Tja, litt utenfor trådens tema, men kan svare raskt her, så får vi heller opprette en egen tråd om SQL / logging blir interessant, det er sikkert mange andre enn oss med 1155/1255 pumpe som er interessert i det.
SQL er egentlig bare et sted å lagre data. Det fungerer omtrent som regneark-delen av excel, data lagres i kolonner med forskjellig type info i hver kolonne, og så legges det til en ny rad hver gang man har ny info. Når man skal ha data ut så viser styrken til SQL seg, for da "bestiller" man bare det man vil ha, og så genereres en tabell med dette, dermed kan man jobbe med ganske små tabeller i f.eks. php eller java for å presentere akkurat det utdraget man vil. Man kan bestille bare noen kolonner, bare data fra siste døgn, få SQL til å regne gjennomsnitt før det sender data etc, slik at man kan klare seg uten noen form for etterprossessering på enheten som mottar data. Dette er ganske enkel bruk av SQL, SQL har mange fler styrker som å kunne kombinere data fra forskjellige tabeller og sette dette sammen. SQL er utrolig kraftfullt når man bruker det fullt ut, men sammtidig ganske lett å komme i gang med om man gjør noen forenklinger og bare logger alle data inn i en tabell.
Siden SQL bare er en data lagrings og prosesseringstjeneste så må data sendes til SQL servere og hentes ut fra den via andre tjenester. Jeg bruker adruino mikrokontrollere til å logge, og denne sender data til SQL via en web server med et php script og GET kommandoer (ganske basic og antagelig ikke det meste elegante).
Jeg har kommet så langt at jeg får data inn i SQL nå, og jobber fortsatt med å sette opp grafisk presentasjon. For å presentere data grafisk så skal jeg bruke jpgraph for å generere grafer som jeg får tilgang til fra et web-grensesnitt. Her vil da et php script hente data ut fra SQL serveren og sende de videre til jpgraph for å lage figurer, og da drar jeg nytte av at jeg kan gjøre dataprossesering i SQL, php er ikke veldig egnet for store mengder data.
Ingen tvil om at SQL er kraftfullt ... men terskelen for å lære det er ganske høy. Det er ikke noe jeg ville foreslå for gamletante (eller -onkel), for å si det sånn.
Jeg skal gi deg rett i at den aller mest trivielle bruken ikke er spesielt vanskelig. Men for å ha virkelig utbytte av SQL har du en svært bratt lærekurve! Den kan være verd det, men ikke for Gud, Hvermann & Sønn.
Noe som ofte blir oversett, når databasen vokser: En fornuftig "datamodell" - få satt opp et fornuftig sett tabeller og fordelt dataene på en god måte i disse. For den som skal til å bli avansert SQL-bruker er det essensielt å ikke hoppe over kapitlene i boka med overskrifter som 'Datamodell' eller 'Normalisering' eller noe i den gata.
Sagt på en annen måte: Hvis du først setter igang for å lære deg avansert SQL, gjør det skikkelig. Og det vil kreve en signifikant innsats.
En detalj: Det er ikke slik at SQL "må" kjøre på en server - jeg har kjørt på flere SQL-systemer der alt du trengte var et funksjonsbibliotek som skrev direkte database-filer på din lokale disk. Det mest vanlige i dag er at du kommuniserer med en server, spesielt i flerbruker-systemer, også om du bare har en liten privat enbruker-database på din lokale PC. Du har ingen server i maskin-forstand, men du kommuniserer med en annen prosess på din egen maskin på akkurat samme måte som du ville gjort med en tjenermaskin på andre siden av jorda.
Det er som regel bygget opp så mye støtte rundt disse tjener-baserte systemene at det for de aller fleste amatører er mye enklere å bruke dem. Å bruke bibliotek-funksjoner som skriver rett på disken er stort sett for de som skal ha maksimal ytelse og ikke ønsker kostnaden ved en kommunikasjons-mekanisme. Det kan også gjøres på denne måten for flerbruker-databaser, men er lite egnet med tusenvis av brukere. (Men selv om et nettsted betjener et stort antall HTTP-klienter, er den fortsatt én enkelt bruker overfor databasen - ihvertfall så lenge ikke nettstedet fordeler lasten på flere webtjenere.)
Er vanskelig å balansere mellom varmtvann og oppvarming når man har lite magasinering. Jeg har to viftekonvektorer, og det som skjer når pumpen lager varmtvann er at vifteknovektorene går opp på full kuling for å prøve å holde rommet på jevn temp med kaldere og kaldere tilførsel, dett selv med 200l akk tank. Jeg har min gamle vvb i serie med pumpen, så jeg har prioritert ned varmtvann til bare 10 min av gangen, for så å ta varme i 20 min. Setter jeg noe mer enn 10 min på varmtvann så blir det kluss med viftekonvektorene. Rommene med radiator og gulvvarme hadde nok tålt 20-30 min pauser.
En akkumulatortank på 200 liter magasinerer ca 0,23 kWh pr grad. Hvis du f.eks tillater å la temperaturen svinge 10 grader, eks fra 45 til 35 grader, vil det altså tilsvare ca 2,3 kWh.
Virker litt rart at vitekonfektorene + øvrige radiatorer klarer å tømme så mye energi ut av systemet ditt på bare 10 minutter. For å klare å forbruke 2,3 kWh på 10 minutter må det tilsvare at viftekonvektorene + øvrige radiatorer leverer 13,9 kW. Enten er det noe galt i mine forutsetninger eller utregninger, eller så er det noe muffens med designet av systemet ditt.
En akkumulatortank på 200 liter magasinerer ca 0,23 kWh pr grad. Hvis du f.eks tillater å la temperaturen svinge 10 grader, eks fra 45 til 35 grader, vil det altså tilsvare ca 2,3 kWh.
Virker litt rart at vitekonfektorene + øvrige radiatorer klarer å tømme så mye energi ut av systemet ditt på bare 10 minutter. For å klare å forbruke 2,3 kWh på 10 minutter må det tilsvare at viftekonvektorene + øvrige radiatorer leverer 13,9 kW. Enten er det noe galt i mine forutsetninger eller utregninger, eller så er det noe muffens med designet av systemet ditt.
Tja, det kommer jo litt av at jeg prøver å ikke holde for høy tur-temp i systemet, så en temperatursenkning på 10grader vil føre til vesentlig redusert effekt på viftekonvektorene. Det igjen vil føre til at temp sensoren merker at rom-temp synker og da økes turtallet på viften, problemet er egentlig ikke at rom-temp synker så mye, men at viftekonvektorene begynner å lage mye trekk med luft som ikke er spesiellt varm. Effektmessig så kan hver av viftekonvektorene levere ca 3kW med 50C i tur temp og 45C returtemp, så går det vel noen kW på gulvvarme og radiatorer. som sagt så går 10 min til varmtvann greit, viftekonvektorene øker turtallet litt mot slutten av perioden, men tregheten både i viftekontrolleren, samt det som er av magasinert vann gjør at de ikke går opp på full spiker. Den orginale 30/30 instillingen var derimot helt umulig å bruke for meg.
Da har endelig brønnborer kommet og fikset brønnen. Det var albuene på toppen av brønnen som var lekk. Det viser seg at det er litt luft i systemet, så den har fått alarm om det et par ganger. Rørleggerne kommer opp til uka for å få ut lufta.
Lurer på noen ting: (se mine tidligere tråder for oppsett)
1) Meny 1.9.3.1 og meny 5.1.2 hva bør disse to være på ? 2) Meny 5.1.10, skal den stå på intermittent eller auto? 3) er det andre innstillinger jeg bør sjekke? 4) Hvilke tall og verdier er det man bør følge med på for å se om alt fungerer som det skal?
Kan noen forklare hva de ulike punktene sier? Slik jeg leser det har vp levert 6146kWh varme, men av disse er 3774 levert fra kompressor og resten levert som tilleggsvarme gjennom el-kolbe. Stemmer det? Pumpen har gått siden november og bør egentlig kjøre uten el-tilskudd..
Ja det er riktig som du skriver Plehne, den har brukt alt for mye varmekolbe. Jeg har satt temperaturen for bruk av varmekolbe til -20 grader så den aldri slår inn, kun ved legionellaprogrammet. Det er utrolig at pumpen bruker dette med fabrikkinnstillinger, det burde heller vert vanskelig å få aktivert bruken av elkolbe! Du burde ikke ha brukt mer enn noen få kw varmekolbe med rette oppsettet til nå.
Ja, enig - det er jo helt latterlig. Men tusen takk! Da har jeg endret til -20 grader jeg også. Satt samtidig start kompressor til -100 gradminutter. Stod på -60 gradminutter. Har bare nedstøpte varmerør, så har mye varme akkumulert. Da slipper jeg forhåpentligvis noen start/stopp.
Min stod forøvrig på 35 grader. Vet ikke om rørlegger har justert på den, men om dette er fabrikkinstilling fra Nibe forstår jeg ingenting. VP har siden den er satt i drift tuslet og gått på 20-27Hz. Og brinepumpen har stort sett gått på 10-20%. Ikke så rart når jeg 50% av tiden har fyrt med el-kolbe.. (Og strømregning har vært deretter.)
Ja, enig - det er jo helt latterlig. Men tusen takk! Da har jeg endret til -20 grader jeg også. Satt samtidig start kompressor til -100 gradminutter. Stod på -60 gradminutter. Har bare nedstøpte varmerør, så har mye varme akkumulert. Da slipper jeg forhåpentligvis noen start/stopp.
Min stod forøvrig på 35 grader. Vet ikke om rørlegger har justert på den, men om dette er fabrikkinstilling fra Nibe forstår jeg ingenting. VP har siden den er satt i drift tuslet og gått på 20-27Hz. Og brinepumpen har stort sett gått på 10-20%. Ikke så rart når jeg 50% av tiden har fyrt med el-kolbe.. (Og strømregning har vært deretter.)
EDIT/TILLEGG: Leser i changelog på softwareoppdatering som kom i november 2016 at fabrikkinnstilling på start tilleggsvarme er endret til 5 grader. "Auto settings; start addition is now default 5 degrees"
SQL er egentlig bare et sted å lagre data. Det fungerer omtrent som regneark-delen av excel, data lagres i kolonner med forskjellig type info i hver kolonne, og så legges det til en ny rad hver gang man har ny info. Når man skal ha data ut så viser styrken til SQL seg, for da "bestiller" man bare det man vil ha, og så genereres en tabell med dette, dermed kan man jobbe med ganske små tabeller i f.eks. php eller java for å presentere akkurat det utdraget man vil. Man kan bestille bare noen kolonner, bare data fra siste døgn, få SQL til å regne gjennomsnitt før det sender data etc, slik at man kan klare seg uten noen form for etterprossessering på enheten som mottar data. Dette er ganske enkel bruk av SQL, SQL har mange fler styrker som å kunne kombinere data fra forskjellige tabeller og sette dette sammen. SQL er utrolig kraftfullt når man bruker det fullt ut, men sammtidig ganske lett å komme i gang med om man gjør noen forenklinger og bare logger alle data inn i en tabell.
Siden SQL bare er en data lagrings og prosesseringstjeneste så må data sendes til SQL servere og hentes ut fra den via andre tjenester. Jeg bruker adruino mikrokontrollere til å logge, og denne sender data til SQL via en web server med et php script og GET kommandoer (ganske basic og antagelig ikke det meste elegante).
Jeg har kommet så langt at jeg får data inn i SQL nå, og jobber fortsatt med å sette opp grafisk presentasjon. For å presentere data grafisk så skal jeg bruke jpgraph for å generere grafer som jeg får tilgang til fra et web-grensesnitt. Her vil da et php script hente data ut fra SQL serveren og sende de videre til jpgraph for å lage figurer, og da drar jeg nytte av at jeg kan gjøre dataprossesering i SQL, php er ikke veldig egnet for store mengder data.
Jeg skal gi deg rett i at den aller mest trivielle bruken ikke er spesielt vanskelig. Men for å ha virkelig utbytte av SQL har du en svært bratt lærekurve! Den kan være verd det, men ikke for Gud, Hvermann & Sønn.
Noe som ofte blir oversett, når databasen vokser: En fornuftig "datamodell" - få satt opp et fornuftig sett tabeller og fordelt dataene på en god måte i disse. For den som skal til å bli avansert SQL-bruker er det essensielt å ikke hoppe over kapitlene i boka med overskrifter som 'Datamodell' eller 'Normalisering' eller noe i den gata.
Sagt på en annen måte: Hvis du først setter igang for å lære deg avansert SQL, gjør det skikkelig. Og det vil kreve en signifikant innsats.
En detalj: Det er ikke slik at SQL "må" kjøre på en server - jeg har kjørt på flere SQL-systemer der alt du trengte var et funksjonsbibliotek som skrev direkte database-filer på din lokale disk. Det mest vanlige i dag er at du kommuniserer med en server, spesielt i flerbruker-systemer, også om du bare har en liten privat enbruker-database på din lokale PC. Du har ingen server i maskin-forstand, men du kommuniserer med en annen prosess på din egen maskin på akkurat samme måte som du ville gjort med en tjenermaskin på andre siden av jorda.
Det er som regel bygget opp så mye støtte rundt disse tjener-baserte systemene at det for de aller fleste amatører er mye enklere å bruke dem. Å bruke bibliotek-funksjoner som skriver rett på disken er stort sett for de som skal ha maksimal ytelse og ikke ønsker kostnaden ved en kommunikasjons-mekanisme. Det kan også gjøres på denne måten for flerbruker-databaser, men er lite egnet med tusenvis av brukere. (Men selv om et nettsted betjener et stort antall HTTP-klienter, er den fortsatt én enkelt bruker overfor databasen - ihvertfall så lenge ikke nettstedet fordeler lasten på flere webtjenere.)
En akkumulatortank på 200 liter magasinerer ca 0,23 kWh pr grad. Hvis du f.eks tillater å la temperaturen svinge 10 grader, eks fra 45 til 35 grader, vil det altså tilsvare ca 2,3 kWh.
Virker litt rart at vitekonfektorene + øvrige radiatorer klarer å tømme så mye energi ut av systemet ditt på bare 10 minutter. For å klare å forbruke 2,3 kWh på 10 minutter må det tilsvare at viftekonvektorene + øvrige radiatorer leverer 13,9 kW. Enten er det noe galt i mine forutsetninger eller utregninger, eller så er det noe muffens med designet av systemet ditt.
Tja, det kommer jo litt av at jeg prøver å ikke holde for høy tur-temp i systemet, så en temperatursenkning på 10grader vil føre til vesentlig redusert effekt på viftekonvektorene. Det igjen vil føre til at temp sensoren merker at rom-temp synker og da økes turtallet på viften, problemet er egentlig ikke at rom-temp synker så mye, men at viftekonvektorene begynner å lage mye trekk med luft som ikke er spesiellt varm.
Effektmessig så kan hver av viftekonvektorene levere ca 3kW med 50C i tur temp og 45C returtemp, så går det vel noen kW på gulvvarme og radiatorer.
som sagt så går 10 min til varmtvann greit, viftekonvektorene øker turtallet litt mot slutten av perioden, men tregheten både i viftekontrolleren, samt det som er av magasinert vann gjør at de ikke går opp på full spiker. Den orginale 30/30 instillingen var derimot helt umulig å bruke for meg.
Da har endelig brønnborer kommet og fikset brønnen. Det var albuene på toppen av brønnen som var lekk.
Det viser seg at det er litt luft i systemet, så den har fått alarm om det et par ganger.
Rørleggerne kommer opp til uka for å få ut lufta.
Lurer på noen ting: (se mine tidligere tråder for oppsett)
1) Meny 1.9.3.1 og meny 5.1.2 hva bør disse to være på ?
2) Meny 5.1.10, skal den stå på intermittent eller auto?
3) er det andre innstillinger jeg bør sjekke?
4) Hvilke tall og verdier er det man bør følge med på for å se om alt fungerer som det skal?
Under serviceinfo finner jeg blant annet følgende info:
varme, bare kompr. EP14 3774.3kWh
varme, inkl. int. till.varme EP14 6146.5kWh
vv, bare kompr. EP14 602.6kWh
vv, inkl. int. till.varme EP14 993.5kWh
Kan noen forklare hva de ulike punktene sier? Slik jeg leser det har vp levert 6146kWh varme, men av disse er 3774 levert fra kompressor og resten levert som tilleggsvarme gjennom el-kolbe. Stemmer det? Pumpen har gått siden november og bør egentlig kjøre uten el-tilskudd..
Det er utrolig at pumpen bruker dette med fabrikkinnstillinger, det burde heller vert vanskelig å få aktivert bruken av elkolbe! Du burde ikke ha brukt mer enn noen få kw varmekolbe med rette oppsettet til nå.
Min stod forøvrig på 35 grader. Vet ikke om rørlegger har justert på den, men om dette er fabrikkinstilling fra Nibe forstår jeg ingenting. VP har siden den er satt i drift tuslet og gått på 20-27Hz. Og brinepumpen har stort sett gått på 10-20%. Ikke så rart når jeg 50% av tiden har fyrt med el-kolbe.. (Og strømregning har vært deretter.)
Hvor stiller du inn dette?
Start kompressor: 4.9.3 (fabrikk: -60gm)
EDIT/TILLEGG:
Leser i changelog på softwareoppdatering som kom i november 2016 at fabrikkinnstilling på start tilleggsvarme er endret til 5 grader.
"Auto settings; start addition is now default 5 degrees"