Hvis vannet i rørene er 40 grader og temperaturen i lufta rundt rørene er 40 grader, hva blir da temperaturen i bunnen av sponplatene? 40 grader? Blir det 40 grader selv om vannrøret ikke ligger inntil sponplata?
Ekspriment: Fysikk på roteloftet.
Man lager seg en firkantet kasse på 50 x 50 x 50 cm av gulvsponplater, legger 10 cm glava i bunnen og legger en dings som holde konstant 40 grader i et hjørne av kassa midt oppå glavaen og plasserer kassa midt i stua i 23 grader. Dingsen avgir da varme til omgivelsene i alle tilfeller som omgivelsestemperaturen er under 40 grader.
Hvilken del av kassas utvendige overflate vil få den høyeste overflatetemperaturen?
a) Toppen b) Området nærmest 40-graders dingsen c) Sidene d) Bunnen
Vil temperaturen noe sted inni kassa være lavere enn 40 grader? Vil temperaturen noe sted inni kassa være høyere enn 40 grader?
Neste spørsmål: Hvis lufta i bjelkelaget isolerer så godt, hvorfor putter vi da bjelkelaget fullt av glava? Kunne vi ikke bare hatt et 20 cm tykt tomrom mellom bunn og topp av takstolens undergurt på kaldtloftet?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Varmemotstanden til luftsjikt Varmetransporten over en luftespalte skjer både ved ledning, konveksjon og stråling. Strålingsbidraget er som oftest det dominerende, og vil for luftspalter tykkere enn 15 mm utgjøre over 70%. Det betyr at varmetransporten kan reduseres betraktelig hvis materialoverflatene har lav emisjon og/eller høy refleksjon. Dette utnyttes i forseglede vindusruter med såkalte lavemisjonsbelegg. Varmeisolasjon begrenser både stråling, ledning og konveksjon effektivt slik at reflekterende overflater ikke har noen praktisk betydning i isolerte hulrom. For uisolerte og uventilerte luftsjikt vil varmemotstanden være som vist i tabellen under. Et svakt ventilert luftsjikt (fra 500 til 1500 mm2 åpninger pr. m lengde for vertikale luftsjikt, for horisontale luftsjikt fra 500 til 1500 mm2 pr. m2 overflateareal) vil ha en varmemotstand som er halvparten av den tilsvarende verdien i tabell 10. For godt ventilerte luftsjikt, skal det sees bort fra luftsjiktets varmemotstand og alle andre luftsjikt mellom luftsjiktet og den utvendige omgivelsen. Samtidig skal den utvendige overgangsmotstanden erstattes av en som tilsvarer stillestående luft (dvs. lik den innvendige overgangsmotstanden til den samme komponenten).
Tabell 12. Varmemotstand for uventilerte luftsjikt, overflater med høy emmisitivitet. NS-EN ISO 6946.
Iom. at du bruker rør på netting er det lite flate å få stråling fra. Hvis vi antar 10% av totaltareal, vil verdiene i tabellen bli økt mye, da stråling utgjør over 70%. Varmeoverføring blir da 30%+70%*10%=37% av verdiene over. 0,16/0,37=0,43 m2K/W -> 2,3 W/K/m2
Dette skulle utgjøre for å få 40 W/m2 gjennom dette luftsjiktet; 40/2,3 = 17ºC differanse.
Hvis hele flaten gav stråling (eksempel varmefordelingsplater) ; 40*0,16= 6ºC differanse.
Hvis det var 50 mm glava; 40/0,37 = 108ºC differanse. Hvis det var 0 mm sjikt; 40*0,0 = 0ºC differanse.
Eg skal gladelig innrømme at eg ikkje veit kor mykje av flaten ein skal rekna varmestråling fra når det er rør på netting, men uansett om 100% skal reknast med, vil det være ein temp. diff. på 6ºC hvis ein skal overføra 40W/m2 over eit 50mm horisontalt luftsjikt.
Hvis vannet i rørene er 40 grader og temperaturen i lufta rundt rørene er 40 grader, hva blir da temperaturen i bunnen av sponplatene? 40 grader? Blir det 40 grader selv om vannrøret ikke ligger inntil sponplata?
Ekspriment: Fysikk på roteloftet.
Vi snakker ikke om temperaturer, men om overføring av varme. Hvis ein skal overføre varme, må ein ha temperaturdifferanse mellom mediene. I vårt tilfelle er det 40W/m2 vi skal overføre fra rør på netting opp til sponplate over eit 50mm horisontalt luftsjikt, så temperaturene kan ikkje være like. Hvis du ikkje forstår det, bør du lese litt fysikk.
Vi snakker ikke om temperaturer, men om overføring av varme. Hvis ein skal overføre varme, må ein ha temperaturdifferanse mellom mediene. I vårt tilfelle er det 40W/m2 vi skal overføre fra rør på netting opp til sponplate over eit 50mm horisontalt luftsjikt, så temperaturene kan ikkje være like. Hvis du ikkje forstår det, bør du lese litt fysikk.
La oss ta temperaturen først og så fortsette med varmeledningen:
Min påstand er at hele det lukkede rommet i bjelkelaget, med 50 mm høyde der rørene med 40 graders vann går, har akkurat samme temperatur. Er du enig eller uenig i at dette kan være tilfelle?
Hvis du er uenig: Hvordan arter temperaturforskjellen seg?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Min påstand er at hele det lukkede rommet i bjelkelaget med 50 mm høyde der rørene med 40 graders vann går har akkurat samme temperatur. Er du enig eller uenig i at dette kan være tilfelle?
Hvis du er uenig: Hvordan arter temperaturforskjellen seg?
Uenig. Sponplata vil være 6-17ºC kaldere enn røret såfremt ein overfører 40 W/m2 til sponplata. Kva temperatur lufta har har eg ikkje uttalt meg om, og er utan interesse da det er sponplata me skal varma opp, men ein eller annan plass mellom temp. på røret og sponplata vil den vera, da den vert oppvarma av røret og nedkjølt av sponplata, også kalla konveksjon. 7-70% av oppvarminga (av sponplata) vil skje ved stråling, og dette vil ikkje varme opp lufta, kun varmeledning og konveksjon vil varme lufta, så den vil være kaldere enn røret.
Så fremt en overfører 40W/m2 til sponplata? Glem så fremt. Nå tar vi temperaturen først.
Glem varmen man overfører og tenk at dette bjelkelaget er kjempebra isolert på alle mulige sider. Hva er da temperaturen på innsiden av sponplata?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Så fremt en overfører 40W/m2 til sponplata? Glem så fremt. Nå tar vi temperaturen først. Glem varmen man overfører og tenk at dette bjelkelaget er kjempebra isolert på alle mulige sider. Hva er da temperaturen på innsiden av sponplata?
Hvis U-verdi over sponplata er null (uendelig godt isolert) , er jo varmeoverføringa 0 W/m2 og da er naturligvis temperaturen på sponplata (på begge sider) lik temperaturen på røret. Tuller du ? eller troller du?
Ok, da er vi enige om at i det tilfellet så er temperaturen på undersiden av sponplategulvet lik temperaturen på vannet i varmesløyfen. Fint.
Hva kan få temperaturen på underkant av sponplata til å synke? Jo, kun en eneste ting: At den leder videre mer varme enn den får tilført. Fortsatt enig?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Hva kan få temperaturen på underkant av sponplata til å synke? Jo, kun en eneste ting: At den leder videre mer varme enn den får tilført. Fortsatt enig?
Delvis enig. Den kan ikkje lede mer varme vekk enn den får tillført i det lange løp, kun en kort periode inntil varmeoverføringen fra andre omkringliggende medier øker tilsvarende og/eller den avgitte varme minker pga. redusert temp. I den korte perioden vil temperaturen synke inntil systemet er i balanse (tilført=avgitt varme). At objektet kan avgi meir varme enn den mottar i denne perioden skuldast varmekapasiteten til objektet som vil avgi noko av sin opplagrede varme. Når systemet er i balanse (alle temperaturer er konstante), vil sponplaten lede vekk akkurat like mykje varme som den får tilført.
OK. Da er neste spørsmål som følger: Hvis varmeledningsevnen fra underkant av sponplata og opp til overkant av parketten er dårligere enn varmeledningsevnen i luftspalten i bjelkelaget, vil det da alltid være slik at temperaturen på undersiden av sponplaten aldri vil være lavere enn temperaturen i hulrommmet i bjelkelaget?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Ekspriment: Fysikk på roteloftet.
Man lager seg en firkantet kasse på 50 x 50 x 50 cm av gulvsponplater, legger 10 cm glava i bunnen og legger en dings som holde konstant 40 grader i et hjørne av kassa midt oppå glavaen og plasserer kassa midt i stua i 23 grader.
Dingsen avgir da varme til omgivelsene i alle tilfeller som omgivelsestemperaturen er under 40 grader.
Hvilken del av kassas utvendige overflate vil få den høyeste overflatetemperaturen?
a) Toppen
b) Området nærmest 40-graders dingsen
c) Sidene
d) Bunnen
Vil temperaturen noe sted inni kassa være lavere enn 40 grader?
Vil temperaturen noe sted inni kassa være høyere enn 40 grader?
Neste spørsmål:
Hvis lufta i bjelkelaget isolerer så godt, hvorfor putter vi da bjelkelaget fullt av glava?
Kunne vi ikke bare hatt et 20 cm tykt tomrom mellom bunn og topp av takstolens undergurt på kaldtloftet?
http://www.glava.no/konstruksjonsguide/default.asp?menu=980
Iom. at du bruker rør på netting er det lite flate å få stråling fra. Hvis vi antar 10% av totaltareal, vil verdiene i tabellen bli økt mye, da stråling utgjør over 70%.
Varmeoverføring blir da 30%+70%*10%=37% av verdiene over.
0,16/0,37=0,43 m2K/W -> 2,3 W/K/m2
Dette skulle utgjøre for å få 40 W/m2 gjennom dette luftsjiktet;
40/2,3 = 17ºC differanse.
Hvis hele flaten gav stråling (eksempel varmefordelingsplater) ; 40*0,16= 6ºC differanse.
Hvis det var 50 mm glava; 40/0,37 = 108ºC differanse.
Hvis det var 0 mm sjikt; 40*0,0 = 0ºC differanse.
Eg skal gladelig innrømme at eg ikkje veit kor mykje av flaten ein skal rekna varmestråling fra når det er rør på netting, men uansett om 100% skal reknast med, vil det være ein temp. diff. på 6ºC hvis ein skal overføra 40W/m2 over eit 50mm horisontalt luftsjikt.
Vi snakker ikke om temperaturer, men om overføring av varme.
Hvis ein skal overføre varme, må ein ha temperaturdifferanse mellom mediene.
I vårt tilfelle er det 40W/m2 vi skal overføre fra rør på netting opp til sponplate over eit 50mm horisontalt luftsjikt, så temperaturene kan ikkje være like.
Hvis du ikkje forstår det, bør du lese litt fysikk.
La oss ta temperaturen først og så fortsette med varmeledningen:
Min påstand er at hele det lukkede rommet i bjelkelaget, med 50 mm høyde der rørene med 40 graders vann går, har akkurat samme temperatur. Er du enig eller uenig i at dette kan være tilfelle?
Hvis du er uenig: Hvordan arter temperaturforskjellen seg?
Uenig.
Sponplata vil være 6-17ºC kaldere enn røret såfremt ein overfører 40 W/m2 til sponplata.
Kva temperatur lufta har har eg ikkje uttalt meg om, og er utan interesse da det er sponplata me skal varma opp, men ein eller annan plass mellom temp. på røret og sponplata vil den vera, da den vert oppvarma av røret og nedkjølt av sponplata, også kalla konveksjon. 7-70% av oppvarminga (av sponplata) vil skje ved stråling, og dette vil ikkje varme opp lufta, kun varmeledning og konveksjon vil varme lufta, så den vil være kaldere enn røret.
Glem så fremt. Nå tar vi temperaturen først.
Glem varmen man overfører og tenk at dette bjelkelaget er kjempebra isolert på alle mulige sider. Hva er da temperaturen på innsiden av sponplata?
Hvis U-verdi over sponplata er null (uendelig godt isolert) , er jo varmeoverføringa 0 W/m2 og da er naturligvis temperaturen på sponplata (på begge sider) lik temperaturen på røret.
Tuller du ? eller troller du?
Hva kan få temperaturen på underkant av sponplata til å synke? Jo, kun en eneste ting: At den leder videre mer varme enn den får tilført. Fortsatt enig?
Delvis enig. Den kan ikkje lede mer varme vekk enn den får tillført i det lange løp, kun en kort periode inntil varmeoverføringen fra andre omkringliggende medier øker tilsvarende og/eller den avgitte varme minker pga. redusert temp. I den korte perioden vil temperaturen synke inntil systemet er i balanse (tilført=avgitt varme). At objektet kan avgi meir varme enn den mottar i denne perioden skuldast varmekapasiteten til objektet som vil avgi noko av sin opplagrede varme.
Når systemet er i balanse (alle temperaturer er konstante), vil sponplaten lede vekk akkurat like mykje varme som den får tilført.
Da er neste spørsmål som følger:
Hvis varmeledningsevnen fra underkant av sponplata og opp til overkant av parketten er dårligere enn varmeledningsevnen i luftspalten i bjelkelaget, vil det da alltid være slik at temperaturen på undersiden av sponplaten aldri vil være lavere enn temperaturen i hulrommmet i bjelkelaget?