19,477
25
2
Har noen brent seg på kjøp av dyrt, høyt belånt hus? Hva skjedde?
190
1
Hei!
Jeg og samboeren er på husjakt i det som nok er norges dyreste region ... Vi har et forholdsvis lite område hvor vi absolutt ønsker å bo pga. jobb samt for å tilrettelegge for samvær med barn fra tidligere forhold.
Vi har vært på en del visninger og tapt en del budrunder, og nå vurderer vi å kjøpe noe som er helt nytt til fast pris.
Vi er dog ganske skeptiske pga. den høye prisen, og er redd for et "boligkrakk" eller at noe annet uforutsett skal skje...
Det som også plager oss en del er at vi nesten ikke har egenkapital (jeg regner med å ta ut 350k i forbindelse med salg av min nåværende bolig, og ellers har vi i praksis ingen ting utover ca. 500.000-700.000 i realkausjon i bolig hos familie).
Huset vi har sett på koster nærmere 6.000.000.-, med små oppgraderinger av standard kjøkken og bad. (http://www.finn.no/finn/realestate/newbuildings/object?finnkode=37821915&areaId=20195)
Vi ligger jo langt unna å kunne tilfredsstille krav om 85% egenkapital, men bankene vi har vært i kontakt med har gitt uttrykk for at de kan få til en finansieringsplan hvor vi i verste fall må ut med litt forhøyet rente på ca. 1/5 av lånet (7% frem til vi er innafor).
Årsaken til at bankene er villige til å inngå en slik avtale er at vi har gode faste jobber med relativt høy inntekt; totalt 1.4 MNOK. Vi har også "fast lønnsstige" som vi klaterer på hvert år; og uten å ta høyde for fremtidige lønnsoppgjør så har vi samlet om 5 år 1.7 MNOK og om 10 år 2.2 MNOK i grunnlønn.
Det jeg er redd for er jo dog at markedet går på en knekk innen vi har fått betalt ned "nok" og renta stiger. Vi kan i dag tåle en renteoppgang til 8.5% i en kortere periode (inntil 1-2 år), men hva skjer om renta stiger til 10-12? Da må vi selge, og hvis boligen plutselig er verdt 1-2 MNOK mindre enn hva vi ga så blir vi sittende igjen med kun gjeld og ingen bolig ...
Selv tror (med vekt på TROR) jeg at markedet i Norge og spesielt denne regionen kommer til å fortsette å stige med 3-5% årlig de nærmeste 5 årene ihvertfall... Dette med bakgrunn av det store regionale boligunderskuddet samt at folk faktisk har mye penger å rutte med... Lønningene i bransjene som dominerer området er svært høye i utgangspunktet og de har i fjor hatt gode oppgjør, og det forventes bra oppgjør i de kommende år også... I et slikt scenario vil vi tjene gode penger på å sitte på en i utgangspunktet dyr bolig. Hva tenker dere?
Er det noen andre som har vært i tilsvarende situasjon? Noen som har brent seg? Er det fare for at boligene faktisk er priset for høyt, slik at vi - dersom vi måtte selge om kort tid - ikke får igjen hva vi har betalt, selv om markedet ikke får en korreksjon?
På forhånd takk for svar :)
Quintilian
Jeg og samboeren er på husjakt i det som nok er norges dyreste region ... Vi har et forholdsvis lite område hvor vi absolutt ønsker å bo pga. jobb samt for å tilrettelegge for samvær med barn fra tidligere forhold.
Vi har vært på en del visninger og tapt en del budrunder, og nå vurderer vi å kjøpe noe som er helt nytt til fast pris.
Vi er dog ganske skeptiske pga. den høye prisen, og er redd for et "boligkrakk" eller at noe annet uforutsett skal skje...
Det som også plager oss en del er at vi nesten ikke har egenkapital (jeg regner med å ta ut 350k i forbindelse med salg av min nåværende bolig, og ellers har vi i praksis ingen ting utover ca. 500.000-700.000 i realkausjon i bolig hos familie).
Huset vi har sett på koster nærmere 6.000.000.-, med små oppgraderinger av standard kjøkken og bad. (http://www.finn.no/finn/realestate/newbuildings/object?finnkode=37821915&areaId=20195)
Vi ligger jo langt unna å kunne tilfredsstille krav om 85% egenkapital, men bankene vi har vært i kontakt med har gitt uttrykk for at de kan få til en finansieringsplan hvor vi i verste fall må ut med litt forhøyet rente på ca. 1/5 av lånet (7% frem til vi er innafor).
Årsaken til at bankene er villige til å inngå en slik avtale er at vi har gode faste jobber med relativt høy inntekt; totalt 1.4 MNOK. Vi har også "fast lønnsstige" som vi klaterer på hvert år; og uten å ta høyde for fremtidige lønnsoppgjør så har vi samlet om 5 år 1.7 MNOK og om 10 år 2.2 MNOK i grunnlønn.
Det jeg er redd for er jo dog at markedet går på en knekk innen vi har fått betalt ned "nok" og renta stiger. Vi kan i dag tåle en renteoppgang til 8.5% i en kortere periode (inntil 1-2 år), men hva skjer om renta stiger til 10-12? Da må vi selge, og hvis boligen plutselig er verdt 1-2 MNOK mindre enn hva vi ga så blir vi sittende igjen med kun gjeld og ingen bolig ...
Selv tror (med vekt på TROR) jeg at markedet i Norge og spesielt denne regionen kommer til å fortsette å stige med 3-5% årlig de nærmeste 5 årene ihvertfall... Dette med bakgrunn av det store regionale boligunderskuddet samt at folk faktisk har mye penger å rutte med... Lønningene i bransjene som dominerer området er svært høye i utgangspunktet og de har i fjor hatt gode oppgjør, og det forventes bra oppgjør i de kommende år også... I et slikt scenario vil vi tjene gode penger på å sitte på en i utgangspunktet dyr bolig. Hva tenker dere?
Er det noen andre som har vært i tilsvarende situasjon? Noen som har brent seg? Er det fare for at boligene faktisk er priset for høyt, slik at vi - dersom vi måtte selge om kort tid - ikke får igjen hva vi har betalt, selv om markedet ikke får en korreksjon?
På forhånd takk for svar :)
Quintilian
- Første gang leilighet Oslo sentrum, Pris 510.000,- latterlig mye penger for en leilighet syntes vi da, og prisene hadde jo allerede steget lenge, hva om prisene faller i morgen, osv...
Solgt for det dobbelte etter 6-7 år
- Neste bolig var samme historien om igjen. 1,5 mill for en halvpart av tomannsbolig. Maaange søvnløse netter, vanvittig mye penger, prisene hadde steget lenge osv, osv.
Solgt etter 10 år for 3,5
- Dagens bolig kostet oss rundt 5,5 Vanvittig mye penger osv....osv... og kan trolig selges for 6,5-7 mill allerede nå.
Så nei, vi har ikke brent oss, men tenkt nøyaktig de samme tankene flere ganger
Kortversjonen, uten å utlevere noen:
Denne mannen jobbet MYE, hadde da høy inntekt og kone med relativt greit inntekt.Han arvet noe gammelt, fjernet dette (lot brannvesenet øve seg), bygget nytt og fint og stort (og relativt kostbart).
Over etpar påfølgende år skjer:
1. De blir skilt, huset står på ham og han har betalt gildet, så sånn sett ingen store vanskeligheter.
2. Han blir sjuk (skikkelig sjuk). Ettersom han var selvstendig, medførte det at han han fikk et veldig inntektsfall. Hvorvidt han hadde forsikring skal jeg ikke si sikkert, det forteller historien ingenting om.
3. Fortsatt syk. Han må etter en tid selge redskapen han bruker i jobben, for å klare avdragene på disse, og ettersom de står uvirksomme er de kun uftgiftsposter.
4. Fortsatt syk. Han må så gå hen og låne privat med pant i eiendommen, ettersom banken fortsatt vil ha pengene sine.
Utfall: Etter ca tre år, og fortsatt ikke frisk, blir han nødt til å selge. Ettersom det han hadde bygget var noe utenom det vanlige både ift sted og kostnad, var det vanskelig å få solgt, iallfall til prisforlangende (som etterhvert falt til takst og et stykke forbi). Vi overtok til det jeg anser som spottpris, ettersom vi var de eneste interessenter i denne typen eiendom i den prisklassen og året var 2009 (!). Flaks for oss, uflaks for ham. Det skal tillegges at såvidt jeg vet er han nå frisk og rask, og han har både jobb og bolig.
Det jeg skal fram til, er at han i utgangspunktet så lyst på livet og hadde en plan. Her har selvsagt hele planen kræsjet, ettersom sikkerhetsnettet iform av konas bidragsevne opphørte, og hans egen betalingsevne falt bort, og alt dette skjedde midt oppi finanskrisa. I tillegg var det ikke helt A4 og lett å selge.
Dette er heldigvis noe som skjer sjeldent, men det kan skje. Det jeg prøver å sikte til er at skal man begi seg ut på den stien du skritter opp, bør man ha i bakhodet at det kan gå galt. Sånn du skisserer er det jo greie forhold, det er lett salgbart, i et område med mange med solid lommebok selv i "kriser". Men det er noe herk å starte forfra fordi man i utgangspunktet ikke vil jenke på kravene...
Veldig bra poeng! Man vet aldri hva fremtiden vil bringe. Å gå på en økonomisk smell, samlivsbrudd, barn, sykdom med mer kan endre økonomien og forbruksmønsteret.
I dag er det mulig å få en svært god rente på fastrentelån, på tre-tallet til og med med 10 års bindingstid. Nedsiden blir dermed lav, du kan ikke tape veldig mye på dette.
Derimot så kan du sove godt om natta, i nytt hus, selv om Vg og andre tabloider begynner å mase om at nå skal renta opp..
Min byggeblogg her på forumet: http://www.byggebolig.no/index.php/topic,24165.0.html
Dere må tenke gjennom verste fall... Ved skilsmisse blir dere sannsynligvis nødt til å selge huset. Hvis dere er så uheldige at skilsmissen skjer samtidig som det går litt tregt på boligmarkedet, så kan dere risikere å måtte selge hus for lavere enn det dere har i lån, dvs at dere må fortsette å betale for huset også når dere han flyttet ut...
Når det gjelder arbeidsledighet eller sykdom, bør dere sjekke nøyaktig hva dere vil få av NAV og tenker gjennom om dere klarer å betjene i hvert fall renter på lånet med den inntekten. Se også på ytelser ved dødsfall. Ellers finnes det også forsikringer for slike ting, noe dere kunne vurdere i en periode mens lånet er veldig høyt.
Jeg kjenner ikke til boligmarkedet i Stavanger-regionen, men det er klart at økonomien i området er basert på olje. Det er heller ikke et veldig stort området. Det får meg til å tenke at det er mye mer utsatt for boligkrakk hvis oljeprisen går dramatisk ned, for eksempel. Og kanskje er deres jobber også i olje-sektoren, dvs dere kunne kanskje oppleve arbeidsledighet og boligkrakk samtidig? Og i det tilfelle er jeg ikke overbevist at et rekkehus noe utenfor Sandnes er et spesielt attraktiv objekt...
Det blir noen slunke år til lønnen får steget såpass.
Man kan uansett ikke forutsi fremtiden, så det er alltid en usikkerhet som man må leve med som de eksemplene over. Man kan gjøre det beste av den situasjonen man har der og da. Men man kan med ganske stor sikkerhet si at hus prisene vil stige, og at lønnen stiger. Men hvor fort de forskjellige delene stiger er usikkert.
Jøss... Nytt, fint og ganske stort til å være rekkehus. Men et rekkehus til 6 mill!!! Jeg lar meg visst ikke slutte å sjokkere over prisene i pressområder. Her jeg bor hadde man nok fått en (brukt) enebolig med god standard på 350 kvm eller mer og 2-3 måls tomt for den prisen.
Folk er forskjellige, men jeg hadde nok heller sett meg om etter en bolig i et område med litt andre priser. Ihvertfall hvis jeg var litt skvisa på egenkapital.
Det er dyrt når man velger beliggenhet.