19,299
106
8
Trenger jeg akkumulatortank eller kan jeg klare meg uten?
3,674
Hordaland
1
Vurderer stadig varmepumpe og helst av invertertypen. Vurderer nå en bergvarmepumpe med slik teknologi som leverer fra 3 til 12kw.
Trenger jeg da akkumulatortank eller kan jeg klare meg uten?
Hvis jeg velger akkumulatortank kan jeg benytte en som har spiral og dermed forvarme tappevannet før det går inn i varmtvanssberederen. Om dette har noe praktisk betydning vet jeg ikke, jeg ser for meg at jeg da kanskje kan klare meg med en mindre tappevannstank siden vannet er forvarmet, det burde jo gå raskere å produsere nytt varmt tappevann?
Hva med sirkulasjonspumpe til gulvvarme, må jeg ha to sirkulasjonspumper ved bruk av akkumulatortank eller er lages akkumulatortankene slik at vannet bare passerer tanken med hjelp av samme sirkulasjonspumpe?
Trenger jeg da akkumulatortank eller kan jeg klare meg uten?
Hvis jeg velger akkumulatortank kan jeg benytte en som har spiral og dermed forvarme tappevannet før det går inn i varmtvanssberederen. Om dette har noe praktisk betydning vet jeg ikke, jeg ser for meg at jeg da kanskje kan klare meg med en mindre tappevannstank siden vannet er forvarmet, det burde jo gå raskere å produsere nytt varmt tappevann?
Hva med sirkulasjonspumpe til gulvvarme, må jeg ha to sirkulasjonspumper ved bruk av akkumulatortank eller er lages akkumulatortankene slik at vannet bare passerer tanken med hjelp av samme sirkulasjonspumpe?
La oss si du har et en varmepumpe som er direkte tilkoblet et varmeanlegg med gulvvarme, altså uten akkumulatortank. Varmepumpen leverer eksempelvis 50 grader på vannet ut til gulvarealene. Når vannet kommer tilbake til varmepumpen er vannet gjerne bare 35 grader pga det blir nedkjølt gjennom varmesløyfene. Varmepumpen vil tolke dette som at det er for kaldt, og varmepumpen vi gå nærmest kontinuerlig. Man ender opp med et anlegg som er svært lite økonomisk i drift.
Ved å sette inn en akkumulatortank så vil returvannet fra varmesløyfene blir tilbakeført til akkumulatortanken. I akkumulatortanken er det alt fra 100 - 300 liter vann. Størrelsen på akkumulatoren velges ut i fra hvor stort varmeanlegg man har, og hvilken oppvarmingskilde som blir benyttet. Hensikten er at akkumulatoren vil holde en driftstemperatur på rundt 45 - 50 grader. Det nedkjølte returvannet gjør at akkumulatoren kjøles sakte ned. Når temperaturen i akkumulatoren er kommet ned til et spesifikt nivå, vil varmepumpen starte opp og varme opp igjen akkumulatoren til et spesifikt topp-punkt. Her er det mange individuelle justeringsmuligheter, avhengig av hvordan anlegget er bygget opp.
Hvor mange rørspiraler du behøver i akkumulatoren er litt avhengig av oppbyggingen av varmeanlegget.
Jeg synes 45-50 grader var veldig høyt, kan det stemme? Jeg kommer til å ha mesteparten av sløyfene i styrofoamplater, altså ikke nedstøpt.
Nye varmepumper har også frekvensstyrte sirkulasjonspumper slik at vannet sirkulerer etter behov.
Et raskt klikk innom varmepumpeprodusentene så ser man at også inverterstyrte varmepumpes skisseres opp i kombinasjon med akkumulatortank.
Hovedstammer i et varmeanlegg sirkulerer ofte på rundt 40 - 60 grader. Varmesløyfer i plater under parkett sirkulerer vanligvis på rundt 30 - 40 grader.
Varmepumpeleverandørene opererer med tegninger både med og uten akkumulatortank, jeg kjenner også til at flere leverer dobbelmantlet bereder til varmepumper og da er det jo ikke snakk om mye vann i akkumulatortanken.
Hvis vi for eksempel ser på Oso sine accu tanker så finnes de i flere versjoner, 50-300L. Den minste 50L kommer ikke med med coil. Elektriske elementer kan jo være grei å ha som backup om varmepumpe skulle ta seg en pause, samtidig kunne man igangkjørt systemet før varmepumpe var installert. Hvor vidt coil har noe hensikt er jeg usikker på, ideen var å la tappevannet gå via denne coilen før det går inn i varmtvannsberederen, vvb skal også varmes med pumpen via en annen coil i vvb.
Ett siste momenet som jeg ønsker å ta med er plassbehovet, hvis jeg har varmepumpe uten innebygget varmtvannstank vil jeg måtte ha 3 enheter tilsammen, to tanker. til gjengjeld blir ikke disse tankene så høye, akkumulatortanken kan kanskje være mindre diameter på også. Da vil jeg få halve veggen fri for andre ting som ett teknisk rom bør ha.
Jeg legger ved en link til Oso sin accutank, i linken beskrives flere monteringsmetoder og her hadde det vert kjekt med innspill! I noen av koblingsforslagene er det kun en sirkulasjonspumpe mens i andre hvor alle 4 tilkoblingene er i bruk er det brukt en ekstra sirkulasjonspumpe, fordeler og ulemper med dette?
http://www.osohotwater.no/images/stories/oso-files/pdf/Spesifikk_Produktinformasjon/Service_og_montasjeanvisninger/Boligprodukter__indirekte_oppvarmet/oso-mont-bolig-accu50-no_en.pdf
Jeg tolker varmepumpen til en enhet som er ment til å stå utendørs. Skal varmepumpen stå utendørs, med varmesløyfe direkte tilkoblet på uteenheten, må du ha en glykolsløyfe for å unngå frostproblemer. Du har ikke lyst til å fylle hele varmeanlegget i huset med glykol. For det første er det svært kostbart, det kan oppstå store skader og utfordringer ved eventuell lekkasje, og det gjør etterfylling/service langt mer komplisert.
Koblingseksemplene med 1 sirkulasjonspumpe gjør at sirkulasjonen må gå gjennom både varmepumpe, akkumulatortank og varmeanlegget for å sirkulere.
Koblingseksemplene med 2 sirkulasjonspumper har en annen funksjon. Sirkulasjonspumpen som står til høyre mot varmeanlegget kan styres mot varmebehovet i huset. Det vil da sirkulere vann gjennom varmeanlegget mot akkumulatortanken. Så lenge vannet i akkumulatoren er varmt nok, vil varmepumpen stå stand-by. Når temperaturen i akkumulatoren synker vil varmepumpen starte opp. For å sørge for at det sirkulerer vann gjennom varmepumpen må det benyttes en ekstra sirkulasjonspumpe som sørger for dette. Den ekstra sirkulasjonspumpen styres da vanligvis av varmepumpen og starter opp samtidig med varmepumpen.
Det er riktig at en inverterstyrt varmepumpe vil tilpasse effekten til behovet. Hensikten med slike pumper er først og fremst å tilpasse seg eksterne forhold. Varmepumpen behøver ikke å gå med full effekt en varm sommerdag. Derimot må varmepumpen arbeide med effektivt på kalde vinterdager ved stort varmebehov og kalde forhold. En bergvarmepumpe vil ha mer stabile eksterne forhold, men prinsippet er selvsagt det samme.
Varmepumpen blir styrt ut i fra varmebehovet til varmeanlegget. Som du ser på skissene i PDF dokumentet du sendte, så har varmepumpen en temperaturføler montert i topp av akkumulatortank i disse eksemplene. I topp av akkumulatortank ligger den mest stabile temperaturen i varmeanlegget, og benyttes ofte som referansesetemperatur.
Dropper du akkumulatortank er det returtemperaturen til varmeanlegget som må benyttes som referansetemperatur. Et stort varmeanlegg vil ha større temperaturdifferanse mellom tur og retur, kontra et lite varmeanlegg. Et lite varmeanlegg vil derimot ha stort sprang i temperaturdifferansen mellom tur og retur, kontra et stort varmeanlegg.
Du nevner at varmepumpen har en avgitt effekt mellom 3 - 12kW, og at varmepumpen vil justere seg selv. Det er for så vidt riktig tankegang. Problemstillingen ved å droppe akkumulatortanken er at du må måle temperaturbehovet ut i fra returtemperaturen. Returtemperaturen faller fort uten bruk av akkumulator, og varmepumpen vil tolke det som et varmebehov.
La oss si varmepumpen din går med lav effekt (3kW) nærmest konstant, så utgjør dette 72 kw/t pr døgn. Totalt sett utgjør dette over 26.000 kW/t pr år. Du skal ha et stort hus dersom du har et så stort varmebehov.
Det er ikke uten grunn at akkumulatorer blir brukt. Varmepumpen får utnyttet effektkapasiteten til å foreta en rask oppvarming av akkumulatoren. Akkumulatoren dimensjoneres ut i fra størrelsen til varmeanlegget. Varmeanlegget jobber mot akkumulatoren, og når temperaturen er for lav vil varmepumpen igjen foreta oppvarming. Det at du har en inverterstyrt varmepumpe gjør at varmepumpen tilpasser seg eksterne forhold, og foretar effektstyring ut i fra internt varmebehov og eksterne klimatiske forhold, for å oppnå best mulig effektutnyttelse til din økonomiske besparelse.
Jeg syntes det er unødvendig å si noe mer om hvorfor akkumulatorer benyttes. Ønsker du å bygge et anlegg uten akkumulator må du gjerne det, men du må i så tilfelle være klar over at det er eksperimentering.
Beregning av varmtvannstank for tappevann er jo avhengig av bruken. Er det en familie med 2 voksne med normalt vannforbruk? Eller er det en stor-familie med 4 jenter i 12 - 17 års alderen hvor alle dusjer i 15 minutter hver morgen?
Forvarming av varmtvann er mulig med rørspiral i akkumulator. Det er også mulig med rørspiral i selve tappevannstanken (typisk for dobbeltmantlet bereder). Dobbeltmantlet bereder er mindre brukt da det ble kraftig bannlyst en periode. Mange anlegg ble svært lite økonomisk effektiv. Dobbeltmantlet bereder er ikke alltid det beste. Rørspiral i varmtvannstank kan også være en uting. Teoretisk kan dette se veldig lønnsomt ut, mens i praksis viser det seg å gi et helt annet utfall. Mange anlegg med dobbeltmantlet bereder er bygget om i ettertid pga dårlige resultater. Ønsker du dobbeltmantlet berede bør du søke erfaring hos folk som har / har hatt slike anlegg installert.
Men tilbake til poenget.. Mange av de vp med inverter jeg så på som bla daikin har ikke buffertank, men veksler mellom å varme spiral inn varmtvannstanken( for å varme vannet) eller direkte gulvarme.. En vekselventil bytter mellom de to. Samme med nibe og miba. Ctc har en buffertank for gulvarmen, mens en spiral til tapoevannet forvarmes. Det er en on/off pumpe. Samme gjelder bergvarmen dems.
De får da jevn temperatur i gulvet/radiatorer som shuntes korrekt, de andre løsningene mister gulvarme temp når tappevann varmes.
Noen merker med den invertor og vekselventil løsningen anbefaler derimot likevel en ettermontert buffertank mot gulvarme pga. Lavt volum, men ikke så viktig hvus man har radiatorer.
Hvorfor? Fordi noen ganger vil man få en stopp pga. For varm gass, får ikke avgitt nok varme til for lite vann og pumpa stopper.
Vet bla. daikin hadde problem på det på forrige generasjon, men fikset på nye modeller
Benytt buffertank hvis du velger modell der merket krever det. Rett og slett følg leverandørens anvisninger..
Jo større akkumulatortank, jo skjeldnere start stopp.
At du har inverterpumpe betyr ikke at pumpen ikke må starte og stoppe, det skjer bare skjeldnere enn ved vanlig pumpe som går på 100% hele tiden.
Det er jo klart at du ofte kommer i situasjoner der huset ditt krever mindre enn 3KW kontinuerlig varme? Kanskje du aldri kommer under dette på vinteren, men vår/sommer/høst vil du nok ha lavere behov enn dette store deler av tiden.
For å ikke overopphete systemet ditt må da pumpen selvfølgelig slå seg av, for så å slå seg på igjen når temperaturen har sunket.
Hvis du setter innslag til 30grader og slår den av på 50 grader vil den kunne stå en stund før den starter igjen. Altså til det vannet du har sirkulerende i systemet faller til 30 grader, det er ikke så mange liter i rørene på et vanlig hus?
Hvis du har en buffertank på 800L vil pumpen kunne stå i laaang tid før den starter igjen. Og med inverter kan du velge å lade den sakte opp for å ha lengst mulig drift på kompressoren, du kan da balansere temperaturen og få pumpen til å gå kontinuerlig, selv om en i perioder bruker mindre enn 3kw eller mer enn 12kw.
Med en buffertank kan du også velge å holde gjevnere temperatur.
Hvis du vil holde f.eks. mellom 40-45 grader på vannet vil varmepumpen din starte og stoppe ofte, selv om den kun leverer 3kw. Hvis du har flere 100 liter å jobbe mot vil den starte og stoppe skjeldnere.
Brukte 500 kwh til varmtvann før, med vp, 100kwh..
Varming eller forvarming av tappevann via spiral er vel en av de bedre løsningene. Gammel totank system der tappevannet kun for litt varme fra tanken under, ikke så bra.. Men sikkert like mange som er fornøyd, som misfornøyd med de gamle oso ep berederne..
Rørlegger jeg bruker monterte vel 10, eller var det 20 sånne bergvarme pumper på et byggefelt.... Husker ikke helt... Men kun en av dem har bereder i serie..de har ikke fått klager eller noe feil med dem hittil, etter oppstart...Eller klager på for lite varmt vann, så de har veldig mye positivt å si om ctc.
Vet også at thermia ikke trenger buffertank, og funker fint hos en kompis. Han er vel den jeg kjenner med bergvarme som virkelig sparer sykt mye...Også bereder i serie, men det er fordi han har et mega badekar...den trenger egentlig ikke det.
Ivt /bosch har jeg heller ikke sett med akkumulator...
Så vil du ikke ha en buffertank, så velg en pumpe som ikke trenger det..blandt bergvarme så har jeg inntrykk at de fleste ikke trenger...og de som er on/off...faktisk har innebygd.
Nå tenkte jeg mest på varmepumpe uten integrert tank. En varmepumpe uten akkumulator i anlegget vil ikke fungere optimalt. Om akkumulatoren er integrert eller ekstern er for så vidt likegyldig. Poenget er at det bør være en akkumulator i anlegget for at det skal fungere optimalt.
Varmtvannstank for tappevann er det flere løsninger for. Spørsmålet er jo først og fremst hvor stort forbruk man kan forvente. Velges det en løsning med forvarming av tappevann og en tank med 15kW ettervarmebatteri så kan man fint klare seg med en svært liten tank. Stort forbruk, primæroppvarming med varmepumpe og 3kW ettervarmebatteri så må man ha en betydelig større tank.
Det er den totale helheten i anlegget som vil være avgjørende for de tekniske detaljene i anlegget. Det er hundrevis av ulike kombinasjoner, alt er avhengig av anleggets oppbygging og bruksområde.
Var en tråd for en stund tilbake om å kjøre en invertor pumpe , type jula rett på elkasset eller gulvarmen, uten tappvanns oppvarming.. Bare for å spare på gulvarme utgiften... Tror vi kom fram til at det ikke var noen god ide
Leverandør av en av varmepumpene jeg vurderer mener at akkumuleringstank ikke er strengt nødvendig men sier også at buffertank kan utgjøre nytte. Når jeg bruker ordet akkumuleringstank tenker jeg kun på vannet som benyttes til oppvarming av boligen. Den aktuelle pumpen leverer som sagt 3-12kw, hadde jeg kunne velge 1-10kw ville jeg nok heller valgt det men det er ikke tilfelle her nå.
Leverandøren svarer svært godt på mine tekniske spørsmål og har tydelig inngående kjennskap til den aktuelle pumpen. Han skriver at pumpen ikke krever akkumulatortank men at det ikke vil skade med en slik tank, jeg vil nok gå for en tank men ønsker ikke at denne skal ta opp for mye plass i teknisk rom. Ser noen antyder 800L, jeg hadde mer tenk i størrelseorden 100L, kanskje 200L. Helst med en spiral slik at jeg får forvarmet tappevannet.
Pumpen kommer enten med innebygget varmtvannstank eller uten. Prisforskjellen er på nivå med prisen av en seperat varmtvannstank. Velger jeg seperat kan jeg velge størrelse selv, den innebygde 170L tanken er noe liten synes jeg. Men med forvarming av tappevannet vil kanskje ikke behovet for for så stor varmtvannstank være nødvendig?
Varmepumpen skal varme begge tankene helt uten bruk av spisslast, spisslast brukes kun en gang i uken for å forhindre salmonella.
Vi er en liten familie i dag men det kan jo enkelt ordnes! Eneboligen er på rundt 250m2 og man bør kunne bo 4-5 her fast uten å gå tom for vann. Hvis pumpen klarer å hurtig varme opp vannet de få gangene vi bruker mye vann kan vi kanskje klare oss med en 200L tank. Det vil ta nok plass allerede om jeg skal ha pumpe, liten akkumulatortank og varmtvannsbereder. Så hvis de ikke trenger å bli så høy kan jeg iallefall bruke veggen over disse til noe fornuftig.
Jeg vurderer også å bruke pumpen til oppvarming av oppkjørsel og utendørs boblebad så at den kan levere hele 12kw innimellom gjør jo ikke noe.
Er det thermia eller nibe væske/vann? isåfall , så trenger du absolutt ikke buffertank...har en kompis med den.
På niben trenger du ikke en gang ekstra bereder før dere enten er 5 stk eller har badekar, og noen som vil dusje samtidig.
kompis med 3 jenter har aldri klart å tømme den... husk at den varmer de 170literen med rimelig mange kwh...
jeg har en familie på 4, og har gått tom for varmtvann med 200l vanlig oso med 2kwh element, en gang iløpet av 8 år... og da hadde vi leieboer pluss kjæresten hans... alle skulle dusje julaften morgen...altså 6 stk jeg var sistemann og fikk en heller lunken dusj..
buffertank til gulvarmen kan være nyttig, 100l holder, men somregel kun nyttig hvis du har kraftig pumpe, on/off, eller lite gulvarme...
ekstra bereder.. som nevnt over.
stor akkumulator tank er mere for ved, flis ,solvarme ...
etter å ha gnagd på dette selv i 8år... så vil jeg si følgende:
ta den med tanken som er innebygd... det gir mest effektiv besparelse på varmtvannet!!!
vurder om du vil ha en vanlig 200l i serie i tilegg... da går ferdig oppvarmet vann fra 170liters tanken inn i den vanlige beredern, som bare holder tempen oppe. men bare hvis du er livredd for å gå tom for varmtvann...
kompis har den løsningen med thermia diplomat og en oso 200l ..
men du skal bruke MYE varmtvann for å tømme en innebygd 170l, men du stjeler fra gulvarmen, så pumpa får jobbe mere nyttig når det er -20 ute hvis den ikke må veksle mye til tappevann..
buffertank... hadde ikke vurdert en gang, hadde merket krevd det, hadde jeg tatt en annen pumpe hehe... du får mest on off om sommern.. og det blir kun start og stopp når dere dusjer...
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
ta en løsning med alt i ett, og seriekoble en vanlig bereder for lagring av det varmtvannet vp lager... det å begynne med mange tanker, er unødvendig komplisert...
følg med på tråden min, innstallasjon av ctc luft/vann... der er innedelen lik den til bergvarme (minus bergvarme kompressoren, da min kompressor sitter i luft utedelen )
neste uke kommer rørleggern, da kan du se hvordan innedelen blir koblet mot min litt eldre vanlige oso 200l bereder.... tror ikke jeg trenger så myye varmtvann, men den sto jo der, så likegreit å bruke den videre...
Eh... Ja. Bruk flere tanker, siden flere tanker er unødvendig?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
http://ecoforest.es/documentos/otros/geothermal2012.pdf
Akkumulatortank og buffertank betyr i bunn og grunn det samme, og ordene brukes om hverandre. Det er et vannmagasin. Den kan være integrert i en varmepumpe, eller den kan være ekstern. Den kan brukes til gulvvarmesystemer, solvarmesystemer, lukkede sirkulasjonssløyfer, glykolsløyfer, eller tappevann. Den behøver ikke inneholde noen rørspiral, eller den kan inneholde én eller flere rørspiraler, så også varmekobler for elektrisk oppvarming.
Det er et stort spekter, og produsentene bruker navnene ulikt. Akkumulatortank velges etter anleggets oppbygging. Flere varmepumper har integrert tank, og det behøves da sjeldent ekstern tank.
Hvis vi deler opp sprørsmålet i to, tappevannstank først:
-jeg ser på ekstern tank som en fordel den dagen tanken ryker
-man står fritt til å velge størrelse på tanken
-man bygger i bredden fremfor i høyden, dette kan være både ulempe eller fordel
-hvis man mener 170L er tilstrekkelig til en rekke dusjer så vil jeg vurdere innebygget tappevannstank.
Så har vi en akkumulatortank til oppvarming av boligen, både leverandør og flere på forumet her mener det ikke er nødvendig, forutsatt at produsent godtar at det ikke er tank. Også er det de andre som mener det alltid er en fordel med tank, noen mener stor tank er bra mens andre mener 100L holder. Jeg ser fordelen med å la tappevannet gå i coil i denne tanken, mest for at man skal kunne produsere tappevann hurtig. Mulig det er helt unødvendig når pumpen er så kraftig.
Det er en rekke andre funksjoner pumpen har som jeg synes er bra, blandt annet innebygget passiv kjøling, styring av bassengoppbevarming, ekstra varmesløyfe samt mulighet for å lese av modbus parametre for visualisering, men nå forlater jeg trådens utgangspunkt som var akkumulatortank. Jeg liker å kalle tappevannstanken nettopp tappevannstank for å holde det adskilt, akkumulatortank er muligens upresist men jeg antar de fleste da skjønner at vi snakker om bolig-/gulvvarme.
170L tappevannstank er vanskelig å si ut i løse luften, det spørs hvordan oppvarmingen av tanken foregår, som selvsagt vil ha en sentral betydning her. Er tanken utstyrt med 15kW ettervarmebatteri så kan du tappe vann i lang tid før du opplever problemer.
Visst du tenker varmepumpe med integrert tank, i tillegg til en tappevannstank, så ville jeg benyttet den integrerte tanken som akkumulatortank til varmeanlegget. Her er det avhengig av hvor store tilkoblingsmuligheter man har på varmepumpen, og designet rundt sirkulasjonssløyfene som er integrert i pumpen. En ekstern tappevannstank på 200 liter utstyrt med rørspiral og 15kW ettervarmebatteri vil holde lenge, selv til en storfamilie med aktive dusjere.
Som sagt igjen, det er helheten som spiller inn, ikke enkeltkomponenter. Slike varmeanlegg kan bygges opp på mange måter, og det er samspillet mellom komponentene som er det elementære.
Hvis du mener elektrisk koble så benytter ikke denne pumpen slikt, den varmer opp tappevannet kun ved hjelp av varmepumpe. Det er en av finnessene jeg liker ved pumpen.
Den innebygde tanken i denne pumpen er ment til tappevann.
Spørsmålet er om akkumulatortank er bra/nødvendig og om tappevannstank internt på 170L er nok eventuellt bruke ekstern tank, prismessig blir det det samme for intern og ekstern tank. Jeg kan strekke meg til 3 enheter langs veggen men da bør ikke størrelsen være alt for stor, det jeg taper av gulvplass for jeg igjen på veggen.
I tabellen for Ecoforest varmepumpen du henviser til, så vil den klare å oppnå 55*C kun ved bruk av varmepumpe, og 75*C ved hjelp av el-koble
Jeg ønsker helst ikke å benytte spisslast for å varme opp tappevann, kanskje jeg burde gå for en større tank med coilen nederst i tanken, da vil vel temperaturen i toppen bli noe høyere?
Spisslastdefinisjonen er antagelig innkobling av varmeelement for å heve temperaturen. Du bør over 70*C for å ta knekken på salmonellabakterier. Varmtvannstanker bør normalt ha en konstant driftstemperatur på rundt 70 - 75*C. Du skal tross alt kunne foreta en hygienisk og trygg vask og spyling av kjøkkenredskaper når du lager mat. 55 - 60*C er for lite i kjøkkenvasken.
Men hva med ctc ecoheat? Den kommer i 230v Den har buffertank og shunter jevn gulvarme uansett om du dusjer samtidig, og spiral for tappevann, og da perfekt seriekoble en vanlig 200l etterpå om uendelig vv.
De er veldig enkle å driftsette og har touch skjern med farger ..whoohoo.,
Nibe har onkel, fetter og kusine i lillehammer området.. Veldig fornøyd.. Onkel sin er over 20 år..
Rørleggerfirmaet jeg kjenner en i monterte 10 eller 20 stk ( husker fortsatt ikke tallet) til et boligfelt, null problemer. Kun en som har ekstra bereder fordi han var usikker på vv mengden .. De har ikke hørt noen om at de som kun varmer varmtvann fortløpende gjennom spiralen har hatt for lite vv.
Vil også nevne at en jeg kjenner har bosch vp ,som kun varmer mot en akkumulatortank med spiral.. Han er naboen til han med thermian , og ganske lik størrelse på hus... Han bruker utrolig mye mere strøm på oppvarmin og varmtvann..
Hvis ikke ctc frister, hva med thermia, vaillant , ivt .. Alle de vet jeg leverer 230v og.
Forresten veldig mye aktivitet på disse trådene om dagen.. Flere som kjeder seg i ferien
CTC Ecoheat har en 200 liters tank som er ment til varmeanlegg for vannbåren varme i huset. Maks temperatur på tanken er 110 grader ved bruk av spisslast. Rørspiralen som leverer varmtvann "on-demand" har et volum på 6 liter. CTC Ecoheat bør derfor være i stand til å kunne levere varmt tappevann som er opp mot 70 - 75 grader, selv om det er on-demand. En iskald vinterdag vil kanskje temperaturen på tappevannet være lavere. Det kan løses med en ettervarmer plassert ved kjøkkenvasken for å unngå problemer med for lav temperatur på varmtvannet.
EcoForest har en 170 liters tank som er ment til varmt tappevann, med maks temperatur på 70 grader ved bruk av spisslast. Ecoforest har så en underkjøler (platevekser) for tilkobling av vannbåren varme. Varmeanlegget må bygges opp separat da EcoForest ikke har noen varmetekniske komponenter integrert.
Jeg personlig ville ikke valgt noen av disse da jeg mener begge har for store ulemper i oppbyggingen
ettervarmer under kjøkkenbenken, idiot ide..
Man setter heller en bereder i serie. Noe de faktisk nesten bare gjør i norge, i sverige er det nesten uhørt ... Men vi nordmenn liker å sløse medvarmtvann
Hadde ikke valgt ecoforest, men ctc .. Etter all min research , selv på væske/vann endte den på top 3
Ctc, nibe, miba, bosch, ivt,vaillant, thermia, høiax/alpha innotec er alle bra merker, noen begrensinger får man ved 230v
Mitt råd, ring teknisk hos de forskjellige, les opp på dem
Gå på ctc /høiax(for alpha innotec) osv..sine sider, og sjekk oppbygning og detaljer selv. Evnt. Ring dem og spør om detaljer. Samme ville jeg gjort med nibe .. Fordi de har absolutt en av markedets beste.
Thermia er jo ganske likt bygd opp som nibe, bosch/ivt( samme greia nå) har bra væske/vann med alt innebygd i et skap.
Samme gjelder daikin og miba og.
Nye ecoheat serien er knallbra, og oppbygningen funker utmerket .
Hvis du vil ha et mest mulig ryddig teknisk rom, og bruke minst mulig penger på rørlegger, velg et merke somhar en komplette innedel med ekspansjons kar, vvb, pumper, styring osv.
Et alternativ er å sette av plass til en ekstra bereder, skulle behovet oppstå
jeg valgte selv luft/vann med on/off.. Så ikke på der som et problem med ctc...pga løsningen til innedelen.. Rett og slett fordi de kompressorene har fått god fartstid.
Besparelsemessig prater vi hundrelapper i forskjell mellom de beste pumpene i test, enten de har invertor eller on/off..
Skal sjekke litt for deg nå, siden jeg er lommkjent på de sidene nå hehe
F1245 finnes i mange størrelser.og 3x230v men den er neppe invertor.
Det er ikke mange bergvarme pumper med det.. Det er også relativt nytt på det markedet. On/off har vært i flere tiår og vist seg å være driftsikkert
Men ingen av de jeg kjenner med bergvarme og onn/off pumper( tror jeg er oppe i 11 stykker nå) og kan ikke huske å ha sett noen ekstra buffertanker utvendig.. Men et par har ekstra bereder i serie
Jeg hadde valgt nibe eller ctc ..Rett og slett fordi jeg vet at de kompressorene går i over 20 år ( onkel)
On/off eller invertor spiller liten rolle .. På luft/luft markedet er vel on/off borte for over 10 år siden.
På luft/vann er det blanding.. Nibe, ctc, thermia, vaillant ivt osv holder på utprøvd tekonolgi, miba, daikin , panasonic, toshiba.. Alle aircon firmaene satser på invertor..
Der er også valget vanskligere.. Bergvarme er så utprøvd, og besparelesene så like, at man nesten må se på merket, kvalitet, service vennlighet.
Det som er bankers med f.eks ctc , nibe, ol. Er at du får reparert den om 20 år.. De vil ha deler. Verre med nye mindre merker, som endrer design og funksjon jevnlig.. Og kanskje kun har e n importør , som kanskje slutter underveis.. De store har egne avdelinger i norge, eller under så stor importør at det går bra uansett(abk)
Og ecopart som er ren væske/vann modul i stor størrelse slik at du er foberedet til alt?
Ser problemet ditt, du vil ha noe som kan vokse etter ditt behov over tid. Du vil dekke et lavt behov nå, og et stort seinere.
Om det er inverter eller ei, er ett fett, du burde nok kanskje vurdere en overdimensjonert vp løsning , mot en større multitank, med flere uttak, og da er det egentlig revende likegyldig om det er inverter eller on/off.. Eneste som kan sies at det blir litt dårlig butikk når du har lite koblet til, men meget bra når du får med f.eks basseng ol.
Har du sett på bidda sin alpha innotec tråd? Han har vel en innedel som gjør alt, pluss en stor multitank
230V er lite utbedt i Europa, Norge er nokså alene om å drifte denne nett-typen. Utvalget av varmepumper for 400V er derfor langt større. En varmepumpe for 400V er også mer driftssikker pga større kompetanse hos produsenten. 230V utgaver lages som spesialversjoner. I kombinasjon med et tøffere klima er det derfor flere havari på 230V kompressorer enn 400V kompressorer.
Ønsker man et driftssikkert anlegg så kan det være lurt å investere i en 230V / 400V trafo til varmepumpen.
Har lest gjennom tekniske beskrivelser av Ecoheat 400-serien. Grunnen til at jeg ikke liker denne er at den har en svært "overdimensjonert" hovedtank på over 200 liter. Man skal ha et rimelig stort varmeanlegg for at det blir nødvendig med så stor akkumulatortank i anlegget. Videre så har Ecoheat rørspiral for oppvarming av varmtvann "on-demand" som er avhengig av høyere temperatur på hovedtanken, hvor hovedtanken har maks driftstemperatur på opptil 110 grader. Jeg kan ikke finne noen beskrivelser om at varmtvannet sirkulerer gjennom egen el-kolbe i tillegg til rørspiralen, og tolker det derfor som at varmtvannet er avhengig av høy temperatur på hovedtanken. Man sitter derfor igjen med en varmepumpe som er høyt dimensjonert for store varmeanlegg. Har man en stor enebolig med basseng eller stort vannbatteri på ventilasjonsanlegget, så kan CTC Ecoheat være en god løsning. Umiddelbart syntes jeg det er flere andre pumper på markedet som har bedre design enn Ecoheat 400.
Grunnen til at man velger ettervarmer i kjøkkenbenken er fordi kjøkkenvasken er det eneste stedet man er kritisk avhengig av høy temperatur. Det er ofte helt unødvendig med 200 liter med 70*C varmtvann i en tank, når man ikke har behov det. Ecoheat er i stand til å levere rikelig med varmt tappevann "on-demand", men på kalde vintersdager kan det kalde tappevannet som kommer inn til huset ha en lav temperatur. I kombinasjon med at varmepumpen i tillegg må jobbe mer for å holde huset varmt, kan varmtvannet bikke under 70*C. Når du lager mat er du avhengig av å kunne foreta trygg vask og spyling av kjøkkenredskaper, for eksempel når man holder på med kylling og kjøtt. En ting er at vannet i springen skal være salmonellafritt, men du skal og kunne være i stand til å ta knekken på E.coli bakterier og andre bakterier som finnes i kjøtt og matvarer.
Det er sjeldent man dusjer i varmtvann som er 70*C, min kropp tåler i hvert fall ikke det. CTC Ecoheat og EcoForest er i full stand til å kunne levere varmtvann rundt 55 - 60*C uten bruk av spisslast/el-kolbe. En kald vintersdag vil temperaturen kanskje krype lavere, gjerne ned mot 45 - 50*C. Dette er fortsatt rikelig til å kunne foreta dusjing og den slags, og det er derfor unødvendig med en 200 liters varmtvannstank. I kjøkkenvasken derimot er du fortsatt kritisk avhengig av tappevann med høyere temperatur. Den mest økonomiske løsningen for dette er en ettervarmer som også varmer opp vannet "on-demand" og hever temperaturen til 70 - 75*C. Det er ikke snakk om en 100 liters varmtvannstank i kjøkkenbenken, det er kun en liten el-kolbe som hever temperaturen ved gjennomstrømning.
At du kategoriserer slike løsninger som "idioti" sier gjerne noe om ditt totale kunnskapsnivå for helheten i slike anlegg. Det er ikke varmepumpen alene som utgjør hvor bra anlegget er, det er valget av komponenter og enheter i forhold til anlegges oppbygging og bruksområdet.
Inverterstyrt varmepumpe er langt mer økonomisk i drift enn en standard on/off varmepumpe. Det er for øvrig riktig som du nevner at for en bergvarmepumpe så er det mindre inntjening på å ha en inverterstyrt varmepumpe. Det har sammenheng med at inverterstyrt varmepumpe har størst egenskap til å tilpasse seg etter eksterne klimatiske forhold for best utnyttelse. I et brinehull er det nokså jevn temperatur året rundt, og det er derfor svært lite å hente inn på en inverterstyrt bergvarmepumpe. Luft-luft og luft-vann varmepumper med utedel derimot har helt andre klimatiske forhold året gjennom. En inverterstyrt utedel er mer økonomisk i drift da den tilpasser effektbehovet ut i fra eksterne forhold, i kombinasjon med oppvarmingsbehovet.
Det blir feil å argumentere bort inverterstyrt varmepumpe med at levetiden på kompressoren, altså at en standard on/off kompressor lever fint i 20 år. Hensikten og besparelsen med en inverterstyrt varmepumpe er først og fremst den økonomiske gevinsten ved drift.
Bare mente at man trenger ikke å gjøre timg for komplisert, og at on /off er ikke krise. Idioti var å overdrive
Ja topp el kolben ettervarmer øverst til 70 grader hvis man vil. Men vil man ha så varmtvann er det best å seriekoble inn en vanlig bereder uansett løsning.
Som du ser av mitt siste innlegg, har jeg foreslått en helt annen løsning med mulitank.
Skal nå sjekke data på de forskjellige modellene ecoheat, da jeg antok at den var rimelig lik i250
Jeg har kokende vann rett fra kjøkkenkranen så jeg er ikke bekymret for det, Blanco Hot Water eller hva den heter, egen hendel på kranen. Tar 30 sekund å lage en baylies hehe.
Jeg har ikke spurt på forumet om noen har erfaring med Ecoforest, får det tar jeg for gitt at ingen har. Jeg vet det skal installeres en slik pumpe på østlandet om kort tid, mer enn det vet jeg desverre ikke...
Jeg setter pris på alle innlegg, jeg tar selvsagt imot forslag og har langt fra giftet meg med noen leverandør. Jeg har desverre ikke latt meg imponere av de lokale leverandørene som har vert på befaring, de ferreste har giddet å lage ett brukenes tilbud så da lurer jeg egentlig på hva jeg skal med lokal leverandør. Kan da like greit sette meg inn i dette selv og engasjere en rørlegger istedet. Å lufte systemet og stille inn noen parametre høres ikke akkurat veldg avansert ut, for meg er det viktig å kunne betjene slikt selv fremfor å måtte ringe en varmepumpe-ingeniør.
Behovet mitt er ikke så avansert, jeg har to ettasjer med sine fordelingskap, disse skal regulere seg selv med servoventiler og romtermostater. I første omgang en ettasje, senere den andre ettasjen. I tillegg vil jeg ha ett tredje fordelingskap ment for utendørs sløyfer, ett lite basseng, issmelting av innkjørsel er vel det eneste jeg ser for meg der. Kan godt tenke meg en sløyfe mot ventilasjonen og men alt dette blir egentlig uvensentlig i denne sammenhengen. Det skal selvsagt sys sammen men varmepumpe må jo velges før man helt har klar for seg systemløsningene. Jeg må ikke ha en varmepumpe som kan styre alt dette, men hvis den kan det er det greit, inverterpumpe har jeg sett for meg en stor fordel for at pumpen skal kunne "gire" opp og ned etter behov. Jeg ser ikke helt forskjellen på om det er været som endrer varmebehovet eller om man aktiverer flere rom, saken er vel at man noen ganger varmer halve huset noen få grader mens andre dager hele huset og oppkjørsel. Synd hvis man da må ligge inne med flere kw elektrisk varme.
Dette gjelder de fleste store merker
Her er det viktig at sløyfene kommer i riktig rekkefølge i systemet. Det høres ut som at du må lage deg en skisse for hvordan systemet skal bygges opp, så du ikke sitter igjen med skjegget i postkassa.
Et varmeanlegg har flere temperaturområder. Høyeste temperatur har du selvsagt rett etter varmepumpe, som eventuelt etterfølges av spisslast/ettervarmer/el-kolbe dersom du har behov for enda høyere temperatur. Første steg er da å foreta oppvarming av varmt tappevann, eventuelt forvarming av varmt tappevann, deretter følger ofte ventilasjonsanlegg da du ønsker å ha så høy temperatur som mulig på vannbatteriet. Et vannbatteri i ventilasjonsanlegget må ha forriglinger og egen shunt, ellers kan du risikere frostskader på vannbatteriet. Har du varmesløyfer som er innstøpt, eventuelt håndkletørker på badet, så skal disse ha høyere temperatur enn sløyfer som ligger i plater direkte under parkett.
Det er viktig at systemet er riktig koblet, for at du skal kunne få maksimal utnyttelse av varmepumpen. Du bør begynne i riktig ende, og skissere opp huset og varmesløyfene dine, for deretter jobbe deg mot eventuelt behov for akkumulatortanker, rørspiraler, og valg av oppvarmingskilde.
Det er lite vits å kjøpe en Ferrari, når du har en barnefamilie og burde hatt en stasjonsvogn med plass til 2 barnevogner...
Det er jo ikke mye hokus-pokus å installere en slik pumpe uansett merke, men systemløsningen må jo være godt planlagt! Det aller beste ville være å kunne gå i gang med tankene med en gang slik at man kunne fått varme til høsten uavhengig av varmepumpe. Men jeg vet ikke om jeg tør å handle tanker før jeg har valgt varmepumpe!
Angående varmesløyfer og rekkefølge er planen å ha temperaturføler på hver sløyfe, helst midt på sløyfen, kombinere dette med romføler og styre en servoventil. På denne måten bør systemet være selvregulerende og holde ønsket temperatur på sløyfene uansett rekkefølge og hva slags temperatur varmepumpen leverer. Jeg vet ikke om jeg skal blande dette for mye inn i denne tråden da det blir mer ett smarthus-tema (husautomasjon). En ventilasjon vil kunne styres på samme måte, måle innluften etter varmebatteriet og styre servoventilen deretter. Man vil da også ha muligheten for å stenge ned sløyfer som ikke trenger å varmes. Nå sporet jeg av igjen hehe
Her er du litt på riktig spor, og litt på avveie.
Poenget er at varmeanlegget har ulike temperaturer i rørene, avhengig av bruksområdet. Dersom du kjører 60*C på varmeanlegget, så vil parkettgulvet ditt ta skade av dette pga for høy sirkulasjonstemperatur. Det er riktig at man må ha aktuatorer med romtermostater for å regulere temperaturen i rommet, men du må likevel ha en riktig oppbygging av systemet for at vannet som sirkulerer er riktig.
Du må derfor gruppere anlegget, og ha shuntventiler som gir riktig blandingsforhold og temperatur på sirkulasjonssløyfene. Når du har skaffet deg en oversikt over dette, kan du begynne å se på behovet for de sentrale komponentene i anlegget.
Har du basseng, snøsmelteanlegg og den slags, så vil behovet for akkumulatortank med høy driftstemperatur absolutt være tilstede. Det kan godt hende du må ha to-delte samlestokker i fordelingsskapene med ulike sirkulasjonstemperaturer. I så tilfelle kan det godt hende du har størst besparelse på å kjøre multitank med flere rørspiraler, hvor du henter ut ulike temperaturnivåer til samlestokkene.
Begynn med skisser over varmeanlegget, det er alfa omega for å oppnå suksess med et energieffektivt og driftsøkonomisk varmeanlegg
Utefordeling er langt fra ferdig utarbeidet, det er kun rablet ned i hode foreløpig men jeg antar det vil enten involvere en varmeveksler eller en coil i en tank.
Hvor høy temperatur er det vanlig å ha på bassengsløyfer og innkjørsel? Det er ikke meningen at jeg skal tine ned 50cm med snø, jeg skal bare holde bakken fri for is.
La oss si du kjører EcoForest varmepumpen. EcoForest pumpen har ikke noe integrert varmeteknisk utstyr, den har kun en plateveksler for tilkobling av varmeanlegg. Du står da fritt til å bygge opp varmeanlegget slik du vil.
Vi tar utgangspunkt i at du baserer varmeanlegget ditt på 60*C. Har du planer om forvarming av varmtvann, og oppvarming av basseng, så bør du utnytte varmepumpen maksimalt med å bygge varmeanlegget til 60*C.
Vannet som kommer inn på samlestokken i fordelingen er da 60*C. Du har lagt ut en varmesløyfe i stuen, og en aktuator/ventil styrer denne varmekursen. Åpner du ventilen 100% så vil vannet som sirkulerer inn på sløyfen være 60*C. Åpner du ventilen bare 10%, så vil vannet fortsatt være 60*C, fordi vannet som kommer inn på samlestokken er 60*C.
Problemet er at parkettgulvet ditt tåler ikke en så høy temperatur, så du må redusere sirkulasjonsvannet fra 60*C til 35*C. Dette gjøres ved hjelp av shuntventiler, som blander returvann og turvann til riktig turvannstemperatur.
En liten systemskisse for et varmeanlegg med radiatorer, gulvvarme i huntonplater, og tilkobling til ventilasjonsanlegg:
Alt er avhengig av størrelsen på varmesløyfen, klimatiske forhold, og hvor stort varmeanlegg du har, og hvor kraftig sirkulasjonspumpe du har. Har du lav sirkulasjon og lav temperatur, så kan vannet bli såpass nedkjølt at det fryser før det er kommet tilbake til fordelingsskapet. Du må her benytte flere beregningsformler for å finne ut hvor mange liter pr sekund du har behov for, og om temperaturen må justeres opp.
I utgangspunktet vil jeg si at du må opp i 60*C på en slik varmesløyfe.
http://www.variantvvs.no/index.php/snosmelteanlegg
Her kan du lese litt om effektbehovet for hvor mye varme som skal til for å kunne smelte snø/is. Normalt vil et snøsmelteanlegg i privat sammenheng ligge rundt 200 - 500W/m2.
http://ftp.irisdesign.no/kom/irisdesign.no/shcourse2/Innmat.pdf
Her kan du lese mer om hvordan man beregner temperaturer og sirkulasjon i forhold til varmebehovet.
Nå skal ikke jeg ha noen radiatorer, kun gulvvarme så jeg ser ikke helt vitsen med å varme opp vannet til 60 grader. Hver sløyfe skal regulerers med servoventiler som styres av egne romfølere, romfølere har dessuten føler midt på sløyfen. En kan sette opp reguleringen til eksempelvis bruke gulvtemperaturen 40% og romtemperaturen 60%. Dette er ikke en magnetventil men en motorisert ventil som gradvis åpner sløyfen. Hvis noen av de motoriserte ventilene (servoventilene) åpner 100% er det ett tegn på at temperaturen ut fra varmepumpen er for lav. Da kan man justere opp temperaturen fra varmepumpen og sløyfene vil selv regulere seg inn uten å røre en ting.
Hvis man oppererer med akkumulatortank til gulvvarmesløyfene setter man naturligvis temperaturføler på tanken slik at varmepumpen kan regulere temperaturen. Trekker man mer varme ut av tanken vil pumpen etterfylle for å vedlikeholde ønsket temperatur. Temperaturen i tanken kan også utekompenseres.
Jeg har ikke lagt veldig stor energi i hvordan sløyfene ute skal fungere, Ecoforrest har mulighet for å styre en sløyfe nummer 2 uten at jeg har satt meg inn i detaljene der.
Regulering av gulvarm er såre enkelt, men når det er 20-30 blå ute vil du nok shunte ut opp mot 50 grader til gulvene , velger du riktig parkett, tåler den det. Varmebehovet i rommet holder da overflaten under 27 grader.
Kjenner to men nye hus, uten peis, som må det for å holde romtemp oppe... Men så liker de å ha 23-24 grader i stua da
Jeg har vanlig uponor styring på hver kurs, og kun romfølere. Gulvfølere er ikke vanlig med vbv . Badet er bypass.. Der kan det strengt talt aldri bli for varmt
Anbefaler deg å rett og slett bestemme deg hva du vil at varmepumpa skal varme, og dinensjonere derretter.
Utendørs boblekar koster ikke all verden å drifte, det hadde jeg bare kjørt på strøm.
Skal du ha basseng i hagen, kjøp en billig luft/vann basseng pumpe til det når den tid kommer. Koster fra 10 lapper og oppover.
Faktisk billigere enn å lage ett mega anlegg som fyrer alt inkludert månen..
Husk at skal du ha en super power væske/vann så koster det dype borrehullet mye, eller så må du ha to( noe som også kan by på problemer)
Jeg ville tatt en pumpe for tappevann og huset, riktig dimensjonert.. Alle planer som er "kanskje, hvis jeg vil, har lyst, får trua" ville jeg ikke planlagt i den...
Men det er min mening...
Først og fremst må du og innse at om du åpner en ventil 10% eller 100% så er temperaturen den samme.
Gjør et forsøk i kjøkkenspringen din.
Vri hendelen helt til venstre, slik at den står på det varmeste. Om du åpner kranen 10%, eller 100%, så er temperaturen den samme. Nå må du selvsagt ta i betraktning at om du går ut å åpner kranen 10% så vil det ta lengre tid før det kommer varmt vann, fordi vannet som står i rørene blir avkjølt når det står i ro. Lar du det renne på 10% i 5 minutter, så er det like varmt som når det renner på 100% i 5 minutter.
Er du enig så langt? Visst du ikke er enig i dette, så bør du få en rørlegger til å installere hele anlegget for deg
Så kommer vi til det punktet hvor du ønsker å redusere temperaturen, fordi du ikke ser poenget med å varme opp alt. Før du kan ta en slik vurdering så må du se på hvilke varmesløyfer du har behov for.
Radiatorer regner jeg med du ikke har behov for, og det har du jo for så vidt forklart.
Har du varmesløyfer/PEX-rør som er innstøpt i betong?
Vannbatteri på ventilasjonsanlegg?
Håndkletørker på badet som varmes opp av varmeanlegget?
Skal du forvarme varmtvannet?
Skal du ha innendørs eller utendørsbasseng?
Skal du ha snøsmelteanlegg?
Alle disse faktorene er avhengig av ulike temperaturer på varmeanlegget for at de skal fungere. Den sløyfen som har behov for høyest temperatur, er den sløyfen som bestemmer hvilken temperatur du er avhengig av på varmeanlegget. Så finnes det en rekke ulike måter å løse dette på. Derfor er alfa omega, som nevnt igjen, du er nødt til å ha en skisse over varmeanlegget ditt for å kunne si noe om temperatur og sirkulasjonsbehov, for deretter å finne kompontene som står i forhold til behovet ditt.
Hvis man sier at dette er tilfelle med ventilen 50% åpen, hva skjer da hvis ventilen er 10% åpen eller 100% åpen? Vil ikke temperaturen i gulvet og rommet da følge etter ventilen?
Som sagt, jeg er ikke rørlegger, og heller ikke varmeingeniør. Men jeg ønsker å forstå hvordan dette fungerer før jeg setter all min lit til en leverandør.
Du har ett godt poeng når det gjelder forskjellige temperaturer til forskjellig formål, det hadde helt sikkert vert enklere å lage en skisse på dette. Det kan jo jeg se om jeg får gjort om kort tid.
Varmepumpene jeg har vurdert lager alle to forskjellige temperaturer, en til tappevann og en til boligoppvarming. Håper jeg ikke har skremt dere for mye helt enda
Inverterpumper er vel neppe så farlig å dimmensjonere opp litt.
Vanlig PIC-regulering på dette fungerer ved at man har et settpunkt for ønsket temperatur, la oss si du vil ha 22*C i stua. Når temperaturen synker ned til eksempelvis 21*C så vil ventilen åpne 10%. Dersom temperaturen synker ned til 20,5*C så vil ventilen åpne eksempelvis 50% fordi temperaturen synker fortsatt, og pådraget er for lite. Synker temperaturen i rommet ned til 20*C så er pådraget fortsatt for lite, og ventilen vil åpne 100%. Når temperaturen nærmer seg 22*C igjen vil ventilen begynne å strupe igjen. Når temperaturen har passert 22*C vil ventilen stenge. Pådragskurver og settpunkt kan vanligvis stilles inn på avanserte termostater og regulatorer.
Det er flere måter å legge varmerør i gulvet, og vanligvis vil man begynne langs yttervegger og områder med store vindusflater da oppvarmingsbehovet vil være størst i de områdene. I gulvvarme for parkett ønsker man i hovedsak å ha en sirkulasjonstemperatur på rundt 30 grader. Turvann-temperaturen settes da ofte til 35*C, med ønske om at retur-temperaturen ikke er lavere enn 30*C. En benytter så noen beregningsformler for å se hvor mange liter pr sekund som må sirkulere i sløyfen for at man skal klare å holde 30*C returtemperatur. Dersom retur-temperaturen faller under 30*C så vil man kunne risikere at gulvet ikke får tilført nok varme, og at man ikke får noe særlig oppvarming i stua.
Jeg har muligheten for å lese av posisjonen til disse servoventilene og jeg mener da at ventilene sjelden skal innom 100% åpen, da er det jo ikke noe å regulere lengre, men jeg ser for meg at temperaturen fra fordeleren kan settes så lav som mulig men ikke så lavt at noen av ventilene åpner 100%. Deler du den teorien?
Hva tror du om temperaturen på ett batteri i ventilasjonen trenger da? Skal ha en roterende varmeveksler så det er mest sannsynlig ikke stort varmebehov. Det enkleste hadde jo vert om jeg kunne brukt samme fordelingen som på gulvvarmen, altså rundt 35 grader. Samme type regulering men en luftsensor i spirorøret for temperaturmåling. Jeg har kun lagt 2 rør opp på loftet da jeg snart skal lukke igjen veggen hvor alle stigerørene går.
Tråden har jo sporet av nå og tatt for seg litt mer enn akkumulatortank men nå er det for sent å snu
Håper du nå har forstått litt at en elementær ting i et varmeanlegg er sirkulasjon, naturligvis, og nøkkeldataene er da hvor mange liter pr sekund man behøver for å kunne tilføre nok varme.
Poenget her er at alle sløyfen vil ha et sirkulasjonsbehov. Dersom dette behovet er stort, så kan det hende varmepumpen din vil fungere best i kombinasjon med en stor akkumulator. Her er det antall liter pr sekund som skal sirkulere i anlegget som er de viktige faktorene.
La oss splitte opp anlegget ditt:
- Fordelingsstokk i 2 etasje, hvilke varmekurser skal du ha ut herfra? Er det kun gulvvarme under parkett? Ingen gulvvarme innstøpt i betong? Ingen flisegulv? Ingen håndkletørker? Ingen radiatorer? Osv osv....
- Fordelingsstokk i 1 etasje, hvilke varmerkurser skal du ha ut herfra?
Ventilasjonsanlegg bør vanligvis ligge på 50 - 60*C. Årsaken er at ventilasjonsanlegget har høy luftgjennomstrømning, som kjøler ned vannbatteriet betraktelig, selv om luften er forvarmet av roterende varmeveksler. I et vannbatteri ønsker man vanligvis rundt 15 - 20*C differanse mellom tur og retur for å oppnå best effekt og utnyttelse av anleggene. La oss si du har 35*C på vannbatteriet, så vil returtemperaturen være 20*C. Da håper jeg du og begynner å se at 20*C er gjerne alt for lite, når du ønsker å ha 22*C i stua di. Derfor er det er det behov for vesentlig høyere temperatur på vannbatterier i ventilasjonsanlegg.
Om ventilen gir 40 grader turtemp med 10% pådrag gir den også 40grader med 100% pådrag. Det er returtemperaturen som blir forskjellig. Altså jo mere flow, jo mindre temperaturforskjell på tur/retur. 40-45grader turtemp bør holde i massevis på et riktig dimensjonert anlegg og TEK10 hus.
Er det lagt for lite overflate med rør i gulvet og varmebehovet er stort må man øke turtemp for å få akseptabel retur temperatur.
Ser produsentene for HVAC/vannbatteri oppgir verdier på 60 grader turtemp, men da gir batteriet til mitt aggregat 3,5kw. ved 90 grader gir det 6,1kw.
Tipper at ved temperatur på ca 45 grader gir den like mye som den elektriske ettervarmeren.
(Disse er typisk kun 1,7kw)
Nå brukes jo ikke varme i ventilasjonsanlegget til å varme opp boligen, det er alt for liten flow til det, ettervarmeren her er kun for å ikke trekke inn kald luft.
Turtemperatur på HVAC bør vel ikke være så mye mer enn 18 grader.
En klarer fint å holde 25 grader i stuen likevel med vannbåren varme.
Bassenget kan også fint varmes opp på 40-45 grader, en trenger bare større varmeveksler enn ved 60 grader turtemp.
Fordelen med høyere temperatur (60 grader) er lavere flow(mindre pumpe), mindre rørdimensjoner og mindre varmeveksler eller mer effekt. + en får større opplagring av energi med mindre vannvolum. På bekostning av større varmetap i alle ledd og dårligere virkningsgrad på varmepumpen.
Men ser ikke problemet i det hele tatt, er helt enig med KE her.
Hvis vekslerene ikke gir nok et eller annet sted (ventil er 100% uten ønsket temperatur) så kjører systemet temperaturen fra varmepumen oppover til det blir nok.
Da kan en egentlig legge seg på 35 grader i tank om man vil det.
Eller best av alt, en setter ingen fast temperatur, det er hver enkelt sløyfe som avgjør temperaturen i systemet. Om sommeren kan en altså falle under 30 grader på systemet siden det kun er bad som trenger varme.
Det er dette som er fordelen med et smart hus og dum varmepumpe. Helst uten noen form for elektronikk eller tanker innebygd, så dum som overhode mulig. Men gjerne en frekvensomformer på kompressor og sirkulasjonspumpe.
Da har en full kontroll selv og kan optimalisere kjøringen til sitt system kontinuerlig.
Dette er helt klart den beste tekniske og mest energieffektive løsningen, men ikke for alle. Hvis du ikke har smarthus og liker å programmere selv er den beste løsningen en ferdig pakke med alt innebygget. Et lite komprimiss på energieffektivitet, men mye enklere, og penere
Men jeg tenker litt at en logikk overvåker posisjonen til alle servoventilene, hvis noen av de er over for eksempel 95% åpning kan logikken sende beskjed til varmepumpen at turtemperaturen skal øke 1 grad. Hvis alle ventilene er under 85% åpen kan den sende beskjed om å senke temperaturen med 1 grad. Kanskje kunne temperaturen endres enda mer om ventilene stod 100% åpen. Hvis man da setter ett intervall slik at logikken sjekker hvert x antall minutt bør man kunne finne en regulering som selv justerer seg inn.
Jeg har som dere vet ikke satt opp slike systemer før men flere av varmepumpeleverandørene sier at varmepumpene er mest effektiv jo lavere turtemperatur de jobber med, om dette gjelder alle vet jeg ikke. Min teori går iallefall ut på at man har lavest mulig turtemperatur uten at ventilene er helt åpen.
Jeg heller mer og mer på en mindre akkumulatortank til det vannbårne systemet, gjerne med en spiral for å kjøre tappevannet gjennom før det når varmtvannstanken. Ser Oso har noen 100L tanker som sikker kunne passet, disse er også såpass plasseringsvennlige at jeg kunne montert de over varmepumpen på veggen, iallefall om jeg velger varmepumpe uten tappevannstank. Også kunne jeg valgt enten 200 eller 300L tank alt etter hvor rask pumpen kan varme opp varmtvannet. En annen grunn til å velge en slik akkumulatortank er at man da kunne igangkjørt systemet på elektrisk før man kommer så lang at pumpe er på plass.
Den eneste ulempen jeg ser med en slik tank er at reguleringen blir noe tregere, men neppe av betydning, det vil vel også bety at reguleringen kan være litt slakkere. En annen ulempe er at jeg trenger en ekstra sirkulasjonspumpe.
Jeg var nylig på besøk til en jeg kjenner, han hadde også en slik 100L oso tank men den var koblet slik som koblingsforlag nummer 2 på oso-linken nedenfor. Jeg er ikke overbegeistret for den måten å løse floken på. På tappevannstanken hadde han en spiral fra varmepumpen og antageligvis høynet temperaturen elektrisk i toppen av tanken. Selv synes jeg koblingsforslag nummer 6 virker mest fornuftig.
http://www.osohotwater.no/images/stories/oso-files/pdf/Spesifikk_Produktinformasjon/Service_og_montasjeanvisninger/Boligprodukter__indirekte_oppvarmet/oso-mont-bolig-accu50-no_en.pdf
PS! Har ikke fått tid til å lage en skisse på hvordan dette skal se ut men har ikke glemt deg Eydybdal.
Jeg har nå begynt å bruke varmtvann fra min ctc ecoheat 10 kw. Og det går fint å dusje og slikt med kun den. Hittil ingen som har klaget. Får se til vinteren men, jeg har fortsatt temperatur å gå opp på. Da varmer du alt varmtvannet med vv pumpen og slipper å sette inn vv bereder.
Bluesman
Jeg er litt usikker på hva du mener med at inverter ikke er noe hensikt om man skal ha varmtvann med høy temperatur. Det koker vel ned til at størrelsen på varmtvannstanken til tappevann avhenger av hvor raskt varmepumpen klarer å produsere varmtvann. Hvis den er effektiv nok skulle man jo klare å fylle ett boblebad uten at selve varmtvannstanken er så stor. Siden du er fornøyd med den innebygde tanken, som antageligvis ikke er mer enn 170L skulle jeg kunne klare meg med 200L tappevann.
Jeg mener etter å ha pratet med flere, at ekstra bereder er unødvendig så sant man ikke har stort badekar. Jeg beholdt min ene og alene pga. At jeg hadde den.. Tror ikke jeg hadde trengt den.
KE.. Ta en nøye titt på ecoheat.. Eller så kan du ta en i250 pluss ecopart.. Da har du fortsatt mulighet til å bruke den til flere varmekilder, og varme flere ting. Vet ikke om ecoheat har like mange muligheter som i250.
Også i550 med ecopart ( væske/vann modul) .. Da kan du alt du ønsker i fremtiden.
Alternativt kan du gjøre som rørleggern jeg kjenner har gjort.. Han har en vaillaint geotherm, liten enhet koblet til en dobbelt mantla.,
Da brukes bunntanken som buffer for gulvarmen, og forvarmet varmtvann går inn i topptanken.. Buffertank og ekstra bereder i ett.
En annenhar samme løsning mot en bosch
Så slår man tofluer i en smekk og kjøper en dobbelt tank.. Men klart billigere å kjøpe en 100l buffer og en 200 l bereder.. Enn en oso epc ol.
Men man sparer plass, hvis det er et tema
Alt ser ryddige ut, bra merker og ble ikke ublu dyrt da heller.. Men klart når man bygger nytt, pakkes kostadene litt mere inn.
Jeg har kun sett tilbud, ikke hva sluttkosten ble.,
I tillegg ønsker jeg å vite hvordan ting fungerer og vite hvorfor ting må bli som det blir, man trenger ikke å pugge formler hvis man forstår teorien bak om jeg skal ta en sammenligning.
Jeg er åpen for CTC og andre, dette med varmtvannsproduksjon etterhvert som man bruker det kunne jeg tenkt meg en bedre forklaring enn det jeg finner på CTC sine sider. Hvordan lages varmtvannet?
Hvis jeg velger en pumpe uten tank får jeg plass til en akkumulatortank over denne også kan jeg ha en varmtvannstank ved siden av. Det er klart plass er ett tema, men jeg kan ofre gulvplass til to enheter iallefall. Alle jeg har hat på befaring anbefaller akkumulatortank men sier også at det ikke er strengt nødvendig.
Poenget med inverter er at kompressoren justerer kompresjon etter behov. Dvs at lav temp så er den veldig effektiv= høy cop. Skal den jobbe mot en tank som skal ha høy temp vil den virke nesten som en on/off. Dette er grunnen til at de fleste berg varmepumper leveres med on/off,(de er levert med tank).
CTC lager varmt vann ved å kjøre kaldtvannet gjennom en diger kobber rør sløyfe inne i tanken som har tre temp soner.
Bluesman
At de fleste bergvarmepumpene kommer med on/off tror jeg skyldes tregere utvikling på den typer pumper, det er vel liten tvil om at inverter er fremtiden sammenlignet med on/off?
hovedspørsmålet i tråden var om akkumuleringstank er nødvendig på en inverterpumpe, on/off pumper trenger tank så det spørsmålet er overflødig. De som kommer på befaring er ofte selgere og ikke de aller mest tekniske av seg og da mistenker jeg at de anbefaller akkumuleringstank fordi de tidligere har levert det, uten å kunne grunngi det. Men jeg har også hatt høyst oppegående rørleggere her som også anbefaller tank på inverterstyrte pumper så jeg begynner å slå meg til ro med at en liten 100L tank kan være fornuftig. De fås i rimelige utgaver men skal man ha elkolbe til nøddrift og coil til forvarming av tappevann så dobler prisen på tanken.
CTC lager varmtvann gjennom en kobbersløyfe ja, men hvordan varmes kobbersløyfen opp? Bruker den elkolbe øverst i tanken eller leverer pumpen så varmt vann øverst i tanken at det ikke er nødvendig? Jeg finner ikke gode prinsippskjema på den.
Ctc tanken holder en høyere temperatur enn det gulvarmen trenger, derfor shunter den ut jevn temp til gulvet hele tiden. Den drar på når man dusjer så vannet ikke blir fort kaldt..og hjelper til med den øverste el kolben som sitter i i oppsonen av tanken, for å toppe tappevannet. Man kan også stille inn tidspunkter da man regner med at mange dusjer, at den varmer tanken mere...eller sette inn ekstra berder, slik at den holder f.eks 70 grader og ctc innedelen ikke lenger trenger å bruke sin kolbe til å toppe varmtvannet, eller jobbe så hardt ved lange dusjer.
De andre, med invertor, f.eks miba og daikin, har en veksel ventil...den da enten varmer tappe vannet eller gulvet, dvs. Når du dusjer, så synker tempen litt i gulvarme anlegget.
En annen grunn til å ha bereder i serie på disse, som egentlig ikke er så viktig, er at hvis man har badekar på disse, er at det tar litt langt tid å tappe et kar, og det gjør også at gulvarmen kan bli ujevn ...men klart, kommer litt ann på hvor ofte man bader...de fleste gjør jo ikke det flere ganger om dagen.
Ellers har jeg hørt at grunnen til at invertor kompressorer kommer litt tregt inn, er at de som har levert bergvarme i flere ti år, har veldig solide on/off kompressorer, som holder lenge. De har hatt mye utvikling på disse, og vil levere produkter de stoler på holder i lenger enn 10 år.. .
For å si det ærlig, så har jeg hørt så mye forskjellig, at jeg aner ikke hvem jeg skal stole på.
Daikin har veldig bra invertor kompressorer, som visstnok skal leve lenge, men teknologien er relativt ung, så hvem vet..de kan si hva de vil.
On/off scroll i bergvarme går somregel uten havari i minst 20 år... Min onkel sin ble satt inn på tidlig 90tall, nibe. Og den stoppa for noen år siden, de trodde det var kompressoren som Hadde gått helt, men det var visst noe på den som ble reparett..mener han sa det kosta ca 5000,-... Så utifra det jeg forstår, så går den orginale kompressoren fortsatt ...men han kommer på besøk til uka eller neste tror jeg, så da skal jeg spørre han..
Til bergvarme , hvis du ser tester, så er det rimelig får kwh forskjell i besparelser uansett..så viktigste er å finne et merke man stoler litt på, at de er der om 10-20-30 år...og sevice nivået er topp skulle det bli annet tull. Er som regel software , følere, og andre duppeditter som gir problemer underveis...at hele greia havarer på væske/vann beyond cheap repair skjer vel ikke så ofte har jeg inntrykk av..
Dette er min synsing, har aldri tenkt så mye på væske/vann og levetid, kontra luft/vann...da intrykket mitt er at de bare tikker og går uten særlig tull..
En venn av meg satt inn en greenline ivt væske/vann for 10 år siden, og den har gått uten vedlikehold av noe slag siden...annet enn litt påfylling av vann til tider. Har ikke bereder i serie, kun to voksne og leieboer..varmtvann har aldri vært noen isssue...Går mot radiatorer...så den trengte ikke buffertank.
Samme gjelder de andre jeg kjenner med thermia, vaillant, ivt, bosch, ctc, nibe ..væske/vann..så og si null ettersyn og tull etter anlegget er i gang, og varmekurvene er justert...
Nå må du bestemme deg her KE.
Vil du at varmepumpen skal ha så høy temperatur som mulig, eller så lav temperatur som mulig?
Grunnen til at man benytter EL-kolbe for å heve temperaturen på tappevannet er for å slippe at varmepumpen skal jobbe med unødvendig høy temperatur. CTC har valgt en annen løsning hvor de holder høyere temperatur på varmepumpen (opp mot 80 - 100 grader) slik at varmtvann kan hentes ut direkte. Jeg mener dette er unødvendig, hvor man da må regulere ned temperaturen igjen til blant annet gulvvarme osv. Dette er én av grunnene til at jeg ikke liker CTC sin oppbygging.
De fleste andre produsenter velger å ha lavere temperatur på varmepumpen, også hever man tappevannstemperaturen med EL-koble, da det totalt sett er en mer økonomisk løsning. CTC sin løsning kan være økonomisk lønnsom dersom man har stort tappevannsforbruk.
Hadde oljefyr med spiral for tappevann, samme løsning som ctc i250
Kjørte somregel kjeletemp på 70 grader, ikke 80 som mange andre.. Forvarmet uendelig med varmtvann... Men en 24kwh oljebrenner fikser det glatt...
Etter å ha lest gjennom de tekniske beskrivelsene til CTC Echoheat ser jeg at den oppfører seg i grunn nokså likt øvrige varmepumper. Varmepumpen klarer å oppnå 60 - 65*C og må koble inn EL-kolbe for å oppnå høyere temperaturer enn dette. I topp av kjeletanken vil normaltemperaturen være rundt 60 - 85*C (avhengig av kurver og instillinger såklart), med en maks temperatur på 110*C. Innkobling av EL-koble justerbart fra 30 - 70*C.
Dog en svakhet av CTC å kun tilby maks 7kW tilskuddsvarme for 230V modellene. Her har OSO basert seg på 15kW tilskudd i sine tanker, som er det dobbelte. For 400V modellene til CTC har de valgt opptil 9kW tilskuddsvarme, som høres mer forsvarlig ut med tanke på oppbyggingen av varmtvannsproduksjonen.
Det høres kanskje ut som at jeg er en CTC motstander, men så ille er det ikke. CTC har mange fine grafiske løsninger og brukervennlig betjening. Oppbyggingen av selve varmepumpen derimot mener jeg ikke står helt i forhold til de nordiske behovene.
Grunnen til spørsmålet med høy temperatur er for å forstå virkemåten på CTC, jeg deler eydybdal sin påstand om at det å shunte ned en høy temperatur sjelden gir økonomisk besparelse, om det er slik CTC er oppbygget har jeg ikke klart å finne en prinsippskisse på.
Andre pumper har tappevannsprioritet og veksler mellom å gi høy temp til tappevann og lav temp til gulvvarmen.
Så er det andre pumper igjen som kun lager en temperatur og trenger el-koble til topping av tappevann.
Ecoforrest stiller i en litt egen klasse, iallefall med den mest avanserte modellen. Den pumpen kan levere to forskjellige temperaturer samtidig med to uavhengige kretser, den har to varmevekslere på utgangen. Jeg er selvsagt nølene til en ukjent produsent men det trenger ikke nødvendigvis bety at kvaliteten er noe å utsette på.
Jeg sitter litt med inntrykk av at Nibe har blitt for stor, og at man ikke får så bra oppfølging man kunne fått hvis de trengte alle kundene da kunne få. Men jeg har ikke noe konkret å fare med, det er kun noe jeg leser mellom linjene.
Det er vel ingen varmepumper som leverer temp over 60-65 grader uten å bruke elkolbe, så det er vel en limit som ligger i teknologien. Man kunne jo sikkert kjørt kompressoren hardere eller seriekoblet to kompressorer men hvis resultatet blir at strømtrekket blir så stort så er jo lønnsomheten lik null. Jeg tror det må holde lenge å kunne lage 55-65 graders tappevann og kjøre spisslast en gang i uken opp til høyt temp for å hindre vekst i tanken.
På ecozenith i250 er det 7 oppe for å ettervarme tappevann, og 7 nede for å fikse gulvarmen når pumpa står...er det ekstremt behov,, under -22 Kan begge kobles inn ..14kwh...tror den siste kwh er til alt annet på pumpa..
Men må man ha dødsmye varme, kan man ta ecopart og i250 /i550kombo.. Den komboen blir gjerne gjort i lave tekniske rom, eller hvis man skal ha på ved, solfangere...fyre poolen osv.i tillegg..
Ps.. Ecopart væske/vann eller ecoair luft/vann og ecologic styring kan brukes mot en hvilken som helst multitank .. Osv.
Hadde jeg gått for bergvarme pumpe på 8kwh, hadde 2-3kwh ekstra el vært nok uansett ...man trenger da ikke så mye ekstra el kraft på væske/vann da den leverer sine kw uansett utetemp
På tappevannstanken er det ikke så viktig med høy effekt, primærformålet med elkolbe der er å forhindre salmonella, den dagen varmepumpen stanser skal det ikke så mye til for å klare å varme opp 2-300L vann. 3kw kanskje?
Noen som vet hvordan heving av tappevannstemperatur bør gjøres for å hindre salmonella, finnes det anbefalinger der? Mener å ha lest at enkelte pumper hever til 70 grader en gang i uken, hvor lenge den holder 70 grader har jeg ikke lest noe om.
Nesten sant, Daikin leverer en luft til vann som greier 80 grader uten elkolbe. Hensikten er å spare penger når man bytter ut oljefyr med vp, gammeldagse radiatorer er jo bygget for vesentlig høyere temperatur.
Noen varmepumper har to varmevekslere, slik at man har fordamping i første varmeveksler, også underkjøling i neste varmeveksler. I slike systemer kan man ta ut oppvarming i varmtvann ved rundt 60 - 80*C i første varmeveksler (fordamper), også tilkobling til varmesystem ved rundt 50 - 65*C i neste varmeveksler (underkjøler).
Overdimensjonering er dårlig butikk...
Ta en titt på vaillant geotherm, den lille uten vvtank og sjekk hva du kan få til 230v. Den er på størrelse med en vaskemaskin.rørlegger kompisen min har en slik koblet mot en oso epc.
Forvarmet varmtvann går fra vp, inn i spiralen gjennom bunntanken i epc, og opp til beredern... Gulvarmen bruker bunntanken som akkumulatortank.
For å være helt ærlig, har jeg ikke sjekka om den funker med veksel ventil, eller to varmevekslere...eller om all forvarming av varmtvann kun skjer i epc sin coil. Isåfall er ikke den løsningen optimal for mye tappevann sparing, men..det kan løses med en tank med større spiral ..
På min pumpe er det 3stk vekslere for uttak av effekt.
SubCooler, Vanlig Condenser og Desuperheater (Hetgassveklser)
Da har du tre forskjellige temperaturer en kan hente ut fra samme pumpe, uten å endre trykket. Desuperheateren kan levere 90-100C og har ingen problemer med å varme opp varmtvann samtidig som du bruker gulvvarme på 40 grader. Jo mer effekt du tar ut av desuperheateren, jo lavere temperatur får du til gulvvarmen.
Men med inverter bare regulerer du opp pumpen for å levere nok til begge deler.
Da varmer du opp varmtvannet 100% fra varmepumpen og trenger egentlig ikke ha elektriske varmeelement. (men kjekt å ha som backup og før pumpen er oppe å går)
(Varmepumpe merket med rød ring)
Jeg skal koble min opp som dette, da er det en egen sirkulasjonspumpe for varmtvannet som varmer opp varmtvann gjennom en coil.
Jeg tenker 2 stk seperate tanker:
1 - Akkumulator tank for gulvvarme med forvarming tappevann.
2 - Varmtvannstank som varmes opp med hetgass veksler.
f.eks. Oso supercoil:
Det er vanligvis varmepumpen som varmer opp hele tanken.
Hvis du vil ha vv fra inverter pumpen ville jeg kjøpt ferdig løsning(altså med tank).
Grunnen til at det brukes on/off er at det ikke trenger noe annet ved varmelager/akkutank. Dette fordi da skal du jo varme opp en tank til en temperatur så fort som mulig. For så å bruke nedre tank til gulvvarme osv.
Skal du ha nytte av inverter så må den jobbe mot lavest mulig temp feks gulvvarme, først da sparer den strøm ift on/off. Skal den også varme vv så må man ha tilpasset software til dette og releer og masse mikk.
Jeg tror at de som lager varmepumper kan det best:D
Blueman
Hvis du kjører ned effekten på kompressoren vil varmevekslerne bli mer og mer overdimensjonerte. Altså en kan kjøre lavere flow, eller få mindre delta temperatur på løftet som pumpen skal gjøre. Resultat er bedre COP.
Man lader tanken på lav effekt så lenge man ikke trenger mer, så regulerer den seg opp om man trenger mer effekt. Det samme med varmtvann, pumpen kan fint levere 90 grader vann med hetgassveksler selv om den leverer 27grader på gulvvarmen samtidig.
Men om besparelsen er så stor at det lønner seg å betale mye mer for en inverterpumpe vet jeg ikke. Men det sier seg selv at en inverter som går nesten kontinuerlig på lav effekt vs en av/på som starter og stopper hele tiden er en bedre løsning med tanke på slatasje på kompressor og tapet man får ved å måtte starte opp sirkulasjonen som har stått stille.
Er ganske sikker på at inverter blir normalen om få år, på samme måte som at det ikke lenger finnes on/off luft/luft maskiner lenger.
Den hørte jeg for 4-5år siden også... mulig en del av disse store tunge vp firmaene er litt trege imotsetning til japanerne som kommer omtrent med nye modeller hvert år..
Grunnen jeg har hørt dette, er at de nordiske er meget opptatt av å videreutvikle de de vet funker og holder...og så prøve å optimalisere effekten, istedenfor å begynne på noe nytt ... kanskje litt treig skandinavisk tankegang... kontra ihugga japanere som vil pushe seg framover.
er jaggu ikke sikker på at mitt CTC valg er best, reint cop og effekt, så blir den slått av invertorene fra miba og daikin... det var omtrent håpløst å velge mellom pest og kolera, jeg aner ikke hvem som er best i lengden... kvalitet, effekt, service osv...
eneste jeg vet er at den pumpa jeg ikke tok, var nok bedre ...det man ikke velger er ofte best... noe sånn murphy tankegang kommer man ikke unna.
Sannsynligvis burde jeg driti i innsparing og valg væske/vann fordi det er fetest og mest driftsikkert uansett hehe.
KE, du har iallefall landet på energibrønn, jeg tror egentlig ikke at besparelsene utgjør mere enn kanskje maks en tusenlapp fra eller til i året uansett kvaltitetsmerke og løsning.. så da må man tenke på hvor mye ekstra det koster å lage et avansert anlegg kontra et ferdig et, med all styring optimalisert for det.
og hvor sannsynlig det er at du vil bruke det til mere enn tappevann og husoppvarming.
men klart, vil du ha et anlegg du kan bruke litt fritid på å optimalisere og kose deg med som en hobby, da er det bare å kjøre på... har flere som driver på sånn. Jeg vil bare ha plug and play nå.
Ser det ikke blir det samme som luft/luft. Der er det liksom ikke mulig å samle opp energien.
På vann/vann og luft/vann kan en jo samle opp energi i en akkumulatortank slik at mange av fordelene med inverter forsvinner. Det er nok som woodbear her skriver. Besparelsen årlig telles nok ikke i 1000 lapper. Er nok minimalt i denne skalaen. (Enebolig)
For min del synes jeg programmering og prototyper er det kjekkeste som finnes, enda.
Men dagen kommer nok når jeg også bare vil ha det til å fungere fra dag 1
Anlegget til Woodbear er et lukket trykksatt anlegg, og derfor er det benyttet lufteventiler, mikrobobleutskiller og den slags. Man kan ikke sammenligne brinesløyfen med væskesløyfen til Woodbear.
Brinesløyfen er vanligvis ikke trykksatt. Buffertanken er ventilert dersom den er montert som høyeste punkt, slik at luft kan passere både inn og ut av tanken. Dersom man ikke kan ha buffertank på høyeste punkt så bør man gå for et lukket system. Det er selvsagt mulig å legge opp et rør til høyere punkt, men jeg ser ikke hensikten i det, og det er vel så og si langt fra normalt.
Et vannbåren varmeanlegg hvor man foretar vannpåfylling vil det komme luft i rørene sammen med vannpåfyllingen, derfor er det behov for utlufting. En brinesløyfe skal ikke fylles med vann. Det skal i utgangspunktet ikke være nødvendig å etterfylle brinesløyfen i stor grad etter idriftsettelse. Likevel benytter man ofte en buffertank med noe ferdigblandet glykol som høyeste punkt, slik at eventuelt luftbobler som har dannet seg i sløyfen vil forsvinne ut og bli erstattet med glykol. Er det et lukket system setter man inn lufteventiler som benyttes ved påfylling av glykol for å få ut luften i systemet. Man benytter ikke mikrobobleutskillere og den slags på brinesløyfer, etter hva jeg kjenner til.
Dette er tråd jeg har lest med stooor interesse, jeg har nemlig litt av samme problemstilling som KE mhp valg av løsning for oppvarming av hus. Jeg har også sett på ecoforest og har vært like ved å velge dem på en v/v løsning, men har etter en rekke befaringer av ulike "leverandører" hvor løsningene spriker i alle retninger, blitt svært usikkert, og ønsker som KE ikke å gjøre noen feilinvesteringer. Plansjen til Eydybdal tidligere i tråden ligner veldig på det jeg er ute etter:
Jeg har nyss kjøpt et hus i osloområdet fra 1976 med stooort tak, og 10 cm isolasjon og oljefyr og mange tynne radiatorer (sk. høytemp system har jeg forstått).
Dette skal nå fases ut, og det skal stegvis pusses opp rom og de store oppholdsrommene som stue kjøkken og kjeller skal ha gulvvarme, mens 2 etasje (kun et enkelt oppholdsrom idag, men 2 etasje skal utvides med soverom senere) skal ha en viftekonvektor. Soverommene nede samt gjestetoalett skal få nye raditorer.
Det betyr i prinsippet at jeg trenger et system som kan levere 35-40c vann til et gulvvarme system, en 50-60c for et radiator-system, og 70c pluss for kjøkken/dusj (la oss ikke ta diskusjonen om en trenger 70c til kjøkken/dusj),
Huset er på 250m2 bebodd areal idag, men kan bli 300m2 ved full oppgradering av andre etasje. Det er planen og fase inn gulvvarme med første fase nå i høst i kjelleren (ca 35m2) og deretter stue/kjøkken til våren (100+m2). Huset er ganske dårlig isolert føler jeg, vi overtok i mars. Vi er ved å installere noen nye vinduer, og flere kommer etterhvert.
Noen foreslår å gå rett på bergvarme eller luft/vann og satse på at de funker, andre anbefaler å installere en type oso 360 eller energy save 500 liters akkumulator tank til å ta varmebehovet første og andre vinter (elkolber) og så når all gulvvarme er plass sette inne l/v eller v/v VP og/eller eventuelt solvarme.
Selgeren av ecoforest sier at deres v/v VP løsning skal klare alt jeg trenger i "en pakke" (innebygd tank på 170 l, som KE referer til)
Hva mener dere? skal jeg ha et system som shunter ned til 35-40c eller et system som el-spiker opp til 60-70? Hva med den fasede utbyggingen og bare gå på elkolber første vinter og bruke pengene op gulvvarme rør etc ?
mvh
kent
, let etter en komplett innedel som kan shunte ut to forskjellig temperaturer, så kobles den ene på radiator kursen og den andre til gulvarmen.. da får du best effekt på pumpedriften.
Alternativt kan du sende radiator temp fra vp, og shunte ned til gulvarmen.. tror ikke det utgjør stort på besparinga om vp må jobbe med litt høyere turtemp.
Men hva med å bytte ut radiatorer mot noen vifte konvektorer? Så kan alt varmes med en temperatur..
Regner med at de huset du har koster en liten formue å fyre med olje i året
ps. prøvde da jeg hadde 70talls radiatorer og oljefyr .. prøvde å fyre på ren el, 12kwh... det gikk latterlige 250kwh dagen ved -10 så etter et par uker med det forbruket, så bytta jeg til olje igjen.
Hvis fyrkjelen er god, så kan du strengt talt koble en luft/vann på den, og bruke bioolje til å toppe effekten når det trengs... men tror investere i varmepumpe med en gang er smartest.. jeg tok ting stegvis, og det har ikke akkurat lønt seg..
Viftekonvektorer på soverom, er det noe tess da ? Da må de være stille og fine gitt..
Et system fra novasol med ctc ecoair 410 og 500 liters accu tank + eksisterende vv bereder på 200 l, koster godt og vel 100k mindre enn ecoforest bergvarme, så da står det mellom disse to...
tror dere har rett i at har du først rørlegger inne, så la dem gjøre "the final solution" med en gang,,
Kent
bruke oljefyr som peak-shaver med bio-olje har jeg ikke tenkt på... den får jeg tygge litt på..oljetanken skal jo bort tenkte jeg...putter en da bioolje i denne ?
Skal du ha solfangere? siden du vil ha 500liters tank?
Her er produktbladet til ctc i250... den kan du koble ctc sine solfangere og ctc ecoair 410... og levere forskjelling temp til gulvarme og radiatorer... står iallefall det i reklamen her ..
www.ctc.no/userfiles\Brosjyre_EcoZenithi250_.pdf
haha.. vent til du ser strømregninga når du bytter over til elkolbefyring på oljekjelen.. jeg har prøvd, naboen har prøvd... men buderus er meget bra... alt kommer ann på hvor godt kjelen er konstruert på å driftes på strøm kontra kun nødbruk.
men du kan jo bare bytte til en lavtemp raddis så går den bra med samme temp som gulvarmen... så sant du ikke trenger sauna på soverommene da... eller se hvordan de funker med 40 grader de som er der...
Ja, planen var å ha solfangere en gang når vi pusser opp 2 etasje og legger nytt tak. Vi har en svært solrik tomt, og jeg tror (vaccum) solfangere kan komme mye ned i pris slik at det blir svært billig å installere. Det er i allefall planen. Tenkte å bytte til lav temperatur radiatorer (det er kun 3-4 stk som trengs) men hvordan skiller de seg fra vanlige radiatorer ? har du noen linker til slike Woodbear?
Tenkte å ha en VK i andre etasje i det 30 m2 oppholdsrommet der...
K
http://www.billigvvs.no/Varmesystemer-Radiatorer-Plan-Rio-Plan--Rio-Trippelplate-Radiator-25-5-x-100cm-m-Topp-og-Sidepaneler-m-Plan-Front-10-kvm-566299.html
Men mange har blitt overrasket over at anlegg som før fyrtes på 70-80 grader og opptil flere radiatorer gir nok varme ved gulvarmevtemperaturer.
Så radiatorer kan du på soverom ol bytte etter behov , om det trengs eller under opppussing
Radiatorer skal i dag ikke ha høyere overflatetemperatur enn 60*C, av hensyn til fare for brannskader. Barnerom og den slags bør helst ha enda lavere makstemperatur.
For øvrig mener jeg tråden til KE nå er helt på ville veier...
jeg kommer nok til å følge ditt råd. Alle radiatorer fult åpne gjennom vinteren og en viftekonvektor i kjelleren...vi får se om det holder for å holde det komfortabelt med vanntemp på 45-55 grader som er det en bergvarmepumpe kan levere
Leste at en av medlemmene hadde inverterstyrt pumpe og at han hadde en gjennomsnitt start/stopp på 4 ganger i døgnet, litt usikker på årstiden det gjaldt. Han hadde også en relativ stor akkumuleringstank.
Også var det ett annet medlem som poengterte to løsninger med akkumulatortank, den ene var i serie med pumpen, altså tanken på turledningen mot fordelerene. Fordelen var at man slapp unne ekstra sirkulasjonspumpe. Vet ikke helt om denne løsningen medfører ulemper.
Den andre måten er å parallellkolbe varmepumpe/akkumuleringstank og gulvarmen, det medfører ekstra sirkulasjonspumpe.
Er ikke så sikker på at 2 pumper vil bruke så mye mer energi en om man har kun den innebygde, pumpene jobber kanskje lettere når det er to.
På svenske forumet hører man om de få som lufter sine problemer der, de fleste andre ringer bare service og får det fikset.
kompressor havari er shit happens før det har gått 15-20 år... Eller feildimensjonering, innstallasjon som sliter fortere på den. Har hørt om kompressor havari på overdimmensjonerte pumper etter bare 5-6 år pga alt for mye start stopp og korte kjøringer..
Det skjer iallefall ifølge de jeg kjenner som har holdt på med dette siden dette kom. Det det er mest feil med er vekselventiler ol. Og slitte viftemotorer...
En ting, de fleste vegg monterte vp jeg har sett, står litt på skakke, for at vann skal renne en vei,, på min ctc, akkurat som alle de andre bakkemonterte av typen vailant , bosch, termia er det viktig som f. At de står ganske dønn i vater så kompressoren ikke får noe ekstra slitajse...skeiv montering sliter mere..
Går ikke god for om det har noe å si, bare nevner at det står i monteringsanvisningene !
Kompisen min som la murblokkene til min utedel, hadde bergvarme i sitt forrige hus, luft/vann nå... (Nibe) funker bra, men splitter nytt hus da,,så mindre energi behov enn det gamle. Han husker det var drit viktig at innedelen sto dønn i vater, da den ble montert så ikke kompressoren fikk feil slitasje..
Så altid stussa over litt skakke luft/luft pumper, og forsåvidt et par luft/vann .. Kan da umulig være bra for kompressoren å ikke stå rett.
Men hva vet jeg..kanskje noen andre som vet hvorfor, og forskjell Begynner å bli en smule forvirrra ..