Bluesmann, hvilken temperatur har du på varmtvannet ditt ut fra tanken da? Og hvor mange liter tror du at du kan tappe av med 38 graders dusjvann/badekar?
Jeg har faktisk ikke målt tempen. Men vi er til tider to ungdommer(gutter) og to voksne som bruker varmtvann. Da temp. i øvre synker ved vv forbruk så starter kompressoren raskt og supplerer med 10 kw. Dette merker vi ingen ting til selv om det er kaldt. Det er vel også 13 kw som kan kobles inn elektrisk øverst i tanken. Hadde ikke kjøpt anlegg etter over dusjing:)
Er enig i det forsåvidt men det henger jo litt sammen med temperaturen man har i tanken. De fleste varmepumpene klarer å levere 55 grader tappevann uten bruk av elkolbe, det som er det store spørmålet er om varmepumpen klarer å etterfylle 55 grader vann like fort som man eksempelvis fyller badekaret.
CTC ecoheat 310. PS lyden som du har i ute-delen høres ut som kompressoren. Syns forøvrig at løsningen fungerer bra. Har for øyeblikket ikke koblet til varmeelementene. 2 etasje: stue har jeg varmerørene i taket. Merker egentlig ikke noe annerledes med det. Det blir varmt, også gulvet føles varmt. Og jeg kan ha tepper. Kjøkken/gang/yttergang, varme i gulv og tak. Bruker hovedsaklig gulv. bad gulv 8cm cc samme på vaskerrom. Sov tak og viftekonvektor til kjøling. 1 etasje er det betonggulv og vbv i alle gulv.
Mitt utgangspunkt var at vp var den minst holdbare og dyreste delen av systemet samtidig som den først blir utdatert teknologisk. Dernest kommer at vv produsert til 55 grader med vp ikke har så veldig god cop og at disse pumpene nødvendigvis er dyrere enn enklere pumper som leverer til lavere temperatur. Jeg antar og at pumpene slites mer når de hever temperaturen høyt.
Løsningen ble akktank med vannvarmespiral, forvarmet vann til kaldtvannsside på dusj/badekar og 5l/3kw ettervarmer på varmtvanns side.
Varmtvannet blir således varmet til omtrent 35 grader med vp i tanken og går så videre til vvb som varmer til 70 grader og har blandeventil stillt til omtrent 52 grader. Med andre ord er vv(omtrent 52 grader) i blandebatteriet på kjøkkenet levert med cop på omtrent 2. I dusj/badekar er kaldtvannsiden omtrent 30 grader varmet av vp (cop 3) og varmtvannsiden som på kjøkkenet med cop 2.
Dette med enkel og rimelig vp uten varmtvannslogikk.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Bettum - har du noen konkrete tall på kapasiteten?
La oss anta en 750 liters Dalatanken og to Flexiheat solpanler på taket, montert røfft regnet optimalt, rett mot sør og vinklet opp til 45-60 grader, i sør/midt-Norge:
Kan du antyde hvilken temperatur man kan forvente at de 750 literne har blitt varmet opp til mid i april? I starten av juli? I midten av september? (Forutsatt at ikke altfor mye har gått til golvvarme!)
Med tank-temperaturene i april, juli og september: Hvor mange liter dusjvann med temperatur på 35 grader kan da gjennomstrømmingsvarmeren i Dalatanken 750i levere før temperaturen faller under 35 grader, hvis vi antar at det tappes 6 liter/min, 12 liter/min eller 18 liter/min?
Det er antagelig komplisert å beregne teoretisk, men jeg vil anta at det finnes en del empiriske tall å basere seg på.
De siste dagene har jeg gjentatt flere ganger, men gjør det på nytt: En relativt billig forsikring mot å bli stående uten varmtvann (om det nå skyldes at fjernvarmerøret er knust, at tanken er tom eller at strømmen er borte) å installere en "hytte-type" propan-gjennomstrømmings-varmer i serie med VV-tanken. Hvis den ofte må tas i bruk har du for liten bereder (eller for liten solvarme-tank), og det er neppe økonomisk lønnsomt. Skjer det en gang imellom er det trolig en fornuftig investering, og en god forsikring mot uventede hendelser og uventede behov. Da er også begrenset kapasitet "utenom sesong" er relativt lite problem. (Med mindre man har fire tenåringsdøtre som overhodet ikke vil høre på fornuft.)
keal - svaret på dette blir den samme fingeren i været som om spørsmålet hadde vært hvor langt og tykt er et tau.
Jeg tror de over 200 varmeanleggene jeg har levert slike tanker til, så er det 200 ulike utgangspunkt, behov og forbruk.
Ift solvarme som du spesifikt spør om så er faktisk mange heldekt på sol alene til både varme og varmtvann i disse periodene, noen allerede fra nå i midten av februar når ettervinteren/våren har vært blå fremfor grå. Derimot er denne tanken sjelden eller aldri benyttet til én varmekilde alene, den er utviklet og tilpasset for å kunne kombinere på en effektiv og enkel måte så mange varmekilder som måtte ønskes. Mest typisk er 3 varmekilder. El-kolbe i øvre del er nesten alltid standard, deretter har solfangere og vedovner med vannkappe vært installert i ca 150 boliger, hvorav drøyt 100 i kombinasjon. Ytterligere 60-70 har installert VP alene eller i kombinasjon. Gasskjeler, oljekjeler, vedkjeler, pellets er det også en god del av koblet inn.
Den løsningen du selv har valgt er i prinsipp mye likt slik Dalatanken fungerer. VV-spiralene er 2 stk hvor den øverste brukes mest som ettervarmer ved behov. Den ettervarmeren du planlegger å ha på gass i serie etterpå, har i mine installasjoner gasskjeler som holder øvre del varm, og samtidig da er back-up også for varmeanlegget pga bivalent shunt. Det mest normale er derimot at det er El-kolben som trår til den tiden ikke sola bidrar, VP ikke gir nok eller streiker etc.
VV-kapasiteten er svært høy, jeg har fortsatt til gode å oppleve at den ikke gir nok VV. Tilbakemeldinger fra typiske familier er at de har rikelig med VV selv med kun 50 grader temp i øvre del. Dette varierer selvsagt mye, og spesielt ift hvor mye nedre del er forvarmet av sol og/eller VP. De som foreløpig kun har el-kolbe, og kald nedre del, bør typisk ha 60-70 grader i øvre del for å ha nok VV. Det blir en innjusteringssak i hvert tilfelle. Jo lavere temp i toppen til å dekke behovet, jo større blir dekningsgraden fra solfangere/VP.
Dalatanken 770 liter med 2x12meter kamflensrør i kobber 22mm er den som brukes i ca 80% av installasjonene, men de som har plass velger gjerne 1500 og større da prisforskjellene er nokså marginale. Store vannvolum (rainshower etc), mange som dusjer samtidig, eller spesielle hensyn til ekstra surt eller kalkholdig vann gjør ekstern tappevannsautomat til et nødvendig alternativ til spiraler. Mindre tanker enn dette er kun unntakstilfeller der det er spesielt trangt, og blir som med mange standardinstallasjoner i Norge; det fungerer, det blir varmt, men det kompromisser med energieøkonomien i et varmesystem.
Takk, bluesmann. Min i250 tank fungerer ganske likt. Ulempen er at den har 7 kw element, og 7 kwh i nedre.. Det fungerer visstnok utmerket til passe lange dusjer hvis man bruker den som ren el kjele. Kobler man på en ecopart bergvarme eller ecoair l/v så slås den 7 kw n i nedre tank av.. Med bergvarme har man konstant effekt i nedre, uansett hvor kaldt, med luft/vann får man litt klein effekt når det er -10 til -22..inntill utedelen skrus av, og 7 kwh kolben tar over i nedre tank. Ergo min bereder i serie.
Med 2x7kw burde det absolutt være nokså utømmelig med varmtvann. Jeg har kun unntaksvis levert mer enn 6kW kolbe, kun i øvre del, og de gangene det har vært utilstrekkelig har det vist seg å være feilkoblet med langt lavere effekt som resultat.
Ingenting er vel verre enn å mangle VV? Det virker som det sammenlignes følelsesmessig med å dra på campingtur i telt
Jeg har faktisk ikke målt tempen. Men vi er til tider to ungdommer(gutter) og to voksne som bruker varmtvann.
Da temp. i øvre synker ved vv forbruk så starter kompressoren raskt og supplerer med 10 kw. Dette merker vi ingen ting til selv om det er kaldt. Det er vel også 13 kw som kan kobles inn elektrisk øverst i tanken.
Hadde ikke kjøpt anlegg etter over dusjing:)
Er enig i det forsåvidt men det henger jo litt sammen med temperaturen man har i tanken. De fleste varmepumpene klarer å levere 55 grader tappevann uten bruk av elkolbe, det som er det store spørmålet er om varmepumpen klarer å etterfylle 55 grader vann like fort som man eksempelvis fyller badekaret.
CTC ecoheat 310. PS lyden som du har i ute-delen høres ut som kompressoren.
Syns forøvrig at løsningen fungerer bra. Har for øyeblikket ikke koblet til varmeelementene.
2 etasje: stue har jeg varmerørene i taket. Merker egentlig ikke noe annerledes med det. Det blir varmt, også gulvet føles varmt. Og jeg kan ha tepper. Kjøkken/gang/yttergang, varme i gulv og tak. Bruker hovedsaklig gulv. bad gulv 8cm cc samme på vaskerrom. Sov tak og viftekonvektor til kjøling.
1 etasje er det betonggulv og vbv i alle gulv.
Løsningen ble akktank med vannvarmespiral, forvarmet vann til kaldtvannsside på dusj/badekar og 5l/3kw ettervarmer på varmtvanns side.
Varmtvannet blir således varmet til omtrent 35 grader med vp i tanken og går så videre til vvb som varmer til 70 grader og har blandeventil stillt til omtrent 52 grader. Med andre ord er vv(omtrent 52 grader) i blandebatteriet på kjøkkenet levert med cop på omtrent 2.
I dusj/badekar er kaldtvannsiden omtrent 30 grader varmet av vp (cop 3) og varmtvannsiden som på kjøkkenet med cop 2.
Dette med enkel og rimelig vp uten varmtvannslogikk.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
La oss anta en 750 liters Dalatanken og to Flexiheat solpanler på taket, montert røfft regnet optimalt, rett mot sør og vinklet opp til 45-60 grader, i sør/midt-Norge:
Kan du antyde hvilken temperatur man kan forvente at de 750 literne har blitt varmet opp til mid i april? I starten av juli? I midten av september? (Forutsatt at ikke altfor mye har gått til golvvarme!)
Med tank-temperaturene i april, juli og september: Hvor mange liter dusjvann med temperatur på 35 grader kan da gjennomstrømmingsvarmeren i Dalatanken 750i levere før temperaturen faller under 35 grader, hvis vi antar at det tappes 6 liter/min, 12 liter/min eller 18 liter/min?
Det er antagelig komplisert å beregne teoretisk, men jeg vil anta at det finnes en del empiriske tall å basere seg på.
De siste dagene har jeg gjentatt flere ganger, men gjør det på nytt: En relativt billig forsikring mot å bli stående uten varmtvann (om det nå skyldes at fjernvarmerøret er knust, at tanken er tom eller at strømmen er borte) å installere en "hytte-type" propan-gjennomstrømmings-varmer i serie med VV-tanken. Hvis den ofte må tas i bruk har du for liten bereder (eller for liten solvarme-tank), og det er neppe økonomisk lønnsomt. Skjer det en gang imellom er det trolig en fornuftig investering, og en god forsikring mot uventede hendelser og uventede behov. Da er også begrenset kapasitet "utenom sesong" er relativt lite problem. (Med mindre man har fire tenåringsdøtre som overhodet ikke vil høre på fornuft.)
Jeg tror de over 200 varmeanleggene jeg har levert slike tanker til, så er det 200 ulike utgangspunkt, behov og forbruk.
Ift solvarme som du spesifikt spør om så er faktisk mange heldekt på sol alene til både varme og varmtvann i disse periodene, noen allerede fra nå i midten av februar når ettervinteren/våren har vært blå fremfor grå. Derimot er denne tanken sjelden eller aldri benyttet til én varmekilde alene, den er utviklet og tilpasset for å kunne kombinere på en effektiv og enkel måte så mange varmekilder som måtte ønskes. Mest typisk er 3 varmekilder. El-kolbe i øvre del er nesten alltid standard, deretter har solfangere og vedovner med vannkappe vært installert i ca 150 boliger, hvorav drøyt 100 i kombinasjon. Ytterligere 60-70 har installert VP alene eller i kombinasjon. Gasskjeler, oljekjeler, vedkjeler, pellets er det også en god del av koblet inn.
Den løsningen du selv har valgt er i prinsipp mye likt slik Dalatanken fungerer. VV-spiralene er 2 stk hvor den øverste brukes mest som ettervarmer ved behov. Den ettervarmeren du planlegger å ha på gass i serie etterpå, har i mine installasjoner gasskjeler som holder øvre del varm, og samtidig da er back-up også for varmeanlegget pga bivalent shunt. Det mest normale er derimot at det er El-kolben som trår til den tiden ikke sola bidrar, VP ikke gir nok eller streiker etc.
VV-kapasiteten er svært høy, jeg har fortsatt til gode å oppleve at den ikke gir nok VV. Tilbakemeldinger fra typiske familier er at de har rikelig med VV selv med kun 50 grader temp i øvre del. Dette varierer selvsagt mye, og spesielt ift hvor mye nedre del er forvarmet av sol og/eller VP. De som foreløpig kun har el-kolbe, og kald nedre del, bør typisk ha 60-70 grader i øvre del for å ha nok VV. Det blir en innjusteringssak i hvert tilfelle. Jo lavere temp i toppen til å dekke behovet, jo større blir dekningsgraden fra solfangere/VP.
Dalatanken 770 liter med 2x12meter kamflensrør i kobber 22mm er den som brukes i ca 80% av installasjonene, men de som har plass velger gjerne 1500 og større da prisforskjellene er nokså marginale. Store vannvolum (rainshower etc), mange som dusjer samtidig, eller spesielle hensyn til ekstra surt eller kalkholdig vann gjør ekstern tappevannsautomat til et nødvendig alternativ til spiraler. Mindre tanker enn dette er kun unntakstilfeller der det er spesielt trangt, og blir som med mange standardinstallasjoner i Norge; det fungerer, det blir varmt, men det kompromisser med energieøkonomien i et varmesystem.
Fasit er at det ikke finnes fasit
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Ergo min bereder i serie.
Litt avsporing
Ingenting er vel verre enn å mangle VV? Det virker som det sammenlignes følelsesmessig med å dra på campingtur i telt
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)