#141
 584     Midt-Norge     0

Da er det mulig jeg misforsto deg...du spør om v.v. som er med i prisen er relevant her, og det er jo en stor del av det vi diskuterer her; om prisen på et objekt avhenger av informasjon om v.v. er inkludert i fellesutgiftene eller ikke.


Tror det.

Jeg mener sakens kjerne her er om kjøper skal ha kompensasjon for at v.v. ikke var inkludert. Da mener jeg diskusjonen bør være om kjøper skal ha kompensasjon. Å trekke inn hvilket valg en forbruker ville ha tatt mellom bolig A og B som en debatant skisserte her, mener jeg derfor er på siden av saken.  Smile

   #142
 584     Midt-Norge     0


Eksemplet forutsetter dessuten rasjonelle beslutningstakere og perfekt informasjon - noe som aldri er tilfellet  ;)


I økonomispråket har nok uttrykket "rasjonelt" ikke like sterk betydning som i dagligtalen.
Økonomisk betydning av rasjonalitet har ikke veldig strenge krav:
(hvis A bedre enn B og B er bedre en C, må også A være bedre enn C)

For å bruke teorien om svak markedseffisiens trenger man ikke engang anta at alle aktøren er rasjonelle. Det er nok at markedet i gjennomsnitt er rasjonelt. Tror ikke svak markedseffisiens krever perfekt og fullstendig informasjon engang.

Dette er nok problemstillinger som ikke er relevant for caset her uansett ettersom jussen allerede sier at det skal være en objektiv vurdering.  Altså; man kan jo ikke basere seg på en irrasjonell aktør, og med den bakgrunn si at selger ikke har et krav fordi enkeltpersoner kan komme til den konklusjon at det å gi bort 145.000 kr ikke spiller noen rolle.


Jeg tror vi faller på samme konklusjon, men resonnementet som fører til konklusjonen er helt forskjellig.  :)

Økonomer har en enkel definisjon av en rasjonell aktør - A pref B pref C osv, som du sier. Men grunnen til at den er enkel, er jo at den er skal være klar. Det vil si at definisjonen er strikt, og dermed at det ikke er slingringsrom som det kan være i dagligtalen.
   #143
 92     Oslo     0

Jeg mener eksemplet om hvem som ville valgt hva av to nesten identiske boliger ikke det er relevant for saken her.

Saken her er om eventuell erstatning for feil opplysninger, og økonomisk tap.


Det er enkelte i tråden som påstår at kjøpere ville kjøpt bolig til samme pris, uavhengig av kostnadsnivå. Hvis man mener det, kan man jo kanskje hevde at selger ikke har krav på prisavslag. Noe jeg synes er urimelig. Synes kjøper her minst burde ha rundt 145.000 kr.

Er usikker på hvilke forutsetninger jussen legger i objektiv vurdering. Men, de baserer seg i alle fall på markedspriser. Antar de gjør dette fordi man der vet at transaksjoner blir gjort på armlengdes avstand.

Jeg tror at en aktør (i gjennomsnitt) som får tilsvarende nytte av to ulike boliger, vil velge den som har lavest kostnader.


Eiendomsmeglere mener at kostnader ikke spiller noen rolle ettersom man velger med hjerte og ikke lommeboken når en kjøper bolig. Og dessuten handler jo alt om beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet....  :D

pst.:
Jeg mener max nytte pr kostnad, hvis det skulle være uklart.
   #145
 92     Oslo     0


Økonomer har en enkel definisjon av en rasjonell aktør - A pref B pref C osv, som du sier. Men grunnen til at den er enkel, er jo at den er skal være klar. Det vil si at definisjonen er strikt, og dermed at det ikke er slingringsrom som det kan være i dagligtalen.


Tja, litt uenig. I dagligtalen er man mer strigent.
Der legger man vel også kanskje i ordet "rasjonelt" at en handlemåte må være fornuftig.

I økonomisk betydning derimot trenger ikke valget i seg selv å være fornuftig.

F.eks kan det være ufornuftig å velge A. Men, rasjonalitet i øk. betydning krever at dersom du synes A er bedre enn B osv, må også A være bedre enn C.

   #146
 92     Oslo     0




Da er det mulig jeg misforsto deg...du spør om v.v. som er med i prisen er relevant her, og det er jo en stor del av det vi diskuterer her; om prisen på et objekt avhenger av informasjon om v.v. er inkludert i fellesutgiftene eller ikke.


Tror det.

Jeg mener sakens kjerne her er om kjøper skal ha kompensasjon for at v.v. ikke var inkludert. Da mener jeg diskusjonen bør være om kjøper skal ha kompensasjon. Å trekke inn hvilket valg en forbruker ville ha tatt mellom bolig A og B som en debatant skisserte her, mener jeg derfor er på siden av saken.  :)




Del 1: ulik felleskostnad

Et eksempel:


Forutsetningene:
Anta at en utbygger har 2000 stk boliger til salg i  markedet. Det er kun to typer; type A) og Cool.
Boligtypene er helt identiske (areal, solforhold, utsikt, beliggenhet.. osv). Eneste forskjell mellom typene er driftskostnader.

Anta videre at tilbud er lik etterspørsel, slik at vi har 2000 kjøpere på den andre siden.

Boligene:
A) bolig A, med årlig driftskostnad lik 20.000 kr, salgspris 2.5 mill kroner (1000 stk i markedet)
Cool bolig B, med årlig driftskostnad lik 23.600 kr, salgspris 2.5 mill kroner (1000 stk i markedet)


Spørsmålet:

1) Hvis det var fastpris for begge typer (A og Cool = 2,5 millioner. Hvilke boliger blir solgt først ?







Del 2: ulik fellesgjeld,  men likt innskudd

Forutsetningene:
Anta at prosjekt1 fra del1 er utsolgt (og heller ikke noe ettermarked).
Anta at en utbygger har 2000 stk boliger til salg i  markedet for prosjekt2. Det er kun to typer; type C) og D).  Boligtypene er helt identiske (areal, solforhold, utsikt, beliggenhet.. osv). Eneste forskjell mellom typene er fellesgjeld ved boligen. Se bort fra risiko. F.eks kan man anta at alle boligen er organisert i samme sameie og sikringsordning.

Anta videre at tilbud er lik etterspørsel, slik at vi har 2000 potensielle kjøpere på den andre siden.




Boligene:
Bolig C:
Kjøper betaler innskudd: 300.000 kr
Årlig driftskostnad = 20.000 kr
Fellesgjeld = 2.200.000 kr


Bolig D:
Kjøper betaler innskudd: 300.000 kr
Årlig driftskostnad = 20.000 kr
Fellesgjeld = 2.300.000 kr



Spørsmålet:

1) Hvilke boliger blir solgt først ? (kan du begrunne svaret ?)



Poenget med eksempel 1 og 2 var vel å vise at alle er enige om at A er bedre enn B og C er bedre enn D.

Hvis vi nå anntok at A hadde mangel, at det allikvel skulle vise seg at felleskostnadene ble 23.600 kr/år pga at v.v kostnader var holdt utenfor, så ville de fire eksemplene vise at kjøper indirekte har blitt påført en ekstra gjeld på  100.000 kr (her antatt inflasjon = 0 for å gjøre eksemplene lette).

Antar at de fleste ville betale 100.000 kr mindre for bolig D versus C gitt alt annet like.

Derfor mener jeg at dette ikke er en avsporing.


Andre her mener at kjøper må få et lavere prisavslag enn det mangelen alternativt kunne betjent av boliggjeld (her 100.000 kr, med inflasjon = 2,5 % ca 145.000 kr). Det må i såfall være meget irrasjonlet, og en domstol med objektivt syn kan neppe støtte en slik konklusjon.

Kjøper bør få et prisavslag rundt 145.000 kr

Men, nå: God natt !
   #147
 92     Oslo     0

Trådstarter: har du Gnr Bnr og Anr på leiligheten?


Enig. Fint hvis Rocknose kunne legge ut Gnr. Bnr og Anr på leiligheten.
Da kan hun få kvalifisert hjelp av flere fagpersoner som kjenner markedsprisene for området.


Håper du kan følge oppfordringen.

   #148
 92     Oslo     0

Jeg mener sakens kjerne her er om kjøper skal ha kompensasjon for at v.v. ikke var inkludert. Da mener jeg diskusjonen bør være om kjøper skal ha kompensasjon. Å trekke inn hvilket valg en forbruker ville ha tatt mellom bolig A og B som en debatant skisserte her, mener jeg derfor er på siden av saken.  :)


Svaret på om en kjøper skal ha kompensasjon er jo her avhengig av om en kjøper generelt ville gitt en annen pris for boligen om korrekt kostnadsnivå var kjent.

Det er jo sakens kjerne.

Hva mener du om dette ?
   #149
 7,686     Bærum     0
Generelt må man anta at kjøper betaler mindre for en bolig som har høyere kostnader. Det er vel ganske logisk. Om det gjelder spesielt i dette tilfellet er umulig å si.
   #150
 92     Oslo     0

Generelt må man anta at kjøper betaler mindre for en bolig som har høyere kostnader. Det er vel ganske logisk. Om det gjelder spesielt i dette tilfellet er umulig å si.


Hvorfor skulle det ikke gjelde i det spesielle tilfellet hvis det gjelder generelt ?