Ok, som følge av store variasjoner i temperaturen på varmebæreren?
Ja. Har hørt om folk med rør forlagt i spon som har litt problemer med knepping når varmepumpen legger over fra tappevannsproduskjon tilbake til gulvvarmeproduksjon. Edit: Hvis en varmepumpe eksempelvis lager tappevann i en halvtime er det nok til at vannet som står stille i gulvsløyfene som ligger i spon blir avkjølt. Når så oppvarmet VB begynner å sirkulere igjen vil dette føre til ekspansjon i rørene. For rør forlagt i beton er ikke dette noe problem. Først og fremst fordi rørene ikke lager lyd i betongen, men også fordi betongen ikke kjøles så raskt ned som et spongulv. Har man derimot en sirk. pumpe nummer 2 som hele tiden holder VB i bevegelse slik at varmt vann enten fra akk. tanken eller fra betongsålen blir pumpet rundt blir det neppe noen kneppinger.
Her synser du igjen mmosberg du er uforbredelig.
Det er som oftest radiatoranlegg som opplever knepping, men også gulvvarme det har du rett i. Hovedgrunnen til knepping er ikke at vannet i gulvet avkjøles litt, men når varmepumpen legger over fra tappeproduksjon til oppvarming. Da vil noe av det meget varme vannet fra tappevannsproduksjon gå over i rørene til varmesystemet mens veksleventilen legger over. Utrolig hvordan du prøver å fremstå som du kan ting, når du egentlig har middelmådig kunnskap om emnet.
Den energien varmepumpen avgir skal enten/både avgis og/eller lagres. Energien som er laget skal ikke gå i retur inn i varmepumpen for der å bli økt i energi/temperatur. Du vet såpass om varmepumper at dette vet du, det vet jeg.
Her!
Det forstår jeg. Men som jeg har nevnt er det nesten ingen forskjell på på et anlegg med bypass eller uten bypass så lenge flowen er tunet slik at delta T er 5K på begge. Eneste forskjell er de ekstra par W som sirk pumpen trekker i anlegget med bypass. Dette må da være en billig forsikring mot store trykksvingninger i anlegget. Ihvertfall mye billigere enn to sirk. pumper i drift! Slik ser ihvertfall jeg det. Å kalle dette en dødssynd sier vel mer om deg og din måte å argumentere på enn det gjør om ulempene med en bypass. Synd at du ikke ser dette selv >:(
Du pumper ut oppvarmet vann fra VP rett igjennom bypass tilbake til vp for en ny oppvarming. Hva vil det si? Jo varmepumpen får ikke avgitt/lagret effekten den avgir, så temperaturen stiger og COP faller. Den vil da stoppe da på hysterese/ el høy temp etter kort tid. Avhenger av styringen på de respektive varmepumper. Dette en dødsynd for en varmepumpe
Jeg har tatt feil når jeg sier at det var her på forumet at jeg fant anbefalt delta T på 5K på VB. Jeg tar også feil når jeg sier at jeg synes å huske at du var med på de trådene.
En volumøker sitter koblet i serie på varmeanlegget. Den vil minske fare for kneppinger og antall start og stopp, forutsatt nok flow på varmeannlegget.
Hva er antall "kneppinger" ?
Ser at flere på varmepumpsforum.se anbefaler en volumøker i serie med vannbåren varme for å redusere "knepping".
Jeg har ikke volumøker/akkumulatortank, men opplever heller ikke kneppinger (tror jeg) ;D
mmosberg har forklart det nogenlunde godt.
Kneppinger er langtifra noe alle opplever, ikke noe stort problem. Men er ille for de som opplever høye smell og/eller konstante "tikkinger"
DeltaT på maks 5 grader C er anbefalt av flere leverandører som dimmensjonerende temperatur, fordi da blir ikke gulvet så ubehagelig å gå på. Høyere deltaT betyr at gulvet kan få ubehagelige temperaturforskjeller, da mennesket kan oppfatte temperaturforskjeller på 1 grad C ved fotbladet.
Ser flere reagerer på "Lamba".
Han er rett og slett vemmelig å diskutere med, skjønner ikke at dere gidder. Styrer unna slike, dvs mater ikke troll.
Det hører vel med til historien at akkumulatortanker ofte har vært brukt i forbindelse med andre typer varmekilder, som f.eks. vedfyring eller solvarme der oppvarmingen skjer asynkront med varmebehovet. Ved solvarme får man jo kun oppvarming når det er solinnstråling, og da må man ha et sted å lagre varmen mens den venter på å bli forbrukt. Ved vedfyring skjer også varmeproduksjonen over en relativt kort periode og for å nyttiggjøre varmen gjennom døgnet må man ha et stort energilager - en akkumulatortank.
Tidlige varmepumpeanlegg (som oftest væske/vann) ble ofte konstruert for å kondensere med en fast temperatur mot en akkumulatortank (fast kondensering), dels fordi de skulle passe inn i et eksisterende anlegg og dels fordi tenkemåten var slik. Dette er i mindre grad tilfellet med moderne varmepumper som benytter flytende kondensering der varmepumpen produserer varme med ulik temperatur etter behov. Etterhvert som dette prinsippet har bredt om seg har man kuttet ut akkumulatortankene fordi disse oppfattes som ødeleggende for COP; man ønsker ikke å produsere varme som det ikke er behov for (altså ha et energilager stående på vent).
I anlegg med radiatorer har man et større vannvolum enn i anlegg med gulvvarme. Mange varmepumper har blitt satt inn i anlegg med radiatorer hvor det allerede var installert en akkumulatortank fra før (fra. f.eks. vedfyring), og da oppstod ofte et annet problem: varmepumpen produserte for lave temperaturer for de gamle radiatorene. Ved å benytte en akkumulatortank kan man benytte tilleggsvarme i form av f.eks. elkolber for å heve temperaturen i tanken. Nyere radiatorer er forøvrig konstruert med større volum/overflater for å nyttiggjøre lavere temperaturer.
Der man benytter gulvvarme har man sett at vannvolumet i gulvsløyfene er svært lite, og således krever kort gangtid på varmepumpen for å varmes opp. For å unngå mange start/stopp og korte gangtider på varmepumpen introduserte man en volumforstørrer for å gi varmepumpen mer vann å varme opp. Denne kobles "som en del av rørsløyfene". Typisk størrelse er 100L i eneboliganlegg og gjør at varmepumpen får mer å jobbe mot og skal også sørge for jevnere temperaturer til gulvsløyfene, noe som forhindrer den omtalte kneppingen.
Akktank vs volumforstørrer er ganske godt debattert på www.varmepumpsforum.com, men jeg har en oppfatning av at de fleste heller til volumforstørrer og ikke akkumulatortank idet akkumulatorer oppfattes som litt gammeldags og ofte er knyttet til prinsippet med fast kondensering. Dersom varmepumpen imidlertid skal kombineres med andre energikilder som f.eks. solvarme er en akkumulatortank nærmest påkrevet.
Siste redigering: Sunday, August 1, 2010 8:12:42 PM av EdgeMan
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
...moderne varmepumper benytter flytende kondensering der varmepumpen produserer varme med ulik temperatur etter behov. Etterhvert som dette prinsippet har bredt om seg har man kuttet ut akkumulatortankene fordi disse oppfattes som ødeleggende for COP; man ønsker ikke å produsere varme som det ikke er behov for (altså ha et energilager stående på vent).
Jeg leter fortsatt etter Normann-Etek sin begrunnelse for å droppe en akkumulatortank, men det du skriver her ringer en meget stor bjelle i mott hode. De var også inne på tanken om at en volumøker ville være det beste - hvis jeg på død og liv måtte ha en tank. Problemet den gangen var at jeg ikke forstod forskjellen på en akkumulator og volumøker :'(
Akktank vs volumforstørrer er ganske godt debattert på www.varmepumpsforum.com, men jeg har en oppfatning av at de fleste heller til volumforstørrer og ikke akkumulatortank idet akkumulatorer oppfattes som litt gammeldags og ofte er koblet mot tanken om fast kondensering. Dersom varmepumpen imidlertid skal kombineres med andre energikilder som f.eks. solvarme er en akkumulatortank nærmest påkrevet.
Volumforstørrer er helt fint, når man ikke bruker termostater på sløyfene/radiatorene. Hvorfor folka på det svenske forumet muligens heller mot volumøker? Jo fordi de ikke bruker termostater. Skal man derimot stenge kurser om sommeren for å kjøre kun mot f.eks bad er akktank nødvendig. Er ikke uten grunn at de fleste produsenter, ja også de svenske vil ha akktank.
Her synser du igjen mmosberg du er uforbredelig.
Det er som oftest radiatoranlegg som opplever knepping, men også gulvvarme det har du rett i.
Hovedgrunnen til knepping er ikke at vannet i gulvet avkjøles litt, men når varmepumpen legger over fra tappeproduksjon til oppvarming. Da vil noe av det meget varme vannet fra tappevannsproduksjon gå over i rørene til varmesystemet mens veksleventilen legger over.
Utrolig hvordan du prøver å fremstå som du kan ting, når du egentlig har middelmådig kunnskap om emnet.
Du pumper ut oppvarmet vann fra VP rett igjennom bypass tilbake til vp for en ny oppvarming. Hva vil det si? Jo varmepumpen får ikke avgitt/lagret effekten den avgir, så temperaturen stiger og COP faller. Den vil da stoppe da på hysterese/ el høy temp etter kort tid. Avhenger av styringen på de respektive varmepumper.
Dette en dødsynd for en varmepumpe
Du har det i deg, honnør
mmosberg har forklart det nogenlunde godt.
Kneppinger er langtifra noe alle opplever, ikke noe stort problem.
Men er ille for de som opplever høye smell og/eller konstante "tikkinger"
Ser flere reagerer på "Lamba".
Han er rett og slett vemmelig å diskutere med, skjønner ikke at dere gidder. Styrer unna slike, dvs mater ikke troll.
Ja det kom fra rette munnen, må jeg si ::)
Amen
Varmer 230m2 i hus fra 1932. Logger alt i pumpen året rundt.
Tidlige varmepumpeanlegg (som oftest væske/vann) ble ofte konstruert for å kondensere med en fast temperatur mot en akkumulatortank (fast kondensering), dels fordi de skulle passe inn i et eksisterende anlegg og dels fordi tenkemåten var slik. Dette er i mindre grad tilfellet med moderne varmepumper som benytter flytende kondensering der varmepumpen produserer varme med ulik temperatur etter behov. Etterhvert som dette prinsippet har bredt om seg har man kuttet ut akkumulatortankene fordi disse oppfattes som ødeleggende for COP; man ønsker ikke å produsere varme som det ikke er behov for (altså ha et energilager stående på vent).
I anlegg med radiatorer har man et større vannvolum enn i anlegg med gulvvarme. Mange varmepumper har blitt satt inn i anlegg med radiatorer hvor det allerede var installert en akkumulatortank fra før (fra. f.eks. vedfyring), og da oppstod ofte et annet problem: varmepumpen produserte for lave temperaturer for de gamle radiatorene. Ved å benytte en akkumulatortank kan man benytte tilleggsvarme i form av f.eks. elkolber for å heve temperaturen i tanken. Nyere radiatorer er forøvrig konstruert med større volum/overflater for å nyttiggjøre lavere temperaturer.
Der man benytter gulvvarme har man sett at vannvolumet i gulvsløyfene er svært lite, og således krever kort gangtid på varmepumpen for å varmes opp. For å unngå mange start/stopp og korte gangtider på varmepumpen introduserte man en volumforstørrer for å gi varmepumpen mer vann å varme opp. Denne kobles "som en del av rørsløyfene". Typisk størrelse er 100L i eneboliganlegg og gjør at varmepumpen får mer å jobbe mot og skal også sørge for jevnere temperaturer til gulvsløyfene, noe som forhindrer den omtalte kneppingen.
Akktank vs volumforstørrer er ganske godt debattert på www.varmepumpsforum.com, men jeg har en oppfatning av at de fleste heller til volumforstørrer og ikke akkumulatortank idet akkumulatorer oppfattes som litt gammeldags og ofte er knyttet til prinsippet med fast kondensering. Dersom varmepumpen imidlertid skal kombineres med andre energikilder som f.eks. solvarme er en akkumulatortank nærmest påkrevet.
Godt skrevet innlegg med masse nyttig informasjon, EdgeMan :)
Jeg leter fortsatt etter Normann-Etek sin begrunnelse for å droppe en akkumulatortank, men det du skriver her ringer en meget stor bjelle i mott hode. De var også inne på tanken om at en volumøker ville være det beste - hvis jeg på død og liv måtte ha en tank. Problemet den gangen var at jeg ikke forstod forskjellen på en akkumulator og volumøker :'(
Jeg går jo å sikler på en løsning med solfangere og vannkappe på peisen, så her gjelder det å "se det store bildet" før man setter igang!
Volumforstørrer er helt fint, når man ikke bruker termostater på sløyfene/radiatorene.
Hvorfor folka på det svenske forumet muligens heller mot volumøker? Jo fordi de ikke bruker termostater. Skal man derimot stenge kurser om sommeren for å kjøre kun mot f.eks bad er akktank nødvendig. Er ikke uten grunn at de fleste produsenter, ja også de svenske vil ha akktank.