 og øker drivhuseffekten (antatt).
Så det du peker på er det minste problemet i akkurat denne saken.
Ja, jo, men er det så klimavenlig? Du brenner opp all skog i verden i én smell! Da tar det kanskje 200 år før alt det karbonet er bundet igjen. I mellomtiden sørger det karbonet du frigjorde for klimaeffekter.
Å brenne ved er en sirkel, men radien er ganske stor.
Skog som ikke brennes opp eller på annen måte konsumeres vil etterhvert råtne opp. Det fører til utslipp av metangass, som gir mye sterkere drivhuseffekt enn CO2. Det er mye bedre å brenne vegetasjon enn å la den råtne opp, med tanke på drivhuseffekt.
Hvor gammel er vanligvis skog som brukes til ved? Piletrær kan brukes til brensel etter noen svært få år, mens det på den annen sider er mulig å brenne trær som er tusenvis av år gamle. Men kanskje mer typisk er 15 til 50 år? Så da tar det typisk 15 til 50 år før alt karbonet er bundet opp i samme skogteigen igjen. Det kan da sammenlignes med millioner av år for fossilt brensel; fra vegetasjon fanges, blir til kull/olje, og mye senere siver ut igjen (evt. pumpes opp). Brenning av ved er fantastisk mye gunstigere enn brenning av fossilt brennstoff med tanke på CO2.
Nettopp. For å gi en følelse for størrelsene som er involvert: Solkonstanten sier noe om hvor mye energi som stråler ut (og inn) på en kvadratmeter av jordoverflaten. Den er rundt regnet 1000 W per kvadratmeter, avhengig av hvordan man definerer den. Det vil si rundt en million kilowatt per kvadratkilometer. I Norge bor det gjennomsnittlig noe i retning av 13 personer per kvadratkilometer. Bruker hver av dem et par kilowatt, blir det fortsatt langt under 1000 kilowatt totalt, altså bruker de som bor på en kvadratkilometer langt under en promille av energien som naturlig stråler inn (og ut) på en kvadratkilometer.
Det er ikke store temperaturøkningen som skal til for at jorden skal stråle ut en promille mer varme. Men hvis atmosfæren blir vesentlig bedre til å holde på varmen kan det føre til dramatisk temperaturstigning.
Tar til etterretning dine synspunkter. Det finnes skogfolk som ikke er fullt så optimistiske uten at jeg husker hvor jeg leste det.
http://youtu.be/UlYClniDFkM
http://youtu.be/JAsRFVbcyUY
http://www.tu.no/kraft/2014/10/15/lockheed-martin-melder-gjennombrudd-innen-fusjonskraft