Jeg har lest litt mye om forskjellige løsninger, konstatert at det snakkes om fast kondensering og flytende kondensering. Dette er nok et særdeles viktig poeng i forhold til hvilken årsvirkningsgrad man kan forvente å oppnå. Her er hva jeg har funnet ut:
FAST KONDENSERING: Varmepumpen kjører på termostat mot en akkutank. Det legges inn en hysterese på vanligvis 10 grader for å unngå for mange start/stopp. Eksempel: Varmepumpen starter når temperaturen i tanken er 40 grader og stopper når temperaturen har nådd 50 grader. Man shunter da ned tantemperaturen til den fremløpstemperaturen man ønsker i gulv eller radiator.
Fordeler: Enkelt Ulemper: Laveste tanktemperatur må være like høy eller høyere enn minimumskravet til fremløpstemperatur på den kaldeste dagen (enten det eller så må man stille manuelt ihht. forskjellige utetemperaturer). Ergo så kjører man konsekvent høyere temperatur i tanken enn strengt tatt nødvendig. Høyere temperatur = lavere virkningsgrad.
FLYTENDE KONDENSERING: Varmepumpen leverer en temperatur som er identisk med den ønskede fremløpstemperatur i varmesystemet til enhver tid. Denne fremløpstemperaturen varierer med utetemperaturen ihht. verdier som man legger inn i styringen. Eksempel: Det er 10 grader ute, varmepumpen leverer 25 grader vann inn på gulvvarmen. Det er -10 grader ute, varmepumpen leverer 35grader vann inn på gulvvarmen.
Fordeler: Man unngår å varme vann til en høyere temperatur enn akkurat det som trengs, og oppnår dermed til enhver tid høyeste mulige virkningsgrad. Ulemper: Kreves endel for å trimme dette inn til å fungere optimalt.
Slik jeg ser det er det ikke aktuelt for meg iallefall å gå for noe annet enn flytende kondensering.
Vi har en IVT HT+ som bruker flytende kondensering og er veldig fornøyd med denne løsningen.
Fremledningstemperatur varierer fra 25-30 grader avhengig av utetemperatur noe som gir svært god virkningsgrad på varmepumpen. Eneste minuset er at vi må venne oss til at badegulvet ikke føles varmt slik det gjør med varmekabler, med vannvarme føles det helt nøytralt i temperatur.
Vi har valgt å ikke ha termostater på slingene for å optimalisere anlegget selv om vi med termostater kunne justert opp temperaturen i badegulvene. Slik det er nå med temperaturer ned mot 4-5 grader om natten og rundt 10 om dagen produserer pumpen varme 2-3 ganger i døgnet og kjører ca 2 timer om gangen.
For å varme opp ca 190m2 og gi varmt vann til 2-3 personer ser forbruket ut til å havne på ca 5000kw/h i året med denne varmepumpen noe som etter min mening er svært bra.
Nå er det vel slik at de fleste løsningene som selges i dag baserer seg på flytende kondensering og dette er mye av grunnen til fremveksten av de nye turtallsregulerte pumpene. Dersom du ønsker fast kondensering er det gjerne fordi du skal kombinere det med solvarme eller et annet varmeanlegg som stiller krav til at du må ha en akk. tank. og shunte ut vannet i anlegget ditt.
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Vi har en IVT HT+ som bruker flytende kondensering og er veldig fornøyd med denne løsningen.
Fremledningstemperatur varierer fra 25-30 grader avhengig av utetemperatur noe som gir svært god virkningsgrad på varmepumpen. Eneste minuset er at vi må venne oss til at badegulvet ikke føles varmt slik det gjør med varmekabler, med vannvarme føles det helt nøytralt i temperatur.
Vi har valgt å ikke ha termostater på slingene for å optimalisere anlegget selv om vi med termostater kunne justert opp temperaturen i badegulvene. Slik det er nå med temperaturer ned mot 4-5 grader om natten og rundt 10 om dagen produserer pumpen varme 2-3 ganger i døgnet og kjører ca 2 timer om gangen.
For å varme opp ca 190m2 og gi varmt vann til 2-3 personer ser forbruket ut til å havne på ca 5000kw/h i året med denne varmepumpen noe som etter min mening er svært bra.
Hvordan ville du gjort det med termostater? Tenker du da at du ville kjørt en høyere fremløpstemp og latt rommene regulere seg ved å skru sløyfene av og på vha termostaten mens badet gikk kostant på den høyere fremløpstempen?
Nå er det vel slik at de fleste løsningene som selges i dag baserer seg på flytende kondensering og dette er mye av grunnen til fremveksten av de nye turtallsregulerte pumpene. Dersom du ønsker fast kondensering er det gjerne fordi du skal kombinere det med solvarme eller et annet varmeanlegg som stiller krav til at du må ha en akk. tank. og shunte ut vannet i anlegget ditt.
Kan man ikke kombinere f.eks. en vedovn med vannvarming med en varmepumpe slik at man får en noe høyere temp på akkumulatortanken når man fyrer med ved og noe lavere dersom man kun kjører varmepumpen ? Ville tro at varmepumpens styresystem skulle sense at akkumulatortanken er varmere enn varmpeumpens setpunkt tilsier og derved bare bli stående inntil temperaturen synker ned mot setpunkt og da dra sakte i gang igjen .. ? Jeg skjønner selvsagt at den totale virkningsgraden blir dårligere ved bruk av shunt, men dette må da gjelde kun når man fyrer med ved. I de tilfellene man ikke gjør det burde vel flytende kondensering funke...eller er jeg helt på jordet her ??
Hvordan ville du gjort det med termostater? Tenker du da at du ville kjørt en høyere fremløpstemp og latt rommene regulere seg ved å skru sløyfene av og på vha termostaten mens badet gikk kostant på den høyere fremløpstempen?
Ja, men dette krever en arbeidstank med litt størrelse noe vi sliter med å få plass til på teknisk rom. Dersom en bruker termostater uten arbeidstank kommer en til å få mange starter spesielt i sommerhalvåret på varme dager der det kun er badegulvene som trenger varme da disse slingene bør stå åpen hele året.
Vi har ett bypass system og deler av varmebærer ut fra pumpen går "bakveien" gjennom bypass røret og over til varmebærer inn istedenfor å gå via fordelings stokkene lenge før jeg har stengt halvparten av gulvslingene. Antallet starter stiger svært fort dersom jeg stenger alle soverommene og struper begge slingene i stuen noe særlig under halv åpning på ventilene.
Har diskutert dette med rørlegger og vi prøver uten termostater og arbeidstank første året og ser på en løsning med å eventuelt plassere en arbeidstank ovenpå varmtvannstanken som står ved siden av varmepumpen. IVT anbefaler å bruke en arbeidstank på 100-300 L når en bruker termostater til å styre varmen i huset.
Nå er det vel slik at de fleste løsningene som selges i dag baserer seg på flytende kondensering og dette er mye av grunnen til fremveksten av de nye turtallsregulerte pumpene. Dersom du ønsker fast kondensering er det gjerne fordi du skal kombinere det med solvarme eller et annet varmeanlegg som stiller krav til at du må ha en akk. tank. og shunte ut vannet i anlegget ditt.
Ja det virker som om det meste på markedet baserer seg på flytende kondensering. Det kan ikke være tvil om at man bør satse på dette dersom man går for et rent luft/vann anlegg. Og ref. det du sier om frekvensstyring: Jo mer jeg leser meg opp på dette emnet jo mer får jeg lyst på en frekvensstyrt pumpe. Jeg kan ikke se annet enn at dette må være optimalt for et slikt anlegg.
Er dette riktig oppfattet:
Fordeler: - man kan overdimensjonere pumpen noe og dermed oppnå høyere COP over året (=høyere innsparing) - det blir langt færre start/stopp over året
Jeg er veldig i villrede når det kommer til hvilken størrelse jeg bør velge på varmepumpen. Og jeg stoler ikke på leverandørene:
KWSmart selger: "6kW er MER enn stort nok for deg" Mitsubishi selger: ""Du MÅ ha 16kW"
Begge disse uttalelsene er nok mer basert på hva de enkelte selgerne har å tilby enn hvilket behov jeg faktisk har.
Jeg så i en tidligere tråd at noen var i stand til å regne ut hvilken størrelse man trenger. Kunne noen regnet dette ut for mitt hus? Spør gjerne dersom flere opplysninger om huset trengs.
Fordeler: - man kan overdimensjonere pumpen noe og dermed oppnå høyere COP over året (=høyere innsparing) - det blir langt færre start/stopp over året
Jeg tenker i omtrent samme baner. Pumpen kan jo gå på lavere turtall og hente ut like mye varme = bedre COP. Færre start/stopp blir det jo fordi den går mer/jevnere.
Vanskeligere å kombinere med sol-, ved- eller annen fyring. Dersom du skal ha en akkumulatortank for annen fyring er det nok bedre med en on/off pumpe og shunt. Det blir vel det grunnleggende valget slik jeg forstår det.
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Se vedlegg.
Kan konstatere at det ikke er spesielt mye billigere enn i Norge.
Tror jeg må til Sverige.
FAST KONDENSERING:
Varmepumpen kjører på termostat mot en akkutank. Det legges inn en hysterese på vanligvis 10 grader for å unngå for mange start/stopp. Eksempel: Varmepumpen starter når temperaturen i tanken er 40 grader og stopper når temperaturen har nådd 50 grader. Man shunter da ned tantemperaturen til den fremløpstemperaturen man ønsker i gulv eller radiator.
Fordeler: Enkelt
Ulemper: Laveste tanktemperatur må være like høy eller høyere enn minimumskravet til fremløpstemperatur på den kaldeste dagen (enten det eller så må man stille manuelt ihht. forskjellige utetemperaturer). Ergo så kjører man konsekvent høyere temperatur i tanken enn strengt tatt nødvendig. Høyere temperatur = lavere virkningsgrad.
FLYTENDE KONDENSERING:
Varmepumpen leverer en temperatur som er identisk med den ønskede fremløpstemperatur i varmesystemet til enhver tid. Denne fremløpstemperaturen varierer med utetemperaturen ihht. verdier som man legger inn i styringen. Eksempel: Det er 10 grader ute, varmepumpen leverer 25 grader vann inn på gulvvarmen. Det er -10 grader ute, varmepumpen leverer 35grader vann inn på gulvvarmen.
Fordeler: Man unngår å varme vann til en høyere temperatur enn akkurat det som trengs, og oppnår dermed til enhver tid høyeste mulige virkningsgrad.
Ulemper: Kreves endel for å trimme dette inn til å fungere optimalt.
Slik jeg ser det er det ikke aktuelt for meg iallefall å gå for noe annet enn flytende kondensering.
Fremledningstemperatur varierer fra 25-30 grader avhengig av utetemperatur noe som gir svært god virkningsgrad på varmepumpen. Eneste minuset er at vi må venne oss til at badegulvet ikke føles varmt slik det gjør med varmekabler, med vannvarme føles det helt nøytralt i temperatur.
Vi har valgt å ikke ha termostater på slingene for å optimalisere anlegget selv om vi med termostater kunne justert opp temperaturen i badegulvene. Slik det er nå med temperaturer ned mot 4-5 grader om natten og rundt 10 om dagen produserer pumpen varme 2-3 ganger i døgnet og kjører ca 2 timer om gangen.
For å varme opp ca 190m2 og gi varmt vann til 2-3 personer ser forbruket ut til å havne på ca 5000kw/h i året med denne varmepumpen noe som etter min mening er svært bra.
Hvordan ville du gjort det med termostater? Tenker du da at du ville kjørt en høyere fremløpstemp og latt rommene regulere seg ved å skru sløyfene av og på vha termostaten mens badet gikk kostant på den høyere fremløpstempen?
Kan man ikke kombinere f.eks. en vedovn med vannvarming med en varmepumpe slik at man får en noe høyere temp på akkumulatortanken når man fyrer med ved og noe lavere dersom man kun kjører varmepumpen ? Ville tro at varmepumpens styresystem skulle sense at akkumulatortanken er varmere enn varmpeumpens setpunkt tilsier og derved bare bli stående inntil temperaturen synker ned mot setpunkt og da dra sakte i gang igjen .. ? Jeg skjønner selvsagt at den totale virkningsgraden blir dårligere ved bruk av shunt, men dette må da gjelde kun når man fyrer med ved. I de tilfellene man ikke gjør det burde vel flytende kondensering funke...eller er jeg helt på jordet her ??
Ja, men dette krever en arbeidstank med litt størrelse noe vi sliter med å få plass til på teknisk rom. Dersom en bruker termostater uten arbeidstank kommer en til å få mange starter spesielt i sommerhalvåret på varme dager der det kun er badegulvene som trenger varme da disse slingene bør stå åpen hele året.
Vi har ett bypass system og deler av varmebærer ut fra pumpen går "bakveien" gjennom bypass røret og over til varmebærer inn istedenfor å gå via fordelings stokkene lenge før jeg har stengt halvparten av gulvslingene. Antallet starter stiger svært fort dersom jeg stenger alle soverommene og struper begge slingene i stuen noe særlig under halv åpning på ventilene.
Har diskutert dette med rørlegger og vi prøver uten termostater og arbeidstank første året og ser på en løsning med å eventuelt plassere en arbeidstank ovenpå varmtvannstanken som står ved siden av varmepumpen. IVT anbefaler å bruke en arbeidstank på 100-300 L når en bruker termostater til å styre varmen i huset.
Ja det virker som om det meste på markedet baserer seg på flytende kondensering. Det kan ikke være tvil om at man bør satse på dette dersom man går for et rent luft/vann anlegg. Og ref. det du sier om frekvensstyring: Jo mer jeg leser meg opp på dette emnet jo mer får jeg lyst på en frekvensstyrt pumpe. Jeg kan ikke se annet enn at dette må være optimalt for et slikt anlegg.
Er dette riktig oppfattet:
Fordeler:
- man kan overdimensjonere pumpen noe og dermed oppnå høyere COP over året (=høyere innsparing)
- det blir langt færre start/stopp over året
Ulemper:
- noe dyrere men sannelig ikke mye
Jeg er veldig i villrede når det kommer til hvilken størrelse jeg bør velge på varmepumpen. Og jeg stoler ikke på leverandørene:
KWSmart selger: "6kW er MER enn stort nok for deg"
Mitsubishi selger: ""Du MÅ ha 16kW"
Begge disse uttalelsene er nok mer basert på hva de enkelte selgerne har å tilby enn hvilket behov jeg faktisk har.
Jeg så i en tidligere tråd at noen var i stand til å regne ut hvilken størrelse man trenger. Kunne noen regnet dette ut for mitt hus? Spør gjerne dersom flere opplysninger om huset trengs.
Jeg tenker i omtrent samme baner. Pumpen kan jo gå på lavere turtall og hente ut like mye varme = bedre COP. Færre start/stopp blir det jo fordi den går mer/jevnere.
Vanskeligere å kombinere med sol-, ved- eller annen fyring. Dersom du skal ha en akkumulatortank for annen fyring er det nok bedre med en on/off pumpe og shunt. Det blir vel det grunnleggende valget slik jeg forstår det.