Da jeg var guttunge sa el-verktøy-moten at man skulle ha en generell "hjerne" - en elektrisk drill med masse kraft - der man kunne koble på mer eller minde eksternt utstyr etter behov: Sirkelsag, drillbor, knivsliper, vannpumpe, båndsliper, plansliper, stålbørste, stikksag, høvel... Kanskje det enda finnes slikt på bruktmarkedet (ivhertfall enkelte komponenter), men stort sett har vi mer kompakte, billigere, enklere løsninger for hvert enkelt bruksområde i dag.
En integrert motor/sagblad er bedre enn en drillmotor koblet til et sagblad, selv om jeg i prinsipp kan bytte ut sag-delen om den skulle svikte. Svikter sirkelsaga, reparerer eller utskifter jeg hele sirkelsaga, uavhengig av alle andre verktøy-typer.
Tilsvarende på PC-siden: I noen år hadde maskinene egne kort for CPUen så den kunne oppgraderes uten å kjøpe ny maskin, eget lydkort, eget nettverkskort, eget skjermkort... De maskiner som faktisk ble oppgradert utgjorde brøkdeler av en promille av totalmarkedet. Utskifting av enkeltkomponenter fører snart til et svært lite balansert system. Dagens "infleksible" bærbare / netbrett / pads er balanserte, og du kan ikke forrykke det.
Så jeg kjøper komplette komponenter som gjør jobben uavhengig av andre komponenter. En separat el-bereder er OK, men da er den ikke koblet til VPen; den er selvstendig. Solvarme er selvstendig, VP er selvstendig. Hvis det må være en kobling mellom to enheter skal den være så primitiv som overhodet mulig, enklest mulig kobling.
Vil du ha en VP til å produsere varmtvann, da lar du VPen produsere varmtvann. Du setter den ikke opp i et komplekst samvirke med noen andre som produserer varmtvann.
Forsøk på å være morsom keal? Eller lever du i en annen verden enn resten av oss? I 2016 handler alt om systemintegrasjon. Alt fra lysbryteren på veggen til TV'en i stua kommuniserer med andre systemer for å gi brukeren en fleksibel og god opplevelse.
Komplette komponenter som fungerer uavhengig av andre høres ut som 60-70 tallet.
Nei, jeg avviser dette motekravet om total systemintegrasjon.
Det er yrkesskaden min... Jeg har sett for mange av disse "integrerte" systemene innen IT-verdenen. Selv om alle rundt meg tror på dem, tror ikke jeg på dem. Jo mer du kan dekoble delsystemer i programvare, jo mer robust blir systemet. Jo mer du kan dekoble ulike delsystemer i hjemmet ditt, jo mer robust blir det.
Delsystemer er ikke isolerte, verken i et hus eller i et IT-system. Men de er selvstendige enheter som utveksler informasjon med hverandre, men som tar beslutningene selv. De er ikke under en sentral hersker som dikterer dem.
Jeg tror jeg har presentert denne linken før, men siden du nå nevner lysbrytere fortjener den å gjentas: http://geek-and-poke.com/geekandpoke/2015/6/3/smartest-homes Den er selvsagt karikert, men illustrerer poenget med avhengigheter svært godt. Jeg vil ikke ha en lysbryter som bare hører på smarttelefonen min, ikke på meg.
"en fleksibel og god opplevelse" er ikke bare en kulturavhengig ting; det er enda mer en årstalls-avhengig ting. Jeg mistenker at mye av det vi i dag hyller, om ganske få år vil bli sett på som "såååå 2016, altså!". Og vi vil bruke tegnigner som den fra Geek&Poke for å latterliggjøre stilen. Ikke minst vår totalt ubeherskede tilbedelse av smarttelefonen som det eneste du trenger i livet - til å kontrollere huset, lese bøker, høre på musikk, styre treningen din, fortelle deg hvor du befinner deg i verden, fortelle deg hvem som er dine venner...
Jeg setter snart i gang oppussing av mitt eget hus, og i planen min er en rekke løsninger og tiltak eksplisitt utformet som selvstendig ansvarlige delsystemer, løst koblede, men kommuniserende i den grad det er nødvendig for samarbeidet mellom dem. Det er slik jeg vil ha det, uansett hva den teknologiske moten krever i 2016.
Keal, dine to sist innlegg forstår jeg, men jeg er litt usikker på hva du mener i den konkrete problemstillingen tråden startet med. For og imot ekstern varmtvannstank, i begge tilfellene er det en hjerne som du kaller det så her kartlegges bare fordeler og ulemper med disse to løsningene. Jeg er og har alltid vert for integrering, både hva gjelder det estetiske og det tekniske. KNX Smarthus er ett veldig fint eksempel på nettopp det du beskriver, hver enhet har sin egen lille hjerne og trenger ikke en sentralt plassert master. Jeg vil heller ikke ha en master, men varmepumpen må nødvendigvis få styre produksjonen av varme, med integrering mener jeg da at varmepumpen kan motta beskjeder eksternt, for eksempel å endre turtemperaturen. Fortsatt er det varmepumpen som kontrollerer produksjonen, men ett annet system har bestillt temperaturen. Varmepumpen fungerer utmerket uten beskjeden også. Jeg ser for meg at en ekstern tank kan være en fordel, gjerne med innebygget elkolbe som manuellt kan legges inn hvis varmepumpen tar seg en pause. Men det krever plass, plass jeg muligens ikke har.
Keal, dine to sist innlegg forstår jeg, men jeg er litt usikker på hva du mener i den konkrete problemstillingen tråden startet med. For og imot ekstern varmtvannstank, i begge tilfellene er det en hjerne som du kaller det så her kartlegges bare fordeler og ulemper med disse to løsningene.
For å konkretisere på noen punkter: Jeg skal få meg en VV-VP med integrert bereder. Får jeg behov for service på varmtvannsfunksjonen, da får jeg service på VPen - ikke på en kompressorenhet fra én leverandør, med serviceveiledning hos én forhandler, og en ekstern bereder fra en annen leverandør, med serviceveiledning hos en annen forhandler. Servicemannen skal ikke forholde seg til om væsketrykket generert/regulert av den ene enheten er innenfor grensene akseptert av den andre, om rørkoblingene mellom de to enhetene har tilstrekkelig stor dimensjon (og tilstrekkelig liten dimensjon) til at de kan jobbe optimalt sammen, om de digitale styringssignalene mellom dem er i henhold til standard (evt. om de implementerer samme eller kompatible subsett, eller er forberedt på at valgfrie protokoll-elementer ikke støttes av den andre parten), etc. Er alt designet under ett, har én leverandør kontroll med at alle komponenter er avstemt til hverandre. Én leverandørs service-opplæring bør dekke alle aspekter ved VPen. VPen er alene om å utføre funksjonen. Det forenkler arkitetkturen på høyere nivå betydelig.
Hvis så skulle skje at jeg om ti, femten eller tjue år bytter ut VPen med en annen, da "må" jeg også bytte ut berederen, siden den er integrert - en separat bereder kunne jeg beholdt. Jeg har erfaring fra PC-er, foto og video-utstyr: Been there, done that. Jeg har tviholdt på "gjenbruk", delvis utskifting etc. i flere tiår, og har slåss så mange kamper med å få nye komponenter til å fungere sammen med gamle. Jeg har måtte ofre så mye funksjonalitet og ytelse fordi det manglet støtte i det gamle utstyret for nye muligheter, at jeg har gitt opp hele denn grunnleggende filosofien, både på PC-siden og lyd/bilde/video-siden.
Sett at du har splittet i to samarbeidende komponenter, som i dag utveksler info over protokoll "X". Så, om femten år vil du skifte ut den ene, og selgeren ser rart på deg: "Protokoll X?? Den har vi ikke sett på mange år! Jo, her i katalogen er det visst ett eneste alternativ, hvis det er godt nok for deg...".
I data- og media-verdenen er det ikke SÅ mange år siden SCSI var stuerent og 'av profesjonell kvalitet', noe som ville vare. Det er enda kortere siden FireWire var anerkjent i fagmiljøer som en teknisk sett langt bedre standard enn USB. Begge er i dag døde. Sett at det kommer en ny standard for alle slags rørlegger-komponenter med koplinger med signal-kontakter for kommunikasjon og styring (liknende ladekontakter for elbiler). Så må du også bytte ut berederen likevel, for å få noe som kan samarbeide med den nye VPen din...
Men, sier du, hva om kapasiteten til VPen ikke er stor nok? I hverdagen vil den være detfor meg, med god margin, men det kan komme unntakstilfeller. Da slår jeg to fluer i ett smekk: Jeg installerer en billig, gassdrevet gjennomstrømmingsvarmer (hytte-type) i serie med VP-berederen. Normalt brukes ikke gassvarmeren, men har jeg en dag behov for ekstremt mye varmtvann kan den gi meg "ubegrensede" mengder. Den andre flua: Det hender at strømmen forsvinner (eller fjernvarmen, slik det skjedde i store deler av Oslo for en tid tilbake): Uten strøm får ikke VPen produsert varmtvann. Da kan gassvarmeren ta seg av det. Koblingen mellom de to alternativene: Et standard vannrør. Intet annet. Jeg kan legge på en temperaturføler på røret som bryter batteristrømmen for gassvarmeren slik at den er garantert utkoblet VP leverer hett vann, men i første omgang vil det være en manuell vippebryter. VP aner ingenting om ettervarmeren; den bare sender varmtvannet fra seg (eller kaldtvannet, hvis den er tom eller svikter). Jeg har to løst koblede elementer som ikke behøver å kommunisere.
Om jeg også spanderer noen termiske solfangere: Fra vår til høst kan de levere golvvarme og varmtvann. Fra senhøst til tidlig våren er ikke sol alene tilstrekkelig, men det kan bidra. Da kan sol og VP kobles tett sammen, med den ene til å fore halvvarmet vann til den andre, fancy styresignaler og utveksling av info. Eller: Jeg kan bygge et varmelager der alle med varmeoverskudd kan levere det fra seg, alle som har behov kan tappe ut varme. For VP er varmelageret en alternativ kald side; den forholder seg ikke til om lageret har fått varme fra sol, pelletskjele, vannkappe rundt en peis eller annet sted. VP har sine egne temperaturfølere som bestemmer om varme skal hentes fra lageret eller fra jordkretsen. Sol har på sin side ingen ide om hva som skjer med varmen som leveres til lageret - alt den bryr seg om er at hvis temperaturen når en maksgrense, rutes istedet varmen ned i jordkretsen. Dvs. egentlig går alt overskudd midtsommers til jordkrets; først utpå høsten begynner den å bruke lageret - men dette er solanleggets autonome vurdering, ikke noe den får ordre om fra VPen.
Når sol leverer nok varme til golvvarme brukes ikke VP til å styre golvkretsene - de har en passiv varmeveksler i lageret, og de nødvendige sirkulasjonspumper. Når logikken (les: temperaturfølerne) til golvkretsene finner at de ikke lenger får nok varme fra lageret, aktiveres VP for å levere dem mer varme. Det vil ikke skje helt automatisk; å slå på VP for sesongen er noe man gjør en gang hver høst, så det vil forbli en manuell operasjon - temperaturfølerne rapporterer et signal som blir handtert manuelt.
For å illustrere dette med å ta vare på "tap": Når VP er i gang, og leverer golvvvarme og varmtvann, vil i utgangspunktet solvarmen "gå til spille". Men den gjør ikke det; den går inn i varmelageret, der den kan plukkes opp av VPens 'kalde side', som et alternativ til jordkretsen. Om nå VP skulle bli aktivert for høsten én uke tidligere enn "nødvendig", er ikke den uka med høst-sol bortkastet; den blir liggende i varmelageret.
Videre om "tap": Mitt varmelager får fire av seks flater mot rom som har direkte nytte av varmen i vinterhalvåret. De to siste er mot grunnen (nedover, og mot oppkjørsel). Om sommeren, med overskudd av solvarme og maks temperatur i varmelageret, er det ønskelig med varmetap ut i grunnen, så den blir lun og gir mindre varmetap utover høsten og vinteren. Varmelageret faller i temperatur, og når grunnen blir nedkjølt, er også lageret så kaldt at det reduserer tapene vesentlig.
VP, solvarme, gass-vannvarmer, golvkretser: Enheter som samarbeider om varmeenergi, men med svært løs kobling mellom seg. Svikter én, kan i mange tilfeller en annen ta over.
Du kunne sagt: "Kunne ikke bereder være en selvstendig enhet, på lik linje med f.eks. golvkretser, og forholde seg til varmelageret?" Jo, i prinsippet, men varmelageret er lavtemperatur, det er ikke en saltsmelte. I praksis må en bereder være integert i en enhet som arbeider med høyere temperaturer.
Og så videre... det er slik jeg tenker med alle innretninger i huset. La dem styre seg selv, i så sterk grad som mulig. Hold dem separate. Gi dem gjerne litt ekstra info, men la dem selv få beslutte hva det betyr for dem. F.eks. temperaturinfo fra varmelageret brukes av solanlegget for å styre overskuddet hit eller dit. Så lenge golvkretsene finner at varmelageret holder over 28 grader, har de intet behov for å vite om det er solfangeren eller vannkappa rundt peisen som har gitt den varmen; det som betyr noe for dem er kun temperaturen i lageret. Om én av dem monitores og gis input gjennom KNX, en annen gjennom Z-Wave, en tredje gjennom X10 og diverse småting gjennom brytere og vendere, så er det helt greit, så lenge du har et kontrollsystem som kan snakke de ulike protokollene der der er relevant.
Dette er selvsagt en ganske forenklet presentasjon, men jeg håper den illustrerer hva som er min filosofi.
Keal, dine to sist innlegg forstår jeg, men jeg er litt usikker på hva du mener i den konkrete problemstillingen tråden startet med. For og imot ekstern varmtvannstank, i begge tilfellene er det en hjerne som du kaller det så her kartlegges bare fordeler og ulemper med disse to løsningene.
Dette er selvsagt en ganske forenklet presentasjon, men jeg håper den illustrerer hva som er min filosofi.
Hva var svaret på spørmålet da, er du for eller imot egen tappevannstank? Og hvordan begrunner du det. I mine øyne er det akkurat samme løsningen bare at tanken er flyttet ut av en boks, funksjonsmessig gjør varmepumpen det samme som den gjør med innebygget tank. Varmeprodusenten kan også levere tanken om man er redd for at to leverandører krangler om hvem sin skyld det er. I mine øyne bør man sette seg inn i dette selv og ikke stole på leverandører, leverandører vil som regel selge det som gir mest profitt for minst mulig arbeid og ansvar. Jeg går på messer der varmepumpeleverandør anbefaller monoblokk for det er så mye enklere og bedre, går jeg to skritt videre treffer jeg en kjølemontør hos en annen varmepumpeleverandør, han mener splitt løsning er bedre. Nå skal ikke jeg oppfordre til å diskutere akkurat hvilken løsning som er best der, men det illustrerer hva vi som forbrukere får servert av selgere og installatører. Det beste er om man selv setter seg ned og finner ut hva som er beste løsningen for den som skal handle, ikke for han som skal selge.
Jeg har også blitt anbefallt å ikke koble varmepumpe til knx, og når jeg spør så svarer de at de har hørt ditt og datt og at det ikke virket så bra. Det er bare å se på hvor de monterer innefølerene sine, som regel rett utenfor døren av teknisk rom, selv om det er en kald gang i underettasjen og slettes ikke varmes opp til 23 grader.
Min filosofi er også selvstendige enheter, men jeg ønsker at de selvstendige enheten kan snakke med hverandre. For eksempel vil jeg kunne justere lyden på stereoen fra veggpanelet hvor man slukker lyset, eller slå på terrassevarmeren, kjøre persienner eller regulere romtemperaturen. Skal jeg ha gjester på besøk skal jeg slippe å skru på ventiler, da skal jeg sette gjesterommet i "i bruk-modus" og resten ordner seg selv. Varmepumpen skal gi så lav temperatur som mulig forutsatt at alle romtermostat er fornøyd. En kan dra dette ut i det uendelige.
Tilbake til sporet tråden startet med, fordeler og ulemper med innebygget/ekstern tappevannstank.
Vel, ctc har en bra løsning for de som liker ting i deler.. I250 eller i550 som acctank med spiraler og tilkoblings muligheter, bereder i serie for ekstra vvb Koble til ecopart for bergvarme, hive på en ecoair for luftvann, sol, ved :-p
En integrert motor/sagblad er bedre enn en drillmotor koblet til et sagblad, selv om jeg i prinsipp kan bytte ut sag-delen om den skulle svikte. Svikter sirkelsaga, reparerer eller utskifter jeg hele sirkelsaga, uavhengig av alle andre verktøy-typer.
Tilsvarende på PC-siden: I noen år hadde maskinene egne kort for CPUen så den kunne oppgraderes uten å kjøpe ny maskin, eget lydkort, eget nettverkskort, eget skjermkort... De maskiner som faktisk ble oppgradert utgjorde brøkdeler av en promille av totalmarkedet. Utskifting av enkeltkomponenter fører snart til et svært lite balansert system. Dagens "infleksible" bærbare / netbrett / pads er balanserte, og du kan ikke forrykke det.
Så jeg kjøper komplette komponenter som gjør jobben uavhengig av andre komponenter. En separat el-bereder er OK, men da er den ikke koblet til VPen; den er selvstendig. Solvarme er selvstendig, VP er selvstendig. Hvis det må være en kobling mellom to enheter skal den være så primitiv som overhodet mulig, enklest mulig kobling.
Vil du ha en VP til å produsere varmtvann, da lar du VPen produsere varmtvann. Du setter den ikke opp i et komplekst samvirke med noen andre som produserer varmtvann.
I 2016 handler alt om systemintegrasjon. Alt fra lysbryteren på veggen til TV'en i stua kommuniserer med andre systemer for å gi brukeren en fleksibel og god opplevelse.
Komplette komponenter som fungerer uavhengig av andre høres ut som 60-70 tallet.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Det er yrkesskaden min... Jeg har sett for mange av disse "integrerte" systemene innen IT-verdenen. Selv om alle rundt meg tror på dem, tror ikke jeg på dem. Jo mer du kan dekoble delsystemer i programvare, jo mer robust blir systemet. Jo mer du kan dekoble ulike delsystemer i hjemmet ditt, jo mer robust blir det.
Delsystemer er ikke isolerte, verken i et hus eller i et IT-system. Men de er selvstendige enheter som utveksler informasjon med hverandre, men som tar beslutningene selv. De er ikke under en sentral hersker som dikterer dem.
Jeg tror jeg har presentert denne linken før, men siden du nå nevner lysbrytere fortjener den å gjentas: http://geek-and-poke.com/geekandpoke/2015/6/3/smartest-homes
Den er selvsagt karikert, men illustrerer poenget med avhengigheter svært godt. Jeg vil ikke ha en lysbryter som bare hører på smarttelefonen min, ikke på meg.
"en fleksibel og god opplevelse" er ikke bare en kulturavhengig ting; det er enda mer en årstalls-avhengig ting. Jeg mistenker at mye av det vi i dag hyller, om ganske få år vil bli sett på som "såååå 2016, altså!". Og vi vil bruke tegnigner som den fra Geek&Poke for å latterliggjøre stilen. Ikke minst vår totalt ubeherskede tilbedelse av smarttelefonen som det eneste du trenger i livet - til å kontrollere huset, lese bøker, høre på musikk, styre treningen din, fortelle deg hvor du befinner deg i verden, fortelle deg hvem som er dine venner...
Tillat meg én link til, Tor Åge Bringsværds smarttelefon-historie skrevet for 48 år siden: https://old.efn.no/kodemus/kodemus.pdf - meget lesverdig!
Jeg setter snart i gang oppussing av mitt eget hus, og i planen min er en rekke løsninger og tiltak eksplisitt utformet som selvstendig ansvarlige delsystemer, løst koblede, men kommuniserende i den grad det er nødvendig for samarbeidet mellom dem. Det er slik jeg vil ha det, uansett hva den teknologiske moten krever i 2016.
Jeg er og har alltid vert for integrering, både hva gjelder det estetiske og det tekniske. KNX Smarthus er ett veldig fint eksempel på nettopp det du beskriver, hver enhet har sin egen lille hjerne og trenger ikke en sentralt plassert master. Jeg vil heller ikke ha en master, men varmepumpen må nødvendigvis få styre produksjonen av varme, med integrering mener jeg da at varmepumpen kan motta beskjeder eksternt, for eksempel å endre turtemperaturen. Fortsatt er det varmepumpen som kontrollerer produksjonen, men ett annet system har bestillt temperaturen. Varmepumpen fungerer utmerket uten beskjeden også.
Jeg ser for meg at en ekstern tank kan være en fordel, gjerne med innebygget elkolbe som manuellt kan legges inn hvis varmepumpen tar seg en pause. Men det krever plass, plass jeg muligens ikke har.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Jeg skal ha bergvarme
For å konkretisere på noen punkter: Jeg skal få meg en VV-VP med integrert bereder. Får jeg behov for service på varmtvannsfunksjonen, da får jeg service på VPen - ikke på en kompressorenhet fra én leverandør, med serviceveiledning hos én forhandler, og en ekstern bereder fra en annen leverandør, med serviceveiledning hos en annen forhandler. Servicemannen skal ikke forholde seg til om væsketrykket generert/regulert av den ene enheten er innenfor grensene akseptert av den andre, om rørkoblingene mellom de to enhetene har tilstrekkelig stor dimensjon (og tilstrekkelig liten dimensjon) til at de kan jobbe optimalt sammen, om de digitale styringssignalene mellom dem er i henhold til standard (evt. om de implementerer samme eller kompatible subsett, eller er forberedt på at valgfrie protokoll-elementer ikke støttes av den andre parten), etc. Er alt designet under ett, har én leverandør kontroll med at alle komponenter er avstemt til hverandre. Én leverandørs service-opplæring bør dekke alle aspekter ved VPen. VPen er alene om å utføre funksjonen. Det forenkler arkitetkturen på høyere nivå betydelig.
Hvis så skulle skje at jeg om ti, femten eller tjue år bytter ut VPen med en annen, da "må" jeg også bytte ut berederen, siden den er integrert - en separat bereder kunne jeg beholdt. Jeg har erfaring fra PC-er, foto og video-utstyr: Been there, done that. Jeg har tviholdt på "gjenbruk", delvis utskifting etc. i flere tiår, og har slåss så mange kamper med å få nye komponenter til å fungere sammen med gamle. Jeg har måtte ofre så mye funksjonalitet og ytelse fordi det manglet støtte i det gamle utstyret for nye muligheter, at jeg har gitt opp hele denn grunnleggende filosofien, både på PC-siden og lyd/bilde/video-siden.
Sett at du har splittet i to samarbeidende komponenter, som i dag utveksler info over protokoll "X". Så, om femten år vil du skifte ut den ene, og selgeren ser rart på deg: "Protokoll X?? Den har vi ikke sett på mange år! Jo, her i katalogen er det visst ett eneste alternativ, hvis det er godt nok for deg...".
I data- og media-verdenen er det ikke SÅ mange år siden SCSI var stuerent og 'av profesjonell kvalitet', noe som ville vare. Det er enda kortere siden FireWire var anerkjent i fagmiljøer som en teknisk sett langt bedre standard enn USB. Begge er i dag døde. Sett at det kommer en ny standard for alle slags rørlegger-komponenter med koplinger med signal-kontakter for kommunikasjon og styring (liknende ladekontakter for elbiler). Så må du også bytte ut berederen likevel, for å få noe som kan samarbeide med den nye VPen din...
Men, sier du, hva om kapasiteten til VPen ikke er stor nok? I hverdagen vil den være detfor meg, med god margin, men det kan komme unntakstilfeller. Da slår jeg to fluer i ett smekk: Jeg installerer en billig, gassdrevet gjennomstrømmingsvarmer (hytte-type) i serie med VP-berederen. Normalt brukes ikke gassvarmeren, men har jeg en dag behov for ekstremt mye varmtvann kan den gi meg "ubegrensede" mengder. Den andre flua: Det hender at strømmen forsvinner (eller fjernvarmen, slik det skjedde i store deler av Oslo for en tid tilbake): Uten strøm får ikke VPen produsert varmtvann. Da kan gassvarmeren ta seg av det. Koblingen mellom de to alternativene: Et standard vannrør. Intet annet. Jeg kan legge på en temperaturføler på røret som bryter batteristrømmen for gassvarmeren slik at den er garantert utkoblet VP leverer hett vann, men i første omgang vil det være en manuell vippebryter. VP aner ingenting om ettervarmeren; den bare sender varmtvannet fra seg (eller kaldtvannet, hvis den er tom eller svikter). Jeg har to løst koblede elementer som ikke behøver å kommunisere.
Om jeg også spanderer noen termiske solfangere: Fra vår til høst kan de levere golvvarme og varmtvann. Fra senhøst til tidlig våren er ikke sol alene tilstrekkelig, men det kan bidra. Da kan sol og VP kobles tett sammen, med den ene til å fore halvvarmet vann til den andre, fancy styresignaler og utveksling av info. Eller: Jeg kan bygge et varmelager der alle med varmeoverskudd kan levere det fra seg, alle som har behov kan tappe ut varme. For VP er varmelageret en alternativ kald side; den forholder seg ikke til om lageret har fått varme fra sol, pelletskjele, vannkappe rundt en peis eller annet sted. VP har sine egne temperaturfølere som bestemmer om varme skal hentes fra lageret eller fra jordkretsen. Sol har på sin side ingen ide om hva som skjer med varmen som leveres til lageret - alt den bryr seg om er at hvis temperaturen når en maksgrense, rutes istedet varmen ned i jordkretsen. Dvs. egentlig går alt overskudd midtsommers til jordkrets; først utpå høsten begynner den å bruke lageret - men dette er solanleggets autonome vurdering, ikke noe den får ordre om fra VPen.
Når sol leverer nok varme til golvvarme brukes ikke VP til å styre golvkretsene - de har en passiv varmeveksler i lageret, og de nødvendige sirkulasjonspumper. Når logikken (les: temperaturfølerne) til golvkretsene finner at de ikke lenger får nok varme fra lageret, aktiveres VP for å levere dem mer varme. Det vil ikke skje helt automatisk; å slå på VP for sesongen er noe man gjør en gang hver høst, så det vil forbli en manuell operasjon - temperaturfølerne rapporterer et signal som blir handtert manuelt.
For å illustrere dette med å ta vare på "tap": Når VP er i gang, og leverer golvvvarme og varmtvann, vil i utgangspunktet solvarmen "gå til spille". Men den gjør ikke det; den går inn i varmelageret, der den kan plukkes opp av VPens 'kalde side', som et alternativ til jordkretsen. Om nå VP skulle bli aktivert for høsten én uke tidligere enn "nødvendig", er ikke den uka med høst-sol bortkastet; den blir liggende i varmelageret.
Videre om "tap": Mitt varmelager får fire av seks flater mot rom som har direkte nytte av varmen i vinterhalvåret. De to siste er mot grunnen (nedover, og mot oppkjørsel). Om sommeren, med overskudd av solvarme og maks temperatur i varmelageret, er det ønskelig med varmetap ut i grunnen, så den blir lun og gir mindre varmetap utover høsten og vinteren. Varmelageret faller i temperatur, og når grunnen blir nedkjølt, er også lageret så kaldt at det reduserer tapene vesentlig.
VP, solvarme, gass-vannvarmer, golvkretser: Enheter som samarbeider om varmeenergi, men med svært løs kobling mellom seg. Svikter én, kan i mange tilfeller en annen ta over.
Du kunne sagt: "Kunne ikke bereder være en selvstendig enhet, på lik linje med f.eks. golvkretser, og forholde seg til varmelageret?" Jo, i prinsippet, men varmelageret er lavtemperatur, det er ikke en saltsmelte. I praksis må en bereder være integert i en enhet som arbeider med høyere temperaturer.
Og så videre... det er slik jeg tenker med alle innretninger i huset. La dem styre seg selv, i så sterk grad som mulig. Hold dem separate. Gi dem gjerne litt ekstra info, men la dem selv få beslutte hva det betyr for dem. F.eks. temperaturinfo fra varmelageret brukes av solanlegget for å styre overskuddet hit eller dit. Så lenge golvkretsene finner at varmelageret holder over 28 grader, har de intet behov for å vite om det er solfangeren eller vannkappa rundt peisen som har gitt den varmen; det som betyr noe for dem er kun temperaturen i lageret. Om én av dem monitores og gis input gjennom KNX, en annen gjennom Z-Wave, en tredje gjennom X10 og diverse småting gjennom brytere og vendere, så er det helt greit, så lenge du har et kontrollsystem som kan snakke de ulike protokollene der der er relevant.
Dette er selvsagt en ganske forenklet presentasjon, men jeg håper den illustrerer hva som er min filosofi.
Hva var svaret på spørmålet da, er du for eller imot egen tappevannstank? Og hvordan begrunner du det. I mine øyne er det akkurat samme løsningen bare at tanken er flyttet ut av en boks, funksjonsmessig gjør varmepumpen det samme som den gjør med innebygget tank. Varmeprodusenten kan også levere tanken om man er redd for at to leverandører krangler om hvem sin skyld det er. I mine øyne bør man sette seg inn i dette selv og ikke stole på leverandører, leverandører vil som regel selge det som gir mest profitt for minst mulig arbeid og ansvar. Jeg går på messer der varmepumpeleverandør anbefaller monoblokk for det er så mye enklere og bedre, går jeg to skritt videre treffer jeg en kjølemontør hos en annen varmepumpeleverandør, han mener splitt løsning er bedre. Nå skal ikke jeg oppfordre til å diskutere akkurat hvilken løsning som er best der, men det illustrerer hva vi som forbrukere får servert av selgere og installatører. Det beste er om man selv setter seg ned og finner ut hva som er beste løsningen for den som skal handle, ikke for han som skal selge.
Jeg har også blitt anbefallt å ikke koble varmepumpe til knx, og når jeg spør så svarer de at de har hørt ditt og datt og at det ikke virket så bra. Det er bare å se på hvor de monterer innefølerene sine, som regel rett utenfor døren av teknisk rom, selv om det er en kald gang i underettasjen og slettes ikke varmes opp til 23 grader.
Min filosofi er også selvstendige enheter, men jeg ønsker at de selvstendige enheten kan snakke med hverandre. For eksempel vil jeg kunne justere lyden på stereoen fra veggpanelet hvor man slukker lyset, eller slå på terrassevarmeren, kjøre persienner eller regulere romtemperaturen. Skal jeg ha gjester på besøk skal jeg slippe å skru på ventiler, da skal jeg sette gjesterommet i "i bruk-modus" og resten ordner seg selv. Varmepumpen skal gi så lav temperatur som mulig forutsatt at alle romtermostat er fornøyd. En kan dra dette ut i det uendelige.
Tilbake til sporet tråden startet med, fordeler og ulemper med innebygget/ekstern tappevannstank.
Koble til ecopart for bergvarme, hive på en ecoair for luftvann, sol, ved :-p