Det er 7+3,5kwh som man har ved -15 med luft/vann på 8kw som er en issue.. da visstnok problemene med enten lange dusjer, eller flere på rappen, eller to samtidig som blir problem... Visstnok...da bereder i serie er ikke normalt i sverige, men i norge sløser vi visst mere så her anbefaler rørleggerne det på det sterkeste.
Han jeg brukte , firma dems pleide ikke koble ekstra berder på ctc ecoheat bergvarme så sant ikke eiern skal ha sånn stor hjørnekar...ingen har klaget på for lite. Men op ecoair, så har de altid gjort det..så de visst rtt og slett ikke om det holdt uten. Og jeg hadde tross alt en 7år gammel 200l oso s fra før av ...
Av erfaring vet jeg at det krever litt power..min gamle fyrkjele med oljebrennern klarte utmerket å holde kjeletempen på 80grader og uendelig dusjing...både jeg og leieboer samtidig.. Men med 12 kw elementer på strøm i kjelen...sank kjeletempen til 40 grader Husker ærlig talt ikke om vannet ble så kaldt i dusjen, men husker det ble lunka etter en stund..husker mere det at bobla iså det hørte ut som Jeg hadde bekk i stua pga radiatorene jeg hadde den gangen. Tempforskjellen ga litt trykkfall.
Jeg vurderer en enkelt bypass på min til sommeren, prøve uten.. Har sett at tanken holder glatt tempen oppe i over 50 grader i øvre og 40 i nedre ...iallefall i 20 min... Når det er kaldt.det burde holde 38 graders vann gjennom spiralen..
Ikke egentlig for å spare 2000kwh ekstra i året...mer for å stilne nysgjerrighetn,, Og det blir nok litt mindre, kan ikke bare trekke bort berderkostn 1/1, fordi da må jeg tillate elkobene i i250 til å slå inn mye tidligere og generellt holde høyere temp i den.
Reodor, betyr det at du har egen fordeling på kaldtvannet som går til dusj og badekar som er forvarmet mens annet kaldtvann ikke er forvarmet?
Ja.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ja det var slettes ingen dum løsning, nå er veggene lukket så jeg får ikke trekt ett tredje rør i denne omgangen, men jeg får muligheten igjen når jeg skal skifte tak i underettasjen så skal ha det i bakhode da. Hvor har du koblet inntaket til varmtvannstanken da, er den også koblet via forvarming?
Ja det var slettes ingen dum løsning, nå er veggene lukket så jeg får ikke trekt ett tredje rør i denne omgangen, men jeg får muligheten igjen når jeg skal skifte tak i underettasjen så skal ha det i bakhode da. Hvor har du koblet inntaket til varmtvannstanken da, er den også koblet via forvarming?
Det "forvarmede kaldvannet" til dusj/badekar henter varme fra nedre del av tank og går via blandeventil for å sikre at det ikke blir for varmt. Vann til vvb er hentet fra øvre del av tank slik at det er så varmt som mulig. Når jeg f.eks fyrer i vedovnen er jo top av tank f.eks 70 grader og da fylles vvb med dette.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Woodbear: Tanken din er veldig "riktig" konstruert varmeteknisk, det er dimensjonen som gjør at batteriet rett og slett kan bli for lite med gjennomstrømmingsoppvarming, slik jeg ga et regneeksempel på tidligere. Det er i praksis med i250 godt under halvparten av batterikapasiteten til en standard 200 liter VVB, så derfor kreves svært høy effekt for å holde tritt med lengre dusjing, badekar etc.
Alle produkter i Norge skal passe inn i det universale 60x60-formatet, så dermed blir det kompromisser som ikke vi som leverandører må betale for i etterkant. Enten ved at det må likevel inn en ekstra bereder til, eller ekstra backupvarme må sikres både ved installasjon og i forbruk.
Vi vet allerede nå at om få år vil nettleietariffene endres til å straffe hardt effekttoppene. Litt samme prinsipp som for 40 år siden, og som er mye av grunnen til at vi har så store tanker til VV i Norge. Jeg synes det er merkelig at ikke det er mer fokus på å også med lavere installert effekt kan lagres opp mer varme til å også dekke varmeforbruket. Mye av utbyggingene i nettet kunne vært unngått om vi heller hadde lagret opp mer energi i hver enkelt bolig.
Reodor: Dine løsninger for VV tror jeg er blant de desidert mest energieffektive jeg vet om i drift blant samtlige installasjoner. Selv din lille halvubrukelige billige VP, med kanskje markedets dårligste COP gir i drift bedre COP på VV enn selv de mest fancy og kostbare "best-i-test"-maskinene. At 5 liter VVB med 3kW som ettervarmer er nok til din families forbruk sier det meste om det. Jeg har ikke akkurat intrykk av at dere bruker mindre VV enn andre heller.
Reodor: Dine løsninger for VV tror jeg er blant de desidert mest energieffektive jeg vet om i drift blant samtlige installasjoner. Selv din lille halvubrukelige billige VP, med kanskje markedets dårligste COP gir i drift bedre COP på VV enn selv de mest fancy og kostbare "best-i-test"-maskinene. At 5 liter VVB med 3kW som ettervarmer er nok til din families forbruk sier det meste om det. Jeg har ikke akkurat intrykk av at dere bruker mindre VV enn andre heller.
For meg holder dette bra sålenge temperaturen i akktank er 35 grader. Det holder også når jeg fyller badekaret sålenge jeg ikke fyller med fullt vanntrykk. Dersom det blir litt for kaldt er det bare å redusere litt på trykket. For at det skal funke med varme dusjer på høyt volum eller rask fylling av badekar må akktank temp være 40 grader.
edit: endret fra vannvolum til trykk for at det skulle bli mer entydig.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
CTC ecoheat 310. PS lyden som du har i ute-delen høres ut som kompressoren. Syns forøvrig at løsningen fungerer bra. Har for øyeblikket ikke koblet til varmeelementene. 2 etasje: stue har jeg varmerørene i taket. Merker egentlig ikke noe annerledes med det. Det blir varmt, også gulvet føles varmt. Og jeg kan ha tepper. Kjøkken/gang/yttergang, varme i gulv og tak. Bruker hovedsaklig gulv. bad gulv 8cm cc samme på vaskerrom. Sov tak og viftekonvektor til kjøling. 1 etasje er det betonggulv og vbv i alle gulv.
Veldig artig å endelig se tilbakemelding på brukererfaringer ved bruk av takvarme i Norge. Jeg vet ikke hvor mange jeg har anbefalt å heller vurdere vegg og tak som en minst like effektiv og komfortabel måte å installere VBV, spesielt i nye hus der vi ikke kjenner hvor varmen faktisk kommer fra, men også ift rehabilitering av eldre boliger som kan unngå alt annet ekstraarbeid som gulvvarme medfører.
Dette hører jo egentlig hjemme i en egen tråd/forum, men hvordan har du installert takvarmen? Som et opp-ned gulvvarmesystem, eller med ferdige plater med integrerte rør?
Dersom man skal varme vannet fortløpende må det store effekter til.
Gitt at vannet holder 4 grader inn og man ønsker 38 grader i dusjen, så gir det en differanse på 34 grader. Tapper man 8 liter i minuttet må man da ha en effekt på ca 19 KW.
Dette lar seg gjøre for de som fortsatt har fyrkjeler basert på olje, der oljebrenneren gjerne er på 18 - 24 KW for en enebolig.
En varmepumpe blir skjelden dimensjonert så rikelig, så det å varme vann fortløpende går ganske enkelt ikke hvis ikke vp er >= 19 KW. Dette er fysikk og ikke basert på føleloser og hva den enkelte mener er godt nok.
Dersom man skal varme vannet fortløpende må det store effekter til.
Gitt at vannet holder 4 grader inn og man ønsker 38 grader i dusjen, så gir det en differanse på 34 grader. Tapper man 8 liter i minuttet må man da ha en effekt på ca 19 KW.
Dette lar seg gjøre for de som fortsatt har fyrkjeler basert på olje, der oljebrenneren gjerne er på 18 - 24 KW for en enebolig.
En varmepumpe blir skjelden dimensjonert så rikelig, så det å varme vann fortløpende går ganske enkelt ikke hvis ikke vp er >= 19 KW. Dette er fysikk og ikke basert på føleloser og hva den enkelte mener er godt nok.
Beregningen din stemmer nok og den samsvarer bra med det at sanntidsvarmere for dusj gjerne er 18kw. Det stemmer og bra med hva "alle" innleggene her sier. En varmepumpe dimensjoneres slik at den store deler av tiden har en overskuddskapasitet etter å ha varmet boligen og denne kapasiteten brukes til å varme vann i en tank på typisk 100 liter og opp til 800 liter eller deromkring. Når man bruker tappevann i f.eks dusj henter man varme fra denne tanken og supplerer eventuellt med f.eks el-kolbe. Dersom varmepumpen ikke har overskuddskapasitet varmes også akkumulatortanken med f.eks el-kolbe. Dermed er det ikke behov for varmepumper som varmer med 19 kw for å anvende disse også til tappevann. Dette er helt analogt med hvordan man gjerne har en el-kolbe på 2kw til å varme en standard varmtvannsbereder på 200 liter over lang tid og tapper den raskt når man dusjer. Det denne tråden handler om, såvidt jeg har forstått, er om hvorvidt det er hensiktsmessig med buffertanker som er mer eller mindre integrert i selve varmepumpeenheten eller om de bør være frittstående.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
T1 - Det er derfor vi har typisk 200liter ferdigvarmet vann på 70 grader så vi kan dusje en time, selvom el-kolben kun er på 2kW, eller varmepumpen klarer 5kW. De fleste husstander bruker ca 10-20kwt/døgn, så selv 1kW kunne i teorien vært nok. Å lagre opp nok varmtvann er også en komfortsikkerhet mot strømbrudd eller annen driftsstans på selve varmekilden(e). Jo større tank(batteri) jo lenger har vi nok varme og varmtvann, og jo større volum jo mer kan effektbehovet fra varmekilder dimensjoneres ned mot gjennomsnittlig behov fremfor maks.
Alternativet til ferdigvarmet forbruksvann er å direktevarme det med varmeveksler, jo større kapasitet denne har, jo lavere kan temperaturen på varmelageret være for å kunne veksle over nok. Varmevekslere for forbruksvann bør derfor gjerne ha 50-100kW kapasitet, makseffekt er beregnet utifra svært varmt vann og maks gjennomstrømming.
Med ditt eksempel på 8L/min med 4C inn og 38C i dusjen må det i tankene jeg leverer være 42C for å klare å levere dette. Derimot vil det etter et minutt kjennes pisslunka, så det må være en god del mer å gå på. Standardvolumet på 750 liter gir 3 minutter ekstra for hver grad høyere temperatur å gå på, så familier som dusjer kort og spredt klarer seg med ned til 45C temp. For en typisk gjennomsnittshusstand oppleves 50C som rikelig, mens vi som liker å plaske og sløse med varmtvann bør ha fra 55C, større volum og/eller varmegjenvinner på dusjvannet. Uansett er det temperaturer varmepumper, selv også normalt luft/vann, klarer å levere med svært trivelig COP uten bruk av tilleggsvarme fra el-kolbe eller andre varmekilder. Samme forhold er det for solfangere; de kan fint varme tanken til 50-60C selv på grå dager hele sommerhalvåret, men med 70 graders behov som på tradisjonelt vis ville det oftere sikret en viss dekningsgrad fra elektrisitet.
Det er for meg derfor en gåte at de som leverer solvarmeanlegg synes det er en seriøs og optimal systemløsning å legge opp til at standardproduktet gir garantert redusert virknings- og dekningsgrad. Jeg tør påstå det samme om varmepumpeprodusenter og -leverandører.
Det er 7+3,5kwh som man har ved -15 med luft/vann på 8kw som er en issue.. da visstnok problemene med enten lange dusjer, eller flere på rappen, eller to samtidig som blir problem...
Visstnok...da bereder i serie er ikke normalt i sverige, men i norge sløser vi visst mere så her anbefaler rørleggerne det på det sterkeste.
Han jeg brukte , firma dems pleide ikke koble ekstra berder på ctc ecoheat bergvarme så sant ikke eiern skal ha sånn stor hjørnekar...ingen har klaget på for lite. Men op ecoair, så har de altid gjort det..så de visst rtt og slett ikke om det holdt uten. Og jeg hadde tross alt en 7år gammel 200l oso s fra før av ...
Av erfaring vet jeg at det krever litt power..min gamle fyrkjele med oljebrennern klarte utmerket å holde kjeletempen på 80grader og uendelig dusjing...både jeg og leieboer samtidig.. Men med 12 kw elementer på strøm i kjelen...sank kjeletempen til 40 grader Husker ærlig talt ikke om vannet ble så kaldt i dusjen, men husker det ble lunka etter en stund..husker mere det at bobla iså det hørte ut som Jeg hadde bekk i stua pga radiatorene jeg hadde den gangen. Tempforskjellen ga litt trykkfall.
Jeg vurderer en enkelt bypass på min til sommeren, prøve uten.. Har sett at tanken holder glatt tempen oppe i over 50 grader i øvre og 40 i nedre ...iallefall i 20 min... Når det er kaldt.det burde holde 38 graders vann gjennom spiralen..
Ikke egentlig for å spare 2000kwh ekstra i året...mer for å stilne nysgjerrighetn,,
Og det blir nok litt mindre, kan ikke bare trekke bort berderkostn 1/1, fordi da må jeg tillate elkobene i i250 til å slå inn mye tidligere og generellt holde høyere temp i den.
Ja.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hvor har du koblet inntaket til varmtvannstanken da, er den også koblet via forvarming?
Det "forvarmede kaldvannet" til dusj/badekar henter varme fra nedre del av tank og går via blandeventil for å sikre at det ikke blir for varmt.
Vann til vvb er hentet fra øvre del av tank slik at det er så varmt som mulig. Når jeg f.eks fyrer i vedovnen er jo top av tank f.eks 70 grader og da fylles vvb med dette.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Alle produkter i Norge skal passe inn i det universale 60x60-formatet, så dermed blir det kompromisser som ikke vi som leverandører må betale for i etterkant. Enten ved at det må likevel inn en ekstra bereder til, eller ekstra backupvarme må sikres både ved installasjon og i forbruk.
Vi vet allerede nå at om få år vil nettleietariffene endres til å straffe hardt effekttoppene. Litt samme prinsipp som for 40 år siden, og som er mye av grunnen til at vi har så store tanker til VV i Norge. Jeg synes det er merkelig at ikke det er mer fokus på å også med lavere installert effekt kan lagres opp mer varme til å også dekke varmeforbruket. Mye av utbyggingene i nettet kunne vært unngått om vi heller hadde lagret opp mer energi i hver enkelt bolig.
Reodor: Dine løsninger for VV tror jeg er blant de desidert mest energieffektive jeg vet om i drift blant samtlige installasjoner. Selv din lille halvubrukelige billige VP, med kanskje markedets dårligste COP gir i drift bedre COP på VV enn selv de mest fancy og kostbare "best-i-test"-maskinene. At 5 liter VVB med 3kW som ettervarmer er nok til din families forbruk sier det meste om det. Jeg har ikke akkurat intrykk av at dere bruker mindre VV enn andre heller.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
For meg holder dette bra sålenge temperaturen i akktank er 35 grader. Det holder også når jeg fyller badekaret sålenge jeg ikke fyller med fullt vanntrykk. Dersom det blir litt for kaldt er det bare å redusere litt på trykket.
For at det skal funke med varme dusjer på høyt volum eller rask fylling av badekar må akktank temp være 40 grader.
edit: endret fra vannvolum til trykk for at det skulle bli mer entydig.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Veldig artig å endelig se tilbakemelding på brukererfaringer ved bruk av takvarme i Norge. Jeg vet ikke hvor mange jeg har anbefalt å heller vurdere vegg og tak som en minst like effektiv og komfortabel måte å installere VBV, spesielt i nye hus der vi ikke kjenner hvor varmen faktisk kommer fra, men også ift rehabilitering av eldre boliger som kan unngå alt annet ekstraarbeid som gulvvarme medfører.
Dette hører jo egentlig hjemme i en egen tråd/forum, men hvordan har du installert takvarmen? Som et opp-ned gulvvarmesystem, eller med ferdige plater med integrerte rør?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Dersom man skal varme vannet fortløpende må det store effekter til.
Gitt at vannet holder 4 grader inn og man ønsker 38 grader i dusjen, så gir det en differanse på 34 grader. Tapper man 8 liter i minuttet må man da ha en effekt på ca 19 KW.
Dette lar seg gjøre for de som fortsatt har fyrkjeler basert på olje, der oljebrenneren gjerne er på 18 - 24 KW for en enebolig.
En varmepumpe blir skjelden dimensjonert så rikelig, så det å varme vann fortløpende går ganske enkelt ikke hvis ikke vp er >= 19 KW. Dette er fysikk og ikke basert på føleloser og hva den enkelte mener er godt nok.
Beregningen din stemmer nok og den samsvarer bra med det at sanntidsvarmere for dusj gjerne er 18kw. Det stemmer og bra med hva "alle" innleggene her sier.
En varmepumpe dimensjoneres slik at den store deler av tiden har en overskuddskapasitet etter å ha varmet boligen og denne kapasiteten brukes til å varme vann i en tank på typisk 100 liter og opp til 800 liter eller deromkring. Når man bruker tappevann i f.eks dusj henter man varme fra denne tanken og supplerer eventuellt med f.eks el-kolbe. Dersom varmepumpen ikke har overskuddskapasitet varmes også akkumulatortanken med f.eks el-kolbe. Dermed er det ikke behov for varmepumper som varmer med 19 kw for å anvende disse også til tappevann. Dette er helt analogt med hvordan man gjerne har en el-kolbe på 2kw til å varme en standard varmtvannsbereder på 200 liter over lang tid og tapper den raskt når man dusjer.
Det denne tråden handler om, såvidt jeg har forstått, er om hvorvidt det er hensiktsmessig med buffertanker som er mer eller mindre integrert i selve varmepumpeenheten eller om de bør være frittstående.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Alternativet til ferdigvarmet forbruksvann er å direktevarme det med varmeveksler, jo større kapasitet denne har, jo lavere kan temperaturen på varmelageret være for å kunne veksle over nok. Varmevekslere for forbruksvann bør derfor gjerne ha 50-100kW kapasitet, makseffekt er beregnet utifra svært varmt vann og maks gjennomstrømming.
Med ditt eksempel på 8L/min med 4C inn og 38C i dusjen må det i tankene jeg leverer være 42C for å klare å levere dette. Derimot vil det etter et minutt kjennes pisslunka, så det må være en god del mer å gå på. Standardvolumet på 750 liter gir 3 minutter ekstra for hver grad høyere temperatur å gå på, så familier som dusjer kort og spredt klarer seg med ned til 45C temp. For en typisk gjennomsnittshusstand oppleves 50C som rikelig, mens vi som liker å plaske og sløse med varmtvann bør ha fra 55C, større volum og/eller varmegjenvinner på dusjvannet. Uansett er det temperaturer varmepumper, selv også normalt luft/vann, klarer å levere med svært trivelig COP uten bruk av tilleggsvarme fra el-kolbe eller andre varmekilder. Samme forhold er det for solfangere; de kan fint varme tanken til 50-60C selv på grå dager hele sommerhalvåret, men med 70 graders behov som på tradisjonelt vis ville det oftere sikret en viss dekningsgrad fra elektrisitet.
Det er for meg derfor en gåte at de som leverer solvarmeanlegg synes det er en seriøs og optimal systemløsning å legge opp til at standardproduktet gir garantert redusert virknings- og dekningsgrad. Jeg tør påstå det samme om varmepumpeprodusenter og -leverandører.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)