Ingen egenerfaring men : L-V har sikker kortere levetid en V-V men så er jo prisen også en annen. Det var ikke det kaldeste stedet dere bor (hvis jeg ikke husker feil) så jeg ville gått for en L-V løsning. En V-V får bedre effektivitet på vinterstid, men på vår/høst så vil jo utetemperatur fort være høyere enn brønn temperatur så jeg tror en kan bli godt fornøyd med effektiviteten på en L-V også.
Har man behov for kjøling er det også greit å tenke på at med en energibrønn kan man få kjøling på kjøpet som er praktisk talt gratis i drift. Vi har 3 viftekonvektorer hjemme som kuldebærervæsken sirkulerer i ved behov, to på hvert sitt soverom og en innfelt i taket i stua. Kan kjøle ned hele huset i et døgn for under en krone i strøm
Deilig med 19 grader på soverommet selv om sola har stekt inn det store vinduet hele kvelden. Tidligere kunne det være opptil 28 grader der når vi skulle legge oss.
En annen fordel med energibrønn og vann/vann er at man slipper stygge, støyende utedeler. Vi har ingen passende plasser å plassere slike.
hei, jeg kan fortelle litt om mine erfaringer med luft til vann. Jeg byggde hus i 2012, og gjorde alt grunnarbeidet selv. Fikk ett tips av en kompis og kjøpte alt av rør og varmefordelingsplater(til 2.etg) fra Danmark. I Danmark hadde de ihvertfall kommet mye lengre med dette enn i Norge i 2012. Sparte 2/3 av prisen inkl frakt. La alt av rør selv etter at rørlegger visste meg hvordan dette skulle gjøres. Dette er ikke spesielt vanskelig. Rørleggeren monterte alt annet system. Daikin inne og utedel. bor på Vega(øy sør i Nordland). ikke spesielt kalde vintrer men det er helt fantastisk jevn og god innetemperatur. Dama klager aldri, Orkideene blomstrer som de aldri har gjort andre steder og vedovnen står bare og støver ned. ikke dyrt stømforbruk heller.
jkirkebo hva slags viftekonvektorer har dere, merke / modell? Brukes de kun for kjøling, eller kan du bruke de for oppvarming også?
Mine er 2-rørs kun for kjøling. Vi har radiatorer under vinduene på soverommene og gulvvarme i 1.etg. der spisestua og TV-stua er.
Har en Arco ASW5000 i taket i stua, en Aermec på veggen på ene soverommet og det andre soverommet holder vi på å rehabilitere nå. Der blir det en Riello Invisible fra vvparts.no integrert i ene veggen. Planlegger også å integrere en slik i ene veggen i stua oppe når vi rehabiliterer den, den skal fungere som kombinert kinorom og bar
Alt er styrt via Gira eNet veggbrytere, skinnemontert eNet kontaktorer, Gira romtermostater og et programmerbart smart-rele (Schneider Zelio Logic). Kan sitte nede i stua og slå på kjølingen oppe. Når kjøling aktiveres i et rom deaktiveres radiatoren i samme rom. Det er samme termostat som brukes til styring av varme og kjøling, den settes i kjølemodus når tilhørende viftekonvektor startes. Smart-relet tar input fra kontaktor og termostat og styrer ventiler for varme og kjøling til hvert rom. Hver viftekonvektor kan stilles til 3 eller 4 forskjellige hastigheter (3 for de to eldre og 4 for Riello).
Jeg ble nettopp ferdig med å bygge huset mitt og var selv i tvil om jeg skulle gå for vbv. Først og fremst pga av den store kostnaden og det faktum at i nye hus er det ikke økonomisk lønnsomt. Men gikk til slutt for en væske vann pumpe fra Daikin og et 150 m borehull. Står på fjell så forutsetningene var gode for å få stabil varme fra hullet. Huset har grunnflate på 90m2 i to etasjer (utleiedel 50m2) + en bod på 40m2 (teknisk rom også). La ned sløyfer i alle rom, selv om de ikke er i bruk hele tiden ligger de der. La ned rør selv som ble kjøpt i Danmark. Total pris materiell, pumpe,med borrehull 250 000+-. Angrer ikke et sekund på investeringen! Komforten er verdt hver en krone! Trekker man ifra 2 vedovner(krav hvis man ikke har vbv)+ 2 piper,varmekabler ( som normalt kun blir lagt i gang og bad) og tilskudd fra Enova på nesten 50000,- blir totalen meget levelig. Det faktum at man sparer strømutgifter kommer man heller ikke bort ifra. En liten digresjon: folk betaler gladelig over en halv million for en ny bil uten å rynke på nesa. Hvor økonomisk lønnsomt er det?;)
"Skal man nå målsettingen om nullenergihus, er vannbårne løsninger og sesonglagring av energi i grunnen, en av de viktigste metodene for å klare dette". Ja så sa han, energirådgiver Vidar Havellen i Norconsult AS til TU for et godt år siden da han så markedet sitt og pensjonspoengene sine svinne i TEK10.
Når målene er feil, kan midlene fortone seg løyelige.
Vannbåren varmeinstallsjon i nye boliger faller. Helt som forventet, utfra en økonomisk betraktning. Panelovner er tingen. Det er det billigste. For folk med mindre kløpperskap enn selvinstallatørene her på forumet, eller for folk som er mindre økonomisk bemidlet, åpner det seg dermed håp om bolig.
Utbyggere har overtatt storparten av nyboligproduksjonen. De legger seg på TEK’s minstekrav. Ikke en tøddel mer. Det koster, de vet det. De har motvillig dyttet dit de står, og går uvillig lenger. Helt forventet strategi.
Boligprodusentenes Forening gav innspill i et åpent høringsmøte 12.05.2016 om den nye energimeldingen "Kraft til endring. Energipolitikken mot 2030" (Meld. St. 25 (2015-2016)). Der het det:
“Det lave oppvarmingsbehovet gjør at vi ikke lenger kan forsvare økonomisk å investere i dyre vannbårne varmesystem. De nye energikravene fra nyttår åpnet derfor for mer bruk av kostnadseffektiv elektrisk oppvarming”.
Tirsdag 11. mai vedtok Stortinget et dokument-8 forslag om å gjeninnføre de gamle energiforsyningskravene som tilsier bruk av vannbåren varme. BF mener at dette var feil:
“Vannbåren varme er kostnadsdrivende. Ferske tall viser at merkostnaden for fjernvarmetilknytning sammenlignet med elektrisk oppvarming er vel 100 000 kroner for en leilighet på 60 kvadratmeter. Vi mener også at den miljømessige begrunnelsen for å fremme vannbåren varme og unngå elektrisk oppvarming er gått ut på dato. Men gjort er gjort. Nå må vi se framover.”
Når den som profesjonelt driver næring oppfordrer lovgiver å roe seg ned, kan det være tid for boligbygger å tenke seg godt om.
Så er det slik at om man gjør en jobb “gratis” til seg selv med importerte billige varer, oppleves det mindre ufornuftig enn om man betalte markedspris for begge. Komfortgrunner er individuelle greier som er vanskelige å diskutere i et faglig perspektiv.
"En væske-til-vann-varmepumpe har en forventet levetid på 20 år. Investeringen er ofte nedbetalt i løpet av 8 til 12 år, men dette vil variere ut ifra boligens størrelse og tilstand. Etter det får du netto besparelse som tilsier at du kan spare flere tusen kroner i året". Kilde: http://www.varmepumpeinfo.no/lonnsomhet.
En slik multi-mega-maxi-vann til vann-økonomi-pumpe skulle alle hatt..l
Deilig med 19 grader på soverommet selv om sola har stekt inn det store vinduet hele kvelden. Tidligere kunne det være opptil 28 grader der når vi skulle legge oss.
En annen fordel med energibrønn og vann/vann er at man slipper stygge, støyende utedeler. Vi har ingen passende plasser å plassere slike.
Mine er 2-rørs kun for kjøling. Vi har radiatorer under vinduene på soverommene og gulvvarme i 1.etg. der spisestua og TV-stua er.
Har en Arco ASW5000 i taket i stua, en Aermec på veggen på ene soverommet og det andre soverommet holder vi på å rehabilitere nå. Der blir det en Riello Invisible fra vvparts.no integrert i ene veggen. Planlegger også å integrere en slik i ene veggen i stua oppe når vi rehabiliterer den, den skal fungere som kombinert kinorom og bar
Alt er styrt via Gira eNet veggbrytere, skinnemontert eNet kontaktorer, Gira romtermostater og et programmerbart smart-rele (Schneider Zelio Logic). Kan sitte nede i stua og slå på kjølingen oppe. Når kjøling aktiveres i et rom deaktiveres radiatoren i samme rom. Det er samme termostat som brukes til styring av varme og kjøling, den settes i kjølemodus når tilhørende viftekonvektor startes. Smart-relet tar input fra kontaktor og termostat og styrer ventiler for varme og kjøling til hvert rom. Hver viftekonvektor kan stilles til 3 eller 4 forskjellige hastigheter (3 for de to eldre og 4 for Riello).
Ja så sa han, energirådgiver Vidar Havellen i Norconsult AS til TU for et godt år siden da han så markedet sitt og pensjonspoengene sine svinne i TEK10.
Når målene er feil, kan midlene fortone seg løyelige.
Vannbåren varmeinstallsjon i nye boliger faller. Helt som forventet, utfra en økonomisk betraktning. Panelovner er tingen. Det er det billigste. For folk med mindre kløpperskap enn selvinstallatørene her på forumet, eller for folk som er mindre økonomisk bemidlet, åpner det seg dermed håp om bolig.
Utbyggere har overtatt storparten av nyboligproduksjonen. De legger seg på TEK’s minstekrav. Ikke en tøddel mer. Det koster, de vet det. De har motvillig dyttet dit de står, og går uvillig lenger. Helt forventet strategi.
Boligprodusentenes Forening gav innspill i et åpent høringsmøte 12.05.2016 om den nye energimeldingen "Kraft til endring. Energipolitikken mot 2030" (Meld. St. 25 (2015-2016)). Der het det:
“Det lave oppvarmingsbehovet gjør at vi ikke lenger kan forsvare økonomisk å investere i dyre vannbårne varmesystem. De nye energikravene fra nyttår åpnet derfor for mer bruk av kostnadseffektiv elektrisk oppvarming”.
Tirsdag 11. mai vedtok Stortinget et dokument-8 forslag om å gjeninnføre de gamle energiforsyningskravene som tilsier bruk av vannbåren varme. BF mener at dette var feil:
“Vannbåren varme er kostnadsdrivende. Ferske tall viser at merkostnaden for fjernvarmetilknytning sammenlignet med elektrisk oppvarming er vel 100 000 kroner for en leilighet på 60 kvadratmeter. Vi mener også at den miljømessige begrunnelsen for å fremme vannbåren varme og unngå elektrisk oppvarming er gått ut på dato. Men gjort er gjort. Nå må vi se framover.”
Når den som profesjonelt driver næring oppfordrer lovgiver å roe seg ned, kan det være tid for boligbygger å tenke seg godt om.
Så er det slik at om man gjør en jobb “gratis” til seg selv med importerte billige varer, oppleves det mindre ufornuftig enn om man betalte markedspris for begge. Komfortgrunner er individuelle greier som er vanskelige å diskutere i et faglig perspektiv.
"En væske-til-vann-varmepumpe har en forventet levetid på 20 år. Investeringen er ofte nedbetalt i løpet av 8 til 12 år, men dette vil variere ut ifra boligens størrelse og tilstand. Etter det får du netto besparelse som tilsier at du kan spare flere tusen kroner i året". Kilde: http://www.varmepumpeinfo.no/lonnsomhet.
En slik multi-mega-maxi-vann til vann-økonomi-pumpe skulle alle hatt..l
selvmurer av egen bolig i porebetong