Det er nok riktig det ja, og betong anbefales i praksis kun til bad og vaskerom (Sintef). Bedre å legge sporplater oppå betongen, men det koster jo litt ekstra. Iflg div leggeanvisninger er det helt ok at rørene ligger i bunn, men for varmeavgivelsen er det muligens best at de heves en liten cm slik at betongen omslutter de godt. Anbefalingen er overdekning på min 2 cm, som praksis tilsier at de legges under armeringen.
Hva er normal tykkelse på slike betonggulv, hvordan er de langt opp, hvor er armeringen og hva skal armeringen "gjøre"? (Armering bare i bunn, i topp, begge steder, dimensjon?)
Tykkelsen avhenger vell litt av underlaget? Vi har trebjelkelag så vi går nok for 5cm + armering. Armeringen binder vell det hele sammen om jeg har forstått prinsippet rett. I sokkelen, altså der hvor vi har isolasjon og grunn i bunn, så har vi 10cm.
Jeg tenkte også å benytte betong på våtrom da dette er billigere enn avrettingsmasse, men har etter flere poster på forumet her kommet frem til at betong tørker noe tregt (1cm pr. 30 dager???) og kanskje ikke er egnet på våtrom hvor man ønsker å legge membran og flis tidligere enn 5 måneder senere
Signatur
--- Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Ellers så ser jeg at et firma som renoverer gamle bad i boligblokk skaper det gamle ned til betongen (trebjelkelaget hos deg). Monterer nytt sluk flush med "trebjelkelaget", banemembran klemt i sluk og brettet opp i hjørnene. Deretter ca7cm betong med varmekabel og flis, lagt nær "vått i vått". Imo en mye sikrere løsning enn det smøregreiene.
Javel? Dette har jeg fra en erfaren betongarbeider i Skanska (som for øvrig er lagleder). Jeg synes det også høres fornuftig at armering enten i topp eller bunn ikke gir noen mening - dersom man ser vekk i fra at det kanskje kan være greit å stripe fast rør i armeringsnett som ligger flatt på isoporen/sponplatene.
Signatur
--- Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Vedr underliggende membran er ikke dette helt ukomplisert heller. Det blir en del fukt i betongen, som avgis til rommet. Også kanter og hjørner er utsatt i mykfugene. Dette kan igjen påvirke silikonfugene. Ingenting skal vel være lett. Kanskje er en overliggende banemembran beste deal?
Jeg vil jo tro at en armering bør ligge nær bunnen av en betong-konstruksjon? Det er vel der det blir strekk og armeringen er der for å ta opp strekk-krefter, ikke kompresjon som betong er flink til selv...? Uansett, Det er visst blitt noen ulike måter å gjøre dette på. Både over og under nett, på lirer, med avstandsklosser, med avstandsklosser på nett osv... Sitter og tenker at det nok er flott å ikke valse for mye over rørene etter de er lagt. Om armeringen kunne stått "opp" fra bakken og rørene kunne vært stripset under disse så kanskje det hadde vært en god løsning? Jeg ser litt på løsningen med lirer men ser ikke helt for meg hvordan man skal få disse bort etter man har lagt masse armering over?? Kunne du beskrevet dette i enda litt mer detalj MrUlv? Ser du for deg at man trekker dem ut i enden eller noe slikt? Festeskinner med armering oppå kan kanskje være en ok løsning og siden det kanskje er litt materiale i festeskinnene over rørene som armeringen kan ligge på og derav ikke komme borti rør?
Ellers fikk jeg tilbud fra Bergli på et system også. Ser greit ut det... Dette ser ut til å være fra "TESA" som jeg ikke har hørt noe om men det betyr ikke at det er dårlig selvfølgelig :) Styringssystemet fra dem vil jeg ikke bruke, der har jeg nå funnet EIB/KNX-ting som jeg tror kan brukes.
Kan dere ikke heller komme med litt informasjon da dere tydeligvis vet mye om dette, fremfor å stille tekniske spørsmål og komme med negativ omtale av Skanska?
Jeg trodde jeg hadde forstått dette, men mulig at armering i bunn ikke har noen hensikt i mitt tilfelle? Synes det høres fornuftig ut at jeg ikke får skolering innen hele betongfaget når jeg får hjelp til private ting - som f. eks hvorfor armering ble plassert midt i betongen hos meg.
Jeg er vant til å høre motargumenter når jeg spør "jaha?", "hvorfor?" E.l og kommer med mine argumenter.
Dette er et forum for læring, og det hadde derfor vært av interesse å høre hvorfor armering i bunn HAR en hensikt.
Jeg kan forstå at dette kan ha en funksjon i f. eks et tak/etasjeskille, men på et 10cm tykt gulv ser jeg det ikke.
Ser frem til opplysende læring, jeg liker ikke å gå rundt med feil informasjon eller tro at jeg vet noe om noe som viser seg å være feil eller mangelfullt.
Signatur
--- Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Hei Stefan, har vel sympati for din innfallsvinkel. Jeg er heller ikke noen betongmann, men skal gi mine enkle synspunkter:
1) Ta en "gulvbjelke" fra Leca. Den er typisk 20cm høy 60cm bred og skal spenne over ca 5 m. Den har tre stk ca 8mm stålstrenger nær bunnen av elementet. Disse skal ta opp strekk. De ligger ca 4cm fra undersiden for at de skal være godt omsluttet og godt festet i betongen.
Tilsvarende nær toppen er det to strenger ca 6mm. De har misjon når elementet løftes på midten med gaffeltruck, ikke når elementet ligger på plass i bygget. Mao ingen armering i midten. Dersom en løftet den nedre armeringen til midten, ville en styrkemessig halvere tykkelsen på elementet og det ville ikke bære over 5m.
2) Svinnarmering. Når badegulvet ditt støpes (og all annen betong), så krymper betongen noe under herding. Det oppstår da spenninger i betongen og det kan oppstå større eller mindre sprekker, svinnsprekker. For å redusere og fordele disse sprekkene over hele betongflaten kan en legge inn en svinnarmering. Det er typisk et rutenett i stål ca 3mm diameter på stålet og ca 10 cm ruter. Dette armeringsnettet skal helst ligge nær overflaten i betongen. Dvs ca 2cm under overflaten.
3) Det praktiske. Om gulvet er ca 7-10 cm tykt, så er det trolig marginale forskjelle om dette svinnarmeringsnettet ligger 2cm under eller 5cm under overflaten. Da blir det vel så mye spørsmål om hva som er mest praktisk. Noen synes det kan være greit å legge ut ca 4.5cm betong, legge på svinnarmeringsnett, stripse på rør og fortsette støpen vått i vått. Da blir nettet liggende ca midt i støpen og det er trolig bra nok for svinnarmering, men ikke for en bærende bjelke.
Vi kan derfor ikke uttale oss om Skanskas svar uten å kjenne hvilket spørsmål som ble stillet.
Iflg div leggeanvisninger er det helt ok at rørene ligger i bunn, men for varmeavgivelsen er det muligens best at de heves en liten cm slik at betongen omslutter de godt.
Anbefalingen er overdekning på min 2 cm, som praksis tilsier at de legges under armeringen.
Tykkelsen avhenger vell litt av underlaget? Vi har trebjelkelag så vi går nok for 5cm + armering. Armeringen binder vell det hele sammen om jeg har forstått prinsippet rett. I sokkelen, altså der hvor vi har isolasjon og grunn i bunn, så har vi 10cm.
Jeg tenkte også å benytte betong på våtrom da dette er billigere enn avrettingsmasse, men har etter flere poster på forumet her kommet frem til at betong tørker noe tregt (1cm pr. 30 dager???) og kanskje ikke er egnet på våtrom hvor man ønsker å legge membran og flis tidligere enn 5 måneder senere
Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Her tror jeg du bommer kraftig.
Ellers så ser jeg at et firma som renoverer gamle bad i boligblokk skaper det gamle ned til betongen (trebjelkelaget hos deg). Monterer nytt sluk flush med "trebjelkelaget", banemembran klemt i sluk og brettet opp i hjørnene. Deretter ca7cm betong med varmekabel og flis, lagt nær "vått i vått". Imo en mye sikrere løsning enn det smøregreiene.
Javel? Dette har jeg fra en erfaren betongarbeider i Skanska (som for øvrig er lagleder). Jeg synes det også høres fornuftig at armering enten i topp eller bunn ikke gir noen mening - dersom man ser vekk i fra at det kanskje kan være greit å stripe fast rør i armeringsnett som ligger flatt på isoporen/sponplatene.
Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Vedr underliggende membran er ikke dette helt ukomplisert heller. Det blir en del fukt i betongen, som avgis til rommet. Også kanter og hjørner er utsatt i mykfugene. Dette kan igjen påvirke silikonfugene.
Ingenting skal vel være lett. Kanskje er en overliggende banemembran beste deal?
Det er vel der det blir strekk og armeringen er der for å ta opp strekk-krefter, ikke kompresjon som betong er flink til selv...?
Uansett, Det er visst blitt noen ulike måter å gjøre dette på.
Både over og under nett, på lirer, med avstandsklosser, med avstandsklosser på nett osv...
Sitter og tenker at det nok er flott å ikke valse for mye over rørene etter de er lagt. Om armeringen kunne stått "opp" fra bakken og rørene kunne vært stripset under disse så kanskje det hadde vært en god løsning?
Jeg ser litt på løsningen med lirer men ser ikke helt for meg hvordan man skal få disse bort etter man har lagt masse armering over?? Kunne du beskrevet dette i enda litt mer detalj MrUlv?
Ser du for deg at man trekker dem ut i enden eller noe slikt?
Festeskinner med armering oppå kan kanskje være en ok løsning og siden det kanskje er litt materiale i festeskinnene over rørene som armeringen kan ligge på og derav ikke komme borti rør?
Ellers fikk jeg tilbud fra Bergli på et system også. Ser greit ut det... Dette ser ut til å være fra "TESA" som jeg ikke har hørt noe om men det betyr ikke at det er dårlig selvfølgelig :)
Styringssystemet fra dem vil jeg ikke bruke, der har jeg nå funnet EIB/KNX-ting som jeg tror kan brukes.
Kan dere ikke heller komme med litt informasjon da dere tydeligvis vet mye om dette, fremfor å stille tekniske spørsmål og komme med negativ omtale av Skanska?
Jeg trodde jeg hadde forstått dette, men mulig at armering i bunn ikke har noen hensikt i mitt tilfelle? Synes det høres fornuftig ut at jeg ikke får skolering innen hele betongfaget når jeg får hjelp til private ting - som f. eks hvorfor armering ble plassert midt i betongen hos meg.
Jeg er vant til å høre motargumenter når jeg spør "jaha?", "hvorfor?" E.l og kommer med mine argumenter.
Dette er et forum for læring, og det hadde derfor vært av interesse å høre hvorfor armering i bunn HAR en hensikt.
Jeg kan forstå at dette kan ha en funksjon i f. eks et tak/etasjeskille, men på et 10cm tykt gulv ser jeg det ikke.
Ser frem til opplysende læring, jeg liker ikke å gå rundt med feil informasjon eller tro at jeg vet noe om noe som viser seg å være feil eller mangelfullt.
Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
1) Ta en "gulvbjelke" fra Leca. Den er typisk 20cm høy 60cm bred og skal spenne over ca 5 m. Den har tre stk ca 8mm stålstrenger nær bunnen av elementet. Disse skal ta opp strekk. De ligger ca 4cm fra undersiden for at de skal være godt omsluttet og godt festet i betongen.
Tilsvarende nær toppen er det to strenger ca 6mm. De har misjon når elementet løftes på midten med gaffeltruck, ikke når elementet ligger på plass i bygget. Mao ingen armering i midten. Dersom en løftet den nedre armeringen til midten, ville en styrkemessig halvere tykkelsen på elementet og det ville ikke bære over 5m.
2) Svinnarmering.
Når badegulvet ditt støpes (og all annen betong), så krymper betongen noe under herding. Det oppstår da spenninger i betongen og det kan oppstå større eller mindre sprekker, svinnsprekker. For å redusere og fordele disse sprekkene over hele betongflaten kan en legge inn en svinnarmering. Det er typisk et rutenett i stål ca 3mm diameter på stålet og ca 10 cm ruter. Dette armeringsnettet skal helst ligge nær overflaten i betongen. Dvs ca 2cm under overflaten.
3) Det praktiske.
Om gulvet er ca 7-10 cm tykt, så er det trolig marginale forskjelle om dette svinnarmeringsnettet ligger 2cm under eller 5cm under overflaten. Da blir det vel så mye spørsmål om hva som er mest praktisk. Noen synes det kan være greit å legge ut ca 4.5cm betong, legge på svinnarmeringsnett, stripse på rør og fortsette støpen vått i vått. Da blir nettet liggende ca midt i støpen og det er trolig bra nok for svinnarmering, men ikke for en bærende bjelke.
Vi kan derfor ikke uttale oss om Skanskas svar uten å kjenne hvilket spørsmål som ble stillet.
Mvh Kjell G, amatør på alle livets områder