Først og fremst er ikke vannbåren varme synonymt med hverken varmepumpe, langt hull i bakken eller kraftig vifte på husveggen.
Vannbåren varme betyr utelukkende at det er varmt vann som varmer huset fremfor en varm kabel i gulvet, panelovn, stråleovn eller varm luft for den saks skyld.
Varm luft kan forsåvidt også være varmet via varmtvann, varmt kjølemedie fra varmepumpe eller elektrisk, men hopper over å diskutere hvor fint, lurt eller dumt det er.
Vannbåren varme er ellers mest installert som rørslynger i gulvet eller radiatorer på veggen. Mest utbredt siste år har blitt i gulvet, slik som el-kabler, men kan like gjerne være installert i vegg og tak på tilsvarende måte som i gulv.
Typisk blir vannrør støpt inn under bygging, og trådstarter nevner selv noen av ulempene. Hvorfor da velge å støpe de inn? Det blir som TS konkluderer selv faktisk både tregere, mindre effektivt og mer kostbart, både i samlet bygge-/installasjonskostnad og deretter drift grunnet treg regulering. Angående levetid så tar det udiskutabelt lengre tid å slite ut et vannrør ift elektriske kabler...
Kostnadsmessig koster det i installasjon tilnærmet det samme totalt for rør vs kabler, styring/regulering av varmt vann i rør vs varme i kabler og for El-varmet varmtvannsbereder kun for tappevann vs kombinert El-varmet bereder for varme og varmtvann. Regnestykket til "Polarenergi" for elvarmeinstallasjon er nokså typisk, men ofte også dyrere.
Kort oppsummert: vannbåren varme er IKKE dyrere.
Ekstakostnadene ligger i de alternative energikildene som måtte ønskes, enten det gjelder for elektrisitet eller varme.
Å produsere varme har vi klart enkelt i tusenvis av år, det er langt mer komplisert og dyrere å bygge seg et elkraftverk for deretter å varme huset. Solceller blir stadig rimeligere, og kommer til å bli mer effektive, men det er et hav frem før det er noe lønnsomt alternativ i Norge å bruke til varme, det er rett og slett helt dødfødt foreløpig. Til å dekke det lille restbehovet utenom varme er det derimot svært nær å være lønnsomt.
Varme MÅ derfor velges vannbårent. Både fordi det ikke koster mer i installasjon, det gir full fleksibilitet og valgfrihet ift energikilder, varer tilnærmet "evig" og boligen blir mer attraktiv/verdifull.
Varmepumpe er som alternativ energikilde til VBV nå det mest kjente og utbredte. Regnestykket med 1:5 kan legges bort, og det samme kan 1:4. Her er regnestykkene like optimistiske og urealistiske som mange i solvarmebransjen bruker om sine produkter. Jeg leverer for ordens skyld begge deler, så sier det overhodet ikke for å sverte noen produkter eller løsninger.
Varmepumper kan riktignok fint klare å gi over 5 i COP, men årsvirkningsgrad (snittet) og dekningsgrad sørger for at reell total "systemvirkningsgrad" i beste fall havner mellom 2-3.
Det hjelper ikke med hverken god COP eller årsvirkningsgrad på VP så lenge det er El-kolben som dekker en stor andel av varmen og varmtvannet. Er pumpen stor vil den få høy dekningsgrad, men dårligere drift og dermed årsvirkningsgrad i tillegg til økt investeringskost og kortere levetid. Er den liten vil den gå lenge, jevnt og økonomisk, men får oftere og mer drahjelp fra el-kolben.
Andre alternativer for å dekke 40%-krav i TEK10?
De fleste boliger ønsker et ildsted i stua. Tradisjonell vedovn får ikke varmet hele huset hele tiden, og heller ikke varmtvann. Derfor er teoretisk dekningsgrad 25%. Vedovner som varmer vann kan derimot varme hele huset og alt varmtvann. Varmt vann kan også lagres til senere bruk om tanken er stor nok og godt nok isolert. Teoretisk dekningsgrad er derfor 100%. Om det er lønnsomt, gøy eller realistisk å bære så mye ved at 100% er dekket er en annen sak, kravet i TEK10 er dekket. TEK10 er kun teori og beregninger, INGEN fasit på hvordan hverken energibehov eller forbruk blir for hver husstand.
Ekstrakostnaden til vedovn med vannkappe er svært begrenset når uansett rørene ligger i gulvet, en stor og fleksibel nok tank til varme og varmtvann er installert, og pipe uansett skal monteres. Valg ift kvalitet, design etc koster lett mer enn styring, pumpe, ventiler, rør og koblinger tur/retur til tanken. Regn med inntil kr 20.000,-
Mange TEK10-hus bygges idag med kombinasjon tradisjonell vedovn og luft/luft varmepumpe. Da dekkes teoretisk såvidt 40%. Med vedovn med vannkappe trengs ikke luft/luft varmepumpe og dermed er den kostnaden også spart inn igjen. Reell netto ekstrakostnad for å dekke TEK10 er dermed Kr 0,- En ekstrabonus er at de i tillegg kan fyres i mye mer uten at det blir for varmt. Ekstrabonus nr 2 er at det gjerne fyres når det er på det kaldeste, mørkeste og tristeste så da slipper en liten varmepumpe å få drahjelp fra el-kolben. Vips så var ikke systemvirkningsgraden så dårlig lenger likevel og varmepumpen kan dermed med fordel heller velges liten pg mindre kostbar i innkjøp.
Solfangere har vi etterhvert mange eksempler og bevis for at kan enkelt dekke godt over 40% av behovet/forbruket i nye hus. Solvarme blir derimot slått over én kam, og det er "opplest og vedtatt" langt lavere verdier utifra alle de dårlige eksemplene som også er installert opp gjennom årene, og forsåvidt fortsatt blir det. Det er også en misoppfatning at solvarme kun fungerer på sommeren, men her er en link med noen eksempler på når og hvor mye selv et lite solvarmeanlegg kan klare å produsere: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/faktisk-produsert-solvarme/msg518952/?topicseen#new
Med solvarme som godkjent energidekning ift TEK10 trengs heller ikke vedovnen, pipa og luft/luft varmepumpe. Dermed blir det billigere enn hva som typisk velges som "standard- leveranse" i nye hus idag. Driftskostnadene/vedlikehold til solvarme er betraktelig mindre enn bjørk og statkraft :) Levetiden er forventet like lang som boligfinansieringen på 20-30 år.
Nå virker det kanskje som at jeg konkluderte med at solvarme er det mest fornuftige valget av energikilde, men det gjør jeg heller ikke, det er altfor mange individuelle faktorer i hver eneste bolig og husstand som avgjør hva som er mest fornuftige løsning.
For mange vil det derimot garantert være det, og ofte enda bedre en kombinert løsning av flere varmekilder.
Selv en kombinasjonsløsning med både solvarme, vedovn med vannkappe og luft/vann varmepumpe koster mindre enn energibrønn med væske/vann varmepumpe.
Da kan du garantert også putte inn minst 1:5 i regnearket
Først og fremst er ikke vannbåren varme synonymt med hverken varmepumpe, langt hull i bakken eller kraftig vifte på husveggen.
Vannbåren varme betyr utelukkende at det er varmt vann som varmer huset fremfor en varm kabel i gulvet, panelovn, stråleovn eller varm luft for den saks skyld.
Varm luft kan forsåvidt også være varmet via varmtvann, varmt kjølemedie fra varmepumpe eller elektrisk, men hopper over å diskutere hvor fint, lurt eller dumt det er.
Vannbåren varme er ellers mest installert som rørslynger i gulvet eller radiatorer på veggen. Mest utbredt siste år har blitt i gulvet, slik som el-kabler, men kan like gjerne være installert i vegg og tak på tilsvarende måte som i gulv.
Typisk blir vannrør støpt inn under bygging, og trådstarter nevner selv noen av ulempene. Hvorfor da velge å støpe de inn? Det blir som TS konkluderer selv faktisk både tregere, mindre effektivt og mer kostbart, både i samlet bygge-/installasjonskostnad og deretter drift grunnet treg regulering. Angående levetid så tar det udiskutabelt lengre tid å slite ut et vannrør ift elektriske kabler...
Kostnadsmessig koster det i installasjon tilnærmet det samme totalt for rør vs kabler, styring/regulering av varmt vann i rør vs varme i kabler og for El-varmet varmtvannsbereder kun for tappevann vs kombinert El-varmet bereder for varme og varmtvann. Regnestykket til "Polarenergi" for elvarmeinstallasjon er nokså typisk, men ofte også dyrere.
Kort oppsummert: vannbåren varme er IKKE dyrere.
Ekstakostnadene ligger i de alternative energikildene som måtte ønskes, enten det gjelder for elektrisitet eller varme.
Å produsere varme har vi klart enkelt i tusenvis av år, det er langt mer komplisert og dyrere å bygge seg et elkraftverk for deretter å varme huset. Solceller blir stadig rimeligere, og kommer til å bli mer effektive, men det er et hav frem før det er noe lønnsomt alternativ i Norge å bruke til varme, det er rett og slett helt dødfødt foreløpig. Til å dekke det lille restbehovet utenom varme er det derimot svært nær å være lønnsomt.
Varme MÅ derfor velges vannbårent. Både fordi det ikke koster mer i installasjon, det gir full fleksibilitet og valgfrihet ift energikilder, varer tilnærmet "evig" og boligen blir mer attraktiv/verdifull.
Varmepumpe er som alternativ energikilde til VBV nå det mest kjente og utbredte. Regnestykket med 1:5 kan legges bort, og det samme kan 1:4. Her er regnestykkene like optimistiske og urealistiske som mange i solvarmebransjen bruker om sine produkter. Jeg leverer for ordens skyld begge deler, så sier det overhodet ikke for å sverte noen produkter eller løsninger.
Varmepumper kan riktignok fint klare å gi over 5 i COP, men årsvirkningsgrad (snittet) og dekningsgrad sørger for at reell total "systemvirkningsgrad" i beste fall havner mellom 2-3.
Det hjelper ikke med hverken god COP eller årsvirkningsgrad på VP så lenge det er El-kolben som dekker en stor andel av varmen og varmtvannet. Er pumpen stor vil den få høy dekningsgrad, men dårligere drift og dermed årsvirkningsgrad i tillegg til økt investeringskost og kortere levetid. Er den liten vil den gå lenge, jevnt og økonomisk, men får oftere og mer drahjelp fra el-kolben.
Andre alternativer for å dekke 40%-krav i TEK10?
De fleste boliger ønsker et ildsted i stua. Tradisjonell vedovn får ikke varmet hele huset hele tiden, og heller ikke varmtvann. Derfor er teoretisk dekningsgrad 25%. Vedovner som varmer vann kan derimot varme hele huset og alt varmtvann. Varmt vann kan også lagres til senere bruk om tanken er stor nok og godt nok isolert. Teoretisk dekningsgrad er derfor 100%. Om det er lønnsomt, gøy eller realistisk å bære så mye ved at 100% er dekket er en annen sak, kravet i TEK10 er dekket. TEK10 er kun teori og beregninger, INGEN fasit på hvordan hverken energibehov eller forbruk blir for hver husstand.
Ekstrakostnaden til vedovn med vannkappe er svært begrenset når uansett rørene ligger i gulvet, en stor og fleksibel nok tank til varme og varmtvann er installert, og pipe uansett skal monteres. Valg ift kvalitet, design etc koster lett mer enn styring, pumpe, ventiler, rør og koblinger tur/retur til tanken. Regn med inntil kr 20.000,-
Mange TEK10-hus bygges idag med kombinasjon tradisjonell vedovn og luft/luft varmepumpe. Da dekkes teoretisk såvidt 40%. Med vedovn med vannkappe trengs ikke luft/luft varmepumpe og dermed er den kostnaden også spart inn igjen. Reell netto ekstrakostnad for å dekke TEK10 er dermed Kr 0,- En ekstrabonus er at de i tillegg kan fyres i mye mer uten at det blir for varmt. Ekstrabonus nr 2 er at det gjerne fyres når det er på det kaldeste, mørkeste og tristeste så da slipper en liten varmepumpe å få drahjelp fra el-kolben. Vips så var ikke systemvirkningsgraden så dårlig lenger likevel og varmepumpen kan dermed med fordel heller velges liten pg mindre kostbar i innkjøp.
Solfangere har vi etterhvert mange eksempler og bevis for at kan enkelt dekke godt over 40% av behovet/forbruket i nye hus. Solvarme blir derimot slått over én kam, og det er "opplest og vedtatt" langt lavere verdier utifra alle de dårlige eksemplene som også er installert opp gjennom årene, og forsåvidt fortsatt blir det. Det er også en misoppfatning at solvarme kun fungerer på sommeren, men her er en link med noen eksempler på når og hvor mye selv et lite solvarmeanlegg kan klare å produsere: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/faktisk-produsert-solvarme/msg518952/?topicseen#new
Med solvarme som godkjent energidekning ift TEK10 trengs heller ikke vedovnen, pipa og luft/luft varmepumpe. Dermed blir det billigere enn hva som typisk velges som "standard- leveranse" i nye hus idag. Driftskostnadene/vedlikehold til solvarme er betraktelig mindre enn bjørk og statkraft :) Levetiden er forventet like lang som boligfinansieringen på 20-30 år.
Nå virker det kanskje som at jeg konkluderte med at solvarme er det mest fornuftige valget av energikilde, men det gjør jeg heller ikke, det er altfor mange individuelle faktorer i hver eneste bolig og husstand som avgjør hva som er mest fornuftige løsning.
For mange vil det derimot garantert være det, og ofte enda bedre en kombinert løsning av flere varmekilder.
Selv en kombinasjonsløsning med både solvarme, vedovn med vannkappe og luft/vann varmepumpe koster mindre enn energibrønn med væske/vann varmepumpe.
Da kan du garantert også putte inn minst 1:5 i regnearket
Takk for fin og lang kommentar, det er veldig bra og skulle ønske flere gjorde det heller enn to setninger som det så stilles hundre spørsmål til i etterkant.
Jeg kan ikke se at du nevnte ventilasjonsanleggets gjenvinningsgrad -vet du om dette regnes med i 40%-kravet i TEK?
Personlig er jeg helt klar på at solceller er fremtiden, ingen tvil. Problemet mitt er kona som ikke synes det ser pent ut med solceller som dekker en del av taket... Har sett en artikkel som nevnte en veldig tynn solcellefilm, som skal kunne kles utenpå andre objekter, men det er vel ikke hyllevare enda. Når man kan kle hele taket med en tynn film, så er det ikke lenger noen grunn til ikke å gjøre det e.mm.
Ventilasjonsanlegget regnes ikke med i 40%. Ventilasjon er ikke en varmekilde, det er til for å sikre et godt og sunt inneklima, og spesielt nødvendig i nyere og tettere hus som ellers ikke vil kunne puste. At ventilasjonsanlegget er såkalt balansert og har varmegjenvinning er påbudt for at ikke ventilasjon skal medføre svært høyt energiforbruk.
Både solceller og solfangere finnes i alle mulige varianter og utførelser, også integrert i selve taksteinene finnes. Dette påvirker derimot også alltid både effektivitet og pris, så til slutt ødelegger det ofte for den økonomiske fornuften og nytten.
Flere av disse alternativene har derfor allerede "tapt" kampen om hvilken teknologi og løsning som har vunnet frem i markedet, det samme ser ut til å gjelde tynnfilm solceller. De har ikke fått store nok volumer til at prisene har blitt interessante og akseptable nok ift de typiske solcellepanelene.
For solfangere (varme) er det fortsatt et stort og variert utvalg, og her har både teknologi, produksjon og dermed prisnivå lenge vært et "modent" marked. Dvs, det er lite igjen å hente på å oppnå høyere effekt, og/eller lavere priser. Det er tusenvis av produsenter, og jungelen av produkter og løsninger svært stor. Det norske markedet ligger tilnærmet sist i verden på utnyttelsesgrad, til tross for at vi er blant de som kan utnytte mest solvarme pr husstand pr år i hele verden.
Det siste høres kanskje utrolig ut, men vi bruker utrolig mye mer varme og varmtvann, hele året, enn tilnærmet hele verden, og dermed har vi også mest å hente/spare :)
Vannbåren varme betyr utelukkende at det er varmt vann som varmer huset fremfor en varm kabel i gulvet, panelovn, stråleovn eller varm luft for den saks skyld.
Varm luft kan forsåvidt også være varmet via varmtvann, varmt kjølemedie fra varmepumpe eller elektrisk, men hopper over å diskutere hvor fint, lurt eller dumt det er.
Vannbåren varme er ellers mest installert som rørslynger i gulvet eller radiatorer på veggen. Mest utbredt siste år har blitt i gulvet, slik som el-kabler, men kan like gjerne være installert i vegg og tak på tilsvarende måte som i gulv.
Typisk blir vannrør støpt inn under bygging, og trådstarter nevner selv noen av ulempene. Hvorfor da velge å støpe de inn? Det blir som TS konkluderer selv faktisk både tregere, mindre effektivt og mer kostbart, både i samlet bygge-/installasjonskostnad og deretter drift grunnet treg regulering.
Angående levetid så tar det udiskutabelt lengre tid å slite ut et vannrør ift elektriske kabler...
Kostnadsmessig koster det i installasjon tilnærmet det samme totalt for rør vs kabler, styring/regulering av varmt vann i rør vs varme i kabler og for El-varmet varmtvannsbereder kun for tappevann vs kombinert El-varmet bereder for varme og varmtvann. Regnestykket til "Polarenergi" for elvarmeinstallasjon er nokså typisk, men ofte også dyrere.
Kort oppsummert: vannbåren varme er IKKE dyrere.
Ekstakostnadene ligger i de alternative energikildene som måtte ønskes, enten det gjelder for elektrisitet eller varme.
Å produsere varme har vi klart enkelt i tusenvis av år, det er langt mer komplisert og dyrere å bygge seg et elkraftverk for deretter å varme huset.
Solceller blir stadig rimeligere, og kommer til å bli mer effektive, men det er et hav frem før det er noe lønnsomt alternativ i Norge å bruke til varme, det er rett og slett helt dødfødt foreløpig. Til å dekke det lille restbehovet utenom varme er det derimot svært nær å være lønnsomt.
Varme MÅ derfor velges vannbårent. Både fordi det ikke koster mer i installasjon, det gir full fleksibilitet og valgfrihet ift energikilder, varer tilnærmet "evig" og boligen blir mer attraktiv/verdifull.
Varmepumpe er som alternativ energikilde til VBV nå det mest kjente og utbredte. Regnestykket med 1:5 kan legges bort, og det samme kan 1:4. Her er regnestykkene like optimistiske og urealistiske som mange i solvarmebransjen bruker om sine produkter.
Jeg leverer for ordens skyld begge deler, så sier det overhodet ikke for å sverte noen produkter eller løsninger.
Varmepumper kan riktignok fint klare å gi over 5 i COP, men årsvirkningsgrad (snittet) og dekningsgrad sørger for at reell total "systemvirkningsgrad" i beste fall havner mellom 2-3.
Det hjelper ikke med hverken god COP eller årsvirkningsgrad på VP så lenge det er El-kolben som dekker en stor andel av varmen og varmtvannet. Er pumpen stor vil den få høy dekningsgrad, men dårligere drift og dermed årsvirkningsgrad i tillegg til økt investeringskost og kortere levetid. Er den liten vil den gå lenge, jevnt og økonomisk, men får oftere og mer drahjelp fra el-kolben.
Andre alternativer for å dekke 40%-krav i TEK10?
De fleste boliger ønsker et ildsted i stua. Tradisjonell vedovn får ikke varmet hele huset hele tiden, og heller ikke varmtvann. Derfor er teoretisk dekningsgrad 25%.
Vedovner som varmer vann kan derimot varme hele huset og alt varmtvann. Varmt vann kan også lagres til senere bruk om tanken er stor nok og godt nok isolert. Teoretisk dekningsgrad er derfor 100%.
Om det er lønnsomt, gøy eller realistisk å bære så mye ved at 100% er dekket er en annen sak, kravet i TEK10 er dekket. TEK10 er kun teori og beregninger, INGEN fasit på hvordan hverken energibehov eller forbruk blir for hver husstand.
Ekstrakostnaden til vedovn med vannkappe er svært begrenset når uansett rørene ligger i gulvet, en stor og fleksibel nok tank til varme og varmtvann er installert, og pipe uansett skal monteres. Valg ift kvalitet, design etc koster lett mer enn styring, pumpe, ventiler, rør og koblinger tur/retur til tanken. Regn med inntil kr 20.000,-
Mange TEK10-hus bygges idag med kombinasjon tradisjonell vedovn og luft/luft varmepumpe. Da dekkes teoretisk såvidt 40%. Med vedovn med vannkappe trengs ikke luft/luft varmepumpe og dermed er den kostnaden også spart inn igjen. Reell netto ekstrakostnad for å dekke TEK10 er dermed Kr 0,-
En ekstrabonus er at de i tillegg kan fyres i mye mer uten at det blir for varmt.
Ekstrabonus nr 2 er at det gjerne fyres når det er på det kaldeste, mørkeste og tristeste så da slipper en liten varmepumpe å få drahjelp fra el-kolben. Vips så var ikke systemvirkningsgraden så dårlig lenger likevel og varmepumpen kan dermed med fordel heller velges liten pg mindre kostbar i innkjøp.
Solfangere har vi etterhvert mange eksempler og bevis for at kan enkelt dekke godt over 40% av behovet/forbruket i nye hus.
Solvarme blir derimot slått over én kam, og det er "opplest og vedtatt" langt lavere verdier utifra alle de dårlige eksemplene som også er installert opp gjennom årene, og forsåvidt fortsatt blir det. Det er også en misoppfatning at solvarme kun fungerer på sommeren, men her er en link med noen eksempler på når og hvor mye selv et lite solvarmeanlegg kan klare å produsere: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/faktisk-produsert-solvarme/msg518952/?topicseen#new
Med solvarme som godkjent energidekning ift TEK10 trengs heller ikke vedovnen, pipa og luft/luft varmepumpe.
Dermed blir det billigere enn hva som typisk velges som "standard- leveranse" i nye hus idag.
Driftskostnadene/vedlikehold til solvarme er betraktelig mindre enn bjørk og statkraft :)
Levetiden er forventet like lang som boligfinansieringen på 20-30 år.
Nå virker det kanskje som at jeg konkluderte med at solvarme er det mest fornuftige valget av energikilde, men det gjør jeg heller ikke, det er altfor mange individuelle faktorer i hver eneste bolig og husstand som avgjør hva som er mest fornuftige løsning.
For mange vil det derimot garantert være det, og ofte enda bedre en kombinert løsning av flere varmekilder.
Selv en kombinasjonsløsning med både solvarme, vedovn med vannkappe og luft/vann varmepumpe koster mindre enn energibrønn med væske/vann varmepumpe.
Da kan du garantert også putte inn minst 1:5 i regnearket
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Takk for fin og lang kommentar, det er veldig bra og skulle ønske flere gjorde det heller enn to setninger som det så stilles hundre spørsmål til i etterkant.
Jeg kan ikke se at du nevnte ventilasjonsanleggets gjenvinningsgrad -vet du om dette regnes med i 40%-kravet i TEK?
Personlig er jeg helt klar på at solceller er fremtiden, ingen tvil. Problemet mitt er kona som ikke synes det ser pent ut med solceller som dekker en del av taket... Har sett en artikkel som nevnte en veldig tynn solcellefilm, som skal kunne kles utenpå andre objekter, men det er vel ikke hyllevare enda. Når man kan kle hele taket med en tynn film, så er det ikke lenger noen grunn til ikke å gjøre det e.mm.
http://www.byggebolig.no/bygge-nytt-hus/bygg_reis_deg-reiser-nybygg!/100/
Ventilasjonsanlegget regnes ikke med i 40%. Ventilasjon er ikke en varmekilde, det er til for å sikre et godt og sunt inneklima, og spesielt nødvendig i nyere og tettere hus som ellers ikke vil kunne puste. At ventilasjonsanlegget er såkalt balansert og har varmegjenvinning er påbudt for at ikke ventilasjon skal medføre svært høyt energiforbruk.
Både solceller og solfangere finnes i alle mulige varianter og utførelser, også integrert i selve taksteinene finnes.
Dette påvirker derimot også alltid både effektivitet og pris, så til slutt ødelegger det ofte for den økonomiske fornuften og nytten.
Flere av disse alternativene har derfor allerede "tapt" kampen om hvilken teknologi og løsning som har vunnet frem i markedet, det samme ser ut til å gjelde tynnfilm solceller.
De har ikke fått store nok volumer til at prisene har blitt interessante og akseptable nok ift de typiske solcellepanelene.
For solfangere (varme) er det fortsatt et stort og variert utvalg, og her har både teknologi, produksjon og dermed prisnivå lenge vært et "modent" marked. Dvs, det er lite igjen å hente på å oppnå høyere effekt, og/eller lavere priser. Det er tusenvis av produsenter, og jungelen av produkter og løsninger svært stor.
Det norske markedet ligger tilnærmet sist i verden på utnyttelsesgrad, til tross for at vi er blant de som kan utnytte mest solvarme pr husstand pr år i hele verden.
Det siste høres kanskje utrolig ut, men vi bruker utrolig mye mer varme og varmtvann, hele året, enn tilnærmet hele verden, og dermed har vi også mest å hente/spare :)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)