Hmmm, den ene stå som ansvarlig for gjeld og den andre som eier av leilighet...  Merkelige greier. Hvorfor ikke gjøre det enkelt og eie både gjeld og boligen begge to?

Det er bare å inngå en samboerkontrakt og avtale hvordan dere ønsker å ha det dersom dere skulle gå fra hverandre. Viktige momenter er hva dere begge skyter inn i boligen av egenkapital og evt verdifulle møbler o.l.

Hvis det skulle gå skeis, vil det da være rettferdig at den som står som eier av boligen vil ta hele salgsgevinsten dersom boligen selges mens den som står som ansvarlig for lån kun får igjen pålydende på lånet?

Det er vel mest vanlig at en står som hovedlåntaker, mens den andre parten er medlåntaker, og ansvarlig for 50% av gjelden. Man eier så en halvpart hver av boligen.

Som T-bone sier så lønner det seg uansett å skrive samboerkontrakt.

Mener på at jeg står som ansvarlig for lån, men begge står oppført som medskyldig på både lån og som eier av boligen.

Nå har regler og kotyme i banknæringen endret seg mæget i den senere tid, men da jeg og sambo'n handlet hus sammen for første gang i 2006, var det kun jeg som var skikket for førstehjemslån, og av den grunn måtte jeg stå ansvarlig for lånet helt alene, uten noen medskyldig. Det førte til at jeg hvert år måtte inn og endre på selvoppsigelsen slik at vi fikk dele på skattefordelen.

Samboerkontrakt er nok det beste tipset her, hvis det virkelig er sånn at kun èn kan stå ansvarlig for hus, og kun èn kan stå ansvarlig for lån...

Beste for dere er å eie og låne 50% hver.
Dersom en av dere skyter inn mer egenkapital, så kan dette justeres etter mengden, dvs. 1 kan eie 45% en annen 55% med 50% av lånet hver, osv.

Så skriver dere en samboerkontrakt.
Der skal det blant annet stå at ved tilfelle dere skiller lag, så skal dere ta en ny takst på bolig dersom en av dere ønsker å beholde den. Deretter kan gjenværende part kjøpe ut den andre for kjøpesum pålydende %-del lik eierandel av takst. Takst og andre kostnader burde "den som er ansvarlig for bruddet" ta (etter min mening), men det politisk korrekte er vel å dele dette også 50/50.

Eventuell verdiøkning som kommer etter at samboer har flyttet ut, skal samboer da i ettertid selvfølgelig ikke ta del i - da h*n ikke har krav på verdiøkningen, siden h*n etter dette ikke har eid noe.


Jeg og kona gikk i vår tid inn med forskjellige summer egenkapital, men satte alt 50%/50%. Risikoen for tap var der, men vi ble da gift til slutt, så om det skulle ende opp i vasken - så fortjener hun nok halvparten uansett.

Takk for innspillet alle sammen. Det som er hele greien er at banken har nevnt vi kan bestemme mellom oss selv hvem som skal stå som eier av leilightene og hvordan vi vil dele gjelden mellom oss. Det som forvirrer meg da er nemlig det med at begge er 100 % ansvarlig for lånet.

Det er kun jeg som har lyst å kjøpe leiligheten. Kjæresten er egentlig ikke villig. Så det er jeg som skal skyte inn egenkapital. Vi er også blitt enige at det er jeg som skal stå 100 % ansvarlig og eier av leiligheten.

Det jeg tenker på da er hva slags rettigheter egentlig kjæresten har da hvis både jeg står som eier og har hele gjelden på meg, MEN at vi begge er ansvarlig for lånet :S .

Litt forvirrende.


Takk igjen for all innspill

At det er litt forvirrende er helt klart.

Men, anbefaler at du står som 100% ansvarlig på lånet, samt tinglyser 100% eierandel på deg selv.

Deretter kan dama de få lov til å betale en viss månedlig sum, så skriver dere et internt regnskap på hva hun har betalt fra måned til måned (da i avdrag, ikke renter) som skal bli en sum over hva hun til slutt har "skutt inn i leiligheten". Blir det da slutt, så er dette summen hun skal ha ved et eventuelt brudd - og påfølgende salg av leilighet, og at midler blir realisert.

Et eventuelt overskudd av salget kan dere f.eks. fordele etter prosentsatsen hun har bidratt med.

Dette er såklart ikke noe hun i så tilfelle har krav på, men om dere er alvorlige og du tror at (om) et brudd skulle kunne skje, så er det årevis fram i tid, så er det veldig, veldig korrekt (synes jeg) at ikke den andre parten skal "starte på nytt fordi hun valgte å leie av deg". Ofte pleier menn og kvinner å bidra tilsvarende likt i den daglige økonomien, men kvinner blir "alltid" skadelidende ved brudd da de som oftest har kjøpt dasspapir og mat, ikke sporbare penger. i tillegg har gjerne lånebetalingen gått via mannens konto. Dette synes jeg er trist, at i enkelte tilfeller er forhold med 20-30 år på nakken slutt, og mannen eier bil, leilighet og alt, dama får ingenting. Tenk selv hvordan det hadde vært om det var motsatt, kanskje 40år gammel og må på leiemarkedet mens eksen har den kule kåken som du selv har betalt ned på.

Håper jeg forklarte mine tanker godt nok.

Dersom du står som eier av leiligheten og betaler ned lån osv, så er jo det en helt grei sak.
Hun må gjerne bidra med å betale "leie" for å bo der også, om det er aktuelt.
En slik avtale bør dere sørge for å få ned skriftelig, slik at begge har fostått hva det innebærer (du sparer i eiendom og kan sitte med en forume ved evt brudd og hun får ingen ting.)

Men som medansvarlig for gjelden, så kan hun risikere å betale ned på "ditt huslån" dersom du av en eller annen grunn ikke kan betjene det.

Jeg er helt klar på at jeg aldri i verden ville gått med på å være medansvarlig uten å være eier i eiendommen. Da fikk samboeren heller ordne foreldre eller noe slikt som kausjonist, dersom det er nødvendig for å få lån.

Og pass på at eiendomsfordelingen tinglyses med en gang, for det er dyrt å skulle tinglyse en overdragelse (fordeling) i etterkant. Jeg snakker da om at det kommer ny dokumentavgift pga at samboer kjøper seg inn. (Med mindre det dreier seg om et brudd og samboer skal komme seg ut av et medeierskap og den andre overtar hele, og det har vært felles bolig.)

laumb Tuesday, November 8, 2011

Deretter kan dama de få lov til å betale en viss månedlig sum, så skriver dere et internt regnskap på hva hun har betalt fra måned til måned (da i avdrag, ikke renter) som skal bli en sum over hva hun til slutt har "skutt inn i leiligheten". Blir det da slutt, så er dette summen hun skal ha ved et eventuelt brudd - og påfølgende salg av leilighet, og at midler blir realisert.

Men viktig å få med elementer som dette i en samboerkontrakt også.

Finner ikke igjen artikkelen, så husker ikke helt hva som stod, men:
For ikke så lenge siden et gift? par skilte lag. Hun hadde betalt opp mot 10.000kr i mnd til mannen, for å dekke sin del av fellseutgifter/lån. Alt mener jeg stod på mannen. (Vil tro han tok med hus og lån inn i ekteskapet?) Men når det da ble slutt ville ikke han betale ut noe, så det endte i retten.
Han vant saken med bakgrunn i at summen kvinnen hadde betalt inn kunne sees mer på som et beløp for å dekke de vanlige levekostnadene, og ikke lån.

Her bør man heller avtale en brøk, slik at det ved et evt brudd blir beregnet hva den som skal kjøpes ut skal ha i fht brøk. Dersom det kun er de pengene som er "skutt inn", så vil den som sitter i gjen med leiligheten sitte med verdistigningen også. Av den grunn bør man heller avtale en eierbrøk og betale inn på lån i henhold til denne.