18,660
14
8
Varemerker som ikke er hva de engang var
1,016
Hosle
2
Jeg ser i verktøydiskusjoner at det ofte diskuteres om det ene merket generelt er bedre enn det andre. Det er viktig å merke seg at mange merker er ikke hva de engang var.
En ting er Biltema, Cotech, Meec, Kellen etc. De har aldri vært produsert av en enkelt produsent, alt er produsert av forskjellige fabrikker og "rebrandet". Derfor kan et verktøy være bra mens noe annet med samme merke er dritt. Da bør man diskutere det enkelte vekrktøyet, ikke merket som sådan.
Men verre er det med kjente merkevarer som en gang sto for kvalitet, men hvor det nå virker som produksjonen er lagt ned og merkenavnet solgt. Noen eksempler:
Scheppach var en gang proff snekkerverktøy. Nå selges standard kinavare med dette merkenavnet, f.eks. bordsag med topp-plate av blikk.
Bacho var en gang svensk, nå virker det som merket er solgt. Eller er en blanding av egenprodusert og innkjøpt?
Stanley er skikkelig forvirrende. F.eks. finnes det kompressorer som er helt vanlig billig kinavare, mens både Stanley Bostitch og Stanley Fatmax virker som det er bra ting.
Geilo skrutrekkere er neppe produsert her i landet lenger.
Sikkert mange her på forumet som kan mer om dette enn meg.
En ting er Biltema, Cotech, Meec, Kellen etc. De har aldri vært produsert av en enkelt produsent, alt er produsert av forskjellige fabrikker og "rebrandet". Derfor kan et verktøy være bra mens noe annet med samme merke er dritt. Da bør man diskutere det enkelte vekrktøyet, ikke merket som sådan.
Men verre er det med kjente merkevarer som en gang sto for kvalitet, men hvor det nå virker som produksjonen er lagt ned og merkenavnet solgt. Noen eksempler:
Scheppach var en gang proff snekkerverktøy. Nå selges standard kinavare med dette merkenavnet, f.eks. bordsag med topp-plate av blikk.
Bacho var en gang svensk, nå virker det som merket er solgt. Eller er en blanding av egenprodusert og innkjøpt?
Stanley er skikkelig forvirrende. F.eks. finnes det kompressorer som er helt vanlig billig kinavare, mens både Stanley Bostitch og Stanley Fatmax virker som det er bra ting.
Geilo skrutrekkere er neppe produsert her i landet lenger.
Sikkert mange her på forumet som kan mer om dette enn meg.
Stanley er et godt eksempel. Det er DIY/kina-skrot. For å segregere markedene så har man FatMax som faktisk er ganske bra. Bostitch er vel kjøpt opp/fusjonert så det beholder navnet så det ikke blandes med Kina-skrotet, samt folk kjenner igjen kvaliteten fra navnet Bostitch.
Min kjepphest er DeWalt. Fryktelig mange som klager at DeWalt "var så mye bedre før B&D kjøpte dem opp". Det jeg lurer på er hvem som faktisk har bred erfaring fra DeWalt fra før 1960, som var da DeWalt ble solgt til B&D. Før det produserte DeWalt større trebehandlingsmaskiner, hovedsaklig radialarmsager. Et bedre eksempel er heller Black&Decker. De produserte kvalitetsmaskiner lenge, men ble et rent DIY-merke. Skil ble kjøpt opp av Bosch (USA, noe rotete historie der) og totalt ødelagt. Skil var et bra merke, så bra at håndsirkelsagen er kjent som en "Skil saw" i statene. Bosch lager noen egne versjoner av Skil for det amerikanske markedet som ikke er helt ubrukelige, men jevnt over er Skil nå bare søppel.
http://www.stanleyblackanddecker.com/products-services/our-brands
http://www.snaeurope.com/our-brands Som igjen er en del av snapOn
Hvis du tror det er unikt for det nedre segmentet, tar du grundig feil.
Ta for eksempel Mafell sin falshåndhøvel MHU 82, opprinnelig også en gammel AEG modell-modell fra 1970/80-tallet som gikk under betegnelsen EH 822.
Ta deres boremaskin HB 1 E, en sak du både kan kjøpe med sorte deksler som Würth, og grårød som Kress, -som er den som produserer og har utviklet den.
Maskinene fra Berner er Bosch "blå" i fjonge gråsprengte og lyseblåfargede deksler.
Kraftboremaskinene til nå nedlagte Protool var pur Eibenstock, mens Eibenstocks nettdrevne skrudrill igjen, er Kress sin.
Det overnevnte er bare noen få eksempler for å illustrere hvor jeg vil hen, -jeg kunne holdt det gående videre i lange baner. Ulike produsenter samarbeider, for å fylle ut sine respektive produktsortimenter, slik har de bedrevet det helt tilbake til el.-verktøybransjens spede barndom, i alle de kvalitetssegmenter som etter hvert har kommet til.
Men ikke alle er fullt og helt klar over disse tilstandene, og det er i en del sammenhenger nærmest tabu å bemerke det. Jeg husker engang jeg var innom et Tools-utsalg. Jeg kom litt i snakk med selgeren bak kassa, som nevnte at Milwaukee sin nye gjæringssag var bygget på ELU/Dewalt gamle og velkjente slager. Jeg responderte med å nevne, egentlig mest for moroskyld, at noen av Milwaukee sine nettdriller de hadde utstilt i butikken, utseende/chassi-messig var så å si identiske med min AEG-slagdrill fra tampen av 1990-tallet, som var den serien de var bygget videre på. Selgeren ble da pottesur. "Pøh", sa han, og forsatte indignert og påståelig "det kan umulig stemme, 90-tallet?, nei, nei, nei, det går bare ikke an".
Selvfølgelig går det an, det er slik det er, men jeg gadd ikke å plukke i illusjonene hans mer enn jeg allerede hadde gjort...
Det er vel slikt en kaller en solid overladning retorisk krutt. Stanley sitt sortiment er vidt, sammensatt, og i ytterliggående forstand, selvmotsigende. Slik har det vært i en årrekke. For å ta det som er gromt, er noen av håndhøvlene deres i Sweatheart-serien, som forøvrig assembleres i Mexico, alt annet enn "skrot". "Contractor grade" -høvlene deres er ikke like flott bygget, men er nok langt i fra myntet på gjør-det-selv´ere primært. De har definitivt mye annet i sortimentet som kvalifiserer høyere enn å bli kastet på dynga, eller har ullen eim av lavbudsjett husholdning.
Alt i alt så går det bare ikke an å generalisere og dele ut verbale kvalitetssertifikater rundt alle saker stemplet med Stanleys logo, spriket er så uhyre med hensyn til oppbygging og kvalitet, at det blir så å si meningsløst.
Bahco
DeWalt
Panasonic
Distriksansvarlig - ITW Construction Products AS
Du har rett i at Stanley-konsernet er stort og mye forskjellig bærer Stanley-navnet, men nå snakker jeg her om verktøy i norske butikker merket kun Stanley. Går jeg ned på den lokale Coop Bygg-sjappa så kan jeg plukke opp en Kina-kompressor med tilhørende verktøy som er klin likt det du får på Biltema/Jula/Clas. Kan jo være at dette duger for en proff, men like god som en proff Atlas Copco? Neppe.
Som tidligere nevnt så skiller det amerikanske markedet fra det europeiske. Skil, som nevnt, er bare sorgen her i Europa. På HD, Lowe's, etc. så får man jo kurante Skil-maskiner fortsatt. Disse er røde heller enn sorte. Det er variasjoner i markedene og du har helt sikkert rett i at Stanley stiller med større og bedre utvalg i statene. Det endrer ikke det faktum at vanlig Stanley kjøpt i butikk her hjemme er en godt steg under Wera, Wiha, Bacho (som taper seg etter min mening), Hultafors og sogar Fatmax. Den nye Fatmax-serien med elektroverktøy sikter tydeligvis på et segment mellom proff og DIY og Fatmax er jo noen hakk kvassere enn ordinær Stanley.
Det norske og europeiske markedet for verktøy er da mye større og mer sammensatt enn det som til enhver tid er i utstillingen hos din nærmeste kjedebaserte byggsjappe. Skal alle karakteristikker rundt merkevarer tvinnes ut fra hva det en kan raske med seg fra slike steder, eksklusivt, blir det nytteløst å få til en seriøs debatt. Forøvrig, sist gang jeg vandret langs Obs bygg sine nitriste hyller, så kunne jeg ikke se noe til kompressorer fra Atlas Copco...
Ei heller har jeg klamret lavmåls kompressorer påmalt Stanley-logo til mitt bryst, eller ment Stanley innstegsmodeller av ulike typer verktøy, en kan plukke med seg i kurven på steder som fører verktøynips, er beregnet for yrkesbruk. Det skorter også seriøst på ambisjonene til å verve meg som menig i krigen for Stanleys generelle omdømme, til det er kvalitetsnivået på sortimentet deres for absurd varierende.
En god dose av det som er merket Stanley, inkludert "FatMax"-serien, -som vel bortimot kan sies å være tidenes mest vulgærtklingende merkenavn i verktøysjangeren, er heller trasige saker, men det finnes andre lysglimt i sortimentet deres, og det var det jeg ønsket å poengtere...
Den høyst selvmotstridende merkevaren Stanley, kan bare ikke skjæres over en kam, heller ikke her til lands.
Ang. hva du får på av Atlas Copco så har har dette med saken å gjøre? Blir Kina-kompressoren merket Stanley bedre av at det er ytterst få Atlas-kompressorer på Coop? Jeg vil si nei. At jeg sammenligner to kompressorer fra to ulike markeder har vel ingen sammenheng med vareutvalget på Coop?
Jeg er ikke uenig i at også Stanley glimter til på ett og annet produkt. Et kubein, en fastnøkkel eller en slegge fra Stanley kan godt være gode produkter. Det er likevel feil å si at hele vareutvalget fra Stanley er av god kvalitet fordi enkelte produkter er av god kvalitet. Den samme ligningen kan jeg gjøre med Kina-verktøy og jeg vil nødig påstå at dette generelt er god kvalitet (derfor Bacho nå også taper ansikt i mine øyne). Et labert vareutvalg med enkelte gode produkter generaliserer jeg som labert. Største felles faktor. Det er nærmest umulig for meg å vite på forhånd hva som er bra så da må jeg anta alt er like labert. Spør noen meg om kvaliteten på Biltema-verktøy så sier jeg den er laber, men at enkelte produkter kan være gode. Generelt laber. Samme med Stanley, og det mener jeg at jeg har godt belegg for. Du ser ut til å være tilbøyelig til å være enig, selv om du ikke liker ordlyden i påstanden.
Hvis reaksjonen din kun var på denne generaliseringen og poenget ditt er at enkelte produkter er bra, så vil jeg ikke si meg uenig; enkelte produkter er bra. Påstanden min blir likevel stående da Stanley-verktøy generelt ikke har bedre kvalitet enn NoName Kina-verktøy. Handler du et vilkårlig Stanley verktøy så risikerer du å handle den kompressoren som er en malt Kina-maskin som kommer i mange ulike farger/merker.
(Jeg vurderte å sammenligne med Biltema, men jeg mistenker at deres "10 års garanti"-verktøy er bedre enn både Stanley og FatMax. Og ja, fryktelig merkenavn på sistnevnte)
Likevel så klarer jeg ikke å klandre B&D, Bosch og de andre store produsentene. De har vært nødt til å henge med i samfunnet og vi konsumenter har handlet billig skit i mange år nå. Det hadde ikke vært et marked for dårlige B&D-maskiner om folk ikke kjøpte dem.
Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal parere denne, du bringer jo her et helt nytt moment inn i debatten. Samtidig er det en kjensgjerning, uten at det var poenget i noe av det jeg skrev, at endel verktøymerkevarer, av sammensatte årsaker, også er i bruk på helt andre produkter og til og med tjenester. Folks subjektive opplevelser av og assosiasjoner rundt en gitt merkevare, vil nok naturligvis være påvirket av hvor de eventuelt har sett den i bruk i andre sammenhenger, dersom slike forhold eksisterer.
Et godt eksempel på dette er Bosch, som jo er å finne på atskillig mer enn verktøy og maskiner. I folks hverdag kan alt fra sentrale komponenter i bilen, til ulike hvitevarer lyde samme gjenkjennbare navn. Den store utbredelsen gjør nok sitt til at mange føler en slags fortrolighet med merkevaren, men på samme stund, er det vel rimelig klart at produktspektret spriker mye, også i pris og kvalitet. For å unngå forvirring har Bosch som kjent valgt å splitte det opp med optiske grep på verktøyfronten, men de siste årene har det vært en slags utvikling der det aller rimeligste blå nok ligger noe mer der det aller dyreste grønne gjorde i tidligere tider, noe avhengig av typen det gjelder. Men å gjøre sammenligninger tiår tilbake i tid er naturligvis utfordrende, siden produktutvikling skjer i mellomtiden, modeller kommer, modeller går, funksjoner kommer til osv. Jeg erindrer godt da en pendelstikksag, av det grønne slaget, ble anskaffet tilbake på tampen av forrige århundre. Det var et kampanjetilbud på modellen, og jeg mener prisen lå på i underkant av 800 kr, nedsatt fra godt over tusen, -som var atskillig mer penger den gangen enn nå, selv om elektrisk verktøy også var generelt dyrere den gangen. En håndverker som holdt på med noe arbeid på huset, tittet på den og nikket anerkjennende, han hadde en likedan selv. Kanskje ikke store nyansen, men tidene forandrer seg. Det var mer høytid over øvelsen å anskaffe en maskin på den tiden. Selv hobbyverktøy hadde et snev av emosjonell og sosial glorie rundt seg, -ihverfall i større grad enn nå til dags.
Et annet godt eksempel på verktøymerkevarer med mange hoder er AEG. Dette konglomeratet var i en årrekke et skikkelig heidundrende lokomotiv i tysk industri, så traff det på noen skakke sviller, og lasset ble slynget ut for alle vinder. Atlas Copco snappet verktøydivisjonen, deler av selve indrefileten, fra slaktemester Daimler-Benz AG, tidlig på 1990-tallet, de holdt det gående i ti-femten år, til de ga seg og overlot pinnen til den Hongkong baserte TTI-gruppen, som var startet av Volksvagens tidligere Asia-agent Horst Pudwill, om lag tjue år tidligere. Mange var i tvil, men TTI har i store trekk vist seg oppgaven verdig. De har fornyet store, og viktige deler av modell-porteføljen og hovedtyngden av sortimentet deres i dag flekser muskler med andre kjente merkevarer i den yrkes-relatert el.verktøy sektoren. TTI-gruppen har ellers vokst seg svære og er i dag rangert som nummer tre etter Bosch og Stanley Black & Decker i pur størrelse (nærmere 18000 ansatte globalt).
Verre gikk det med hvitevaredivisjonen til AEG, også her var svenske åtselbiller på banen, men Electrolux-konsernet er nok den som har gjort desidert størst skade på AEG-merkevarens generelle renommé. De har etter hvert skaffet seg kontroll på store deler av de globale rettighetene (unntatt verktøydivisjonen) som de igjen lisensierer ut i øst og vest. De gangene en kommer over synsing på nettet rundt verktøy med de tre bokstavene som navnetrekk, kan det av og til virke som aggresjon fra dårlige opplevelser med hvitevarer o.l. forurenser ordskiftet. De som har faktisk brukererfaring med verktøyet, tenderer allikevel til å være positivt innstilt, det er i seg selv et utrykk for at produktene er atskillig bedre enn det endel kjeftsterke nettdebattanter later til å tro. Så det kan se ut som merkevarens flerfoldighet har blitt en akilleshæl for verktøydelen av den, og det er i så måte er det et interessant moment i denne sammenhengen.
Ellers er vel det at merkevaren Stanley også er å finne i sikkerhetsbransjen, også noe som kan sees i et litt humoristisk lys, spesielt dersom innbruddstyver er utstyrt med et kubein o.l. av samme "fabrikat", da kan man, med betydelig mengder velvilje, kanskje si at Stanley Black & Decker har kommersielle interesser i begge leire. Drar en det lengre, kan en alternativt se på det som rørende ansvarlig av dem å involvere seg i sikkerhetsbransjen med tanke på hvordan deres jern kan "missbrukes" av personer med lyssky hensikter...
Se her, spesielt med tanke på det jeg trakk frem tidligere; http://www.stanleyworks.no/products/subcat/Chisels%2C+Planes+and+Surform/Planes. Jeg har selv flere av disse. Et komplett sett gode Stanley-høvler kan koste atskillig her til lands.
Det er mulig det ikke er like åpenbart, men slik jeg ser det berører dette noe av kjernen i saken. Vareutvalget på byggsjappene har stort omfang, men er likevel ganske snevert i hver enkelt kategori, deriblant med hensyn til ulike former for verktøy. Det er mye som aldri vil finne veien dit, slik Atlas Copco, om enn på et ekstremt spisset vis, kan eksemplifisere. De merkevarene som har kommet innefor dørene, er likevel typisk nesten kun tilstede med sine enkleste modeller. Benytter en derfor det en kan tafse på i hyllene hos ens nærmeste byggvaresupermarked som mal for å bedømme ståa hos hele verktøymerkevarers kvalitetsnivå, kan det fare skakt avsted.
Stanley har blitt både stemplet og malt på mye rart opp gjennom årene, men det finnes innslag av bedre saker også, men sjansen for å møte på mye av dette i trådhyllene hos nærmeste byggsjappe er lik liten til null.
Dette blir vel nesten litt som å sammenligne koalabjørner og orangutanger. Mens Stanley tradisjonelt har hatt mye av sine røtter i trearbeidsverktøy, er roten i det du setter det opp mot ganske selvforklarende, selv om mye har kommet til med årene, ligger høydepunktene eller styrken hos de to forskjellige steder, ihvertfall slik jeg vurderer det.
Jeg har ikke giddet eller ønsket å kommentere dine harde utfall mot Skil tidligere, men Masters-serien, http://www.skilmasters.com/no/no/mastersocs/Verktoy/1226/ocs-masters/ , i sort-grå-rød drakt, som markedsføres både her i landet og andre europeiske land, kalles i det minste "profesjonell" (for det det er verdt...), og prisene er, noe avhengig av modellen, atskillig til noe høyere enn utpreget hobby-verktøy. Jeg har ingen erfaring med disse maskinene, men å kalle det søppel er etter alle solmerker altfor drøyt. Den store håndsirkelsagen 5885 MA, som på lik linje med mye av det øvrige sortimentet skal være utviklet i Nederland (på den norske utgaven av nettsidene står det også at det er produsert der, men det er en feilaktig oversettelse av "engineered"), kan skilte med mykstart og lave vibrasjonsverdier, og virker egentlig ganske skikkelig laget. http://www.youtube.com/watch?v=JDiQk_FlooA
Jeg er noe usikker på hvor bra Skil Masters-serien faktisk har solgt, spesielt de mer påkostede modellene. I dag søker nok mange som skal legge litt penger på verktøy etter råd, også her på nettet, og da er trolig utfall lik det de du ekserserer her i denne tråden representative for hva de kan få høre, noe som igjen i praksis kan virke avskrekkende. Merkevarers omdømme er en sammensatt problemstilling, generaliseringen, som ofte forkommer i sosiale lag, sin pris, er at nyanser forvitrer i (altfor) brede penselstrøk.