Hvis du kjøper komponentene enkeltvis - pumpe, kompressor, varmevekslere etc. - og bygger din egen varmepumpe, da må du ha så mye peiling at du også får med deg reguleringen som en del av kunnskapen du må bygge opp. Og da ville du neppe spurt slik du gjør

VV-VPer er så å si alltid designet for ganske kompliserte oppsett. Luft-luft-VPer som bare har en utedel og en innedel sammenkoblet, og "det er det", har styringslogikk omtrent på nivå med en termostatstyrt vifteovn.

VV-VPer flest har mulighet for tilkobling av utesensor, romsensorer, kontroll av kompressor og aktuatorer og pumper etc. etc., alt sammen styrt av en ganske kompleks logikk innebygget i VPen.

Det er intensjonen at dette skal være selvstendig og komplett, og alt du gjør som bruker er å gjøre innstillinger på brukernivå: Nattesenking, når du vil prioritere opp varmtvann (hvis du har VP med bereder), ferieinnstilling etc. Logikken i pumpa oversetter dette til regulering av flyt og kompressorhastighet etc. etc. Det er ikke meningen at du som bruker skal inn og styre komponentene enkeltvis.

En del folk på BB er mekkere som mener de kan gjøre ting bedre enn VP-produsenten (med til dels sterk kritikk av produsentens løsninger). Det store problemet er da ofte hvordan du skal få til å sette produsentens styring til side, og ta over med ditt eget - produsentene gjør ingen aktiv innsats for å gi fra seg kontrollen

En del VV-VPer har et digitalt grensesnitt for ekstern styring - som regel ikke "styring", men påvirkning. Pumpas egen styring kjører fortsatt, men du kan f.eks. "bløffe" sensoravlesinger. (Eksempel: yr.no spår bråkulde det neste døgnet, men utesensoren sier at det fortsatt er mildt, så pumpa gjør ingenting for å begynne å lade opp golvene med varme. Henter din PC varsler fra yr.no og mater inn kommende endringer i været "på forskudd" kan det muligens gi jamnere temperatur i huset). Kanskje du kan tvangsstyre kompressorhastighet, hvis den er inverterstyrt. Men de andre komponentene blir styrt av pumpas logikk, og hvis du ikke vet hvordan det henger sammen, får det et visst preg av skudd ut i mørket, mer eller mindre planløs famling.

Hvis du går i den retningen, er du helt på egenhånd, og bør ha klare egne ideer om hvordan du kan gjøre ting bedre enn det produsenten får til. Du kan naturligvis bare "prøve deg fram", men du får aldri kjørt samme værforhold to uker på rad slik at du kan kjøre en uke med produsentens styring og en uke med din egen, for å sammenligne hva som er best. At din styring er den beste, blir som regel bare din egen påstand. Du kan f.eks. telle antall start/stopp av kompressoren og si "Se der!", men det behøver slett ikke bety at opplevd varmekomfort er vesentlig bedre.

Kanskje du "må" ta styring fordi varmesystemet også omfatter komponenter som VPen overhodet ikke har peiling på styring av. Du må enten ta over alt ansvar selv, eller bruke et smarthus-system som vet hvordan VPen skal koordineres sammen med de andre komponentene uten at du selv forstår hvordan. De fleste VV-VPer kan handtere så mye rart at for de aller fleste husbyggere kommer det ikke inn slike ting.


Min anbefaling er: Så lenge du er usikker på hvordan styringen skal gjøres, overlat alt sammen til pumpe-produsenten. Bruk de sensorer og mekansimer som leveres til pumpa, og stol på at styringen er "god nok". Benytt de vanlige bruker-innstillingene, men "vær godvenner" med pumpa. Blir dere uvenner og du forsøker å tvinge den til noe den ikke vil, får du bare trøbbel med den.

Det andre alternativet er å virkelig bygge opp din egen styringsmodell, antagelig med en PC som avleser sensorer og sender styringssignaler hit og dit basert på en digital modell av energiflyten. Tenker du noe slikt, bør du velge en VP som er så "dum" som mulig, eller ihvertfall som du kan behandle som dum. Ikke gi den sensorer eller styring - la den være en ren varmekilde under din totale kontroll. Skal du lykkes med noe slikt, bør det ikke være første gang du er borti digital simulering av et større system, for å si det sånn .

Du kan jo begynne med å forenkle bort shunt, den har som regel ingenting i et varmepumpe-system å gjøre - den er bare nyttig hvis du har for varmt vann til at du vil kjøre det i gulvene, og da bruker du varmepumpa feil.

Om du er interessert i litt teknisk innsikt så er denne veldig god:
https://www.armaturjonsson.no/media/622692/veiledning-for-vannba-ren-gulvvarme-2020.pdf

Du bør passe på at rør legges korrekt i gulv. Er unødvendig i dag å legge for lite rør med for høy c/c. Varmepumper liker lav temperatur og da må du ha mye rør i gulvet.

oddbjoh Tuesday, August 4, 2020

Du kan jo begynne med å forenkle bort shunt, den har som regel ingenting i et varmepumpe-system å gjøre - den er bare nyttig hvis du har for varmt vann til at du vil kjøre det i gulvene, og da bruker du varmepumpa feil.

eller at man har radiatorer i tillegg til gulvvarme

Joda, men i et nytt hus ville jeg nok gått for lavtemp eller to separate kretser i stedet for shunt.

oddbjoh Tuesday, August 4, 2020

Joda, men i et nytt hus ville jeg nok gått for lavtemp eller to separate kretser i stedet for shunt.

Det er jeg selvfølgelig helt enig i.

det er jo på lavtemp man får den annonserte COP'en

Men før en ser på regulering av det som er over gulvet og kan bygges om, må en
vurdere selve gulvet:
- nedstøpte varmerør i et tykt betonggulv. Tidskonstant tilnærmet uendelig og reguleringen på VP kan være «et pot. meter
- varmerør i et lett tregulv. Dette kan reguleres omtrent som panelovner, opp og ned, nattsenkning osv.

Når du skal bygge nytt har du alle forutsetningene for å velge de riktige valgene.
Det du skal vite, uansett løsning, er at du sparer mer strøm jo lavere temperatur på det vannbårne systemet du har. Dette gjelder for alle varmepumper. Med andre ord bruker du mindre strøm på å levere 10kw med 30 grader vann enn 10kw med 40 grader vann. Med en gang du blander inn oppvarming av luft via viftekonvektorer eller radiatorer så betyr det at temperaturen på vannet må opp sammenlignet med gulvvvarme.
En annen måte å hente ut mer varme er å legge mye rør i gulvet, jo mer rør jo lavere temperatur trenger du.

Jeg anbefaller deg å legge ut litt mer informasjon om hvordan du har tenkt å varme boligen, skal du ha nedstøpte vannbåren varme overalt bør du klare deg uten tank. Shunt har du heller ikke brukt for, varmepumpen leverer den temperaturen du setter, som oftes er temperaturen på vannet påvirket av utetemperatur. En enkel måte å grovregulere.

Når det gjelder regulering av temperatur vil jeg anbefalle å legge tilrette for det, selv om du ikke har tenkt å bruke penger på det i første omgang. Noen rom reguleres fint med kun gulvsensor, andre med luftsensor og andre igjen med begge deler. Det beste er om du finner termostater hvor man setter min og maks på gulvet og lar luften påvirke gulvtemperaturen innenfor dette område. Det du bør gjøre i planleggingsfasen er å sørge for at det blir lagt inn rør i gulvene frem til nærmeste termostat, eller der termostaten en gang kan komme. Mange velger å la baderommene stå uregulert, det er det flere grunner til. Den ene er at noen varmepumper får problemer hvis det er lite flow i systemet og den andre er at de er kjipe og skal spare penger. Du må gjerne velge den kjipe løsningen, men få inn rør slik at du kan ombestemme deg. Tenk også gjennom hvordan termostater skal kobles sammen, jeg fraråder trådløst på generellt grunnlag, særlig når du bygger nytt!

Og ikke la deg styre av reklamen eller lokal forhandler, se etter erfaringer fra andre som har varmepumpen du vurderer. Jeg ville sjekket ut Termia sine varmepumper. Sjekk også om du har 230V eller 400V inn til boligen da ikke alle varmepumpemodeller leveres i begge utgavene.

Dette med å legge rør tett har jeg lurt litt på .

I mitt oppsett som jeg fikk fra leverandør av vbv - leggeskjema og innstillinger, er det tegnet inn rør på cc250 i vanlige rom (cc150 ved vinduer) og cc150 på bad (nedstøpt i betong)
flere rør er litt over 100meter (16mm)

Jeg spurte leverandør hvorfor så lange lengder og stor cc ( har jo lest side opp og ned her om maks lengde og legge tettere)


Han sa , at i nye tek17 hus så beregnes et helt annen varme behov en tidligere . og hele røranlegget blir beregnet med hensyn til flow, trykkfall osv ..