I sammen med romtermostat er det store tregheter og når man i tillegg kombinerer dette med vedfyring på dagtid synes jeg at jeg får lite igjen. Problemet er at det går et par timer etter leggetid før varmen fra vedovnen gir seg og romtermostaten til gulvvarmen slår inn. Så skal alt det kalde vannet i gulvet samt 22mm spon og 14mm parkett varmes opp - imens fortsetter temperaturen i huset å synke. Når vi så står opp igjen er jo gulvet varmt men romtemperaturen lav.
På bad og soverom er rørene lagt i betong og det fungerer bedre.
Eg har rekna på det (trur utrekninga ligg inne her ein plass), og mitt golv som er 28mm er ca. 6x så kjapt som 100mm betong å regulere. Du har 20mm rupanel?, 22mm spon ?& 15mm parkett ? så ditt er ca. 3,5 så kjapt å regulere som om det hadde vore 10 cm betong. Tre har ca. halve varmekapasitet som betong pr. volumeining.
Rupanlet blir like godt oppvarma som sponen, og må reknast med i varmekapasitetsberegning om kor tregt systemet er å regulere. Så eg trur ikkje tregehet i tregulvet er problem i forhold til temperaturen, da dette vil være raskere enn betongen. Men isolasjonsverdien (av tregulvet) gjer at temperaturen i turvatnet mår være ein del høgare for å overføra samme energimengde enn tilsvarende i betong, kan være at det som gjer at betonggulvet føles betre.
Jeg planla leggemønsteret før spongulvet ble lagt og saget spor i bjelkene på oversiden. På den måten er rørene i kontakt med sponplaten hele veien. Disse sporene er små (16mm rør) og helt ut til enden på bjelkene slik at bjelken svekkes minimalt. Bjelkelaget er forøvrig 72x223mm (3"x9"). Går man lenger inn på bjelken der den blir mer utsatt for nedbøy bør hullene bores nærmere midt i bjelken slik at man ikke lager bruddanvisere.
Rupanlet blir like godt oppvarma som sponen, og må reknast med i varmekapasitetsberegning om kor tregt systemet er å regulere. Så eg trur ikkje tregehet i tregulvet er problem i forhold til temperaturen, da dette vil være raskere enn betongen. Men isolasjonsverdien (av tregulvet) gjer at temperaturen i turvatnet mår være ein del høgare for å overføra samme energimengde enn tilsvarende i betong, kan være at det som gjer at betonggulvet føles betre.
Jeg stusset litt på det rupanelet... Har det noen praktisk nytte om man skrur varmefordelingsplatene tett nok? Og har du gjort det på samme måte, oblygre?
Ang festemåte: Nokon skrur, eg brukte 14mm stift, og mange (75-100 stk./m2) for å sikra god varmeoverføring.
Kan noen forklar hva slags verktøy jeg trenger for å feste platene? Arne Bergli tipser om trykkluft stifte/krampepistol. Jeg har null erfaring med verktøy til dette formålet. Jula selger billig spiker/krampepistol (http://www.jula.no/spiker-krampepistol-naglegruppe-a-stiftegruppe-f-1-4-071018). Kan jeg bruke denne? Stiftene/krampene/spikerene må ihvertfall ikke være for lange!!
Jeg droppet kramper rett og slett for at jeg innbillte meg det ville sitte dårlig i spon. Planen var derfor skruer, men så oppdaget jeg at varmefordelingsplatene ble bulkete og fant ut at det måtte masse skruer til om man skulle få skikkelig kontakt med sponplatene hele veien. Noen panelbord var langt enklere og det trengtes få skruer - for meg virket det som en god ide der og da :)
Gidder man bruke 100 kramper eller skruer pr kvm er det sikkert minst like bra.
Eg har rekna på det (trur utrekninga ligg inne her ein plass), og mitt golv som er 28mm er ca. 6x så kjapt som 100mm betong å regulere.
Du har 20mm rupanel?, 22mm spon ?& 15mm parkett ? så ditt er ca. 3,5 så kjapt å regulere som om det hadde vore 10 cm betong.
Tre har ca. halve varmekapasitet som betong pr. volumeining.
Så eg trur ikkje tregehet i tregulvet er problem i forhold til temperaturen, da dette vil være raskere enn betongen. Men isolasjonsverdien (av tregulvet) gjer at temperaturen i turvatnet mår være ein del høgare for å overføra samme energimengde enn tilsvarende i betong, kan være at det som gjer at betonggulvet føles betre.
Eg har feite profilerte lister så eg slapp.
Går man lenger inn på bjelken der den blir mer utsatt for nedbøy bør hullene bores nærmere midt i bjelken slik at man ikke lager bruddanvisere.
Bra denne tråden ble aktuell igjen, jeg har lett etter en slik diskusjon:-)
Jeg stusset litt på det rupanelet... Har det noen praktisk nytte om man skrur varmefordelingsplatene tett nok? Og har du gjort det på samme måte, oblygre?
Dag B
Kan noen forklar hva slags verktøy jeg trenger for å feste platene? Arne Bergli tipser om trykkluft stifte/krampepistol. Jeg har null erfaring med verktøy til dette formålet. Jula selger billig spiker/krampepistol (http://www.jula.no/spiker-krampepistol-naglegruppe-a-stiftegruppe-f-1-4-071018). Kan jeg bruke denne? Stiftene/krampene/spikerene må ihvertfall ikke være for lange!!
Noen panelbord var langt enklere og det trengtes få skruer - for meg virket det som en god ide der og da :)
Gidder man bruke 100 kramper eller skruer pr kvm er det sikkert minst like bra.