14,043    13    3  

Varmekabler eller vannbåren gulvvarme - Tema som igjen tas opp

 139     1
Har lest gjennom mange tråder i diskusjon mellom elektriske varmekabler eller valg av vann til vann varmepumpe. Er disse to jeg nå skal velge mellom når jeg nå skal prosjektere min enebolig. Kaster ut noen tanker her som kanskje kan vekke litt diskusjon igjen. Har ikke vært helt fornøyd med de trådene jeg har lest hittil.

Litt om konstruksjon.
Betongstøp på gulv mot grunn. Rundt 30 cm EPS kanskje. Såle 8 cm
Hulldekker etasjeskille.Lydplater og påstøp betong 7-8 cm.

GUlvvarme legges på armeringsnetter i betongstøp.

Ulempe med konstruksjon : Dyrere enn vanlig tre med I bjelke. Tykk betong. Stor treghet.
Må avrette hulldekker da disse har overhøydehøyde. Blir da i det minste billigere å legge gulvvarme rett i denne støpen.

Kan forøvrig legge til at jeg har en vinterhage godt isolert med 3 lags glass og el.varmekabler i 10 cm betonggulv med flis. Termostat  har både rom temp føler og gulvføler. Det er sterk solinnstråling om sommer, vår og høst, men har ingen problemer med treghet i systemet. Dvs det har ikke vært et savn med kjappere respons.Synes det har vært en jevn og fin varme og har ikke opplevd at kablene står på når romtemperaturen har vært for høy. Tror derfor heller ikke at dette vil være et problem eller oppfattes som en ulempe i fremtidig bolig ved evt valg av elektriske varmekabler. Tipper i praksis at varmekablene vil stå på frem til mai, og av sommer (bortsett fra på) og så på igjen i september. (vestlandet). Dette er iallfall erfaringen min med vinterhagen.

Har flakset mellom el.varmekabler og vannbåren varmepumpe med energibrønn. Er nå tilbake til utgangspunktet og er skeptisk til lønnsomheten. Ville vært interessant å fått enda en diskusjon på dette tema med utgangspunkt i vurderingen nedenfor.

litt overordnet:
Fordel vann-vann pumpe+brønn sammenlignet med el.varmekabler
- fleksibel energikilde
- miljø (i form av redusert bruk av "høyverdig" energi)
- lavere strømregninger

Ulempe:
- høyere investeringskostnader
- vedlikeholdskostnader/ service
- Forventet levetid 20 år. Må da påberegne nytt dyrt innkjøp
- større risiko for store utgifter. Reklamasjon vvpumpe 5 år. FOrventet levetid 20 år, men i verste tilfellet vil det kunne komme store utgifer mye tidliger enn det.
- mer dippedutter. Mer som kan gå galt.
- antar at rørene etterhvert blir utsatt for "fouling" selv ved bruk av glykol tilsetning (som uheldigvis også reduserer varmekapasiteten). Dvs at en x antall år teoretisk (kanskje andre har praksis som tilsier noe annet?) vil kunne oppleve et slimbelegg på innsiden av rørene som reduserer varmeoverføringen og dertil samlet virkningsgrad. Mao at en må påbegne vedlikehold iform av å drenere kursene, sirkulere kjemikaler (som forhåpentligvis ikke ruer innsiden) fylle på igjen og igangsette som normalt.

Skal få sett på TEk kalkulatoren også på sikt, men ønsket å sette opp et enkelt regnestykke først. Kommer ofte langt med det også..


Kostnadene er anslått basert på hva jeg hører andre har betalt. Mao litt ca her. Ment som overslag
varmepumpe innkjøp : 90 000 kr inkl mva
Energibrønn           50 000 kr inkl mva
øvrig                          40 000 kr inkl mva (samlestokker, ekspansjonskar, ventiler,med arbeid) termostater og legging av vannbåren rør antas å nulles ut med elektriske varmekabler. Mao at differansen fort kan utgjøre ca 180 000 kr i investeringskostnad. Tror dette er et forsiktig overslag.

La oss si at en i gjsn vannbåren varme systemet har et gjennomsnittlig årsforhold mellom brukt energi og tilført energi på 5. Tror dette er noe høyt, men la  oss ta godt i. Dvs at ved brukt 1000 kwh så leverer den 5000 kwh - altså "spart" 4000 kwh.

Bruker TEK kalkulator verdier for netto varmebehov for enebolig på vestlandet
rom oppvarming 41 kwh/m2
tappevann      20 kwh/m2
Totalt        ca 15200 kwh årsforbruk

Dvs med varmekabler forbruk 15200 kwh
Med varmepumpe og antatt 1:5, vil en ha spart (4/5) * 15200 = ca 12000 kwh pr år.
La oss si en strømpris med nettleie til 1 kr / kwh. Da ca 12 000 kr spart pr år.

Med 1:4 forhold : ca 11400 kr.

Men dette er jo egentlig ikke det vi sparer hvert år. Vi betaler i praksis renter på en høyere investeringskostnad. Noe av det sparte beløpet vil også forsvinne iform av vedlikehold og service utgifter. Nå er kanskje ikke dere som er på dette forumet representative for norsk befolkning da dere er litt mer interessert og fikler med ting selv tipper jeg. Men tipper at mange boliger tilkaller en rørlegger noen ganger iløpet av 20 år for å justere litt, fikse noe.
Er veldig interessert i å få bedre oversikt over hva som kan forventes på akkurat dette punktet. La oss si at en i gjennomsnitt har årlig kostnader på 2000 kr. Kanskje noe høyt....noen som har lang erfaring med varmepumpe i sitt hus her?
og at vi da havner rundt 10 000 kr i årlig besparelse. Sett bort fra renter og nåverdi betraktning vil det da ta ca 18 før en har spart inn med de forutsetninger her. Hvis en ikke har noen ekstra kostnader - 15 år med samme øvrige forutsetninger. Dette da forenklet sett...

Tatt i betraktning risikoen knyttet til utstyret, roterende deler etc...reklamasjon 5 år så vil en slik investering i mine øyne ikke kunne forsvares hvis en kun ser på økonomibetrakning. Og da tatt forbehold om at input'n her er noenlunde korrekt. Vil tro det er flere ting som kan justeres og korrigeres her, men i hovedsak så er jeg altså skeptisk.

KONSTRUKTIVE innspill tas med takk.






   #1
 3,412     Akershus     0
Jeg har luft-til-luft-varmepumpe nå.  Det lønner seg i forhold til elektrisk oppvarming, men jeg skulle gjerne hatt bedre styring av varme til ulike rom, og jeg skulle gjerne sluppet støyen fra innedelen. 

Jeg har elektriske varmekabler i gulvene også.  Det er veldig bekvemt, men litt dyrt å bruke.

Jeg kommer til å gå for luft-til-vann-varmepumpe neste gang jeg bygger.  Da får jeg den økonomiske fordelen med en enkel og billig varmepumpe som gir meg billig energi.  Jeg får støyfriheten og komforten fra et varmesystem installert i gulvet.  Og jeg kan styre så mye varme jeg vil dit jeg vil.  Pluss at jeg får forvarmet varmtvann til bruk ellers.

Løsningen med borehull gir så store ekstra kostnader i forhold til en luft-til-vann-varmepumpe at jeg ikke tror det kan lønne seg noen gang.  Varmebrønn er i utgangspunktet en god ide og gir bedre utbytte fra varmepumpa, men forskjellen i energiutbytte er etter mitt syn ikke stor nok til å utligne forskjellen i investering.  Etterhvert som hus blir bedre og bedre isolert, blir den energimessige gevinsten av en varmebrønn enda mindre. 

Vedovn er litt kos, spesielt ved juletider når det er mørkt og kaldt ute, og har som ekstra gevinst at det hjelper godt når luft-til-vann-varmepumpa sliter mest.  Og så kommer jeg nok til å beholde et par elektriske panelovner på loftet i tilfelle varmepumpa skulle gå i stykker eller det blir for kaldt ute til at varmepumpa kan levere særlig varme.  Det er grenser for hvor lenge jeg gidder å bare fyre med ved. 
Signatur
   #2
 194     0
Du nevner ikke luft-/vann-varmepumpe. Har du vurdert dette? Ulempen er støy fra utedelen, men med fornuftig plassering behøver ikke dette bety noe. Fordelen er at du sparer utgiften til brønnen.

Jeg holder til på østlandet ved kysten og selv på det kaldeste i vinter trengte vi ikke tilskuddsvarme med luft-/vann-varmepumpe. Vi har et TEK10+ hus. Du sier du holder til på vestlandet så da bør jo forholdene ligge ennå bedre til rette.
   #4
 161     1
Hvem sier at strømprisen skal være 1 krone for evig og alltid?

Den kan like gjerne komme til å koste 2 eller 3 kroner per kwh, slik som i andre land.

Varmepumper og slik type teknologi blir vel bare bedre og bedre også?

Er det medregnet at varmepumpen også vil varme opp varmtvannet?
  (trådstarter)
   #5
 139     0

Strømprisen vil selvfølgelig variere. Vanskelig å si hvordan. Ikke mitt faghelt dette, men har hørt at en for tiden har kraftoverskudd i Norge.
Mye kraftkrevende industri som er forsvunnet de siste årene i Norge samtidig som infrastrukturen mot Europa er en flaskehals (synser her). Vil tro at etterhvert som norsk sokkel blir mer elektrifisert og når Statnett oppgraderer kapasiteten mot Europa så vil prisforskjellen flate ut. Har ikke peiling selv på hva kraftprisene ligger på i Europa, men overhørte en fra kraftindustrien som trodde den lå 30-40 % over norsk prisnivå. Uansett, så vil regnestykket bli helt annerledes dersom en feks skulle få en dobling av nåværende pris.

Dette legger seg selvfølgelig på fordelsiden til varmepumpe løsning da jeg anser det som lite sannsynlig at prisene reduseres noe vesentlig i forhold til øvrig prisutvikling. Vanskelig å spå prisene. Men skulle gjerne sett at regnestykket gikk i vannbåren varme/varmepumpe favør i motsetnng til elektriske varmekabler med DAGENS strømspriser.

Effekten av varmepumper vil bli bedre, men har en investert ~100 knok så vil det være lite gunstig å oppgradere varmepumpa før forventet levetid er nådd.

Om regnestykket også inkluderer at varmepumpa forvarmer vannet? Det innbilte jeg meg at verdiene jeg brukte fra TEK/ENØK kalkulator innebærte, men har nå brukt TEK10 og det kan se ut til at mitt opprinnelig regnestykket ikke inkluderte dette.
Får nå litt varierende resultater både av negativ og positiv nåverdi avhengig av om en tar høyde for en god strømprisøkning, effektfaktor,vedlikeholdskostnader. Ser mao at regnestykket blir veldig sensitivt for flere parametre. Sikkert også derfor det av
og til blir så mange bastante meninger om dette tema.

En fordel til jeg kan komme på ifm vannbåren er rett og slett salgsverdi av bolig. El.kabler er litt "gammeldags" og trekker ned inntrykket. En annen fordel med å gå for el.kabler er muligheten for å kombinere med solcelle paneler. DIsse har sunket mye i pris og vil kunne falle sterkt videre avhengig av teknologiutvikligen.

Luft til luft pumpe tipper jeg også vil komme bedre ut økonomisk sett. Litt mer utsatt her på vestlandet med all saltsprøyten i lufta når det blåser her. Vinduene har et fint lag med salt av og til....Tror derfor en innedørs løsning for pumpa vil være gunstig. Alternativt går det nok an å beskytte den ekstra godt også, men sikre god lufting. Litt mer vedlikeholdskosntader for luft til luft antar jeg.

Oppsummert: Ikke overbevist om økonomien i valg av vannvåren gulvvarme og væske væske varmepumpe kontra elektriske varmekabler. En kan være uheldig med varmepumpa og få store ekstrakostnader som vil sterkt favorisere varmekabler. Er allikevel ikke fremmed for å velge vannbåren løsnng på tross av dette.....Ikke bestemt meg enda, men det ligger vel an til vann-til vann pumpe foreløpig...
   #6
 661     Bærum     0
Et annet moment er jo stråling. Personlig ville jeg aldri valgt varmekabler pga strålingsfaren. Folk er redde for mobilbasestasjoner 100 meter unna, men har varmekabler på soverommet (som stråler betydelig mer).... om man ikke er redd for det selv kan man være 100% sikker på at noen av de som kommer på visning når man en gang skal selge er det, så sånn sett er det jo også et økonomisk spørsmål.
   #7
 10     0
Du har veldig mye rett i dine konklusjoner men her har du noen tips du må se nærmere på.


Tek 10 krav sier 40% av forbrukt energi (oppvarming og tappevann) skal dekkes av fornybar energi. Så varmekabler som oppvarming er faktisk ikke tillatt, men kan du dokumentere at det totale energibehovet for boligen er under 15.000 kw pr år frafaller dette kravet.

Når du skal bygge nytt hus er det ting du må tenke på som gjør at du faktisk tjener penger på å legge vannbåren gulvvarme med varmepumpesystem for vannbåren system.

Du sparer

Vannbåren gulvvarme i alle rom 150 m2 med eget varmepumpesystem for gulvvarme og tappevannsoppvarming.
Tråløse termostater som regulerer temperaturen i alle rom.

Kr 140 000 eks mva

Fratrekk på investeringer som ikke trenges når det monteres vannbåren gulvvarme.

Enova støtter prosjektet med 10 000 kr av investeringskostnadene.

1 stk Beredertank 200 liter          kr    10000   
12 stk Panelovner (1 kw)            kr      22000   
Elektriske punkter                      kr      23000   
Sikringer                                    kr    15000   
Varmekabler bad                        kr      18000 

Sum kr ink mva                                88.000



Endelig regnskap:

Investeringskostnader varmesystem              175 000 kr

Enova  støtte                                                  - 10 000 kr

Sparte investeringer av teknisk utstyr          -  88 000 kr

Faktiske investeringer              77 000 kr ink mva




Forutsetninger:

Strømbesparelse med Polar Comfort multisystem luft/vann varmepumpe.

Estimert forbruk enebolig  ca 23 000 kw pr år.

Oppvarming og dusjvann er ca 78% av årlig energiforbruk pr boenhet.

23 000 kw / 78% = 17940 kw

Årsvarmefaktor den totale energieffektivitet pr år er 4 dvs du tilfører 1 kw og får ut 4 kw, en besparelse som er fire ganger høyere en forbrukt energi.

Strømforbruk til oppvarming av enebolig med tappevann

17940 kw ÷ 4 = 4 485 kw

Besparelsen per år vil da være 17940 kw – 4485 kw = 13 455 kw

Driftskostnader pr år med en strømpris på 1 kr/kw
1 X 13 455 kw = 13455 kr

Inntjening av investeringen

77 000 kr ÷ 13 455 kr = 5 ,72 år




Teknisk verdi på eneboligen med vannbåren gulvvarme og varmepumpesystem vil være på ca 220 000 kr ved salg.

Du oppnår billigere rente med høyere takst på din bolig

Du sparer miljøet for co2 utslipp med en slik investering
Dette utgjør 13 455 kw x 0,542 =  7292 kg co2 som tilsvarer bruk av to personbiler fordelt på ett år med kjørelengde  12000 km. pr bil.

Signatur

  (trådstarter)
   #8
 139     0
Takk for innspill.
Ser at vi tenker likt her iform av oppsett regnestykket. Forskjellen er at jeg har definert en større kostnadsdifferanse mellom elektrisk oppvarming og vannbåren varme løsning samt en lavere andel til oppvarming og tappevann. Skal få tilbud på begge løsninger og vurdere nærmere da.

Enova har forresten tatt bort støtten sin på 10 000 kr.
PS ! Det er tillatt å elektrisk oppvarmnng som primært kilde selv ved >15000 kwh. Men må da dokumentere negativ nåverdi. Feks iform av TEK 10 kalkulator.



   #9
 336     Northwest     1

Et annet moment er jo stråling. Personlig ville jeg aldri valgt varmekabler pga strålingsfaren. Folk er redde for mobilbasestasjoner 100 meter unna, men har varmekabler på soverommet (som stråler betydelig mer).... om man ikke er redd for det selv kan man være 100% sikker på at noen av de som kommer på visning når man en gang skal selge er det, så sånn sett er det jo også et økonomisk spørsmål.

Med stråling så er det i hovedsak enleder varmekabel som stråler og i nye boliger brukes det vanlig toleder varmekabel og da er ikke stråling lengre noe tema.

For min del (ingeniør med gruppe L) så legger jeg varmekabler selv i hele 1. etg (137kvm grunnflate) og på bad i 2. etg når jeg bygger i år og med sentral varmestyring som kommuniserer med nettbrett regner jeg med en investeringskostnad på <25k og en lang og problemfri levetid.

Og til sammenligning så måtte en tidligere kollega av meg bytte varmepumpe og tank på sitt luft/vann system etter 7 år og han var  tydlig på at systemet hans aldri ville bli lønnsom, han ble også lei av at vannet i kjøkkenvasken aldri ble ordentlig varmt så han installerte en benkbereder for å få ordentlig temperatur.
   #10
 503     Bærum     0

Du har veldig mye rett i dine konklusjoner men her har du noen tips du må se nærmere på.


Tek 10 krav sier 40% av forbrukt energi (oppvarming og tappevann) skal dekkes av fornybar energi. Så varmekabler som oppvarming er faktisk ikke tillatt, men kan du dokumentere at det totale energibehovet for boligen er under 15.000 kw pr år frafaller dette kravet.

Når du skal bygge nytt hus er det ting du må tenke på som gjør at du faktisk tjener penger på å legge vannbåren gulvvarme med varmepumpesystem for vannbåren system.

Du sparer

Vannbåren gulvvarme i alle rom 150 m2 med eget varmepumpesystem for gulvvarme og tappevannsoppvarming.
Tråløse termostater som regulerer temperaturen i alle rom.

Kr 140 000 eks mva

Fratrekk på investeringer som ikke trenges når det monteres vannbåren gulvvarme.

Enova støtter prosjektet med 10 000 kr av investeringskostnadene.

1 stk Beredertank 200 liter          kr    10000   
12 stk Panelovner (1 kw)            kr      22000   
Elektriske punkter                      kr      23000   
Sikringer                                    kr    15000   
Varmekabler bad                        kr      18000 

Sum kr ink mva                                88.000



Endelig regnskap:

Investeringskostnader varmesystem              175 000 kr

Enova  støtte                                                  - 10 000 kr

Sparte investeringer av teknisk utstyr          -  88 000 kr

Faktiske investeringer              77 000 kr ink mva




Forutsetninger:

Strømbesparelse med Polar Comfort multisystem luft/vann varmepumpe.

Estimert forbruk enebolig  ca 23 000 kw pr år.

Oppvarming og dusjvann er ca 78% av årlig energiforbruk pr boenhet.

23 000 kw / 78% = 17940 kw

Årsvarmefaktor den totale energieffektivitet pr år er 4 dvs du tilfører 1 kw og får ut 4 kw, en besparelse som er fire ganger høyere en forbrukt energi.

Strømforbruk til oppvarming av enebolig med tappevann

17940 kw ÷ 4 = 4 485 kw

Besparelsen per år vil da være 17940 kw – 4485 kw = 13 455 kw

Driftskostnader pr år med en strømpris på 1 kr/kw
1 X 13 455 kw = 13455 kr

Inntjening av investeringen

77 000 kr ÷ 13 455 kr = 5 ,72 år




Teknisk verdi på eneboligen med vannbåren gulvvarme og varmepumpesystem vil være på ca 220 000 kr ved salg.

Du oppnår billigere rente med høyere takst på din bolig

Du sparer miljøet for co2 utslipp med en slik investering
Dette utgjør 13 455 kw x 0,542 =  7292 kg co2 som tilsvarer bruk av to personbiler fordelt på ett år med kjørelengde  12000 km. pr bil.


Hei

Kanskje litt på siden, men du ser ut til å kunne dette:

Vi bygger ny enebolig på ca 230 kvm, på østlandet og ønsker VBV. Jeg ser at 40% må komme fra fornybar energi -men hvordan blir dette når man har et ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning? Vil det hjelpe ift de 40%, eller må vi ha en varmepumpe i tillegg (ikke sol eller andre løsninger) ??

(Jeg regner med at vedovn ikke telles som fornybar energi...)

Signatur