sitet ENOVA: Kriterier for tildeling: Det skal være et sentralt varmestyringssystem for strøm eller vannbaserte oppvarmingsløsninger Styringssystemet må kunne håndtere minst tre temperatursoner uavhengig av hverandre Innstillinger skal ikke annulleres ved strømbrudd eller spenningsfall Tilsagnet må benyttes innen 4 måneder fra tilsagnsdato
Hva slags sentral styring har du? Har du en funksjon som setter hele huset i standby?
Fikk du også tilskudd for varmerør, varmetank osv?
Jeg fikk beskjed om at dersom det skulle være noen som helst sjans, så ville det KUN gjelde selve styringen.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Samme opplegget som jeg fikk blankt avslag på, tror jeg.
Kravet var at alt skulle kunne styres fra ett sted. Altså at du på enkelt vis skal kunne sette alle kurser i standby.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Dette er ikke styring som normalt dekkes av Enova, og har du fått igjennom den har du vært heldig, for de fleste får avslag, slik som frodes fikk. Det skal være individuell styring av minst 3 soner med dag-/nattsenking, du har kun normale termostar slik "alle" har.
Vi har ikke fått godkjent støtte til vår sentrale enhet HCC4 på shunt-/varmestyring med utekompensering, dag-/nattsenk og masse muligheter fordi den "kun" styrer to soner. Dette til tross for at vi kan bevise at dette kan spare langt mer energi enn de 25% Enova reklamerer for at annen varmestyring kan spare. Forventer at vår nye komplette kontroller XHCC som kan ta seg av 3 temperatursoner dermed gir støtte fra Enova.
Vi gjør ikke det.....vi skal bare ha vedfyring og varmepumpe. Samt gulv varme på bad, gang og vaskerom
Er det bare vi som ikke valgte vannbåren varme?
I forbindelse med rehabilitering av en gammel sveitservilla gikk vi lenge og tenkte på å legge inn vannbåren varme i gulvene (bergvarme) kontra elektriske varmekabler for å spare penger. Vi regnet opp i mente og kom fram til at regnestykkene som utstyrsselgere, produsenter, installatører og myndigheter kommer med, er veldig optimistiske - selv for en som gjør mest mulig selv.
I regnestykket må man ta med alternative kostnader for alternativ pengeplassering, og renter om man må låne i banken. Deretter må man ta med utrangering og vedlikehold. Videre så må man også ta med at man ikke dimensjonerer slike anlegg for de kadeste dagene, at det tar lang tid å varme opp huset med slik varme, og at man derfor uansett må ha tileggsoppvarming.
Det økonomiske regnestykket ble at dette ikke ville lønne seg før om utallige år, om i det hele tatt. Kanskje man kunne fått igjen en del ved salg av bolig, og i så fall ville dette være det eneste som hadde gjort at man kunne gå såpass i pluss at det kunne være verdt det.
På toppen av dette så må man tenke på at inngrepet og arbeidet er langt større. Man må også tenke på at det som lønner seg over 20 år ikke alltid er like betydningsfullt som økonomien i de neste fem årene. Kanskje man har mange prosjekter og ønsker, og at disse har en høyere prioritet.
Vi endte med elektriske varmekabler. Vi kan få bedre økonomi om vi i tilegg går til anskaffelse av tidsstyring m.m. Gulvvarme er digg, mer så en strålevarme, varme som bråker, varme som gir ujevn temperatur i rommet, varme som fører til brente støvpartikler, varme som krever arbeid...
Eneste aberet med elektirisk gulvvarme kontra vannbåren er at man ikke kan la en diger saccosekk stå stå rett på parketten (med mindre man går for svindyre varmekabler). Videre så må man her, som ved vannbåren, ha tileggsoppvarming om man har parkett på gulvet.
Vi er svært lettet over å ha valgt elvarme i gulvene. I tilegg til dette har vi peisovner for tileggsvarme og kos - og dama fikk oppfylt drømmen sin om en svenskeovn - de er sykt effektive. Vi ville neppe gått for vannbåren varme selv i et nybygg, uansett oppvarmingskilde.
Og du som mange andre har dratt inn bergvarmen som en del av regnestykket for vannbåren varme. Det blir helt feil, da også vannbåren varme kan varmes med EL. Da skal det godt gjøres å finne varmekabler som er billigere enn plastrør. En form for styring MÅ du også ha på kabler, på vannbåren kan dette styres med vanntemperatur og åpning/struping på hver kurs om det ønskes så enkelt og rimelig som mulig. Denne delen er derfor heller ikke dyrere enn varmekabler.
Så har du alle mulige tilleggsvalg for å gjøre systemet både mer effektivt ift hurtighet/temperaturnivå, styring, andre varmekilder etc etc. Dette blir investeringer en får se behov, nytte og lønnsomhet på for seg selv.
Skulle bergvarme alltid vært med i regnstykket på vannbåren varme vil det kun unntaksvis lønne seg ift alle valgmuligheter, og for mange så er det vel ikke bare lønnsomhet, men enkelt og driftsikkert som teller vel så mye.
Dette er ikke styring som normalt dekkes av Enova, og har du fått igjennom den har du vært heldig, for de fleste får avslag, slik som frodes fikk. Det skal være individuell styring av minst 3 soner med dag-/nattsenking, du har kun normale termostar slik "alle" har.
Vi har ikke fått godkjent støtte til vår sentrale enhet HCC4 på shunt-/varmestyring med utekompensering, dag-/nattsenk og masse muligheter fordi den "kun" styrer to soner. Dette til tross for at vi kan bevise at dette kan spare langt mer energi enn de 25% Enova reklamerer for at annen varmestyring kan spare. Forventer at vår nye komplette kontroller XHCC som kan ta seg av 3 temperatursoner dermed gir støtte fra Enova.
Hadde man ikke fått støtte på 4000kr, så hadde mitt totalbeløp hvert på 51143Nkr. Fremdeles LAAANGT unna de 200000Nkr noen bestemt mener det koster for vannbåren gulvvarme
Jepp, boring er dyrt, og ofte holder det ikke med ett hull. Plastrør hadde jo vært rimelig det om det ikke hadde vært for alt det andre man behøver i tilegg...
Å legge varmekabler er raskt og greit å installere, bygger lite, innebærer små inngrep, kan skrues av og på med mobilen jeg skriver på nå...
Jeg forsøker ikke å disse vannbåren varme da den har mange positive egenskaper. Man trenger ikke tenke på plassering av møbler eller om parketten ryker, når man først har det på plass kan man enklere bytte til annen oppvarmingskilde/brensel, og man kan velge løsninger som er gode for miljøet. Hadde det ikke vært for kostnadene, prosjektets omfang og inngrep, ja da hadde jeg utvilsomt valgt dette. Vannbåren er luksus og fleksibelt med tanke på fremtidig endring av oppvarmingskilde
Poenget mitt er bare at jeg har enda å se at tilhengere tar med seg alle kostnader, inklusive kalkulatoriske renter. Her er min overbevisning at med mindre man har mye av installasjonen fra et gammelt anlegg på plass, så finnes få økonomiske scenarier som går i vannets favør. Innhrepsmessig kan jeg ikke se noen, bortsett fra ved nybygg.
Kriterier for tildeling:
Det skal være et sentralt varmestyringssystem for strøm eller vannbaserte oppvarmingsløsninger
Styringssystemet må kunne håndtere minst tre temperatursoner uavhengig av hverandre
Innstillinger skal ikke annulleres ved strømbrudd eller spenningsfall
Tilsagnet må benyttes innen 4 måneder fra tilsagnsdato
fikk godkjent tilskudd på under ei uka
Fikk du også tilskudd for varmerør, varmetank osv?
Jeg fikk beskjed om at dersom det skulle være noen som helst sjans, så ville det KUN gjelde selve styringen.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Hvilken styring jeg har ser du jo i ordrebekreftelsen. (trådløse termostater)
Kravet var at alt skulle kunne styres fra ett sted. Altså at du på enkelt vis skal kunne sette alle kurser i standby.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Vi har ikke fått godkjent støtte til vår sentrale enhet HCC4 på shunt-/varmestyring med utekompensering, dag-/nattsenk og masse muligheter fordi den "kun" styrer to soner. Dette til tross for at vi kan bevise at dette kan spare langt mer energi enn de 25% Enova reklamerer for at annen varmestyring kan spare. Forventer at vår nye komplette kontroller XHCC som kan ta seg av 3 temperatursoner dermed gir støtte fra Enova.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
I forbindelse med rehabilitering av en gammel sveitservilla gikk vi lenge og tenkte på å legge inn vannbåren varme i gulvene (bergvarme) kontra elektriske varmekabler for å spare penger. Vi regnet opp i mente og kom fram til at regnestykkene som utstyrsselgere, produsenter, installatører og myndigheter kommer med, er veldig optimistiske - selv for en som gjør mest mulig selv.
I regnestykket må man ta med alternative kostnader for alternativ pengeplassering, og renter om man må låne i banken. Deretter må man ta med utrangering og vedlikehold. Videre så må man også ta med at man ikke dimensjonerer slike anlegg for de kadeste dagene, at det tar lang tid å varme opp huset med slik varme, og at man derfor uansett må ha tileggsoppvarming.
Det økonomiske regnestykket ble at dette ikke ville lønne seg før om utallige år, om i det hele tatt. Kanskje man kunne fått igjen en del ved salg av bolig, og i så fall ville dette være det eneste som hadde gjort at man kunne gå såpass i pluss at det kunne være verdt det.
På toppen av dette så må man tenke på at inngrepet og arbeidet er langt større. Man må også tenke på at det som lønner seg over 20 år ikke alltid er like betydningsfullt som økonomien i de neste fem årene. Kanskje man har mange prosjekter og ønsker, og at disse har en høyere prioritet.
Vi endte med elektriske varmekabler. Vi kan få bedre økonomi om vi i tilegg går til anskaffelse av tidsstyring m.m. Gulvvarme er digg, mer så en strålevarme, varme som bråker, varme som gir ujevn temperatur i rommet, varme som fører til brente støvpartikler, varme som krever arbeid...
Eneste aberet med elektirisk gulvvarme kontra vannbåren er at man ikke kan la en diger saccosekk stå stå rett på parketten (med mindre man går for svindyre varmekabler). Videre så må man her, som ved vannbåren, ha tileggsoppvarming om man har parkett på gulvet.
Vi er svært lettet over å ha valgt elvarme i gulvene. I tilegg til dette har vi peisovner for tileggsvarme og kos - og dama fikk oppfylt drømmen sin om en svenskeovn - de er sykt effektive. Vi ville neppe gått for vannbåren varme selv i et nybygg, uansett oppvarmingskilde.
Så har du alle mulige tilleggsvalg for å gjøre systemet både mer effektivt ift hurtighet/temperaturnivå, styring, andre varmekilder etc etc. Dette blir investeringer en får se behov, nytte og lønnsomhet på for seg selv.
Skulle bergvarme alltid vært med i regnstykket på vannbåren varme vil det kun unntaksvis lønne seg ift alle valgmuligheter, og for mange så er det vel ikke bare lønnsomhet, men enkelt og driftsikkert som teller vel så mye.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hadde man ikke fått støtte på 4000kr, så hadde mitt totalbeløp hvert på 51143Nkr.
Fremdeles LAAANGT unna de 200000Nkr noen bestemt mener det koster for vannbåren gulvvarme
Å legge varmekabler er raskt og greit å installere, bygger lite, innebærer små inngrep, kan skrues av og på med mobilen jeg skriver på nå...
Jeg forsøker ikke å disse vannbåren varme da den har mange positive egenskaper. Man trenger ikke tenke på plassering av møbler eller om parketten ryker, når man først har det på plass kan man enklere bytte til annen oppvarmingskilde/brensel, og man kan velge løsninger som er gode for miljøet. Hadde det ikke vært for kostnadene, prosjektets omfang og inngrep, ja da hadde jeg utvilsomt valgt dette. Vannbåren er luksus og fleksibelt med tanke på fremtidig endring av oppvarmingskilde
Poenget mitt er bare at jeg har enda å se at tilhengere tar med seg alle kostnader, inklusive kalkulatoriske renter. Her er min overbevisning at med mindre man har mye av installasjonen fra et gammelt anlegg på plass, så finnes få økonomiske scenarier som går i vannets favør. Innhrepsmessig kan jeg ikke se noen, bortsett fra ved nybygg.