Med mindre du har referanse på et reelt annlegg så er det jo umulig å si hva du baserer disse tallene på. Platesolfanger og 50grader driftstemperatur, eller vakuumrør og 35grader temperatur? Det utgjør enorme forskjeller!
For det første må du lære deg til å skille på hvem som sier hva. JEG baserer ikke tallene på noe, det er Sintef, SP, Enova, Bettum og andre leverandøresrs tall vi sammenligner og det er et faktum at disse tallene spriker voldsomt!
Bettum sier at i nordisk klima får man 3.300 kWh pr år ut av et panel med 30 vakuumrør. Solar Teknik sier ordrett følgende: Solar Tekniks Högeffektiva Solfångarsystem ger solvärme året runt. 1910kWh/30 rör panel. Årsutbyte 675kWh/m². Rask hoderegning tilsier da at panelene har et areal på 2,83m2.
Bettum opgir i sin annomnsering at et panel med 30 vakuumrør gir 3333 kWh/år. Bettums og konkurrentens 30-rørs paneler ser ut til å ha samme størrelse og dermed opererer Bettum med 1177 kWh/m2 Det er ca 70% bedre enn Sintefs maksimalanslag og ca 75% bedre enn konkurrentene.
Mens konkurrentene påstår de har vakuumrør som leverer rett i underkant av Sintefs maksimalanslag, klarer Bettums rør å levere 70% mer enn hva Sintef sier er mulig i Norge. Og Enova? Jo de operer med tall som ligger lavt, men likevel ligger de midt på treet ut fra Sintefs anslag.
Spørsmålet man da må stille seg er følgende: Hvem av disse har feil? Er det noen som overdriver eller er det andre som underestimerer kapasiteten på vakuumrørene? Hva er fasiten? Ligger den i ene enden eller i andre enden? Eller kanskje midt på?
Det vi vet er i alle fall følgende: Bettum opererer med en effekt som ligger 75% bedre enn konkurrenten. I tillegg er denne effekten 70% høyere enn Sintefs maksimalanslag og 140% høyere enn Sintefs gjennomsnittsverdier for vakuumrør i norskt klima.
Kanskje du eller Bettum kan forklare hvordan disse store forskjellene fremkommer med samme type vakuumrør av samme størrelse og dimensjoner?
Jeg har selv solfangere (10m2) så kom ikke her å fortell meg at det ikke fungerer! Nå i oktober har jeg dekket inn allt varmtvanns forbruk fra solvarme, fram til oktober hadde jeg nok dekket alle oppvarmingskostnader.
Har du 10m2 vakuumrør fra Bettum? I så fall skulle jo det gi deg 12.000 kWh i året. Det står ikke til troenes. Selv om perioden mai til oktober utgjør 6 måneder, utgjør oppvarmingskostnadene i denne perioden bare ca 20-25% av totalkostnaden. For tappevarmtvannsdelen utgjør det omlag 25%. Dette fordi man av åpenbare grunner faktisk bruker mindre varmt vann i sommerhalvåret samtidig som kaldtvannstemperaturen inn er betydelig høyere.
Slik jeg ser det dekker panelene dine knapt inn en fjerdedel av ditt behov for varmtvann og oppvarming. Du kan kanskje korrigere meg og fortelle hva som er feil i denne betraktningen?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Jeg sjekket enda litt til på siden til Solar Teknik. Her står det følgende:
ST1 är vår kompletta och prisvärda solfångare för värme och varmvatten: 30 rör solfångare. Format: 2301mm L x 1975mm H, som ger 1910kWh/år. I paketet ingår stödben eller fäste, skruvsats, ett drivpaket som består av expansionskärl på 19 liter, styrlogikmätare med 3 st temperaturgivare samt en cirkulationspump och även termisk pasta, avluftningsventil samt 5 L koncentrerad glykol och solfångarglasrör som reservdel.
Allt detta till ett pris på: 13 495:- inkl moms
Legg merke til målene på panelet med 30 rør: 2301mm L x 1975mm H. Det er faktisk over 4,5 m2. Bruttoareal og nettoareal er tydeligvis to helt forskjellige ting.
1910 kWh/år delt på 4,5 m2 gir 420 kWh pr. kvadratmeter pr. år. (for Göteborg? ) Og dette er da i følge selgeren høyeffektive og prisbelønte paneler bestående av 30 vakuumrør.
På den annen side blir ikke dette så galt når man tar prisen i betraktning: 13495 SEK = ca 11.500 kroner for et komplett anlegg der det eneste som ikke inngår er monteringen.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
På forumet solenergi & solfangere har flere kunder lagt ut sine erfaringer og tilbakemeldinger, og det er også forklart og beskrevet mye om hva som skal til for å få mest mulig ut av det som er installert.
Satt selv i årevis og klødde meg i hodet mens jeg prøvde å finne ut mest mulig om diverse solfangere, hvordan solvarmesystemer bygges opp, og hva som fungerer best mulig. Én ting er hvertfall sikkert; det er en kjempejungel og som med alt annet så er alt selvsagt det beste som finnes...
Ser du nå har oppdaget hvordan ulike arealdefinisjoner er på forskjellige typer solfangere, og britax har såvidt jeg husker litt i underkant av 10m2 brutto. Han bør derfor erfaringsmessig få ca 6000 kwt/år i sitt varmeanlegg fra solen slik dette er satt sammen. Jeg tviler ikke på at vi vil få tilbakemeldinger på det fremover her inne, så da kan du jo se selv om jeg har lovet mer enn jeg kan holde.
I mange av årets dager med dårligere innstråling, overskyet vær så klarer ikke solfangere å produsere varme på høye temperaturer. Derimot kan de ofte klare mye på lavere temperaturer. Det er her hele systemoppbyggingen blir så utslagsgivende, og langt mer enn hva SP sine beregninger legger til grunn. De tar kun hensyn til varmetapet i solfangerne, men dette har nesten ingenting å si på vakumrør. Derimot er evnen til å produsere energi fortsatt tilstede stort sett hele året.
Dette kunne jeg skrevet en tykk bok om, og gjør det også sikkert en dag, men foreløpig har jeg røpet nok offentlig om hvordan vi gjør det. Våre konkurrenter behøver ikke få all kunnskapen servert på fat via dette forumet heller ;) Dette viktigste for meg er at de produktene og løsningene vi leverer gir mest mulig nytte for seg i drift. Og fasiten fremfor noe er hvor lite måleren i sikringsskapet ender med å vise.
Jeg har selv solfangere (10m2) så kom ikke her å fortell meg at det ikke fungerer! Nå i oktober har jeg dekket inn allt varmtvanns forbruk fra solvarme, fram til oktober hadde jeg nok dekket alle oppvarmingskostnader.
Har du 10m2 vakuumrør fra Bettum? I så fall skulle jo det gi deg 12.000 kWh i året. Det står ikke til troenes. Selv om perioden mai til oktober utgjør 6 måneder, utgjør oppvarmingskostnadene i denne perioden bare ca 20-25% av totalkostnaden. For tappevarmtvannsdelen utgjør det omlag 25%. Dette fordi man av åpenbare grunner faktisk bruker mindre varmt vann i sommerhalvåret samtidig som kaldtvannstemperaturen inn er betydelig høyere.
Slik jeg ser det dekker panelene dine knapt inn en fjerdedel av ditt behov for varmtvann og oppvarming. Du kan kanskje korrigere meg og fortelle hva som er feil i denne betraktningen?
Vel jeg registrerer at han har sagt rundt 600kWh/m2 til meg før under og etter at installasjonen kom opp. Det skulle tilsi ca 6000kWh/år for min del, noe jeg ser på som absolutt sannsynlig.
Du bruker bare 1/4del av varmtvannsforbruket om sommeren? Vasker du deg ikke om sommeren da eller? Her har i allefall varmtvannsforbruket vært tilnærmet likt sommer og vinter i alle år! Vel, her er kaldtvannet ca 8grader på sommeren, og vinterstid kanskje 5, ikke så fryktelig stor forskjell. Desto kaldere blir det i bunnen av akkutanken så jeg kan dra nytte av mer solvarme ;)
Fordelen i mitt system er jo at jeg kan varme badgulv og andre rom man evt skulle ønske seg litt varme selv sommerstid, dette gjør at jeg kan nytte meg av mer solvarme enn bare til varmtvannsforbruk.
Du skryter jo og av å ha lest sintefrapporten boligbyggerne la ut, da har du jo også lest at de konkluderer med at solvarme kan dekke store deler av oppvarmingskostnader
Prognosene for energibruk i norske bygninger knyttes opp mot en ambisiøs energieffektiviseringsstrategi som beskrevet i den nye rapporten fra KRD-utvalget [41]. Denne innebærer en betydelig reduksjon av oppvarmingsbehovet fram mot 2020, og er således en antagelse som er konservativ i forhold til mulig potensiale for utnyttelse av solenergi til oppvarmingsformål. Ut i fra dette antar vi at solvarmeanlegg vil kunne dekke 60% av tappevannsbehovet og 30% av romoppvarmingsbehovet i alle nybygg, samt for den andelen av rehabiliterte bygg med sentralvarmeanlegg.
Eller tar Sintef feil her? For du har kanskje gjort dypere og mer korrekte studier knyttet til solvarme?
Utgangspunktet i denne tråden er om det trengs vannbåren varme i et TEK10-hus.
Jeg mener valget går mest på om man ønsker å velge å binde seg 100% til at elektrisitet skal dekke alt av varme og varmtvann, eller muligheten til senere å kunne velge noe annet. Uten å legge rør i gulvet fra starten vil det være både mer kostbart og mindre lønnsomt å bygge om senere. Som huseier er man dermed prisgitt utviklingen på de europeiske kraftbørsene i fremtiden. Vi er innen få år en del av et europeisk kraftmarked. Det har vært ille nok med det nordiske(nordpool), hvordan blir da prisene fremover tro?
Energikravene i nye hus er én ting, og betyr maksbehov ift gitte standarder på ca 20-25.000kwt/år, og at 40% skal kunne dekkes av noe annet enn elektrisitet eller fossilt. Hva hver enkelt husstands trivselstemperaturer inne reellt er, og hvor mye vann som brukes i dusjen enda mer individuelt.
Hva er egentlig samlede totale installasjonskostnader i enebolig 150 kvm BRA for alternativ A med elektriske kabler og panelovner, termostater/styring og kurser til dette, elektrisk VV-bereder, pipe og andre medfølgende tilleggskostnader? 100, 150, 200.000,-? Vi vet at driftskostnadene i huset blir ca 20.000,-/år
Alternativ B er rør i gulvet, energisentral for varme og varmtvann, minimalt med el-kurser til alt, styringer og varmekilde som solvarme, luft/vann VP, Væske/Vann VP eller en kombinasjon av disse. En slik totalpakke med sol koster ca 150-250.000 avhengig av egeninnsats og løsninger. Driftskostnader til varme og VV ca 5-10.000,-/år avhengig av løsning.
Med beste scenario for alt A koster det de neste 20 årene fra en halv million. Med verste scenario for alt B koster det de neste årene totalt 450.000...
Hvordan er det egentlig mulig å vurdere la være å installere vannbåren varme??
Hvordan er det egentlig mulig å vurdere la være å installere vannbåren varme??
Fordi det er mulig ;) Jo betre huset er isolert jo mindre krav til oppvarming er det. en annen viktig faktor er solen, her får du masse gratis varme fra solen, det tredje er vedfyring og har du tilgang til gratis ved kan det ikke bli betre, det fjerde er vel hvordan huset er designet. det femte, vi kan slå av varme i rom som blir brukt veldig lite, folk overlever selv om det ikke er mer enn 15 plussgrader i et rom om vinteren når de er i rommet et par ganger i uken. For min del skal det bli spennende å se hvor lite jeg kan bruke i strøm selv med elektrisk oppvarming.
Med beste scenario for alt A koster det de neste 20 årene fra en halv million. Med verste scenario for alt B koster det de neste årene totalt 450.000...
Hvordan er det egentlig mulig å vurdere la være å installere vannbåren varme??
Så må du tenke på service på Alt. B, hvis noe skulle bli ødelagt etter garantitiden ( 5 år? ), bruker man virkelig 20.000 ,- på oppvarming av et hus på 150kvm etter TEK10 kravet ? Da har du et vindu oppe hvertfall et sted. Mye du ikke tar hensyn til !
Hva hvis en kabel i gulvet ryker? Hva om en termostat til kablene går i stykker? Det er potensielle servicekostnader på begge deler.
TEK10 sier man skal ha et energibehov på maks 120kWh/m2 + 1600kWh pr år. For en enebolig på 175m2 (er vel nært snittet i landet vil jeg tro) blir det: 175x120 +1600 = 22600kWh pr år.
Hva hvis en kabel i gulvet ryker? Hva om en termostat til kablene går i stykker? Det er potensielle servicekostnader på begge deler.
TEK10 sier man skal ha et energibehov på maks 120kWh/m2 + 1600kWh pr år. For en enebolig på 175m2 (er vel nært snittet i landet vil jeg tro) blir det: 175x120 +1600 = 22600kWh pr år.
Det er sant. men man må sette dette opp i et realt regnestykke før man kan uttale seg om at alle MÅ ha vbv. Vil anta jo større hus jo lettere er det å tjene "inn" et vbv kontra varmekabler ?
For det første må du lære deg til å skille på hvem som sier hva.
JEG baserer ikke tallene på noe, det er Sintef, SP, Enova, Bettum og andre leverandøresrs tall vi sammenligner og det er et faktum at disse tallene spriker voldsomt!
Bettum sier at i nordisk klima får man 3.300 kWh pr år ut av et panel med 30 vakuumrør.
Solar Teknik sier ordrett følgende:
Solar Tekniks Högeffektiva Solfångarsystem ger solvärme året runt. 1910kWh/30 rör panel. Årsutbyte 675kWh/m².
Rask hoderegning tilsier da at panelene har et areal på 2,83m2.
Bettum opgir i sin annomnsering at et panel med 30 vakuumrør gir 3333 kWh/år. Bettums og konkurrentens 30-rørs paneler ser ut til å ha samme størrelse og dermed opererer Bettum med 1177 kWh/m2 Det er ca 70% bedre enn Sintefs maksimalanslag og ca 75% bedre enn konkurrentene.
Mens konkurrentene påstår de har vakuumrør som leverer rett i underkant av Sintefs maksimalanslag, klarer Bettums rør å levere 70% mer enn hva Sintef sier er mulig i Norge. Og Enova? Jo de operer med tall som ligger lavt, men likevel ligger de midt på treet ut fra Sintefs anslag.
Spørsmålet man da må stille seg er følgende: Hvem av disse har feil? Er det noen som overdriver eller er det andre som underestimerer kapasiteten på vakuumrørene? Hva er fasiten? Ligger den i ene enden eller i andre enden? Eller kanskje midt på?
Det vi vet er i alle fall følgende: Bettum opererer med en effekt som ligger 75% bedre enn konkurrenten. I tillegg er denne effekten 70% høyere enn Sintefs maksimalanslag og 140% høyere enn Sintefs gjennomsnittsverdier for vakuumrør i norskt klima.
Kanskje du eller Bettum kan forklare hvordan disse store forskjellene fremkommer med samme type vakuumrør av samme størrelse og dimensjoner?
Har du 10m2 vakuumrør fra Bettum? I så fall skulle jo det gi deg 12.000 kWh i året. Det står ikke til troenes. Selv om perioden mai til oktober utgjør 6 måneder, utgjør oppvarmingskostnadene i denne perioden bare ca 20-25% av totalkostnaden. For tappevarmtvannsdelen utgjør det omlag 25%. Dette fordi man av åpenbare grunner faktisk bruker mindre varmt vann i sommerhalvåret samtidig som kaldtvannstemperaturen inn er betydelig høyere.
Slik jeg ser det dekker panelene dine knapt inn en fjerdedel av ditt behov for varmtvann og oppvarming. Du kan kanskje korrigere meg og fortelle hva som er feil i denne betraktningen?
Her står det følgende:
ST1 är vår kompletta och prisvärda solfångare för värme och varmvatten: 30 rör solfångare. Format: 2301mm L x 1975mm H, som ger 1910kWh/år. I paketet ingår stödben eller fäste, skruvsats, ett drivpaket som består av expansionskärl på 19 liter, styrlogikmätare med 3 st temperaturgivare samt en cirkulationspump och även termisk pasta, avluftningsventil samt 5 L koncentrerad glykol och solfångarglasrör som reservdel.
Allt detta till ett pris på: 13 495:- inkl moms
Legg merke til målene på panelet med 30 rør: 2301mm L x 1975mm H.
Det er faktisk over 4,5 m2. Bruttoareal og nettoareal er tydeligvis to helt forskjellige ting.
1910 kWh/år delt på 4,5 m2 gir 420 kWh pr. kvadratmeter pr. år. (for Göteborg? ) Og dette er da i følge selgeren høyeffektive og prisbelønte paneler bestående av 30 vakuumrør.
På den annen side blir ikke dette så galt når man tar prisen i betraktning: 13495 SEK = ca 11.500 kroner for et komplett anlegg der det eneste som ikke inngår er monteringen.
På forumet solenergi & solfangere har flere kunder lagt ut sine erfaringer og tilbakemeldinger, og det er også forklart og beskrevet mye om hva som skal til for å få mest mulig ut av det som er installert.
Satt selv i årevis og klødde meg i hodet mens jeg prøvde å finne ut mest mulig om diverse solfangere, hvordan solvarmesystemer bygges opp, og hva som fungerer best mulig. Én ting er hvertfall sikkert; det er en kjempejungel og som med alt annet så er alt selvsagt det beste som finnes...
Ser du nå har oppdaget hvordan ulike arealdefinisjoner er på forskjellige typer solfangere, og britax har såvidt jeg husker litt i underkant av 10m2 brutto. Han bør derfor erfaringsmessig få ca 6000 kwt/år i sitt varmeanlegg fra solen slik dette er satt sammen. Jeg tviler ikke på at vi vil få tilbakemeldinger på det fremover her inne, så da kan du jo se selv om jeg har lovet mer enn jeg kan holde.
I mange av årets dager med dårligere innstråling, overskyet vær så klarer ikke solfangere å produsere varme på høye temperaturer. Derimot kan de ofte klare mye på lavere temperaturer. Det er her hele systemoppbyggingen blir så utslagsgivende, og langt mer enn hva SP sine beregninger legger til grunn. De tar kun hensyn til varmetapet i solfangerne, men dette har nesten ingenting å si på vakumrør. Derimot er evnen til å produsere energi fortsatt tilstede stort sett hele året.
Dette kunne jeg skrevet en tykk bok om, og gjør det også sikkert en dag, men foreløpig har jeg røpet nok offentlig om hvordan vi gjør det. Våre konkurrenter behøver ikke få all kunnskapen servert på fat via dette forumet heller ;)
Dette viktigste for meg er at de produktene og løsningene vi leverer gir mest mulig nytte for seg i drift. Og fasiten fremfor noe er hvor lite måleren i sikringsskapet ender med å vise.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Vel jeg registrerer at han har sagt rundt 600kWh/m2 til meg før under og etter at installasjonen kom opp.
Det skulle tilsi ca 6000kWh/år for min del, noe jeg ser på som absolutt sannsynlig.
Du bruker bare 1/4del av varmtvannsforbruket om sommeren?
Vasker du deg ikke om sommeren da eller?
Her har i allefall varmtvannsforbruket vært tilnærmet likt sommer og vinter i alle år!
Vel, her er kaldtvannet ca 8grader på sommeren, og vinterstid kanskje 5, ikke så fryktelig stor forskjell.
Desto kaldere blir det i bunnen av akkutanken så jeg kan dra nytte av mer solvarme ;)
Fordelen i mitt system er jo at jeg kan varme badgulv og andre rom man evt skulle ønske seg litt varme selv sommerstid, dette gjør at jeg kan nytte meg av mer solvarme enn bare til varmtvannsforbruk.
Du skryter jo og av å ha lest sintefrapporten boligbyggerne la ut, da har du jo også lest at de konkluderer med at solvarme kan dekke store deler av oppvarmingskostnader
Eller tar Sintef feil her?
For du har kanskje gjort dypere og mer korrekte studier knyttet til solvarme?
Du har ikke peiling på hva du prater om Tom!
Jeg mener valget går mest på om man ønsker å velge å binde seg 100% til at elektrisitet skal dekke alt av varme og varmtvann, eller muligheten til senere å kunne velge noe annet. Uten å legge rør i gulvet fra starten vil det være både mer kostbart og mindre lønnsomt å bygge om senere. Som huseier er man dermed prisgitt utviklingen på de europeiske kraftbørsene i fremtiden. Vi er innen få år en del av et europeisk kraftmarked. Det har vært ille nok med det nordiske(nordpool), hvordan blir da prisene fremover tro?
Energikravene i nye hus er én ting, og betyr maksbehov ift gitte standarder på ca 20-25.000kwt/år, og at 40% skal kunne dekkes av noe annet enn elektrisitet eller fossilt. Hva hver enkelt husstands trivselstemperaturer inne reellt er, og hvor mye vann som brukes i dusjen enda mer individuelt.
Hva er egentlig samlede totale installasjonskostnader i enebolig 150 kvm BRA for alternativ A med elektriske kabler og panelovner, termostater/styring og kurser til dette, elektrisk VV-bereder, pipe og andre medfølgende tilleggskostnader? 100, 150, 200.000,-?
Vi vet at driftskostnadene i huset blir ca 20.000,-/år
Alternativ B er rør i gulvet, energisentral for varme og varmtvann, minimalt med el-kurser til alt, styringer og varmekilde som solvarme, luft/vann VP, Væske/Vann VP eller en kombinasjon av disse.
En slik totalpakke med sol koster ca 150-250.000 avhengig av egeninnsats og løsninger.
Driftskostnader til varme og VV ca 5-10.000,-/år avhengig av løsning.
Med beste scenario for alt A koster det de neste 20 årene fra en halv million.
Med verste scenario for alt B koster det de neste årene totalt 450.000...
Hvordan er det egentlig mulig å vurdere la være å installere vannbåren varme??
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Fordi det er mulig ;)
Jo betre huset er isolert jo mindre krav til oppvarming er det. en annen viktig faktor er solen, her får du masse gratis varme fra solen, det tredje er vedfyring og har du tilgang til gratis ved kan det ikke bli betre, det fjerde er vel hvordan huset er designet.
det femte, vi kan slå av varme i rom som blir brukt veldig lite, folk overlever selv om det ikke er mer enn 15 plussgrader i et rom om vinteren når de er i rommet et par ganger i uken.
For min del skal det bli spennende å se hvor lite jeg kan bruke i strøm selv med elektrisk oppvarming.
Så må du tenke på service på Alt. B, hvis noe skulle bli ødelagt etter garantitiden ( 5 år? ), bruker man virkelig 20.000 ,- på oppvarming av et hus på 150kvm etter TEK10 kravet ? Da har du et vindu oppe hvertfall et sted. Mye du ikke tar hensyn til !
Hva om en termostat til kablene går i stykker?
Det er potensielle servicekostnader på begge deler.
TEK10 sier man skal ha et energibehov på maks 120kWh/m2 + 1600kWh pr år.
For en enebolig på 175m2 (er vel nært snittet i landet vil jeg tro) blir det:
175x120 +1600 = 22600kWh pr år.
Det er sant. men man må sette dette opp i et realt regnestykke før man kan uttale seg om at alle MÅ ha vbv.
Vil anta jo større hus jo lettere er det å tjene "inn" et vbv kontra varmekabler ?