Alle boliger bør måles for radon. 15. oktober startet ny målesesong.

 
Årlig dør opp mot 300 av lungekreft i Norge forårsaket av radioaktiv radongass. Dette er syv ganger flere enn det årlig dør i husbranner. Røykvarslere er vanlig i de fleste boliger. Radonmålere er ikke like vanlig. Det burde det være.


Dette er en artikkel i serien Fakta på Fredag.


Radon er en naturlig radioaktiv gass som dannes i bergarter som inneholder uran. Det er spesielt mye radon i alunskifer og noen granitter, men radon finnes i de fleste bergarter spredt over hele landet. Radon finnes også i løsmasser som morene, og i menneskeskapte steinmasser. Selv på berggrunn som har lite radon kan løsmasser benyttet til byggeformål forårsake høye radonverdier i bygninger.
Stråling fra radon er bare farlig når gassen pustes inn. Når radon opptrer i luft dannes det kontinuerlig nedbrytingsprodukter (såkalte radondøtre) som binder seg til støvkorn og røykpartikler. Når disse pustes inn kan de i lungene avgi stråling ved videre nedbryting. 
Hovedvekten av all ioniserende stråling mennesker utsettes for - både fra naturlige kilder og menneskelig aktivitet - kommer fra radon. I uteluft opptrer radon i ufarlige konsentrasjoner. Det er når radon akkumulerer i inneluft at den får nivåer som kan utgjøre en helserisiko.
Som edelgass finner radon enkelt veien gjennom bygningskonstruksjoner. Radon er uten farge og lukt, og kan dermed bare registreres med spesialutviklet måleteknologi. Dette kan gjøre radon til noe mystisk og skummelt. Radon kan være helseskadelig om en ikke forholder seg til den. I de fleste tilfelle finnes det gode løsninger for å redusere radonnivået. Men først må det måles.

Måling og rapportering

 
Strålevernforskriften krever blant annet at alle utleieboliger, skoler og barnehager måler og kan framvise en godkjent rapport som dokumenterer  tilfredsstillende radonnivå. Fristen for dette var opprinnelig 1. januar 2014. Mange utleieboliger er antagelig ennå ikke målt, men leietager kan kreve å få se rapport for radonmåling.  For selveide boliger er det ikke krav til måling, men Statens strålevern anbefaler alle å overvåke radonnivået. Ved eierskifte av bolig skal det nå opplyses om resultat av radonmåling, om måling tidligere er gjennomført.
Strålevernforskriften setter et årlig gjennomsnitt på100 Bequerell per kubikkmeter luft (Bq/m3) som grense for når en skal eller bør gjøre tiltak. Nivået bør aldri overstige 200 Bq/m3.
Målesesongen for radon er fra 15. oktober til 15. april. For å få en godkjent målerapport må det måles minst 2 sammenhengende måneder i løpet av denne perioden. Radonnivået kan endre seg over tid, så det anbefales å måle regelmessig, og alltid etter ombygging.
Årsaken til at myndighetene har definert en sesong for radonmåling er at radonnivået som regel er høyest i den kalde årstiden.  Oppvarming av bygninger fører til en temperaturgradient som skaper innendørs undertrykk. Dette bidrar til å suge radon fra grunnen og inn i bygninger. Måling i sommerhalvåret vil bli påvirket av at en da har mer vinduer og dører åpne som bidrar til naturlig ventilasjon.


Målemetoder

 
Det er ulike metoder og fremgangsmåter for å måle radon:
- Digital Radonmåler. Boligeier utfører selv måling og analyse ved hjelp et batteridrevet  måleinstrument, der verdiene avleses på en skjerm. Eksempel på slik teknologi er norske Canary (www.corentium.com), som også tilbyr nettbasert rapportering. Med digital radonmåling kan en i løpet av noen dager få en indikasjon på radonnivået, og få kunnskap om hvilket rom i bygningen som har høyest verdi. En kan deretter gjøre en langtidsmåling over 2 måneder for å få en gyldig dokumentasjon. Digitale radonmålere kan 0-stilles og brukes om igjen i mange rom og bygninger.

- Sporfilm. Som regel kjøpes sporfilmer hos radonfirmaer. Også noen kommuner har sporfilm til salgs. Boligeier setter selv ut filmene (små bokser). Etter måling sendes sporfilmene inn til laboratorium for analyse.  Etter framkalling sendes målerapport tilbake til boligeier. Minste måleperiode for sporfilm er to måneder for å få et gyldig resultat. Sporfilm er til engangs bruk.

- Profesjonelt måleutstyr. Profesjonelle radonkonsulenter kan utføre målinger og utstede målerapporter. Disse kan benytte ulike typer måleutstyr. Profesjonelt måleutstyr gir ofte en rask indikasjon på radonnivået. Uavhengig av teknologi for radonmåling  må en måle i 2 måneder for å få en godkjent målerapport.



Hvordan redusere radonnivået?


Om det måles for høye radonnivåer kan en gjøre tiltak for å redusere dette. Det er flere metoder for radontiltak. Dette er av de vanligste:
- Radonmembran. Membran er nå påkrevet i nybygg. Den beskytter mot radon fra grunnen, men for å fungere må en vær påpasselig at den legges tett f.eks rundt rørgjennomganger. Membran har mindre effekt om den legges i eksisterende hus, siden en ikke får dekket under veggkonstruksjoner.
- Radonsug. Om bygningen har et porøst lag under betonggulvet i underetasjen (f. eks. pukk), kan en ved hjelp av ventilasjonsrør med vifte som føres gjennom gulvet i grunnetasjen suge opp radonholdig luft og føre det ut av vegg eller over tak.
- Romventilasjon. Ved moderate radonnivåer kan økt ventilasjon av rom ha god effekt. Dette kan være passiv ventilasjon ved å sette inn flere lufteventiler, eller for eksempel miniventilasjon eller balansert ventilasjon som bidrar til trykkbalanse i rommet.

Ansvarlige myndigheter

Statens Strålevern er overordnet fagmyndighet for radon, mens kommunene gjennom plan- og bygningsloven og lov om helsetjenesten i kommunene er et sentralt forvaltningsnivået i forhold til radon. For arbeidsplasser krever HMS forskriften at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende, også når det gjelder radon.

For de som er pålagt måling og rapportering er bygningseier selv ansvarlig for å få det gjennomført og utført etter myndighetenes krav. Radonrapport skal ikke sendes inn til myndighetene, men skal kunne framvises når dokumentasjon blir etterspurt.