#91
 3,997     Oppland     0


Du er bare useriøs, Britax!
Her tar du et sitat fra rapporten og  påstår at jeg ikke er enig og at jeg ikke vet hva jeg prater om.
Det er kanskje merkelig for deg å fatte men er jeg helt på linje med hva som står her.

Det jeg ikke fatter er at du kan ta et slikt utsnitt og helt ut av det blå påstå at jeg ikke er enig >:(

Problemet er vel snarere at du ikke engang fatter hva du siterer. Når man har en betydelig reduksjon av oppvarmingsbehovet frem mot år 2020 grunnet bedre isolering og gjenvinning, ja da bruker man desto mindre energi totalt. Og når man i 2020 f.eks bruker totalt 6000 kWh pr år på oppvarmingen, ja så betyr 30% faktisk bare 1800 kWh levert fra solfangeranlegget for å dekke dette.

Og tappevarmtvann? 50% av behovet er 50% av 6000 kWh= 3000 kWh.  Kanskje faktisk bare 50% av 5000 kWh faktisk. 2.500 blir det da som dekkes inn.

Totalt har da solfangeranlegget levert 4.300 til 4.800 kWh. Er det nå jeg skal bli imponert? Dette er da intet problem! Dette blir i det alt vesentlige levert i sommerhalvåret.



Fortsatt har vi det faktum at svenske selgere og Sveriges Provningsanstalt oppgir 1800 kWh/år for et anlegg bestående av 30 vakuumrør og 4,5 m2 areal. Du har så vidt jeg har forstått det dobbelte antall vakuumrør og Bettum har lovet deg 6000 kWh pr år. Hva gjør du når virkeligheten viser at ditt anlegg i Oppland fylke i praktisk bruk gir deg 3600 kWh for dine 60 vakuumrør?

Svenskene må være bra dumme når de reklamerer stort at deres 30 vakuumrør er høyeffektive og gir hele 1820 kWh pr år i Gøteborg? Det må da være en gedigen tabbe med slik reklame når de samme rørene hos Bettum leverer 3333 kWh pr år?

Kanskje det er noen andre enn meg som ikke aner hva de prater om? Bare en tanke.....


Og fortsatt er det slik at damen som spurte sitt spørsmål i starten av denne tråden aldri vil kunne få lønnsomhet i et varmeanlegg i sitt TEK2010 hus ved bruk av vann-vann varmepumpe. Og fortsatt er det slik at installerer hun solpaneler, vil de ikke dekke noe særlig mer enn de samme 4.800 kWh nevnt over.  Så var det dette med inntjening og lønnsomhet..... Mye kan gå i stykker på de 20 årene levetid som solfangeranlegget er stipulert til.

En ting er å lese rapporten Britax. En helt annen ting er å skjønne hva man leser.

Dette var da snakk om fram mot 2020, ikke etter 2020.
Hvem som er useriøs er jeg ikke sikker på.
Du hevder bastant at jeg ikke vil få mer enn 3600kWh fra mitt annlegg,selv om praktisk erfaring fra over 100!!!! annlegg her i landet sier noe annet..
Merkelig hvordan du alltid vet bedre!

Du blander og mikser slik det passer dine egene uttalelser best, uten at det hele henger sammen på noen måte.

   #92
 1,015     Revetal     0
Det er riktig at lys og annet teknisk utstyr også står for en stor del av forbruket, og ofte så mye som 10.000kwt/år. Derimot er mye av dette indirekte el-forbruk til oppvarming.

Når varmen i huset kan leveres fra sol, ved, VP bør det også fokuseres på å redusere indirekte strømoppvarming mest mulig. LED-belysning, lav-energipumper/vifter og ellers så energigjerrige produkter som mulig bør prioriteres for at andre alternativer heller kan gi den varmen som dette ville produsert.

Det nye lav-energidirektivet som gradvis blir innført vil påvirke hva slags produkter som fremover kan installeres. Tradisjonelle glødepærer var det første som forsvant, men det er bare starten. En større andel av oppvarmingen må derfor forsynes fra selve varmeanlegget og da blir utgangspunktet for forbruk og dermed lønnsomhet enda bedre for alternativene.
Signatur
Tom
   #93
 1,545     Sørlandet     0

Dette var da snakk om fram mot 2020, ikke etter 2020.
Hvem som er useriøs er jeg ikke sikker på.
Du hevder bastant at jeg ikke vil få mer enn 3600kWh fra mitt annlegg,selv om praktisk erfaring fra over 100!!!! annlegg her i landet sier noe annet..
Merkelig hvordan du alltid vet bedre!

Du blander og mikser slik det passer dine egene uttalelser best, uten at det hele henger sammen på noen måte.

Britax, hvor har du det fra at jeg påstår du ikke vil få mer enn 3600 kWh fra dine rør? Jeg påstår intet slikt.

Jeg påpeker at det svenske firmaet og SP sier 1820 kWh pr år for 30 rør.
Jeg påpeker at Bettum annonserer på Finn og sier 3333 kWh pr. år for 30 rør.

Du sier at Bettum har praktiske erfaringer fra over 100 anlegg og at hans tall stemmer.
Da er det kanskje på tide å dokumentere påstander. Hvis ikke blir de stående som udokumenterte påstander.

Er svenskene uvitende og teite når de sier 1820 kWh for 30 rør? Er virkeligheten slik at rørene egentlig kan levere 3333 kWh pr. år, virker det ikke som noen genistrek å fortelle kunden at man bare får 1820 kWh.

Tror du at du kan klare å ha mer enn en tanke i hodet og gjøre en vurdering av hvordan disse store forskjellene kan fremkomme?

Hadde du kjøpt dine 60 rør av svenskene, ville du kunne forvente 3640 kWh pr. år.
Du har kjøpt de samme rørene av Bettum og forventningene er plutselig skrudd opp til over 6000 kWh pr år.

Hvordan kan dette ha seg? Det er den samme sola som brukes.

Bettum annonserer med 10.000 kWh levert pr år for 90 rør. Det er 3333 kWh pr 30 rør. Til deg oppgir han 3000 kWh pr 30 rør. Det er plutselig over 10% dårligere. Hvordan kan det ha seg?

Igjen sier jeg til deg: jeg påstår intet. Jeg bare påpeker at svenskenes tall, Bettums tal, Sintefs tall og Enovas tall ser ut til å spike svært mye. Kan du kommentere dette faktum uten å gå til personangrep på meg?

Og Bettum: Har du noen som helst dokumentasjon på at dine installasjoner yter så voldsomt mye bedre enn tilsvarende svenske installasjoner? I så fall bør du komme med noe håndfast.

Jeg har en Actares CF Echo II varmemåler med +/-2% nøyaktighet. Den gir meg fasiten. Kostet meg 1800 kroner + mva. Du kjøper den antageligvis rimeligere. Den logger kWh pr. time, dag, uke, måned og år. Å koble opp en slik i en håndfull referanseinstallasjoner vil en gang for alle gi deg svaret på om dine installasjoner er bedre enn andre leverandørers installasjoner og hva man for den enkelte av årets 12 måneder. Det må jo være glimrende å kunne reklamere med at dine installasjoner er bedre enn alle andre installasjoner.


Signatur
   #94
 3,997     Oppland     0
[quote=Tom]Du har så vidt jeg har forstått det dobbelte antall vakuumrør og Bettum har lovet deg 6000 kWh pr år.Hva gjør du når virkeligheten viser at ditt anlegg i Oppland fylke i praktisk bruk gir deg 3600 kWh for dine 60 vakuumrør?[/quote]
Der har du svaret på første del.

Forklaring på forskjeller i utbytte kan komme av flere faktorer som at de har målt mot høy vanntemperatur, foreksempel 50grader, mens bettum optimaliserer for så lav temperatur som mulig.
Utstyr som er optimalisert for rask start og bedre varmeoverføringsegenskaper kan være en faktor
Størrelse på varmelager kan være en faktor.
Sammen kan mange småforskjeller utgjøre en stor forskjell.

Har for såvidt 70rør.

Bettum har aldri,og jeg gjentar ALDRI, lovet meg noe 10.000kWh fra 90 rør.
Tror fortsatt det er bast case scenario hvis annlegget jobber mot et basseng og har perfekte solforhold.
Men som sagt, jeg har ikke blitt lovet noe slikt.

Sintef sier et godt prosjektert solvarmeannlegg kan gi 3-700kWh/m2
Så hvor har du det fra at sintef sier 300? dette gjelder sannsynligvis platesolfangere, som blir en helt annen diskusjon!
At noen svensker under gitte forutsetninger, som høy temperatur på vannet sier en ting, mens sintef sier opptill 700, bettum sier 600 i snitt, hvorfor veier da tallene til noen svensker tyngre for deg?

[quote=Sintef: samlet rapport solenergi]Solvarmeanlegg kan benyttes til produksjon av varmt tappevann og til romoppvarming i bygg, men også til dekning av industrielle varmebehov.
Et slikt anlegg består av solfanger, varmelager, distribusjonsanlegg for varme og styringssystem.
I Norge vil et godt dimensjonert system for bolig kunne produsere 300-700 kWh per
kvadratmeter solfangerareal i året[/quote]
   #95
 1,015     Revetal     0
Hei igjen Tom :)

Som jeg skrev tidligere så blir oppgitte tall i Sverige på ytelse markedsført med det samme som kundene vil få støtte for, og dette er utifra beregninger gjort av SP på 50 graders arbeidstemperatur. Tallet er høyt fordi en stor andel av varmeanleggene i Sverige bruker radiatorer.
Med gulvvarme på 50 grader blir ytelsene radiakalt mye bedre. Realiteten er derfor at mange svenske solvarmeanlegg også med optimal systemoppbygging vil gi langt mer enn hva som oppgis ift grunnlaget for støtte.

Det er en enkel energimåling på alle våre solvarmeanlegg, noen er også utstyrt med mer eksakte energimålere, og ytterligere enkelte har datakabel koblet mot pc og fører all statistikk og sammenligning der. Noen av disse offentliggjør tall på egne blogger på nettet, eller har gjort det her på byggebolig. Oppfordrer alle til å dele sine erfaringer her inne, men det er dessverre ikke så mange som gjør det. Her er derimot ett eksempel: http://www.byggebolig.no/index.php/topic,25046.0.html

Jeg synes selv at jeg har vært vanvittig heldig med kundene, de er som regel langt over gjennomsnittlig engasjerte, interesserte og ikke minst også ofte teknisk utdannet. Som leverandør kunne jeg ikke hatt bedre kritikere, og jeg kan love deg at de følger godt med på hvor mye solvarmen leverer og hva innsparingene blir ift tidligere.

Angående kontrollerne så blir disse fremover oppgradert til en helt ny stormodell fra Sorel; XHCC. Dette er en sammensmelting av kontrollerne TDC (for sol, ved etc) og varmestyringskontrolleren HCC. Alt blir derfor i én boks, og blir standard med ethernet-tilkobling. I tillegg til enkle energimålinger ift temperaturdifferanse og inntastet flow, blir det også mulig å koble inn to VFS-sensorer fra Grundfos, dvs elektronisk flow og temperatursensorer for mer eksakt måling. All statistikk og energiproduksjon og/eller forbruk i huset kan dermed føres nøyaktig statistikk på. Dette er noe jeg har vært opptatt av å få til hele tiden, og gjerne med mest mulige live-data ut på nett også. De tidligere kontrollerne har ikke vært gode nok til det dette, men det er brukt Kamstrup-målere i tillegg hos enkelte kunder, og på Tingvoll blir alt energiutbytte både på sol- og bioenergisenteret og presteboligen innhentet til teknisk sjef i kommunen.

Det mangler altså ikke bevis nok for hva jeg skriver og sier.

Signatur
   #96
 5,111     Sørnorge     0

Jeg påpeker at det svenske firmaet og SP sier 1820 kWh pr år for 30 rør.
Jeg påpeker at Bettum annonserer på Finn og sier 3333 kWh pr. år for 30 rør.

Du sier at Bettum har praktiske erfaringer fra over 100 anlegg og at hans tall stemmer.
Da er det kanskje på tide å dokumentere påstander. Hvis ikke blir de stående som udokumenterte påstander.

Er svenskene uvitende og teite når de sier 1820 kWh for 30 rør? Er virkeligheten slik at rørene egentlig kan levere 3333 kWh pr. år, virker det ikke som noen genistrek å fortelle kunden at man bare får 1820 kWh.

Tror du at du kan klare å ha mer enn en tanke i hodet og gjøre en vurdering av hvordan disse store forskjellene kan fremkomme?

Hadde du kjøpt dine 60 rør av svenskene, ville du kunne forvente 3640 kWh pr. år.
Du har kjøpt de samme rørene av Bettum og forventningene er plutselig skrudd opp til over 6000 kWh pr år.

Hvordan kan dette ha seg? Det er den samme sola som brukes.


Du sliter altså med å forstå hvordan kan det ha seg at to nokså like produkter gir forskjellig resultat?

Kanskje du forstår bedre om du bytter ut solfanger med bil. Hvordan kan det ha seg at en Jeep kan kjøre ca 40 mil på en tank bensin, mens en Volvo kan kjøre 100 mil på en tank? Begge bilene har jo 4 hjul, 5 seter og kjører på den samme bensinen. Svaret er at Volvo har større tank og at Volvo har lagt en større innsats i forsking på faktorer som reduserer bensinforbruket.

Tilsvarende gjelder solvarmeanlegg; Det som for oss amatører ser likt ut, trenger ikke å være det. Det kan være vesentlige forskjeller i både solfangere og systemet som skal håndtere varmen disse bidrar med.
Tom
   #97
 1,545     Sørlandet     0
Petterg, dine argumenter er jo ikke gyldige her.
Det er jo nøyaktig de samme vakuumrørene i de samme dimensjonene. For alt vi vet kan de være laget på den samme fabrikken i Kina. DA sliter jeg med å se forskjellene.

Jeg synes innlegget ditt er utrolig generaliserende og useriøst. Det blir som å sammenligne et eple med en banan og si at de er like fordi de begge er en frukt.

For å ta bil-eksempelet ditt: har man 2 stk Toyota Avensis 1,8 bensin og den ene bruker 1 liter pr mil og den andre 2 liter pr mil og eneste forskjellen er at den ene bilen er rød og den andre grønn, så kan man bruke ditt eksempel.

I dette tilfellet har man 30 vakuumrør med samme dimensjoner og samme oppbygging og antageligvis fra det samme samlebånde i Kina og så yter det totalt forskjellig avhengig om de monteres av en svenske eller en nordmann.

Synes du ditt bileksempel er dekkende i et slikt tilfelle? Forklar i så fall på en måte som gjør at jeg skjønner det i stedet for å komme med et flåsete bileksempet som ikke henger på greip.
Signatur

   #98
 3,997     Oppland     0
Du har hardt for å innse at du kan ta feil, Tom?

Vi har allerede forklart hvorfor det kan være forskjeller.
Nå er det vel flere titalls produsenter i kina, og alle er ikke like, det er forskjeller i materialbruk og dimensjoner, selv om de på utsiden ser tilsynelatende like ut.
   #99
 1,015     Revetal     0
Nei bil-eksempelet er absolutt godt det, selvom det er samme bilen. Forskjellen er om du kjører oppover eller nedover. Høye temperaturer i sol og VP- anlegg betyr oppoverbakke. Lavtemperatursystemer betyr nedoverbakke.

Rørene du har henvist til er forøvrig IKKE fra samme fabrikk, men forskjellene i ytelse er likevel ikke så store. Det er selve systemoppbyggingen og totalpakken som avgjør om du har et effektivt solvarmeanlegg eller må nøye deg med sånn passelig. Akkurat det samme gjelder for VP-installasjoner.

Britax: Det er mange tusen solfangerprodusenter i Kina Wink
Signatur
   #100
 5,111     Sørnorge     0

Synes du ditt bileksempel er dekkende i et slikt tilfelle? Forklar i så fall på en måte som gjør at jeg skjønner det i stedet for å komme med et flåsete bileksempet som ikke henger på greip.


Problemet ditt er antagelig at eksempelet passet litt for bra. Snu argumentene du hadde mot eksempelet, så kanskje du oppfatter hvor forskjellige to tilsynelatende like produkter kan være.