Jeg syns det er interessant med forskjellene på hvordan man tenker bedrift. De fleste bedrifter, som f.eks. et snekkeri, baserer timespris på utgifter. Både løpende og engangsinvesteringer fordelt på fornuftig levetid/nedbetalingstid. Så vil man helst ha en viss andel fortjeneste, men dette må ses i sammenheng med konkurransen, og slik påvirker man hverandre. Jeg gjetter at større arkitektkontorer har større utgifter både i form av ansatte og i form av leieutgifter for et kontor i et meget attraktivt forretningsområde.
Er det derfor slik at mindre arkitektkontorer, kanskje også de med bare èn ansatt som arbeider hjemmefra kan flyte på den høye timesprisen til de større kontorene? Jeg spør fordi du spurte så løst om hva vi anså som smertegrensen, uten at det ble nevnt hva du må ha.
Det avslåtte marginalverdiproduktet (lønn) for en spesifikk type arbeid er lik i hele markedet.
Om jeg klarer å produsere samme tjeneste som en gjennomsnittlig arbeider på et stort arkitektkontor vil jeg kunne flyte på samme timelønn. Men det kan jeg ikke.
Samma det, jeg vil bare tegne noe fint, og lære - det har aldri vært pengene som er det viktigste.
Det avslåtte marginalverdiproduktet (lønn) for en spesifikk type arbeid er lik i hele markedet.
Grenseverdilæren var populær for endel tiår siden, og blir fortsatt brukt i undervisning. Under en lang rekke forutsetninger (effisient marked med balanse, perfekt informasjon, fullstendig rasjonelle aktører og så videre) kan den utledes/bevises. Men mye økonomisk forskning de siste 30 årene har gått ut på å forklare hvordan og hvorfor de fleste markeder IKKE er effisiente
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Jeg blir stadig overrasket over hvor lite konstruksjonsteknisk kunnskap arkitekter har. Da tenker jeg på saker som at de leverer tegninger hvor det ikke er plass til å sette inn nødvendige bæresøyler, bærebjelker eller rør. Både byggmestere, ingeniører og forumbrukere ser ut til å oppleve dette til stadighet. Jeg hadde en arkitekt i familien og vet at han ikke hadde peiling på slike ting. Innstilling var at slike ting fikk være byggmesters oppgave. Når man har som jobb å tegne hus til noen som har bestilt tegninger til byggeprosjekt forventer jeg at de skal være av realiserbar kvalitet. Om jeg hadde engasjert en arkitekt og fått levert tegninger med slike feil ville vedkommende fått klar beskjed om å gjøre jobben på nytt eller frasi seg oppdraget og refundere all betaling.
Basert på det; Hvis jeg en gang skal engasjere en arkitekt, må vedkommende kunne vise til kunnskap på det området.
En arkitekt for meg er en med som klarer å sette sammen visjoner og ideer fra oppdragsgiver i en helhetlig og realiserbar byggetegning.
Timepriser føler jeg ikke er riktig prismåte for kreativt arbeid. Til sammenligning gjør jeg noe programmering. Det kunne aldri falt meg inn å gi timepris på slikt. Det er ofte umulig å si på forhånd om oppgaven vil ta 50 eller 1000 timer. Jeg gir da heller pris på hva jeg mener resultatet vil være verdt for kunden. Ikke en eneste gang på 10år har det resultert i en timepris over halvparten av minstelønn. Men det har gitt meg en god samling av kodesnutter som kan brukes som verktøy som gjør at jeg kan utføre andre jobber svært effektivt og fremstå som billig tiltross for høy timepris.
Møter for å diskutere med kunden kan man fint skrive timer på. Noen kunder vil helt sikkert snakke mye uten å få frem noe budskap. Slike er slitsomme å jobbe med og du fortjener godt betalt for å høre på dem i timevis.
Skulle jeg startet opp som selvstendig arkitekt ville jeg startet med å kontakte lokale byggmestere, gjerne noen som har skaffet seg et godt navn lokalt, og forklart at jeg som nyutdannet ønsket å ta oppdrag for en symbolsk pris for å få erfaring. Dette for å gjøre mitt navn kjent og skaffe en portefølje av referanseprosjekter. Det medfører et år eller to med minimal inntekt, men slikt er ikke uvanlig når man starter eget selskap. Prissetting senere ville jeg prøvd å luske ut fra kundene hva de ser for seg at verdien av mitt arbeid vil være, og gitt pris utfra det. Hvis det skulle dukke opp et oppdrag man frykter blir mye arbeid er det jo bare å si tidlig at prosjektet fort vil koste mer enn det smaker og gi kunden en mulighet til å avslutte samarbeidet med deg uten kostnad for den dagen du allerede har lagt ned i prosjektet.
Jeg blir stadig overrasket over hvor lite konstruksjonsteknisk kunnskap arkitekter har. Da tenker jeg på saker som at de leverer tegninger hvor det ikke er plass til å sette inn nødvendige bæresøyler, bærebjelker eller rør. Både byggmestere, ingeniører og forumbrukere ser ut til å oppleve dette til stadighet. Jeg hadde en arkitekt i familien og vet at han ikke hadde peiling på slike ting. Innstilling var at slike ting fikk være byggmesters oppgave. Når man har som jobb å tegne hus til noen som har bestilt tegninger til byggeprosjekt forventer jeg at de skal være av realiserbar kvalitet. Om jeg hadde engasjert en arkitekt og fått levert tegninger med slike feil ville vedkommende fått klar beskjed om å gjøre jobben på nytt eller frasi seg oppdraget og refundere all betaling.
Dette begynner å dra seg langt unna TS' intensjoner med denne tråden, men siden vi likevel går ned den gata:
Erfaringer gjennom mange år har lært meg at for en arkitekt er alt gjennomførbart dersom det er tegnet! Hørt mang en gang i diskusjon med en arkitekt: jeg: Dette er ikke mulig å få til Han: Jo, det er det. det går på tegningen. Hvor mitt poeng da var og er enda: Det er bare streker på et ark. Er klart det går da. Men det er ikke alltid ting lar seg gjør IRL, av en million forskjellige årsaker
En annen ting jeg ofte stusser på er hva vi som skal bygge kreasjonene får av tegninger. For ikke så lenge siden bygget vi på et hus en hel etasje. Byggherre kommer glad og fornøyd med en mappe, hun kalte det tegninger, som hun hadde fått av arkitekten. Hva lå oppi der? EN fasade av fire ønskede, samt en byggetegning, 1:100, ikke målsatte, og arkitekten hadde f**nmeg ikke printet den ut i skala engang, så det var ikke mulig å måle på den uten å måtte justere.. Og dette var CAD, så det er veldig enkelt å gjøre det skikkelig.
Basert på slike erfaringer, og erfaringer generelt fra bransjen i snart 20 år, vet jeg hva som er ønsket av tegningsmaterialet jeg leverer fra meg, både fra kunde, som synes en 3D-rendring fra noen sider er "dritkult", til håndverkeren som skal gjøre jobben, eller gi en korrekt pris på prosjektet, som setter stor pris på korrekte dør- og vinduskjemaer, detaljskisser der det er behov for det, godt målsatte plantegninger i 1:50, belysningsplaner, oversikt over rør og elopplegget, jeg kan fortsette på en *lang* liste vi som sitter som utførende setter stor pris på å få, som vi stort sett aldri ser. (Jeg snakker her om prosjekter i enebolig-størrelsen. de som har større prosjekter er en helt annen verden )
Samt at jeg gjennom lang praktisk fartstid i byggebransjen har det som over refereres til konstruksjonsteknisk kunnskap, har stort sett stålkontroll på hva som kan bygges, og hvordan det skal/kan gjøres. Dermed sender jeg aldri fra meg en tegning der utførende ikke skjønner hvordan i alle dager han skal klare å få det til. I ekstreme tilfeller kan det sendes ut detaljskisse, akkompagnert av en 3D-skisse for å forklare hvordan dette skal gjøres.
Bare helt til slutt: Jeg har fulgt/følger et familimedlem med stor interesse gjennom arkitekthøyskolen i Oslo, og de har hatt noen prosjekter der de har tegnet prosjektet selv, hatt all kontakt med kommunen, samt bygget prosjektet selv. Det er selvsagt små prosjekter, men dette gjør de for å få praktisk erfaring. Det ene prosjektet lå slik til at jeg svingte innom nesten hver dag de holdt på, av nyskjerrighet, men også, viste det seg etter hvert, som "konsulent". For det viste seg at heg svinset 15-20 arkitektstudenter rundt på et lite bygg som hodeløse høner. Noen dager var en lærer der, han også fra arkitekthøyskolen. Jeg sa på fleip at han var en litt avansert sløydlærer, men det viste seg at det var omtrent på sløydnivå han hadde praktisk erfaring. De dagene han ikke var der, var en av studentene "byggeleder".. De hadde ingen faglig leder som kunne guide dem gjennom jungelen av feller, eller noen de kunne spørre når de lurte på noe. Noe jeg syntes var både rart og synd. Men jeg antar at det hadde med kroner å gjøre, de hadde et meget stramt budsjett, det var en del av prosjektet.
Og, intensjonen er bra, å skaffe seg erfaring fra den andre siden av prosjektet. Men 3 prosjekter med å bygge badstue og utedosser er milevis unna den erfaringen man får med å jobbe med faget over lengre tid. For eksempel i forbindelse med å tegne tekniske løsninger i en enebolig som faktisk er gjennomførbare. Derfor er jeg forkjemper av krav om en viss praktisk erfaring for å kunne bli arkitekt. (men det får bli en annen diskusjon i en annen tråd:-) )
Stikkord er arkitektfaglig kompetanse. Vi forholder oss her til enebolig skala.
Hva får man ut av å bruke arkitekt? Leser man over høres det ikke ut som om det er stort. Som jeg nevnte i første post er det gjerne slik at folk som bygger selv lærer seg byggtekniske løsninger godt, så hvorfor bruke arkitekt?
Jeg vil påstå at det må jo være fordi det er noe mer enn byggtekniske løsninger. 1. Hva er dette mer? 2. Hva er det arkitekter kan som byggmestern ikke kan?
>En arkitekt for meg er en med som klarer å sette sammen visjoner og ideer fra oppdragsgiver i en helhetlig og realiserbar byggetegning.<
Dette høres fornuftig ut, men 3. hvor går grensen for hva arkitekten må kunne?
Videre i din post skriver du:
>Skulle jeg startet opp som selvstendig arkitekt ville jeg startet med å kontakte lokale byggmestere, gjerne noen som har skaffet seg et godt navn lokalt, og forklart at jeg som nyutdannet ønsket å ta oppdrag for en symbolsk pris for å få erfaring.<
Dette er interessant. 4. Hvor mye praktisk kunnskap må en arkitekt ha og hvordan erverver man seg den?
Når det gjelder byggeteknikk vil jeg tro man kan komme langt med å snakke med folk. Hvorfor ellers skulle det være noe poeng i å skrive ord på dette forumet for å få kunnskap?
Jeg kommer nok aldri til å bruke arkitekt (siden jeg aldri kommer til å ha nytt hus), men jeg vil allikevel si at en arkitekts viktigste oppgave er å lage en harmonerende men gjerne spennende komposisjon på flere plan. Innad, utad og mot omgivelsene. Dette er så viktig at det til og med er samfunnsnyttig, men allikevel så forsømt. Jeg vil gå så langt som å si at dersom et hus ikke samspiller på et eller annet vis med omgivelsene er det ikke en arkitekt som har tegnet det. Andre vil ha snedige løsninger, men da syns jeg vi i de fleste tilfeller nærmer oss en gråsone av det unike en arkitekt kan bidra med, men med hederlige unntak.
1. Hva er dette mer? 2. Hva er det arkitekter kan som byggmestern ikke kan? 3. hvor går grensen for hva arkitekten må kunne? 4. Hvor mye praktisk kunnskap må en arkitekt ha og hvordan erverver man seg den?
Byggmestere har en tendens til å slenge opp vegger der det er enklest om de har lagd tegningen selv. Resultatet kan bli at rommet mangler 2cm for å få plass til møbelet som kunden hadde ønsket seg foran vinduet, og utsikten blir inn naboens badevindu i steden for treet ved siden av. Arkitekten bør ha et øye for hvordan opplevelsen av bygget blir, og evne å gjøre tilpasninger for at opplevelsen skal bli best mulig. Problemet er altså at arkitekten ofte glemmer at tegningen på et papir, som representerer et tak ikke blir stående på samme sted når snøen kommer, om det ikke er tatt med at noe skal holde taket i den posisjonen. Arkitekten må forstå byggmesterens arbeid. Arkitekten må ha kjennskap byggingeniørens beregningsmåter, samt rørleggerens og ventilasjonsinstallatørens behov. Er det små marginer et sted må arkitekten kontakte fagpersonen på området for å få klarhet. Og der er det essensielle: Arkitekten må forstå når han beveger seg i grenseland for sin egen kunnskap, og forstå når han må innhente mer kunnskap. Jeg mener arkitekten har et overordnet ansvar for at tegningene imøtekommer alle utførendes behov.
Om arkitekten lærer seg de nødvendige fagområdene selv, eller konsulterer eksperter på de andre fagområdene underveis, spiller mindre rolle for kunden. For arkitekten selv, vil han selvsagt kunne jobbe raskere om han innehar all kunnskap selv. En måte å lære slike fagfelt på er jo å studere hvordan de jobber. Følg noen prosjekter fra start til mål og plukk opp hvilke utfordringer som dukker opp underveis. En annen mulighet er å skaffe seg litteraturen som disse fagfeltene bruker til opplæring, lese igjennom og forstå. Da reduseres antall prosjekter du trenger å følge for å få kunnskapen. Du kan også gjøre dette ved å følge egne kundeprosjekter. Begynn i så fall med enkle prosjekter, og skaff deg kunnskap etterhvert som vanskelighetsgraden øker. Enda en mulighet er jo å bygge sitt eget hus - være selvbygger på alle fagfelt man har lov til.
De fleste bedrifter, som f.eks. et snekkeri, baserer timespris på utgifter. Både løpende og engangsinvesteringer fordelt på fornuftig levetid/nedbetalingstid.
Så vil man helst ha en viss andel fortjeneste, men dette må ses i sammenheng med konkurransen, og slik påvirker man hverandre.
Jeg gjetter at større arkitektkontorer har større utgifter både i form av ansatte og i form av leieutgifter for et kontor i et meget attraktivt forretningsområde.
Er det derfor slik at mindre arkitektkontorer, kanskje også de med bare èn ansatt som arbeider hjemmefra kan flyte på den høye timesprisen til de større kontorene?
Jeg spør fordi du spurte så løst om hva vi anså som smertegrensen, uten at det ble nevnt hva du må ha.
Det avslåtte marginalverdiproduktet (lønn) for en spesifikk type arbeid er lik i hele markedet.
Om jeg klarer å produsere samme tjeneste som en gjennomsnittlig arbeider på et stort arkitektkontor vil jeg kunne flyte på samme timelønn. Men det kan jeg ikke.
Samma det, jeg vil bare tegne noe fint, og lære - det har aldri vært pengene som er det viktigste.
Hva jeg har tatt i timelønn? 200 eks mva
Grenseverdilæren var populær for endel tiår siden, og blir fortsatt brukt i undervisning. Under en lang rekke forutsetninger (effisient marked med balanse, perfekt informasjon, fullstendig rasjonelle aktører og så videre) kan den utledes/bevises. Men mye økonomisk forskning de siste 30 årene har gått ut på å forklare hvordan og hvorfor de fleste markeder IKKE er effisiente
Om svaret er det siste forklarer det hvorfor du mener grenseverditeorien er tilbakevist
Synes du to hundre er mye?
Jeg kan melde at jeg har fått oppdrag og gleder meg til å poste tegninger for innspill etterhvert!
Om jeg hadde engasjert en arkitekt og fått levert tegninger med slike feil ville vedkommende fått klar beskjed om å gjøre jobben på nytt eller frasi seg oppdraget og refundere all betaling.
Basert på det; Hvis jeg en gang skal engasjere en arkitekt, må vedkommende kunne vise til kunnskap på det området.
En arkitekt for meg er en med som klarer å sette sammen visjoner og ideer fra oppdragsgiver i en helhetlig og realiserbar byggetegning.
Timepriser føler jeg ikke er riktig prismåte for kreativt arbeid. Til sammenligning gjør jeg noe programmering. Det kunne aldri falt meg inn å gi timepris på slikt. Det er ofte umulig å si på forhånd om oppgaven vil ta 50 eller 1000 timer. Jeg gir da heller pris på hva jeg mener resultatet vil være verdt for kunden. Ikke en eneste gang på 10år har det resultert i en timepris over halvparten av minstelønn. Men det har gitt meg en god samling av kodesnutter som kan brukes som verktøy som gjør at jeg kan utføre andre jobber svært effektivt og fremstå som billig tiltross for høy timepris.
Møter for å diskutere med kunden kan man fint skrive timer på. Noen kunder vil helt sikkert snakke mye uten å få frem noe budskap. Slike er slitsomme å jobbe med og du fortjener godt betalt for å høre på dem i timevis.
Skulle jeg startet opp som selvstendig arkitekt ville jeg startet med å kontakte lokale byggmestere, gjerne noen som har skaffet seg et godt navn lokalt, og forklart at jeg som nyutdannet ønsket å ta oppdrag for en symbolsk pris for å få erfaring. Dette for å gjøre mitt navn kjent og skaffe en portefølje av referanseprosjekter. Det medfører et år eller to med minimal inntekt, men slikt er ikke uvanlig når man starter eget selskap. Prissetting senere ville jeg prøvd å luske ut fra kundene hva de ser for seg at verdien av mitt arbeid vil være, og gitt pris utfra det. Hvis det skulle dukke opp et oppdrag man frykter blir mye arbeid er det jo bare å si tidlig at prosjektet fort vil koste mer enn det smaker og gi kunden en mulighet til å avslutte samarbeidet med deg uten kostnad for den dagen du allerede har lagt ned i prosjektet.
Dette begynner å dra seg langt unna TS' intensjoner med denne tråden, men siden vi likevel går ned den gata:
Erfaringer gjennom mange år har lært meg at for en arkitekt er alt gjennomførbart dersom det er tegnet! Hørt mang en gang i diskusjon med en arkitekt:
jeg: Dette er ikke mulig å få til
Han: Jo, det er det. det går på tegningen.
Hvor mitt poeng da var og er enda: Det er bare streker på et ark. Er klart det går da. Men det er ikke alltid ting lar seg gjør IRL, av en million forskjellige årsaker
En annen ting jeg ofte stusser på er hva vi som skal bygge kreasjonene får av tegninger. For ikke så lenge siden bygget vi på et hus en hel etasje. Byggherre kommer glad og fornøyd med en mappe, hun kalte det tegninger, som hun hadde fått av arkitekten. Hva lå oppi der? EN fasade av fire ønskede, samt en byggetegning, 1:100, ikke målsatte, og arkitekten hadde f**nmeg ikke printet den ut i skala engang, så det var ikke mulig å måle på den uten å måtte justere.. Og dette var CAD, så det er veldig enkelt å gjøre det skikkelig.
Basert på slike erfaringer, og erfaringer generelt fra bransjen i snart 20 år, vet jeg hva som er ønsket av tegningsmaterialet jeg leverer fra meg, både fra kunde, som synes en 3D-rendring fra noen sider er "dritkult", til håndverkeren som skal gjøre jobben, eller gi en korrekt pris på prosjektet, som setter stor pris på korrekte dør- og vinduskjemaer, detaljskisser der det er behov for det, godt målsatte plantegninger i 1:50, belysningsplaner, oversikt over rør og elopplegget, jeg kan fortsette på en *lang* liste vi som sitter som utførende setter stor pris på å få, som vi stort sett aldri ser. (Jeg snakker her om prosjekter i enebolig-størrelsen. de som har større prosjekter er en helt annen verden
Samt at jeg gjennom lang praktisk fartstid i byggebransjen har det som over refereres til konstruksjonsteknisk kunnskap, har stort sett stålkontroll på hva som kan bygges, og hvordan det skal/kan gjøres. Dermed sender jeg aldri fra meg en tegning der utførende ikke skjønner hvordan i alle dager han skal klare å få det til. I ekstreme tilfeller kan det sendes ut detaljskisse, akkompagnert av en 3D-skisse for å forklare hvordan dette skal gjøres.
Bare helt til slutt: Jeg har fulgt/følger et familimedlem med stor interesse gjennom arkitekthøyskolen i Oslo, og de har hatt noen prosjekter der de har tegnet prosjektet selv, hatt all kontakt med kommunen, samt bygget prosjektet selv. Det er selvsagt små prosjekter, men dette gjør de for å få praktisk erfaring. Det ene prosjektet lå slik til at jeg svingte innom nesten hver dag de holdt på, av nyskjerrighet, men også, viste det seg etter hvert, som "konsulent". For det viste seg at heg svinset 15-20 arkitektstudenter rundt på et lite bygg som hodeløse høner. Noen dager var en lærer der, han også fra arkitekthøyskolen. Jeg sa på fleip at han var en litt avansert sløydlærer, men det viste seg at det var omtrent på sløydnivå han hadde praktisk erfaring. De dagene han ikke var der, var en av studentene "byggeleder".. De hadde ingen faglig leder som kunne guide dem gjennom jungelen av feller, eller noen de kunne spørre når de lurte på noe. Noe jeg syntes var både rart og synd. Men jeg antar at det hadde med kroner å gjøre, de hadde et meget stramt budsjett, det var en del av prosjektet.
Og, intensjonen er bra, å skaffe seg erfaring fra den andre siden av prosjektet. Men 3 prosjekter med å bygge badstue og utedosser er milevis unna den erfaringen man får med å jobbe med faget over lengre tid. For eksempel i forbindelse med å tegne tekniske løsninger i en enebolig som faktisk er gjennomførbare. Derfor er jeg forkjemper av krav om en viss praktisk erfaring for å kunne bli arkitekt. (men det får bli en annen diskusjon i en annen tråd:-) )
.Thag
Vi forholder oss her til enebolig skala.
Hva får man ut av å bruke arkitekt? Leser man over høres det ikke ut som om det er stort. Som jeg nevnte i første post er det gjerne slik at folk som bygger selv lærer seg byggtekniske løsninger godt, så hvorfor bruke arkitekt?
Jeg vil påstå at det må jo være fordi det er noe mer enn byggtekniske løsninger.
1. Hva er dette mer?
2. Hva er det arkitekter kan som byggmestern ikke kan?
>En arkitekt for meg er en med som klarer å sette sammen visjoner og ideer fra oppdragsgiver i en helhetlig og realiserbar byggetegning.<
Dette høres fornuftig ut, men
3. hvor går grensen for hva arkitekten må kunne?
Videre i din post skriver du:
>Skulle jeg startet opp som selvstendig arkitekt ville jeg startet med å kontakte lokale byggmestere, gjerne noen som har skaffet seg et godt navn lokalt, og forklart at jeg som nyutdannet ønsket å ta oppdrag for en symbolsk pris for å få erfaring.<
Dette er interessant.
4. Hvor mye praktisk kunnskap må en arkitekt ha og hvordan erverver man seg den?
Når det gjelder byggeteknikk vil jeg tro man kan komme langt med å snakke med folk. Hvorfor ellers skulle det være noe poeng i å skrive ord på dette forumet for å få kunnskap?
Når det gjelder konstruksjonsmekanikk så er det noe de fleste som utdannes nå kan mye om: http://studieplan.aho.no/node/4259
Dette er så viktig at det til og med er samfunnsnyttig, men allikevel så forsømt. Jeg vil gå så langt som å si at dersom et hus ikke samspiller på et eller annet vis med omgivelsene er det ikke en arkitekt som har tegnet det.
Andre vil ha snedige løsninger, men da syns jeg vi i de fleste tilfeller nærmer oss en gråsone av det unike en arkitekt kan bidra med, men med hederlige unntak.
Byggmestere har en tendens til å slenge opp vegger der det er enklest om de har lagd tegningen selv. Resultatet kan bli at rommet mangler 2cm for å få plass til møbelet som kunden hadde ønsket seg foran vinduet, og utsikten blir inn naboens badevindu i steden for treet ved siden av. Arkitekten bør ha et øye for hvordan opplevelsen av bygget blir, og evne å gjøre tilpasninger for at opplevelsen skal bli best mulig.
Problemet er altså at arkitekten ofte glemmer at tegningen på et papir, som representerer et tak ikke blir stående på samme sted når snøen kommer, om det ikke er tatt med at noe skal holde taket i den posisjonen.
Arkitekten må forstå byggmesterens arbeid. Arkitekten må ha kjennskap byggingeniørens beregningsmåter, samt rørleggerens og ventilasjonsinstallatørens behov. Er det små marginer et sted må arkitekten kontakte fagpersonen på området for å få klarhet. Og der er det essensielle: Arkitekten må forstå når han beveger seg i grenseland for sin egen kunnskap, og forstå når han må innhente mer kunnskap. Jeg mener arkitekten har et overordnet ansvar for at tegningene imøtekommer alle utførendes behov.
Om arkitekten lærer seg de nødvendige fagområdene selv, eller konsulterer eksperter på de andre fagområdene underveis, spiller mindre rolle for kunden. For arkitekten selv, vil han selvsagt kunne jobbe raskere om han innehar all kunnskap selv. En måte å lære slike fagfelt på er jo å studere hvordan de jobber. Følg noen prosjekter fra start til mål og plukk opp hvilke utfordringer som dukker opp underveis. En annen mulighet er å skaffe seg litteraturen som disse fagfeltene bruker til opplæring, lese igjennom og forstå. Da reduseres antall prosjekter du trenger å følge for å få kunnskapen. Du kan også gjøre dette ved å følge egne kundeprosjekter. Begynn i så fall med enkle prosjekter, og skaff deg kunnskap etterhvert som vanskelighetsgraden øker.
Enda en mulighet er jo å bygge sitt eget hus - være selvbygger på alle fagfelt man har lov til.