Ikke enig med deg her Bettum. Disse 1,7kw blir hovesaklig til varme, noe er energi i form av bevegelse, men når denne bevegelsen stopper blir energien igjen til varme.
Når COP er nede på 1, betyr det jo ikke at den henter 1,7kW fra luft + 1,7kW fra el.nettet, det betyr 1,7kW fra el-nettet og 0 fra luften. Ellers ville COP bli under 1, og det skjer ikke, man kan ikke forbruke energi,den endrer bare tilstand.
Ja, som jeg også sa så er det i tilfelle kun det du får nyttigjort deg fra varmeutviklingen under drift, men denne energien kan du langt ifra regne med fullt ut da mye av det går tapt, forsvinner med ut i avtrekket etc.
En varmepumpes fordamperside bør derfor dimensjoneres etter tilsvarende energimengde som skal kondenseres.
I avtrekssvarmepumpeeksempelet blir det da i tilfelle omtrent like effektivt som et ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning og tilleggsvarme på el-kolbe på 1700 watt.
Føler at vi kanskje har beveges oss litt bort fra "vannbåren for dummies" nå .. ?
Første bud er å lære seg hva "vannbåren" betyr. Det betyr kun at varmen fraktes via vann. Det er ikke ensbetydende med verken gulvvarme eller borehull.
Vannbåren varme består av 4 hoveddeler :
1. Oppvarming
2. Avgivning av varme
3. Lagring av varme
4. Styring
De forskjellige delene bør samspille best mulig. Noen systemer er ganske følsomme, og man kan fort sløse bort mye energi, selv ved relativt små feiljusteringer.
1. Eksempler på oppvarming :
-Elektrisk. Enkelt og relativt billig. Krever ikke nødvendigvis tank.
-Ved. Enten "vanlig" ovn/peisovn eller vedkjele. Krever tank og noe styring. Større tank betyr færre oppfyringer.
-olje/parafin. Er vel helt ut?
-varmepumpe vann/vann. Krever dyrt borehull, men er lite følsom for utetemperatur. -varmepumpe luft/vann. Krever ikke borehull, men er mer følsom for utetemperatur. Varmepumper gir lavere besparelse jo større forskjellen mellom "utedel" og "innedel" er. Derfor ønsker man å kunne nyttegjøre en så lav temperatur som mulig.
-solvarme. Litt undervurdert. Det koster en del i investering, men gir deretter gratis varme, og kanskje mer enn de fleste tror. -Pellets. Nærmest et slags automatisk vedfyringsanlegg. Finnes både som "stueovn" og kjele. Trenger ikke nødvendigvis tank, da effekten kan reguleres.
2. Avgivning av varme Hvordan det varme vannet varmer opp huset.
-Gulvvarme. Mest vanlig. Rør kan enten støpes ned i betong, eller legges i forskjellige typer plater. Betong er billig, men gir tregere regulering. Rask regulering gjør det enklere å spare inn litt på å senke temperaturen f.eks. på natt- og dagtid. Priser varierer fra nesten ingen ting til latterlig dyrt.
-Varmelister. Disse kan virkelig skape debatt. En får inntrykk av at de er litt magiske. I utgangspunktet ett/to rør som går langs gulvet, med "finner" på for å øke arealet. Krever høyere temperatur enn gulvvarme, og er derfor mindre egnet til bruk med varmepumpe.
-Viftekonvektor. En slags "radiator" med vifte på, som blåser luften gjennom. Kan utnytte alle typer temperaturer, men lager noe lyd når den jobber.
-Takvarme. Strider litt mot min logiske sans, men skal visstnok fungere.
-Veggvarme. Lite utbredt, men bør fungere greit.
3. Lagring av varme Hvis kilden er "direkte", og tilpasser seg behovet der og da, trengs ikke nødvendigvis tank. Fordelen med tank kan allikevel være at man kan forvarme tappevann, og derved få det litt billigere. Brukes vedfyr og/eller solvarme, må man ha tank, og størrelsen bør tilpasses etter varmekilde og -behov. Ved vedfyr bør tanken MINST kunne romme 1,5 fullt ilegg med ved. Flere tanker kan kobles sammen. "Sjikting" er viktig, for å sørge for best mulig arbeidsforhold. Det betyr at forskjellige lag i tanken kan ha forskjellig temperatur. Tenk på en vanlig VVB og hvis du dusjer for lenge. Du har tilnærmet full temperatur hele tiden, inntil det plutselig er tomt. Det skyldes sjikting, og gjør at man kan ha nesten max temperatur, selv om snittemperaturen i tanken bare såvidt er over kaldtvannet.
4. Styring Det er ymse systemer for styring. En ting er styring for vedovn / sol som skrur av og på sirkulasjon etter temperaturer, en annen ting er styring av gulvvarme. Styring av gulvvarme kan gjøres på mange forskjellige måter. Den enkleste er termostater på hvert rom, som skrur av og på sirkulasjonen i det aktuelle gulvet. Dette kan føre til at termperaturen svinger litt opp og ned, men med gode termostater og en lett konstruksjon vil det normalt fungere greit. En annen mulighet er at det er konstant sirkulasjon, men at temperaturen justeres i forhold til utetemperatur. Det finnes et utall muligheter, og jeg har ikke oversikt over alle.
Jeg er bare hobbysynser, som har prøvd å lese meg noenlunde opp på "sånt", så det er bare for andre å korrigere eller føye til :)
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Fin oversikt der der ja. Litt ekstra info: Radiatorer kan listes sammen med varmelist. Fjernvarme er også ei varmekilde. Varmebatteri i ventilasjon kan også bruke vannbåren varme. Varmeveksler kan også benyttes i stedet for tank til forvarming av varmtvann. V/v varmepumpe kan også benytte sjøvatn, ferskvatn (elv eller innsjø) eller jordkollektor som kan være mykje rimlegare enn borehull.
Vi har gratis ved, så heller litt mot å ha en vedovn med vannkappe, og "spe på" med el for det vedovnen ikke vil klare å dekke. Ser budsjettet vårt strammer seg litt til, og da kan vi heller investere i varmepumpe etc etterhvert hvis økonomien tillater det. Hva tror dere om denne løsningen?
Forresten, hvor mye tror dere det vil komme på totalt dersom vi gjør det på denne måten med vedovn med vannkappe? Tenker på totalprisen, alt fra rør til tank og et komplett annlegg Mannen er ganske handy, og har flere rørleggere i slekta - så regner med vi kan gjøre dette på egeninnsats. Huset er omtrent 190 kvm og i 2 etasjer.
Hör med Bettum solvarme, tipper han kan komme opp med en god pakkepris. Jeg tipper det ender pä omtrent 50.000,-
Litt avhengig av hvilken ovn og hvor stor tank etc.
Stor sannsynlighet for at dere vil spare ganske mye over tid med denne lösningen framfor VP, dersom dere har billig eller "gratis" ved og dere gidder ä fyre
Disse 1,7kw blir hovesaklig til varme, noe er energi i form av bevegelse, men når denne bevegelsen stopper blir energien igjen til varme.
Når COP er nede på 1, betyr det jo ikke at den henter 1,7kW fra luft + 1,7kW fra el.nettet, det betyr 1,7kW fra el-nettet og 0 fra luften.
Ellers ville COP bli under 1, og det skjer ikke, man kan ikke forbruke energi,den endrer bare tilstand.
Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
http://www.energifakta.no/documents/Fysikk/Energi/Termodynamikk.htm
En varmepumpes fordamperside bør derfor dimensjoneres etter tilsvarende energimengde som skal kondenseres.
I avtrekssvarmepumpeeksempelet blir det da i tilfelle omtrent like effektivt som et ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning og tilleggsvarme på el-kolbe på 1700 watt.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Første bud er å lære seg hva "vannbåren" betyr. Det betyr kun at varmen fraktes via vann. Det er ikke ensbetydende med verken gulvvarme eller borehull.
Vannbåren varme består av 4 hoveddeler :
1. Oppvarming
2. Avgivning av varme
3. Lagring av varme
4. Styring
De forskjellige delene bør samspille best mulig. Noen systemer er ganske følsomme, og man kan fort sløse bort mye energi, selv ved relativt små feiljusteringer.
1. Eksempler på oppvarming :
-Elektrisk. Enkelt og relativt billig. Krever ikke nødvendigvis tank.
-Ved. Enten "vanlig" ovn/peisovn eller vedkjele. Krever tank og noe styring. Større tank betyr færre oppfyringer.
-olje/parafin. Er vel helt ut?
-varmepumpe vann/vann. Krever dyrt borehull, men er lite følsom for utetemperatur.
-varmepumpe luft/vann. Krever ikke borehull, men er mer følsom for utetemperatur.
Varmepumper gir lavere besparelse jo større forskjellen mellom "utedel" og "innedel" er. Derfor ønsker man å kunne nyttegjøre en så lav temperatur som mulig.
-solvarme. Litt undervurdert. Det koster en del i investering, men gir deretter gratis varme, og kanskje mer enn de fleste tror.
-Pellets. Nærmest et slags automatisk vedfyringsanlegg. Finnes både som "stueovn" og kjele. Trenger ikke nødvendigvis tank, da effekten kan reguleres.
2. Avgivning av varme
Hvordan det varme vannet varmer opp huset.
-Gulvvarme. Mest vanlig. Rør kan enten støpes ned i betong, eller legges i forskjellige typer plater. Betong er billig, men gir tregere regulering. Rask regulering gjør det enklere å spare inn litt på å senke temperaturen f.eks. på natt- og dagtid. Priser varierer fra nesten ingen ting til latterlig dyrt.
-Varmelister. Disse kan virkelig skape debatt. En får inntrykk av at de er litt magiske. I utgangspunktet ett/to rør som går langs gulvet, med "finner" på for å øke arealet. Krever høyere temperatur enn gulvvarme, og er derfor mindre egnet til bruk med varmepumpe.
-Viftekonvektor. En slags "radiator" med vifte på, som blåser luften gjennom. Kan utnytte alle typer temperaturer, men lager noe lyd når den jobber.
-Takvarme. Strider litt mot min logiske sans, men skal visstnok fungere.
-Veggvarme. Lite utbredt, men bør fungere greit.
3. Lagring av varme
Hvis kilden er "direkte", og tilpasser seg behovet der og da, trengs ikke nødvendigvis tank. Fordelen med tank kan allikevel være at man kan forvarme tappevann, og derved få det litt billigere. Brukes vedfyr og/eller solvarme, må man ha tank, og størrelsen bør tilpasses etter varmekilde og -behov. Ved vedfyr bør tanken MINST kunne romme 1,5 fullt ilegg med ved. Flere tanker kan kobles sammen. "Sjikting" er viktig, for å sørge for best mulig arbeidsforhold. Det betyr at forskjellige lag i tanken kan ha forskjellig temperatur. Tenk på en vanlig VVB og hvis du dusjer for lenge. Du har tilnærmet full temperatur hele tiden, inntil det plutselig er tomt. Det skyldes sjikting, og gjør at man kan ha nesten max temperatur, selv om snittemperaturen i tanken bare såvidt er over kaldtvannet.
4. Styring
Det er ymse systemer for styring. En ting er styring for vedovn / sol som skrur av og på sirkulasjon etter temperaturer, en annen ting er styring av gulvvarme.
Styring av gulvvarme kan gjøres på mange forskjellige måter. Den enkleste er termostater på hvert rom, som skrur av og på sirkulasjonen i det aktuelle gulvet. Dette kan føre til at termperaturen svinger litt opp og ned, men med gode termostater og en lett konstruksjon vil det normalt fungere greit. En annen mulighet er at det er konstant sirkulasjon, men at temperaturen justeres i forhold til utetemperatur. Det finnes et utall muligheter, og jeg har ikke oversikt over alle.
Jeg er bare hobbysynser, som har prøvd å lese meg noenlunde opp på "sånt", så det er bare for andre å korrigere eller føye til :)
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Og hvert tema som er listet opp kan brytes ned i mange deler og løsninger, noen bedre enn andre.
Litt ekstra info:
Radiatorer kan listes sammen med varmelist.
Fjernvarme er også ei varmekilde.
Varmebatteri i ventilasjon kan også bruke vannbåren varme.
Varmeveksler kan også benyttes i stedet for tank til forvarming av varmtvann.
V/v varmepumpe kan også benytte sjøvatn, ferskvatn (elv eller innsjø) eller jordkollektor som kan være mykje rimlegare enn borehull.
Vi har gratis ved, så heller litt mot å ha en vedovn med vannkappe, og "spe på" med el for det vedovnen ikke vil klare å dekke. Ser budsjettet vårt strammer seg litt til, og da kan vi heller investere i varmepumpe etc etterhvert hvis økonomien tillater det. Hva tror dere om denne løsningen?
Jeg tipper det ender pä omtrent 50.000,-
Litt avhengig av hvilken ovn og hvor stor tank etc.
Stor sannsynlighet for at dere vil spare ganske mye over tid med denne lösningen framfor VP, dersom dere har billig eller "gratis" ved og dere gidder ä fyre