DU TAR FEIL - INGEN ENERGI FORSVINNER SELV OM DU VARMER LUFTEN GJENNOM ET TYKKERE MATERIALE, DU TRENGER IKKE HØYERE TEMPERATUR PÅ VANNET FOR Å OPPNÅ ØNSKET ROM-TEMPERATUR, ERGO BRUKER IKKE VARMEPUMPEN MER ENERGI ENN OM DU HAR ET TYNNERE DEKKE OVER VANNRØRENE.
Kan virke som ttm666 har tillagt Enegis og Bio-Tech oppfatninger som de ikke har og kjørt en selvforherligende "diskusjon" rundt dette. Blir spennede å se utviklingen i ttm666 sitt byggeprosjekt om han behandler alle fagfolk som skal jobbe for han på samme "arrogante" måte.
Etter det eg kan lese er alle (etter hvert) blitt enige om at dersom en legger rørene dypere i gulvet (mer masse som dekker dem) så må en tilføre mer effekt enten ved å øke temperaturen på vannet, øke strømningshastigheten eller volumet på rørene for at rommet skal kunne varmes opp på samme tid som om rørene ligger høyere opp i gulvet. Dette går på varmeledningsevnen som blir dårligere etter tykkere materiale en har slik som karen fra Sintef beskriver.
Ikkje alt eg heng med i her, og mulig det er ei avsporing, men eg vil gjerne spørre...
Vi som skal ha murhus med vannbåren varme i støyp både i underetasje og hovedetasje, betyr det at vi må ha høgare varme på vatnet for å få samme effekt som i eit tregolv? Eg kjenner lite til korleis vannbåren varme blir lagt i støyp, men ut frå SINTEF-mannen sitt framlegg her så verkar det som at vatnet ligg lenger ned i golvet når det er i støyp?
Når det er sagt; er det ikkje sånn at støypen vil "magasinere" varmen betre enn det tregolvet vil gjere? Altså.. treigt å få opp temp'en, men når den først er der så er den seig?
er andre her som kan svare bedre enn meg på dette men eg vil uansett anbefale deg å ha et anlegg som justerer turtemperaturen på vannbårne systemet ut fra utetemperatur. Dvs den må ha ein temeraturføler ute. Med eit slikt system får du bukt med tregheten i betonggulv. Har dette sjøl og er storfornøyd... har jevn temp i heile huset.. heile tida...
[quote=Kjersti]... betyr det at vi må ha høgare varme på vatnet for å få samme effekt som i eit tregolv?[/quote] Betong leder varme veldig godt. Derfor kan tykkelsen over rørene være større enn ved f.eks. sponplater og tregulv. Det er dessuten vanlig å legge tykkere rør som leder mer vann enn f.eks. "lavtbyggende" systemer under parkett. Du trenger sannsynligvis derfor ikke mye høyere temperatur enn hvis rørene f.eks. ligger i aluminiums-plater rett under parketten. Husk imidlertid å bruke ullpapp (og ikke skum) under parketten.
Fliser på mur er sannsynligvis det som gir høyest effekt ved lavest temperatur, men til gjengjeld må flisene holde relativt høy temperatur for ikke å føles "kalde". Dette pga. flisenes gode varmeledningsevne.
Betong magasinerer dessuten også en del varme. Dette er fordi betong har forholdsvis stor varmekapasitet (varmekapasitet og varmeledningsevne er forøvrig stort sett uavhengige egenskaper ved et stoff). Du har altså rett i at når varmen først er normalisert vil den være stabil, man samtidig treg å regulere opp/ned. Dette merkes spesielt om sommeren med store temperatursvingninger natt/dag.
Signatur
En gang trodde jeg at jeg ikke hadde rett, men jeg tok feil...
Husk imidlertid å bruke ullpapp (og ikke skum) under parketten.
Du har altså rett i at når varmen først er normalisert vil den være stabil, man samtidig treg å regulere opp/ned. Dette merkes spesielt om sommeren med store temperatursvingninger natt/dag.
JA ullpapp i påvente av noe bedre.
Betonggolv er tregt men der er ingen problemer med reguleringen viss den er tilpasset slik den blir levert med EKOWELL VP, uteføler og med inneføler som finjusterer (kompenserer vind og sol), tregheten er justerbar (P og I verdiene).
Kjersti: ja, betong maganiserer varme men med god regulering er det ikke noe problem. Og rørene legges så høyt som mulig i betongplaten.
I gulvvarmesystemer har det særdeles stor betydning på nødvendig turvannstemperatur rørene hvor "dypt" rørene ligger, dvs. hvor stor termisk motstand det er over rørene. For å oppnå lavest mulig turvannstemperatur bør det benyttes "termisk lette" systemer med minst mulig overbygning (termisk motstand) over rørene, f.eks. som skissert av SINTEF Byggforsk. Dvs. du har helt rett i din argumentasjon, mens han du driver og argumenterer med tar helt feil.
Her er det bare å krype til korset, svelge en dinosaur og spise hatten sin. Mer rungende feil enn jeg tok her skal det vel mye til å ta.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å beklage en del mine uttalelser i tråden - jeg var altfor skråsikker, og glemte at man oppnår langt mer respekt med en god posjon ydmykhet enn hovmod og latterliggjøring. My apologies.
Det som er bra er at jeg har ennå tid til å endre spesifiksjon for vannbåren i trebjelkelag i mitt eget prosjekt. Jeg skjønner nå at varmefordelingsplater under sponplatene mellom I-bjelkene er en dårlig løsning pga lav U-verdi på gulvet over, så jeg skal hvertfall få en pris på Silencio-plater. I den forbindelse håper jeg kanskje at ekspertene kan komme med råd. Roth silencio leveres bare i 36mm, mens Uponor leverer også 24mm plater - er det mulig å få tak i enda mer lavtbyggende plater?
Hvorfor bruker du ikke sponplater med freste spor til vannrør? da får du rørene rett under parketten og slipper flere lag med plater. Eneste er hvis det er flere boenheter, da ville jeg ha valg de silencio platene
Hvorfor bruker du ikke sponplater med freste spor til vannrør? da får du rørene rett under parketten og slipper flere lag med plater. Eneste er hvis det er flere boenheter, da ville jeg ha valg de silencio platene
Vel, "vanlige" 22mm sponplater er allerede lagt, så da må jeg evt frese sporene. En annen ting er fare for knirk - nesten alle sier at man nærmest er garantert knirk med en slik løsning.
Inovativ bedrift med 30 års erfaring i inneklima og energibruk. Flere utmerkelser: Enervent TS - Best i Test. Ener-Varmepumpe (EKM-Gruppen) Varmepumpeprisen (Utgitt av bransjens faggruppe) Nytt varme og kjølesystem fra BestBoard. (forhandler).
Kan virke som ttm666 har tillagt Enegis og Bio-Tech oppfatninger som de ikke har og kjørt en selvforherligende "diskusjon" rundt dette. Blir spennede å se utviklingen i ttm666 sitt byggeprosjekt om han behandler alle fagfolk som skal jobbe for han på samme "arrogante" måte.
Etter det eg kan lese er alle (etter hvert) blitt enige om at dersom en legger rørene dypere i gulvet (mer masse som dekker dem) så må en tilføre mer effekt enten ved å øke temperaturen på vannet, øke strømningshastigheten eller volumet på rørene for at rommet skal kunne varmes opp på samme tid som om rørene ligger høyere opp i gulvet. Dette går på varmeledningsevnen som blir dårligere etter tykkere materiale en har slik som karen fra Sintef beskriver.
Vi som skal ha murhus med vannbåren varme i støyp både i underetasje og hovedetasje, betyr det at vi må ha høgare varme på vatnet for å få samme effekt som i eit tregolv? Eg kjenner lite til korleis vannbåren varme blir lagt i støyp, men ut frå SINTEF-mannen sitt framlegg her så verkar det som at vatnet ligg lenger ned i golvet når det er i støyp?
Når det er sagt; er det ikkje sånn at støypen vil "magasinere" varmen betre enn det tregolvet vil gjere? Altså.. treigt å få opp temp'en, men når den først er der så er den seig?
Betong leder varme veldig godt. Derfor kan tykkelsen over rørene være større enn ved f.eks. sponplater og tregulv. Det er dessuten vanlig å legge tykkere rør som leder mer vann enn f.eks. "lavtbyggende" systemer under parkett. Du trenger sannsynligvis derfor ikke mye høyere temperatur enn hvis rørene f.eks. ligger i aluminiums-plater rett under parketten. Husk imidlertid å bruke ullpapp (og ikke skum) under parketten.
Fliser på mur er sannsynligvis det som gir høyest effekt ved lavest temperatur, men til gjengjeld må flisene holde relativt høy temperatur for ikke å føles "kalde". Dette pga. flisenes gode varmeledningsevne.
Betong magasinerer dessuten også en del varme. Dette er fordi betong har forholdsvis stor varmekapasitet (varmekapasitet og varmeledningsevne er forøvrig stort sett uavhengige egenskaper ved et stoff). Du har altså rett i at når varmen først er normalisert vil den være stabil, man samtidig treg å regulere opp/ned. Dette merkes spesielt om sommeren med store temperatursvingninger natt/dag.
Carrier New Heat 60 C9
180 brønn
17mm pex i gulvet + 2 viftekonvektorer
Prosjekt: Frikjøling
Prosjekt: Vaskerom i kjelleren
Block Watne fra 1969
JA ullpapp i påvente av noe bedre.
Betonggolv er tregt men der er ingen problemer med reguleringen viss den er tilpasset slik den blir levert med EKOWELL VP, uteføler og med inneføler som finjusterer (kompenserer vind og sol), tregheten er justerbar (P og I verdiene).
Kjersti:
ja, betong maganiserer varme men med god regulering er det ikke noe problem.
Og rørene legges så høyt som mulig i betongplaten.
Bjørn Sønderland (ansatt i Energi-Spar AS).
Her er det bare å krype til korset, svelge en dinosaur og spise hatten sin. Mer rungende feil enn jeg tok her skal det vel mye til å ta.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å beklage en del mine uttalelser i tråden - jeg var altfor skråsikker, og glemte at man oppnår langt mer respekt med en god posjon ydmykhet enn hovmod og latterliggjøring. My apologies.
Det som er bra er at jeg har ennå tid til å endre spesifiksjon for vannbåren i trebjelkelag i mitt eget prosjekt. Jeg skjønner nå at varmefordelingsplater under sponplatene mellom I-bjelkene er en dårlig løsning pga lav U-verdi på gulvet over, så jeg skal hvertfall få en pris på Silencio-plater. I den forbindelse håper jeg kanskje at ekspertene kan komme med råd. Roth silencio leveres bare i 36mm, mens Uponor leverer også 24mm plater - er det mulig å få tak i enda mer lavtbyggende plater?
Vel, "vanlige" 22mm sponplater er allerede lagt, så da må jeg evt frese sporene. En annen ting er fare for knirk - nesten alle sier at man nærmest er garantert knirk med en slik løsning.
Hfolkest som er gründer av Ener-Produkt AS
Inovativ bedrift med 30 års erfaring i inneklima og energibruk.
Flere utmerkelser: Enervent TS - Best i Test. Ener-Varmepumpe (EKM-Gruppen) Varmepumpeprisen (Utgitt av bransjens faggruppe) Nytt varme og kjølesystem fra BestBoard. (forhandler).