TEK 17 enebolig er med god isolasjon. Så det går bra med ventilasjonsaggregat i kald loft, eller bedre i teknisk bod? Hva med sommeren når loft er varmt?
Hvorfor ikke fyre med gulvet? En av hovedgrunnene til å legge VBV er for meg å slippe ovnene. Har 100% tenkt å fyre med gulvet. Det distribuerer også varme ganske godt utover. Men har sensor i alle rom. Det er klart viktig.
På grunn av treghet i regulering. Si at du har komfortable 22 grader, kun med gulvvarme, og fyrer opp en grandis. Du har nå økt innetemperatur på stue og kjøkken til småvarme 26 grader. Ventilasjonen vil ikke redusere temperatur raskt nok, du må lufte. Lufttempeaturen er nå 18 grader, og det tar 3 timer før luften er 21 grader igjen.
Det skal latterlig lite til for å varme et nytt hus.
Dette er nå bare tull. Før det første kan man jo velge hvordan rør monteres og for det andre så skulle dette skje med hvilken som helst varmesystem da problemet er lite varmetap i huset og ikke varmeleveranse. Mvh Sakke
Jeg slutter meg til alle de som sier at investering i VP ikke vil betale seg på mange, mange år. Og likevel investerer jeg i VV-VP.
Først: Komforten. Jeg elsker å sette bare føtter ned på et lunt golv. Jeg er villig til å betale en del for det.
Dernest: Det er nå jeg har pengene til å investere for å få lave oppvarmingskostnader den dagen jeg blir pensjonist. I prinsipp kunne jeg satt pengene på konto for å dekke framtidige høye oppvarmingskostnader, men ville jeg gjort det? Med så mye penger på konto, hvorfor ikke nyte livet i dag?
Investering i hus, herunder VP, er en selvpålagt "tvungen" sparing, som sikrer framtida di på dne måten at du vil ha mer penger disponibelt til andre ting enn oppvarming ti, tjue og tretti år fra nå. Dessuten er det en beskyttelse: Selv om en ny "2010-vinter" vil merkes på budsjettet også for VP-eiere, vil effekten bare utgjøre tredelen så mye.
For treghet i regulering: Det er vesentlig forskjell mellom VBV nedstøpt i betong og VBV i spaltegolv med varmefordelingsplater under relatvt tynn parkett.
Dessuten: Med lune golv trives jeg med å ha en romtemperatur på 17-19°C så lenge jeg driver noen form for aktivitet. Når jeg etterpå faller ned i en stol og vil nyte kvelden, setter jeg stor pris på strålevarmen fra peisen. Da er det fint at govvarmen ikke har "gjort alt", at det er litt margin så jeg faktisk opplever strålevarmen som noe positivt.
Golvvarmen er en grunnvarme; det er ikke "kosevarme". Men det er den mest komfortable grunnvarme - etter mine vurderinger. Your mileage might vary, som man sier på nynorsk.
(Kvasi-sidespor: Ingen spør om det "lønner seg", i kroner og øre, å sette inn en ny støpejerns-innsats i peisen, eller kjøpe ny vedovn i kjellerstua. Ingen spør om det "lønner seg" å kjøpe en ny Tesla til trekvart million. Eller velge en fornem, sortglasert takstein som koster hundre tusen mer enn den billige, vulgære betong-taksteinen. For noen typer investeringer må man "stå til rette" for en vurdering av livsløps-kostnaden, men for en lang rekke andre reises det overhodet ikke spørsmål. Derfor er jeg ikke så bekymret: Jeg ser på det å investere 200.000 mer i et varmeanlegg på samme måte som å kjøpe en bil som er 200.000 dyrere. Og jeg vet at om tjue år er det langt mer verdi igjen av investeringen i varmeanlegget enn det ville vært i investeringen i bilen!)
På grunn av treghet i regulering. Si at du har komfortable 22 grader, kun med gulvvarme, og fyrer opp en grandis. Du har nå økt innetemperatur på stue og kjøkken til småvarme 26 grader. Ventilasjonen vil ikke redusere temperatur raskt nok, du må lufte. Lufttempeaturen er nå 18 grader, og det tar 3 timer før luften er 21 grader igjen.
Det skal latterlig lite til for å varme et nytt hus.
Dette er nå bare tull. Før det første kan man jo velge hvordan rør monteres og for det andre så skulle dette skje med hvilken som helst varmesystem da problemet er lite varmetap i huset og ikke varmeleveranse.
Det er vel en relativt udiskutabel realitet at VBV i betong er tregt regulerbar. Det kan virke som at brorparten av de som er kritiske til VBV/golvvarme forholder seg til den løsningen og ikke noe annet.
Så begynner jeg å lure: Hvor utgammel ov har OJKD som klarer å heve temperaturen i både stue og kjøkken med fire grader på å steike en grandis? Nå er ikke min stekeovn mer enn to år gammel, men nær sagt uansett hva jeg steiker i den, om det tar ti minutter (som for en grandis) eller et par timer (for litt mer "avansert" steking), så blir den knapt over "lunken" på overflaten. Den gir minimal temperaturøkning i verken kjøkken eller stue!
Hvorfor i all verden holder du (OJKD) temperaturen på 22°C i et rom der du driver fysisk aktivitet - matlaging, steking, whatever? Jeg skjønner ikke dette med at "Lufttempeaturen er nå 18 grader, og det tar 3 timer før luften er 21 grader igjen". Hvis du ikke liker at koke/steke-aktivitet har hevet temperaturen på kjøkkenet, og du inisisterer på at den skal ned (til 22°C? 21°? 18°C? ... Det er litt uklart hva du forventer), så bør kjøkkenventilatoren kunne hjelpe deg.
Jeg har vanskelig for å tro at steking av en grandis på kjøkkenet gir så mye tapsvarme at det gir deg problemer med å få ventilert bort varmen i stua!
Jeg glemte å skrive at vbv i stor grad regulerer seg selv. Jeg tok eksempelet med tepper men det gjelder jo for luften i rommet også. Ett gulv som varmer med vbv med gitt temperatur vil avgi større effekt jo kaldere rommet er. Samme gulvet med elektriske kabler gir samme effekten uavhengig av romtemperaturen. Jeg tør dermed å påstå at vbv er lettere å regulere. Det som man derimot skal være klar over er at det ikke er alle varmepumper som er i stand til å levere jevn temperatur, særlig ikke når effekten man trenger er liten. Velger man varmepumpe er det viktig å lese seg opp på varmepumpen og kjøpe noe som får gode tilbakemeldinger.
En kommentar til Keal angående stekeovn. Om du forvarmer ovnen din i 5 minutter og steker i 15 minutter. La oss si at du bruker en effekt på 2000w i 20 minutter. Man vil da ha benyttet 0,67kwt på den jobben. Ovnen tar vare på mye av varmen under stekingen og ventilerer etterpå. La oss si den avgir varme i en time tilsammen. Da kan man forenklet si at man tilfører rommet 667w i en time. På samme tiden har man antageligvis nettopp kommet inn døren og alle som oppholder seg der tilfører også varme. For at man ikke skal få endring i lufttemperaturen må man da dra av samme effekten ett sted noe man ikke klarer raskt med nedstøpte rør. For nye hus vil det knapt være behov for mer varme i det rommet resten av kvelden. Ett annet eksempel: Setter man en oljeovn på gulvet og vrir til 1000W i en time så vil temperaturen på det rommet øke. Nå er dette helt utenfor trådstarters innlegg. Derimot er jeg ganske sikker på at en eller annen ville klaget på at nye hus er for tett, at vannbåren varme ikke fungerer, eller elektriske varmekabler for den del. Hva vet jeg, men ha tungen rett i munnen når man vurderer vbv/varmekabler, det er ikke dette valget som avgjør hvor godt temperaturen reguleres.
Avslutter innlegget med en tabell funnet på internett, den viser avgitt effekt fra personer i rommet:
Aktiviteter Watt pr. person Barn Voksne Liggende hvile 50 70 Sittende hvile 70 90 Avslappet stående 90 110 Lett sittende arbeid 90 110 Lett stående arbeid 120 140 Løpende (maraton) 190 220
Vet om nybygg som bruker 30k kWh i strøm så ofte overdrives tanker om hvor lite energi et nytt hus bruker. Men huset er unødig stort (en bør prøve å tenke på utnyttelse av kjeller areal når en bygger hus med kjeller/sokkel etasje)
VBV i betong er naturligvis tregere å regulere, uavhengig av styring. Så hvis man vil ha 22 grader i rommet på dagen og 14 på natten så må man være oppmerksom på at transisjonen tar litt tid - både opp og ned.
Vi fikk tilbudet på Kompaktplater med aluminium, men etterpå ble det endret til flytsparkel av husleverandør, samme pris! Det snakkes om på 2. etasje (parkett golvet), 1.etasje ligger selvfølgelig rør i betong.
Fra levetid, komfort og temperaturregulering, kompaktplater VS flytsparkel, hvilken type er bedre? Har noen vet noe om dette?
Syns mye av disse scenariene om tregheten er relativt oppkonstruerte. Ja, det egner seg nok ikke for nattsenking, men det er nesten ikke noen poeng heller i et TEK 10 og nyere hus der varmetapet er lavt. Hvis man vil ha 14 grader på soverommet om natta så er det bare å ha programert stengt varme om natta og åpne vinduet-14grader oppnår man ikke i noen hus med balansert vent. Og moderne isolasjonsgrad uansett uten å åpne vindu. Jeg har en onkel som har en enebolig på et plan -støpt plate med vannbåren gulvarme i hele huset. Det huset har utrolig stabilt og fint inneklima -ja, det blir varmt hvis man fyrer i peisen time etter time, men som sagt det mener jeg er et problem uansett varmesystem i et moderne hus. Gulvet er jo ikke 50c varmt, det skal rimelig heftig væromslag til om man skal notere noe i innetemp, særlig med utetempkompensert varmepumpe(onkeln har elektrisk oppvarming av vann og reservoir på 2000liter- varmes opp med billig strøm om natta). En ting er og at man skaffer f.eks ovn med varmemagasinering slik at varmen avgis gradvis over tid-da rekker husets varmesystem tilpasse seg til varmeavgivelsen fra ovn. Men skal være enig i at hvis man er opptatt av rask regulering så må rørene være lagt i sporplater/spaltegulv... Mvh Sakke
Hva med sommeren når loft er varmt?
Dette er nå bare tull. Før det første kan man jo velge hvordan rør monteres og for det andre så skulle dette skje med hvilken som helst varmesystem da problemet er lite varmetap i huset og ikke varmeleveranse.
Mvh
Sakke
Først: Komforten. Jeg elsker å sette bare føtter ned på et lunt golv. Jeg er villig til å betale en del for det.
Dernest: Det er nå jeg har pengene til å investere for å få lave oppvarmingskostnader den dagen jeg blir pensjonist. I prinsipp kunne jeg satt pengene på konto for å dekke framtidige høye oppvarmingskostnader, men ville jeg gjort det? Med så mye penger på konto, hvorfor ikke nyte livet i dag?
Investering i hus, herunder VP, er en selvpålagt "tvungen" sparing, som sikrer framtida di på dne måten at du vil ha mer penger disponibelt til andre ting enn oppvarming ti, tjue og tretti år fra nå. Dessuten er det en beskyttelse: Selv om en ny "2010-vinter" vil merkes på budsjettet også for VP-eiere, vil effekten bare utgjøre tredelen så mye.
For treghet i regulering: Det er vesentlig forskjell mellom VBV nedstøpt i betong og VBV i spaltegolv med varmefordelingsplater under relatvt tynn parkett.
Dessuten: Med lune golv trives jeg med å ha en romtemperatur på 17-19°C så lenge jeg driver noen form for aktivitet. Når jeg etterpå faller ned i en stol og vil nyte kvelden, setter jeg stor pris på strålevarmen fra peisen. Da er det fint at govvarmen ikke har "gjort alt", at det er litt margin så jeg faktisk opplever strålevarmen som noe positivt.
Golvvarmen er en grunnvarme; det er ikke "kosevarme". Men det er den mest komfortable grunnvarme - etter mine vurderinger. Your mileage might vary, som man sier på nynorsk.
(Kvasi-sidespor: Ingen spør om det "lønner seg", i kroner og øre, å sette inn en ny støpejerns-innsats i peisen, eller kjøpe ny vedovn i kjellerstua. Ingen spør om det "lønner seg" å kjøpe en ny Tesla til trekvart million. Eller velge en fornem, sortglasert takstein som koster hundre tusen mer enn den billige, vulgære betong-taksteinen. For noen typer investeringer må man "stå til rette" for en vurdering av livsløps-kostnaden, men for en lang rekke andre reises det overhodet ikke spørsmål. Derfor er jeg ikke så bekymret: Jeg ser på det å investere 200.000 mer i et varmeanlegg på samme måte som å kjøpe en bil som er 200.000 dyrere. Og jeg vet at om tjue år er det langt mer verdi igjen av investeringen i varmeanlegget enn det ville vært i investeringen i bilen!)
Det er vel en relativt udiskutabel realitet at VBV i betong er tregt regulerbar. Det kan virke som at brorparten av de som er kritiske til VBV/golvvarme forholder seg til den løsningen og ikke noe annet.
Så begynner jeg å lure: Hvor utgammel ov har OJKD som klarer å heve temperaturen i både stue og kjøkken med fire grader på å steike en grandis? Nå er ikke min stekeovn mer enn to år gammel, men nær sagt uansett hva jeg steiker i den, om det tar ti minutter (som for en grandis) eller et par timer (for litt mer "avansert" steking), så blir den knapt over "lunken" på overflaten. Den gir minimal temperaturøkning i verken kjøkken eller stue!
Hvorfor i all verden holder du (OJKD) temperaturen på 22°C i et rom der du driver fysisk aktivitet - matlaging, steking, whatever? Jeg skjønner ikke dette med at "Lufttempeaturen er nå 18 grader, og det tar 3 timer før luften er 21 grader igjen". Hvis du ikke liker at koke/steke-aktivitet har hevet temperaturen på kjøkkenet, og du inisisterer på at den skal ned (til 22°C? 21°? 18°C? ... Det er litt uklart hva du forventer), så bør kjøkkenventilatoren kunne hjelpe deg.
Jeg har vanskelig for å tro at steking av en grandis på kjøkkenet gir så mye tapsvarme at det gir deg problemer med å få ventilert bort varmen i stua!
En kommentar til Keal angående stekeovn. Om du forvarmer ovnen din i 5 minutter og steker i 15 minutter. La oss si at du bruker en effekt på 2000w i 20 minutter. Man vil da ha benyttet 0,67kwt på den jobben. Ovnen tar vare på mye av varmen under stekingen og ventilerer etterpå. La oss si den avgir varme i en time tilsammen. Da kan man forenklet si at man tilfører rommet 667w i en time. På samme tiden har man antageligvis nettopp kommet inn døren og alle som oppholder seg der tilfører også varme. For at man ikke skal få endring i lufttemperaturen må man da dra av samme effekten ett sted noe man ikke klarer raskt med nedstøpte rør. For nye hus vil det knapt være behov for mer varme i det rommet resten av kvelden.
Ett annet eksempel: Setter man en oljeovn på gulvet og vrir til 1000W i en time så vil temperaturen på det rommet øke.
Nå er dette helt utenfor trådstarters innlegg. Derimot er jeg ganske sikker på at en eller annen ville klaget på at nye hus er for tett, at vannbåren varme ikke fungerer, eller elektriske varmekabler for den del. Hva vet jeg, men ha tungen rett i munnen når man vurderer vbv/varmekabler, det er ikke dette valget som avgjør hvor godt temperaturen reguleres.
Avslutter innlegget med en tabell funnet på internett, den viser avgitt effekt fra personer i rommet:
Aktiviteter Watt pr. person
Barn Voksne
Liggende hvile 50 70
Sittende hvile 70 90
Avslappet stående 90 110
Lett sittende arbeid 90 110
Lett stående arbeid 120 140
Løpende (maraton) 190 220
Vv-vp gjev deg ingen som helst komfort.. det er det vbv. som gjer... (ok, muligens litt økonomisk komfort da...)
Eg forstår mange vil forsvare si invesering, men ein må klara å skilja mellom varmekilde og varmeavgjevar når det gjeld vbv. iallefall.
Fra levetid, komfort og temperaturregulering, kompaktplater VS flytsparkel, hvilken type er bedre? Har noen vet noe om dette?
Hvis man vil ha 14 grader på soverommet om natta så er det bare å ha programert stengt varme om natta og åpne vinduet-14grader oppnår man ikke i noen hus med balansert vent. Og moderne isolasjonsgrad uansett uten å åpne vindu.
Jeg har en onkel som har en enebolig på et plan -støpt plate med vannbåren gulvarme i hele huset. Det huset har utrolig stabilt og fint inneklima -ja, det blir varmt hvis man fyrer i peisen time etter time, men som sagt det mener jeg er et problem uansett varmesystem i et moderne hus. Gulvet er jo ikke 50c varmt, det skal rimelig heftig væromslag til om man skal notere noe i innetemp, særlig med utetempkompensert varmepumpe(onkeln har elektrisk oppvarming av vann og reservoir på 2000liter- varmes opp med billig strøm om natta).
En ting er og at man skaffer f.eks ovn med varmemagasinering slik at varmen avgis gradvis over tid-da rekker husets varmesystem tilpasse seg til varmeavgivelsen fra ovn.
Men skal være enig i at hvis man er opptatt av rask regulering så må rørene være lagt i sporplater/spaltegulv...
Mvh
Sakke