Lydhimling er planen, Berre veldig i tvil på kva ein skal velge som oppvarming og kva faktisk er behov for. Mange som seier ein berre må ha vannbåren varme når ein bygger nytt! Må ein virkelig ha det eller er det berre blitt ein "trend"
Kan sjå fordelen å innstalere det i eit gammalt dårlig isolert hus med enorme straumrekningar, men treng ein det virkelig i tek10 hus?
Har vurdert vannbåren varme med el kasett, men koster fort 70 000 meir enn å gå for l/l pumpe og varmekablar på bad, Har ikkje økonomi til å invistere i pume og borehull før om 5-10år, då vil vel el kasett vere ei dyr oppvarming dei åra. Pume og borehull vil jo då ikkje vere innspart før om 30år.
Kvifor er L/L pumpe kjipt i nytt hus? Må ein ha det beste og råeste liksom, er vi blitt for kravstore kanskje?
Å varme med elkassett tar akkurat like mye energi som å varme opp medhva som helst. Poenget mitt var at med vannbårent så kan dere f.eks koble på peisen i kretsen å få varmen i hele huset. Et problem med moderne hus er jo nemlig at et ovn som avgir all varmen som strålevarme gjør akkurat det rommet og etterhvert hele huset ubehagelig varmt. Med akkumulatortank og vannbådent så får man kosen + at man kan regulere når og hvor man skall ha varmen...+ev solfangere som sagt, forbruksvann begynner jo å bli en stor del av strømregninga så alternative metoder til å varme forbruksvann + hus kan være lurt.
Det er nå bare slik jeg tenker. ang. luft-luft pumper, så er det kansje slik at jeg har vært i hus med dårlige slike, men jeg syns det altid støyer og at de ofte må plasseres i stue eller annet stort åpent rom for å få lufte runt i huset. + at L-L pumpe ikke gir varme når dere trenger det mest dvs i -20...
Skal bygge 3 etasjes hus med utleigeleiligheit i kjellaren. Etasjeskille mellom kjellar og hovudplan er trebjelkelag. Er det då behov for vannbåren varme i heile golvet på hovudplanet eller held det med luft/luft pumpe og varmekablar på bad/vaskerom? Peis blir det uansett. Er periodar med -20 på vinteren
Blir det golvkalt uten varme i golvet eller vil leiligheita under avgje nok varme, slik at det ikkje blir golvkalt?
Klara ikkje heilt å forsvare V/V pumpe økonomisk i eit TEK10 hus med energiklasse B
Jeg har en løsning med 15mm vannrør festet til trebjelkelaget mellom underetasje og hovedetasje. Altså rett under sponplategulvet med parketten oppå. Varmen sprer seg utover de 55 cm med tomrom mellom bjelkelagene, derifra vider opp gjennom sponplategulvet og parketten. Effekten ved 50 graders vann er omlag 40W/m2. Noe går selvsagt nedover gjennom 20 cm glava og en lydhimling, men ikke mye. Det gjør uansett nytten som oppvarming i underetasjen.
Fordelen med dette er at det er særdeles enkelt og billig å legge rørene i bjelkelaget på denne måten. Samtidig gir denne basisvarmen en fantastisk komfort samtidig som parketten ikke blir for varm. I kalde perioder suppleres det med vedovn, da jeg har et 70-tallshus.
Du kan ha det samme. Eneste forskjellen er at du har en elkassett og en sirkulasjonspumpe, mens jeg har en varmepumpe som energikilde. Du står selvsagt fritt til å koble til en varmepumpe en eller annen gang i fremtiden, men når man bruker sånn omtrent 8000 kWh/år til oppvarming, vil det ikke være regningssvarende.
Grunnen til at du skal gjøre det er at du får en fantastisk komfort samtidig som dette er svært enkelt og billig å installere. Vil du være miljøvennlig, kan du jo bruke 50.000 ekstra på et solfangeranlegg på taket. Samtidig får du mulighet for kreativ møblering og null stygge duppeditter som panelovner, radiatorer, luftvarmepumpens innedel osv.
Med 10 kroner meteren for plastrøra og en lørdag egeninnsats, har du festet rør på hver side av alle bjelkelag du har for en billig penge.
Fordelen med vannvarme i gulvet er at den avgir varme der det er kaldt og mindre varme der det er varmt. Et teppe oppå parketten lager ingen badstu under teppet.
Noen vil hevde at det er mye bedre med røra i selve gulvet rett under parketten og varmefordelingsplater, men det kommer jo helt an på hva behovet er. Skal man bruke det utelukkende som grunnvarme og drive det med en elkassett, spiller det jo nada rolle om man bare oppnår 40-50W/m2. Driver man det med en varmepumpe, trenger man gjerne 50 grader der man ville klare seg med 40 ellers, men hva så hvis man likevel ikke har behov for mer enn 8000 kWh/år til oppvarming. Du har tenkt å ha vedovn i tillegg, så da blir dette helt utmerket. Du får en fantastisk jevn og fin grunnoppvarming. Noe mer trenger du ikke.
Jeg trenger litt mer varme enn gulvvarmen gir, men så har jeg et 70-tallshus.
Og velger du ingen gulvarme, så blir det ikke behagelig selv om det er varmt i etasjen under.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Å legge rør langt nede i konstruksjonen er en dårlig løsning sett fra en varmepumpe eller solvarmes side. Du må ha høy vanntemperatur (du nevner selv 50grader) mot 30-35grader i et lett system rett under parketten, dette øker virkningsgraden til en varmepumpe/solvarme dramatisk. Tiden det tar å få varme i gulvet, samt kjøle det ned tar mye lenger tid, og sparetiltak som nattsenking blir langt mindre økonomisk.
Legge rør så langt ned i konstruksjonen bør ikke være noe annet enn en siste utvei, om det ikke er mulig å legge en lett konstruksjon etter min mening.
Å legge rør langt nede i konstruksjonen er en dårlig løsning sett fra en varmepumpe eller solvarmes side. Du må ha høy vanntemperatur (du nevner selv 50grader) mot 30-35grader i et lett system rett under parketten, dette øker virkningsgraden til en varmepumpe/solvarme dramatisk.
Vanskelig å legge sammen 2 pluss 2? Nå er det klin umulig å kunne forsvare en varmepumpeinvestering når man har et oppvarmingsbehov på 8.000 kWh/år. Da sparer man 5.000 kWh pr. år og det holder ikke engang til å betale renter på varmepumpeinvesteringen, langt mindre avdrag.
Et solfangeranlegg er primært for å dekke store deler at tappevarmtvannsbehovet. På sommer en kunne anlegget kanskje gitt et bidrag til husoppvarmingen, men da trenger man det ikke. Resten av tiden har anlegget mer enn nok med å dekke en større eller mindre eller bitte liten del av tappevarmtvannsbehovet. Argumentene dine er derfor ikke i tråd med den praktiske virkeligheten.
Tiden det tar å få varme i gulvet, samt kjøle det ned tar mye lenger tid, og sparetiltak som nattsenking blir langt mindre økonomisk.
Legge rør så langt ned i konstruksjonen bør ikke være noe annet enn en siste utvei, om det ikke er mulig å legge en lett konstruksjon etter min mening.
Man hverken nattsenker eller regulerer denne type basisvarme i særlig grad. Sparetiltak som nattsenking? Er du morsom? Ikke er det et behov og ikke er det økonomisk lønnsomt. Selv har jeg ikke engang romtermostat koblet til basisvarmen. Likevel fungerer den perfekt.
Å legge rørene i bjelkelaget gjør at dette blir særdeles regningssvarende, gir en kjempekomfort og burde være aller første utveien for dem som er interessert i komfort og økonomi. Gir ypperlig komfort og koster småpenger.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Tror ikke du er klar over hvor mye Solvarme faktisk kan dekke også på oppvarmingssiden. Det avhenger derimot mye på hvor "lett" gulvvarmen blir bygget. Med 50 grader må el-kolben bidra mye, ved 30 grader klarer solen dette store deler av året.
Varmestyring av shunten som tar hensyn til utetemperatur og ikke forbruker varme på natten både sparer energi, og sørger for at det er solvarme på dagtid som blir prioritert.
Det er med slike valg at Solvarme blir virkelig lønnsomt så det er viktig å se helheten i varmesystemet.
Hva koster bare varmepumpe og borehull? Jeg har inntrykk at det å innstallere vannbåren varme sammen med varmepumpe og borehull kan vise seg å ikke være lønnsomt, men gitt at man velger vannbåren varme uansert - av andre hensyn som komfort og muligheten for å bytte til annen anergi etter hvert - er det ikke lønnsomt å bore og få væske-vann-pumpe?
Tror ikke du er klar over hvor mye Solvarme faktisk kan dekke også på oppvarmingssiden. Det avhenger derimot mye på hvor "lett" gulvvarmen blir bygget. Med 50 grader må el-kolben bidra mye, ved 30 grader klarer solen dette store deler av året.
Nei, den klarer ikke dette store deler av året. Når du påstår noe slikt, holder du folk for narr og antagelig snakker du mot bedre vitende.
Til de som måtte mene at jeg tar feil, vil jeg vise til et praktisk eksempel fra Syd-Sverige. Her ligger det til rette for en mye mer optimal bruk av solvarme enn ethvert tenkelig sted i Norge.
Denne ivrige sjelen har dokumentert opp og ned og opp i mente hvor mye energi han henter ut fra varmepumpe og solfangere, Solfangeranlegget består av 3 paneler, men antallet kWh det drar inn pr. år er slett ikke imponerende. De tre panelene drar inn småplukk i den store sammenhengen. En håndfull kWh pr dag pr. panel på denne tiden av året.
Når man bruker 6000 kWh til tappevarmtvannsoppvarming og panelene drar inn 3500 kWh/år, blir det ikke noe å bruke på romoppvarming.
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
- er det ikke lønnsomt å bore og få væske-vann-pumpe?
Nei, det er ikke lønnsomt i et godt isolert hus av normal størrelse.
Når man bruker 15.000 kWh/år og 5.000 av disse er til lys og elekrtiske apparater, er det 10.000 kWh igjen. Med en vann-vann varmepumpe sparer man inn ca 7.000 kWh av de 10.000 kilowattimene, men hva så? Det dekker jo bare så vidt rentekostnaden på investeringen.
Balansert ventilasjon og varmegjenvinning. Sannsynligvis vil man i et TEK2010 hus bruke enda mindre til oppvarming og da blir det et tapssluk fra dag 1.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Ingen trenger vannbåren varme, hverken i TEK10 eller tidligere TEK hus. det er ikke noe annet enn et luksusproblem å ikke ha vannbåren i gulv :P Hmm, jeg vet ihvertfall hva jeg vil velge mellom en panelovn til 800 kr eller vannbåren til 250K kr 2 timer oppvarming med en panelovn skulle holde huset varmt lenge og det blir ikke så dyrt med strøm heller. Det bør bli billigere enn å kjøre vannbåren varme som står på hele dagen.
Å varme med elkassett tar akkurat like mye energi som å varme opp medhva som helst. Poenget mitt var at med vannbårent så kan dere f.eks koble på peisen i kretsen å få varmen i hele huset. Et problem med moderne hus er jo nemlig at et ovn som avgir all varmen som strålevarme gjør akkurat det rommet og etterhvert hele huset ubehagelig varmt. Med akkumulatortank og vannbådent så får man kosen + at man kan regulere når og hvor man skall ha varmen...+ev solfangere som sagt, forbruksvann begynner jo å bli en stor del av strømregninga så alternative metoder til å varme forbruksvann + hus kan være lurt.
Det er nå bare slik jeg tenker. ang. luft-luft pumper, så er det kansje slik at jeg har vært i hus med dårlige slike, men jeg syns det altid støyer og at de ofte må plasseres i stue eller annet stort åpent rom for å få lufte runt i huset. + at L-L pumpe ikke gir varme når dere trenger det mest dvs i -20...
MVH
Sakke
Jeg har en løsning med 15mm vannrør festet til trebjelkelaget mellom underetasje og hovedetasje. Altså rett under sponplategulvet med parketten oppå. Varmen sprer seg utover de 55 cm med tomrom mellom bjelkelagene, derifra vider opp gjennom sponplategulvet og parketten. Effekten ved 50 graders vann er omlag 40W/m2. Noe går selvsagt nedover gjennom 20 cm glava og en lydhimling, men ikke mye. Det gjør uansett nytten som oppvarming i underetasjen.
Fordelen med dette er at det er særdeles enkelt og billig å legge rørene i bjelkelaget på denne måten. Samtidig gir denne basisvarmen en fantastisk komfort samtidig som parketten ikke blir for varm. I kalde perioder suppleres det med vedovn, da jeg har et 70-tallshus.
Du kan ha det samme. Eneste forskjellen er at du har en elkassett og en sirkulasjonspumpe, mens jeg har en varmepumpe som energikilde. Du står selvsagt fritt til å koble til en varmepumpe en eller annen gang i fremtiden, men når man bruker sånn omtrent 8000 kWh/år til oppvarming, vil det ikke være regningssvarende.
Grunnen til at du skal gjøre det er at du får en fantastisk komfort samtidig som dette er svært enkelt og billig å installere. Vil du være miljøvennlig, kan du jo bruke 50.000 ekstra på et solfangeranlegg på taket. Samtidig får du mulighet for kreativ møblering og null stygge duppeditter som panelovner, radiatorer, luftvarmepumpens innedel osv.
Med 10 kroner meteren for plastrøra og en lørdag egeninnsats, har du festet rør på hver side av alle bjelkelag du har for en billig penge.
Fordelen med vannvarme i gulvet er at den avgir varme der det er kaldt og mindre varme der det er varmt. Et teppe oppå parketten lager ingen badstu under teppet.
Noen vil hevde at det er mye bedre med røra i selve gulvet rett under parketten og varmefordelingsplater, men det kommer jo helt an på hva behovet er. Skal man bruke det utelukkende som grunnvarme og drive det med en elkassett, spiller det jo nada rolle om man bare oppnår 40-50W/m2. Driver man det med en varmepumpe, trenger man gjerne 50 grader der man ville klare seg med 40 ellers, men hva så hvis man likevel ikke har behov for mer enn 8000 kWh/år til oppvarming. Du har tenkt å ha vedovn i tillegg, så da blir dette helt utmerket. Du får en fantastisk jevn og fin grunnoppvarming. Noe mer trenger du ikke.
Jeg trenger litt mer varme enn gulvvarmen gir, men så har jeg et 70-tallshus.
Og velger du ingen gulvarme, så blir det ikke behagelig selv om det er varmt i etasjen under.
Du må ha høy vanntemperatur (du nevner selv 50grader) mot 30-35grader i et lett system rett under parketten, dette øker virkningsgraden til en varmepumpe/solvarme dramatisk.
Tiden det tar å få varme i gulvet, samt kjøle det ned tar mye lenger tid, og sparetiltak som nattsenking blir langt mindre økonomisk.
Legge rør så langt ned i konstruksjonen bør ikke være noe annet enn en siste utvei, om det ikke er mulig å legge en lett konstruksjon etter min mening.
Vanskelig å legge sammen 2 pluss 2? Nå er det klin umulig å kunne forsvare en varmepumpeinvestering når man har et oppvarmingsbehov på 8.000 kWh/år. Da sparer man 5.000 kWh pr. år og det holder ikke engang til å betale renter på varmepumpeinvesteringen, langt mindre avdrag.
Et solfangeranlegg er primært for å dekke store deler at tappevarmtvannsbehovet. På sommer en kunne anlegget kanskje gitt et bidrag til husoppvarmingen, men da trenger man det ikke. Resten av tiden har anlegget mer enn nok med å dekke en større eller mindre eller bitte liten del av tappevarmtvannsbehovet. Argumentene dine er derfor ikke i tråd med den praktiske virkeligheten.
Man hverken nattsenker eller regulerer denne type basisvarme i særlig grad. Sparetiltak som nattsenking? Er du morsom? Ikke er det et behov og ikke er det økonomisk lønnsomt. Selv har jeg ikke engang romtermostat koblet til basisvarmen. Likevel fungerer den perfekt.
Å legge rørene i bjelkelaget gjør at dette blir særdeles regningssvarende, gir en kjempekomfort og burde være aller første utveien for dem som er interessert i komfort og økonomi. Gir ypperlig komfort og koster småpenger.
Varmestyring av shunten som tar hensyn til utetemperatur og ikke forbruker varme på natten både sparer energi, og sørger for at det er solvarme på dagtid som blir prioritert.
Det er med slike valg at Solvarme blir virkelig lønnsomt så det er viktig å se helheten i varmesystemet.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Nei, den klarer ikke dette store deler av året. Når du påstår noe slikt, holder du folk for narr og antagelig snakker du mot bedre vitende.
Til de som måtte mene at jeg tar feil, vil jeg vise til et praktisk eksempel fra Syd-Sverige. Her ligger det til rette for en mye mer optimal bruk av solvarme enn ethvert tenkelig sted i Norge.
Denne ivrige sjelen har dokumentert opp og ned og opp i mente hvor mye energi han henter ut fra varmepumpe og solfangere, Solfangeranlegget består av 3 paneler, men antallet kWh det drar inn pr. år er slett ikke imponerende. De tre panelene drar inn småplukk i den store sammenhengen. En håndfull kWh pr dag pr. panel på denne tiden av året.
Når man bruker 6000 kWh til tappevarmtvannsoppvarming og panelene drar inn 3500 kWh/år, blir det ikke noe å bruke på romoppvarming.
Les, lær og kom med kommentarer.
Klikk på linken "Solvärme".
http://melectro.com
Nei, det er ikke lønnsomt i et godt isolert hus av normal størrelse.
Når man bruker 15.000 kWh/år og 5.000 av disse er til lys og elekrtiske apparater, er det 10.000 kWh igjen.
Med en vann-vann varmepumpe sparer man inn ca 7.000 kWh av de 10.000 kilowattimene, men hva så?
Det dekker jo bare så vidt rentekostnaden på investeringen.
Balansert ventilasjon og varmegjenvinning. Sannsynligvis vil man i et TEK2010 hus bruke enda mindre til oppvarming og da blir det et tapssluk fra dag 1.
Hmm, jeg vet ihvertfall hva jeg vil velge mellom en panelovn til 800 kr eller vannbåren til 250K kr
2 timer oppvarming med en panelovn skulle holde huset varmt lenge og det blir ikke så dyrt med strøm heller.
Det bør bli billigere enn å kjøre vannbåren varme som står på hele dagen.