Hvis varmeledningsevnen fra underkant av sponplata og opp til overkant av parketten er dårligere enn varmeledningsevnen i luftspalten i bjelkelaget, vil det da alltid være slik at temperaturen på undersiden av sponplaten aldri vil være lavere enn temperaturen i hulrommmet i bjelkelaget?
Her blander du begrepa. Varmeledningsevnen i bjelkelaget er en ting, og varmeoverføringen en annen. Du må ta med konveksjon og stråling i regnestykket ditt, ikkje kun varmeledningsevne. Sponplata har kun varmeledningsevne da de to andre er tilnærmet 0. Men du meiner varmeoverføringevne regner eg med. Såfremt vi overfører varme oppover, har eg vist at vi må ha temperaturforskjell, så undersida på sponplata er kaldere enn lufta inne i bjelkelaget, heilt uavhengig av kva som ligg oppå. Hvis vi ikkje overfører varme, er naturligvis temperaturane dei same (som før vist).
Nei, jeg mener varmeledningsevnen, for som du sier, er det jo bare den som er interessant for varmeoverføringen i dette tilfellet.
Sponplaten er kaldere ja, men lufta rett under sponplaten er fremdeles de nevnte 40 grader og avgir varmen til sponplata, som leder den videre. Og når varmeledningen videre er dårligere enn varmeledningen i lufta i bjelkelaget, vil det hele tiden overføres ny varme raskere enn varmen som forsvinner videre. Temperaturforskjellen på lufta rundt omkring i bjelkelaget vil da være marginal.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Og når varmeledningen videre er dårligere enn varmeledningen i lufta i bjelkelaget, vil det hele tiden overføres ny varme raskere enn varmen som forsvinner videre. Temperaturforskjellen vil da være marginal.
Dette er feil. Det kan ikkje generelt overføres varme raskere enn den forsvinner videre oppover (kun i en kort periode som angitt over). Når systemet er i balanse, er det NØYAKTIG like mykje varme som kjem inn i sponplata som går ut av sponplata. Hvis sponplata har lavere varmeledingsevne enn lufta har varmeoverføringsevne, vil det bare bli større temp. differanse over sponplata enn over luftsjiktet. Hvis sponplata har halve varmeledingsevnen som luftsjiktet, vil temp. differanse være 2 x den over luftsjiktet.
Du misforstår. Det overføres ikke varme raskere enn den forsvinner, men temperaturforskjellen på lufta rundt om i bjelkelaget er marginal. Om luftrommet i bjelkelaget er 50 mm eller 100 mm spiller ingen rolle. Overføringen av varme skjer bare i det øverste området.
Jeg har vanlige prisolrør festet til bjelkelaget, uten noen netting, plater eller annet og likevel klare å overføre omlag 30W/m² gjennom 22 mm spon, 3mm parkettunderlag og 14mm parkett. Og temperaturen er som maks 40-49 grader på tur og 32-38 grader på retur. Det gir meg avsetning på ca 30W/m².
For øyeblikket har varmepumpa mi en gangtid på 16 av 24 timer og gir i snitt 7,5 kW når den går og gir 48 grader ut i snitt og 36 grader i retur i snitt.
Med andre ord leveres det 5kW til varmesystemet, hvorav omlag 3,5 kW leveres i netto 120 m² bjelkelag. 3500/120= 29,16W/m². Mesteparten finner faktisk veien opp gjennom sponplater og parkett. Dette funker faktisk med de temperaturene jeg har angitt over.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Ja, akkurat slik har jeg det, med unntak av hønsenettingen og at det kun ligger et rør i hver side. Og praksisen er at det funker helt utmerket som grunnvarme. Gir ca 30 W/m2 med vanntemperatur i snitt drøye 40 grader.
Tar man f.eks et termopanvindu der man har 0 ute og +23 inne, er vindusflaten inne kaldere enn rommet, men få centimeter fra vinduet er temperaturen omlag den samme som resten av rommet selv om varmekilden står i andre enden av rommet. Og da snakker vi jo om et vindu som f.eks har U-verdi 2W/m2K.
Sponplatene, parkettunderlaget og parketten får vel til sammen omlag samme U-verdi som vinduet og med 23 grader i rommet og 43 grader i vannrørene i snitt skulle jeg da ha overført 40W/m2. At jeg bare får overført 30W/m2 kan vel skyldes at U-verdien er blitt for høy eller at temperaturen rett under sponplata er et par tre grader lavere enn vannet i røret. I så fall får jeg plutselig 30W/m2, noe som stemmer godt med hva jeg får i praksis. Og det er med 1mm plastisolering rundt rørene.
Poenget er at lufta i bjelkelaget ikke på noen måte ser ut til å isolerer særlig bra. Lufta i bjelkelaget ned mot underetasjen er full av glava. Der isolerer lufta til sammenligning veldig bra.
Hadde temperaturen fra rørene og gjennom 50mm luft falt f.eks 10 grader, hadde det vært umulig å overføre mer enn 20W/m2.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
1) Hvis gulvet har 22+3+14mm tre gir dette en U-verdi på 3,07, og en temp. differanse 9,75ºC ved 30W/m².
2) Hvis du har en 50mm uventilert horisontal luftsjikt mellom varmen og underside gulv, får dette en U-verdi på 6,25, og en temp. differanse på 4,8ºC forutsatt overflate med høy emmisitivitet ved 30W/m².
Er du enig i dette? Iallefall første punktet?
Viss du ikkje trur på punkt 2, tar glava feil i si brosjyre?
Så i beste fall får ein 15ºC temp. fall opp til overflate gulv ved 30W/m², eg vil tippe noko høgare pga. kun noko av flata avgir varme.
Men iom. at røra dine ligg inntil bjelkane, kan dette auke varmeoverføringa, og dette er ikkje med i mine berekningar.
Skal diskutera dette får vi snakka om same saka, skissa over og 40 W/m2 overføring.
Er enig i begge punktene etter å ha tenkt litt . Det viser også at det ikke er noe problem å avgi 30W/m2 med vanntemperatur på drøye 40 grader slik jeg har det.
Og skal man avgi 40W/m2 ser dette heller ikke ut til å være et problem med f.eks 42 grader på vann og 22 grader i stua og de samme U-verdiene.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Jeg la gulvvarmerørene fra undersiden i min nye stue og har vel egentlig angret på det. I sammen med romtermostat er det store tregheter og når man i tillegg kombinerer dette med vedfyring på dagtid synes jeg at jeg får lite igjen. Problemet er at det går et par timer etter leggetid før varmen fra vedovnen gir seg og romtermostaten til gulvvarmen slår inn. Så skal alt det kalde vannet i gulvet samt 22mm spon og 14mm parkett varmes opp - imens fortsetter temperaturen i huset å synke. Når vi så står opp igjen er jo gulvet varmt men romtemperaturen lav.
På bad og soverom er rørene lagt i betong og det fungerer bedre. Det er fortsatt igjen å legge på kjøkkenet og jeg har liten lyst til å legge det på undersiden. Men vil det bli et problem med for høy temperatur til parketten på kjøkkenet sålenge jeg kjører høy temp på vannet for å få litt effekt i stuen?
Et annet spørsmål er om jeg har varmetap et annet sted f.eks om jeg har luftlekkasje utenfra rundt kantbjelken og inn over isolasjonen som dermed er med å kjøler ned rør og sponplater?
Med -10gr C utetemp (som er en mild vinterdag her jeg bor!) og 45gr på turvannet får jeg en overflatetemp på parketten på ca 26gr (om IR-måleren min er korrekt). Er ikke det dårlig, eller er det normalt?
Her er et bilde fra leggingen av rørene, varmefordelingsplatene ble klemt oppunder sponplatene med skrudd rupanel mellom rørene, montert etter at bildet er tatt.
Her blander du begrepa.
Varmeledningsevnen i bjelkelaget er en ting, og varmeoverføringen en annen.
Du må ta med konveksjon og stråling i regnestykket ditt, ikkje kun varmeledningsevne. Sponplata har kun varmeledningsevne da de to andre er tilnærmet 0.
Men du meiner varmeoverføringevne regner eg med.
Såfremt vi overfører varme oppover, har eg vist at vi må ha temperaturforskjell, så undersida på sponplata er kaldere enn lufta inne i bjelkelaget, heilt uavhengig av kva som ligg oppå.
Hvis vi ikkje overfører varme, er naturligvis temperaturane dei same (som før vist).
Sponplaten er kaldere ja, men lufta rett under sponplaten er fremdeles de nevnte 40 grader og avgir varmen til sponplata, som leder den videre. Og når varmeledningen videre er dårligere enn varmeledningen i lufta i bjelkelaget, vil det hele tiden overføres ny varme raskere enn varmen som forsvinner videre. Temperaturforskjellen på lufta rundt omkring i bjelkelaget vil da være marginal.
I sponplata ja, men i lufta er det jo varmestråling og konveksjon også.
Varme overføres fint i vakum og, og da er varmeledningsevnen 0.
Nok om det.
Som eg har sagt er temperaturen i lufta varmre enn sponplata, men KALDERE enn røret dvs under 40ºC. Og den avgir varme til sponplata ja.
Dette er feil. Det kan ikkje generelt overføres varme raskere enn den forsvinner videre oppover (kun i en kort periode som angitt over). Når systemet er i balanse, er det NØYAKTIG like mykje varme som kjem inn i sponplata som går ut av sponplata. Hvis sponplata har lavere varmeledingsevne enn lufta har varmeoverføringsevne, vil det bare bli større temp. differanse over sponplata enn over luftsjiktet. Hvis sponplata har halve varmeledingsevnen som luftsjiktet, vil temp. differanse være 2 x den over luftsjiktet.
Jeg har vanlige prisolrør festet til bjelkelaget, uten noen netting, plater eller annet og likevel klare å overføre omlag 30W/m² gjennom 22 mm spon, 3mm parkettunderlag og 14mm parkett. Og temperaturen er som maks 40-49 grader på tur og 32-38 grader på retur. Det gir meg avsetning på ca 30W/m².
For øyeblikket har varmepumpa mi en gangtid på 16 av 24 timer og gir i snitt 7,5 kW når den går og gir 48 grader ut i snitt og 36 grader i retur i snitt.
Med andre ord leveres det 5kW til varmesystemet, hvorav omlag 3,5 kW leveres i netto 120 m² bjelkelag. 3500/120= 29,16W/m². Mesteparten finner faktisk veien opp gjennom sponplater og parkett. Dette funker faktisk med de temperaturene jeg har angitt over.
Du hevda at terorien med at ein får temp. differanse melom røret og underside spon var feil.
(http://www.byggebolig.no/index.php?topic=12767.msg144984#msg144984)
Skissa slik eg forstår under.
Er det denne vi diskuterer?
Tar man f.eks et termopanvindu der man har 0 ute og +23 inne, er vindusflaten inne kaldere enn rommet, men få centimeter fra vinduet er temperaturen omlag den samme som resten av rommet selv om varmekilden står i andre enden av rommet. Og da snakker vi jo om et vindu som f.eks har U-verdi 2W/m2K.
Sponplatene, parkettunderlaget og parketten får vel til sammen omlag samme U-verdi som vinduet og med 23 grader i rommet og 43 grader i vannrørene i snitt skulle jeg da ha overført 40W/m2. At jeg bare får overført 30W/m2 kan vel skyldes at U-verdien er blitt for høy eller at temperaturen rett under sponplata er et par tre grader lavere enn vannet i røret. I så fall får jeg plutselig 30W/m2, noe som stemmer godt med hva jeg får i praksis. Og det er med 1mm plastisolering rundt rørene.
Poenget er at lufta i bjelkelaget ikke på noen måte ser ut til å isolerer særlig bra. Lufta i bjelkelaget ned mot underetasjen er full av glava. Der isolerer lufta til sammenligning veldig bra.
Hadde temperaturen fra rørene og gjennom 50mm luft falt f.eks 10 grader, hadde det vært umulig å overføre mer enn 20W/m2.
2) Hvis du har en 50mm uventilert horisontal luftsjikt mellom varmen og underside gulv, får dette en U-verdi på 6,25, og en temp. differanse på 4,8ºC forutsatt overflate med høy emmisitivitet ved 30W/m².
Er du enig i dette? Iallefall første punktet?
Viss du ikkje trur på punkt 2, tar glava feil i si brosjyre?
Så i beste fall får ein 15ºC temp. fall opp til overflate gulv ved 30W/m², eg vil tippe noko høgare pga. kun noko av flata avgir varme.
Men iom. at røra dine ligg inntil bjelkane, kan dette auke varmeoverføringa, og dette er ikkje med i mine berekningar.
Skal diskutera dette får vi snakka om same saka, skissa over og 40 W/m2 overføring.
Og skal man avgi 40W/m2 ser dette heller ikke ut til å være et problem med f.eks 42 grader på vann og 22 grader i stua og de samme U-verdiene.
På bad og soverom er rørene lagt i betong og det fungerer bedre.
Det er fortsatt igjen å legge på kjøkkenet og jeg har liten lyst til å legge det på undersiden. Men vil det bli et problem med for høy temperatur til parketten på kjøkkenet sålenge jeg kjører høy temp på vannet for å få litt effekt i stuen?
Et annet spørsmål er om jeg har varmetap et annet sted f.eks om jeg har luftlekkasje utenfra rundt kantbjelken og inn over isolasjonen som dermed er med å kjøler ned rør og sponplater?
Med -10gr C utetemp (som er en mild vinterdag her jeg bor!) og 45gr på turvannet får jeg en overflatetemp på parketten på ca 26gr (om IR-måleren min er korrekt). Er ikke det dårlig, eller er det normalt?
Her er et bilde fra leggingen av rørene, varmefordelingsplatene ble klemt oppunder sponplatene med skrudd rupanel mellom rørene, montert etter at bildet er tatt.