Dette er egentlig en tulletråd. Det er for mange ukjente faktorer til at man med stor grad av sikkerhet skal kunne si at boligprisene skal den ene eller andre veien. Her er mange ulike faktorer som drar i ulike retninger med ulik kraft og som (kan) gjelder ulik for ulike regioner.
På plussiden: +migrasjon inn til byene +stadig lavere rente (kostnad på kapital) +befolkningsvekst +for lite(?) bygging av nye boliger +dyre myndighetskrav for nybygg +illusjonen om at bolig er en sikker investering som alltid vil stige i verdi
Og minussiden: -arbeidsmarkedet -kapitalkrav -innføring av primær og sekundærbolig -utredningen om omlegging av skattesystemet der formuesbeskatningen skal omgjøres til skatt på hytter, hus, båter, biler og andre formuesobjekter som ikke bidrar til økt verdiskapning for landet.
I det store og hele så er det ingen som vet. Egentlig er dette et spørsmål om oljeprisen og i hvilken grad myndighetene nok engang trekker frem gullkortet for å stimulere økonomien eller om de kun bruker pengepolitikken for å stimulere forbruket. Begynner befolkningen å spare?
Og for de fleste så spiller det også liten rolle med mindre man skal skille seg, refinansiere boligen for økt forbruk eller spekulere, dvs kjøpe bolig nr 2, 3, 4 osv...
Tulletråd eller ikke, det er greit for alle boligeiere og ha et bevisst forhold til dette.
Det vil gi dem muligheten til å bygge oppfatningene sine på fakta og kunnskap om de kreftene som avgjør hvordan prisutviklingen på boligen deres utvikler seg, istedet for antagelser og kvakksalveri. Mange finansierer bilkjøp og ferier med refinansiering etter en gitt tids prisutvikling, noe som er et tydelig tegn på mangelfull forståelse om boligøkonomi. At fler og fler drar med seg boliglån inn i pensjonisttilværelsen er også et klart og tydelig bilde på dette.
For de som fremdeles har en drøm om å bytte til et større hus, er denne kjennskapen vesentlig i forhold til risikoforståelse. Markedet kan endre seg fort, akkurat slik det gjorde under finanskrisen hvor mange tapte mye penger på å ha kjøpt ny bolig før den gamle var solgt.
Ellers skal du ha takk for et oversiktlig og oppsummerende innlegg.
Uansett hvor mange som flytter til byene eller hvor mange flyktninger som kommer, så får det ikke låne 5 millioner til bolig hver. Noen folketall økning er det ikke i Norge. Folketallet (urbefolkning) går vel ned i Europa. Gjeld er risiko.
Tja. Jeg kjøpte en leilighet på Landås i Bergen i 1992-93. Betalte 300.000,- Solgte den i 1994 for samme sum. Idag går tilsvarende for 10-gangen, 3 mill. Begge deler er yttergrenser, men en slik leilighet er bare ikke verdt 3 mill. Kanskje 2. Men om dette er representativt for andre steder? Hakke peiling.
Tja. Jeg kjøpte en leilighet på Landås i Bergen i 1992-93. Betalte 300.000,- Solgte den i 1994 for samme sum. Idag går tilsvarende for 10-gangen, 3 mill. Begge deler er yttergrenser, men en slik leilighet er bare ikke verdt 3 mill. Kanskje 2. Men om dette er representativt for andre steder? Hakke peiling.
Godt mulig den ikke er verdt 3 mill, men du kunne prøvd å bygget samme leilighet i dag, med alle håndverkere, grunnarbeid, påkobling VA og strøm, og tomt. Så ser man hva leiligheten er verdt i dag. Pris skal på noen områder deles med antallet leiligheter selvfølgelig. Prisene i dag styres stort sett av tomteprisene, selve byggekostnadene er ikke nødvendigvis så altfor galt.
Skal gi dere noen representive tall for Stavanger jeg.. Leiligheter som i 2012 kostet 3.7mill selges nå for 3.4mill. Dette er nye leiligheter med 2 soverom. Hus som i 2012 kostet 5 mill selges for 4 mill, gjerne mindre.. Tidligere kostet hus det samme om det var i fra 19 dritt eller helt nytt. Du betalte kun for én ting og det var tomt og beliggenhet. Slik er det IKKE nå lengere.. Før var boligene solgt etter første visning og takst var bydd før du var kommet deg over dørterskelen. ALT ble solgt påfølgende dag. Nesten uten unntak..
De små leilighetene sentralt som kostet 2.2mill i 2012 selges nå for langt under 2mill, eller de er priset ned til under 2mill men blir ikke solgt. Det er sinnsykt mange som prøvet og få solgt men får det ikke til.
Resultatet er at leiemarkedet også har gått i dass.. Penthouse leiligheter som kostet nesten 40.000kr i mnd ligger nå ute for drøye 20.000 og den ene leiligheten som jeg leiet ut er i andre enden av skalaen. Liten sentral leilighet på 43kvm som i 2012 ble leid ut til 13.000kr mnd. Da ble jeg forøvrig nedringt. Nå leies den ut for 10.500kr etter at firmaet som leier fikk leien nedjustert med 20% slik at de ønsket og beholde kontrakten. Phew!
Det er tøffe tider, skikkelig også! Det som skjedde i 2008 var et nys i forhold. Det som skjer nå er en jævla fugleinfluensa i forhold.. Når det er sagt, har vi sett bunnen? På langt nær....
Uansett hvor mange som flytter til byene eller hvor mange flyktninger som kommer, så får det ikke låne 5 millioner til bolig hver. Noen folketall økning er det ikke i Norge. Folketallet (urbefolkning) går vel ned i Europa. Gjeld er risiko.
Nå koster jo ikke gjennomsnittsboligen 5 millioner. Hva urbefolkningen (samer?) har med utviklingen på boligmarkedet å gjøre er jeg usikker på.
Beklager, etnisk norske er vel bedre ord. Halve befolkningen er ikke kjøpere i markedet. De under 20 og de over 60 flytter sjeldnere? Ved sist krise i jappetiden var deler byggefelt tomme mellom Stavanger og Sandes. Da hadde innbyggertallet lite å si, for mange trengte ny bolig, men de hadde ikke mulighet til å få lån. I Japan ble hver m2 i byene brukt som pant for lån, For tomteprisene kunne ikke gå ned, siden har prisene stått stille i 30 år ?
Nei, faktisk så gjelder ikke vanlige regnskapsregler i boligmarkedet. Det finnes ingen som helst regnskapsplikt for å eie en bolig. Kjenner heller ingen som fører et resultatregnskap for en privat bolig. Dog har nok de fleste et forhold til både balansen (formening om verdi på bolig og gjelden på boligen) og cashflowen uten at de nok helt vet hva som ligger i begrepene.
Hva Japan har med dette temaet å gjøre vet ikke jeg. Men om jeg skal kommentere det, så kan jeg jo legge til at statsgjelden i Japan er voldsomt høy og at Japanerne har slitt med deflasjonsproblemer i mange år (bla fordi at befolkningen sparer for mye). Hva som imidlertid er viktig å få med seg når det gjelder en nasjons betjeningsevne er hvordan formuen er fordelt. Og i Japan er befolkningen styrtrik. Og dette må nødvendigvis sammenholdes. I Norge har vi tilsvarende en styrtrik stat, mens befolkningen er "lutfattig". Dette er grunnen til at vi ikke har sett et voldsomt fokus på Japans statsbalanseproblemer. De KAN skattlegge/beslaglegge seg ut av sine finansielle problemer.
Når det gjelder rederiene så er utsagnet høyst upresist. Det er helt riktig at de rederiene som retter seg mot olje/offshore-næringen som sliter, dvs hovedsaklig seismikkselskaper og supply/ankerhåndteringsselskaper. Også Bulk-rederiene sliter for øyeblikket. I Tank derimot tjener de penger som aldri før, så en kan ikke skjære alle segmentene over en kam. Uansett har heller ikke dette så mye med boligmarkedet å gjøre bortsett fra at det er en konsekvens av oljeprisfallet.
Hva gjelder befolkningsvekst så tar du faktisk direkte feil. Norge har hatt kraftig vekst i befolkningen helt siden 1950. Dog er det riktig at de nyankomne flyktningene neppe i første omgang bidrar til prisvekst, selv om det i og for seg etterhvert vil gi økt etterspørsel i lavprissegmentet. Les bare hva SSB skriver om befolkningsvekst:
Høy befolkningsvekst … Norges befolkning passerte 5 millioner i 2012, en økning på over 1,7 millioner siden 1950. De første årene etter krigen var den årlige befolkningsveksten nærmere 1 prosent, hovedsakelig som et resultat av høye fødselstall. Veksten sank til en tredjedels prosent på 1980-tallet, men har siden økt til over 1 prosent. I dag er nettoinnvandringenviktigere for befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet.
... også de neste årene Resultatet av befolkningsframskrivingene avhenger av hvilke antakelser vi legger til grunn. Mellomalternativet, som er en prognose basert på middels fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring, gir vekst også resten av dette hundreåret. Folketallet vil passere 6 millioner rundt 2031 og 7 millioner rundt 2065, ifølge mellomalternativet. En betydelig del av veksten framover vil trolig skyldes nettoinnvandring. Blir både innvandringen, fruktbarheten og levealderen lav, vil folketallet ikke passere 6 millioner, og fra 2050 vil Norge få stadig færre innbyggere. I alternativet med høy fruktbarhet, levealder og innvandring kan folketallet komme opp i over 8 millioner i 2050.
MEN: Jeg er helt enig med deg, JAF, i at GJELD = RISIKO. Og min største bekymring for boligmarkedet er faktisk husholdningenenes gjeldsbelastning og rentebelastning.
Husholdningenes gjennomsnittlige gjeld målt mot disponibel inntekt er i dag over 200%, mens den ved årtusenskiftet var 120%. Rentebelastningen er imidlertid på omlag samme nivå. Husholdningene kommer imidlertid til å få store problemer hvis (når - jeg er rimelig sikker på at det er når og ikke hvis) det lavrenteregimet vi er inne i nå opphører. Vil tro at det er mange som ikke vil klare å betjene en renteoppgang på 4%.
Ja, boligmarkedet i Stavanger er svært faller kraftig, knyttet til økning i ledigheten og at bedriftene ikke lenger leier det som er av brukbare utleieboliger. Noen av de samme symptomene ser vi i Bergen og i Kristiansand, dog i mye mindre målestokk. Markedet i Oslo er motsatt og hett som aldri før. Hvordan boligprisutviklingen blir fremover? Jeg aner ikke. Stor usikkerhet. Har vel ikke akkurat tro på noen oppgang i Stavanger for å si det slik. I Bergen er markedet fortsatt noenlunde ok, men tiden der alt går over takst er over.
Personlig har jeg vært negativ til boligmarkedet i veldig mange år og tatt feil. Jeg er helt enig med alle dem som ikke forstår hvorfor en gammel leilighet skal gå 10-gangeren.
Jeg registrerer likevel at jeg neppe får igjen pengene på det huset jeg holder på å bygge nå, selv i en by (Bergen). Byggekravene har tatt fullstendig av (feks radonsikring med duk og drensrør etc på tross av målinger som viser at det ikke er radon i grunnen i området), slik at jeg jeg trolig må ta tap om jeg skulle solgt i dag. Dog driter jeg i det - skal bo der i 30+ år håper jeg. Og siden er det vel ungene som skal arve verdien. Hva den er verdt da har jeg heller ingen formening om. Men tomten er ihvertfall fin
Skal gi dere noen representive tall for Stavanger jeg.. Leiligheter som i 2012 kostet 3.7mill selges nå for 3.4mill. Dette er nye leiligheter med 2 soverom. Hus som i 2012 kostet 5 mill selges for 4 mill, gjerne mindre.. Tidligere kostet hus det samme om det var i fra 19 dritt eller helt nytt. Du betalte kun for én ting og det var tomt og beliggenhet. Slik er det IKKE nå lengere.. Før var boligene solgt etter første visning og takst var bydd før du var kommet deg over dørterskelen. ALT ble solgt påfølgende dag. Nesten uten unntak..
De små leilighetene sentralt som kostet 2.2mill i 2012 selges nå for langt under 2mill, eller de er priset ned til under 2mill men blir ikke solgt. Det er sinnsykt mange som prøvet og få solgt men får det ikke til.
Resultatet er at leiemarkedet også har gått i dass.. Penthouse leiligheter som kostet nesten 40.000kr i mnd ligger nå ute for drøye 20.000 og den ene leiligheten som jeg leiet ut er i andre enden av skalaen. Liten sentral leilighet på 43kvm som i 2012 ble leid ut til 13.000kr mnd. Da ble jeg forøvrig nedringt. Nå leies den ut for 10.500kr etter at firmaet som leier fikk leien nedjustert med 20% slik at de ønsket og beholde kontrakten. Phew!
Det er tøffe tider, skikkelig også! Det som skjedde i 2008 var et nys i forhold. Det som skjer nå er en jævla fugleinfluensa i forhold.. Når det er sagt, har vi sett bunnen? På langt nær....
Godt mulig vi ikke har sett bunnen ennå, men sånne bastante konklusjoner, uten en eneste beviselig årsak, det er ren tipping. Ting går opp og ned, det har det alltid gjort. I 2003 var vel ikke oljeprisen stort høyere enn den er nå, uten at man lå i fosterstilling av den grunn. Det kan være langt igjen til bunnen, eller vi kan allerede ha snudd. Det er ingen som vet dette. De som evnt hadde gjort det, kunne bare fortalt det, og vært sikret økonomisk for resten av livet. Hvem hadde ikke ansatt en person som vet når bunnen kommer, når toppen kommer, osv...? Boligmarkedet har varslet om krakk i ti år snart, og det lenge før olja kom inn som en faktor, uten at vi har sett stort til det. Stavanger er i en særstilling, hvor veldig mange av landets "nyrike" innenfor olje, har vært med å bidra til en prisstigning utenfor det normale. Da er det helt naturlig at de i disse dager sliter tilsvarende med motsatt fortegn. Når så mange innbyggere jobber innenfor en bransje hvor man kutter såpass som man gjør, så blir det flytting til andre steder med andre arbeidsplasser. Når oljeprisene igjen stiger til høye nivåer, så vil nok prisstigningen i Stavanger ligge høyere enn store deler av landet igjen.
På plussiden:
+migrasjon inn til byene
+stadig lavere rente (kostnad på kapital)
+befolkningsvekst
+for lite(?) bygging av nye boliger
+dyre myndighetskrav for nybygg
+illusjonen om at bolig er en sikker investering som alltid vil stige i verdi
Og minussiden:
-arbeidsmarkedet
-kapitalkrav
-innføring av primær og sekundærbolig
-utredningen om omlegging av skattesystemet der formuesbeskatningen skal omgjøres til skatt på hytter, hus, båter, biler og andre formuesobjekter som ikke bidrar til økt verdiskapning for landet.
I det store og hele så er det ingen som vet. Egentlig er dette et spørsmål om oljeprisen og i hvilken grad myndighetene nok engang trekker frem gullkortet for å stimulere økonomien eller om de kun bruker pengepolitikken for å stimulere forbruket. Begynner befolkningen å spare?
Og for de fleste så spiller det også liten rolle med mindre man skal skille seg, refinansiere boligen for økt forbruk eller spekulere, dvs kjøpe bolig nr 2, 3, 4 osv...
Det vil gi dem muligheten til å bygge oppfatningene sine på fakta og kunnskap om de kreftene som avgjør hvordan prisutviklingen på boligen deres utvikler seg, istedet for antagelser og kvakksalveri. Mange finansierer bilkjøp og ferier med refinansiering etter en gitt tids prisutvikling, noe som er et tydelig tegn på mangelfull forståelse om boligøkonomi. At fler og fler drar med seg boliglån inn i pensjonisttilværelsen er også et klart og tydelig bilde på dette.
For de som fremdeles har en drøm om å bytte til et større hus, er denne kjennskapen vesentlig i forhold til risikoforståelse. Markedet kan endre seg fort, akkurat slik det gjorde under finanskrisen hvor mange tapte mye penger på å ha kjøpt ny bolig før den gamle var solgt.
Ellers skal du ha takk for et oversiktlig og oppsummerende innlegg.
I Japan har statsghjeld blitt 300% av BNP.http://e24.no/makro-og-politikk/uventet-rentebeskjed-naa-er-det-minusrente-i-japan/23605334
I rederier har gjelden blitt stor i forhold til inntekter. http://e24.no/boers-og-finans/oljebremsen/offshorerederier-i-gjeldstoppen-markedet-er-vanskelig/23601904
Uansett hvor mange som flytter til byene eller hvor mange flyktninger som kommer, så får det ikke låne 5 millioner til bolig hver. Noen folketall økning er det ikke i Norge. Folketallet (urbefolkning) går vel ned i Europa.
Gjeld er risiko.
Idag går tilsvarende for 10-gangen, 3 mill. Begge deler er yttergrenser, men en slik leilighet er bare ikke verdt 3 mill. Kanskje 2.
Men om dette er representativt for andre steder? Hakke peiling.
Godt mulig den ikke er verdt 3 mill, men du kunne prøvd å bygget samme leilighet i dag, med alle håndverkere, grunnarbeid, påkobling VA og strøm, og tomt. Så ser man hva leiligheten er verdt i dag. Pris skal på noen områder deles med antallet leiligheter selvfølgelig. Prisene i dag styres stort sett av tomteprisene, selve byggekostnadene er ikke nødvendigvis så altfor galt.
De små leilighetene sentralt som kostet 2.2mill i 2012 selges nå for langt under 2mill, eller de er priset ned til under 2mill men blir ikke solgt. Det er sinnsykt mange som prøvet og få solgt men får det ikke til.
Resultatet er at leiemarkedet også har gått i dass.. Penthouse leiligheter som kostet nesten 40.000kr i mnd ligger nå ute for drøye 20.000 og den ene leiligheten som jeg leiet ut er i andre enden av skalaen. Liten sentral leilighet på 43kvm som i 2012 ble leid ut til 13.000kr mnd. Da ble jeg forøvrig nedringt. Nå leies den ut for 10.500kr etter at firmaet som leier fikk leien nedjustert med 20% slik at de ønsket og beholde kontrakten. Phew!
Det er tøffe tider, skikkelig også! Det som skjedde i 2008 var et nys i forhold. Det som skjer nå er en jævla fugleinfluensa i forhold.. Når det er sagt, har vi sett bunnen? På langt nær....
Nå koster jo ikke gjennomsnittsboligen 5 millioner. Hva urbefolkningen (samer?) har med utviklingen på boligmarkedet å gjøre er jeg usikker på.
Gjeld er risiko, men folk må ha et sted å bo.
I Japan ble hver m2 i byene brukt som pant for lån, For tomteprisene kunne ikke gå ned, siden har prisene stått stille i 30 år ?
Nei, faktisk så gjelder ikke vanlige regnskapsregler i boligmarkedet. Det finnes ingen som helst regnskapsplikt for å eie en bolig. Kjenner heller ingen som fører et resultatregnskap for en privat bolig. Dog har nok de fleste et forhold til både balansen (formening om verdi på bolig og gjelden på boligen) og cashflowen uten at de nok helt vet hva som ligger i begrepene.
Hva Japan har med dette temaet å gjøre vet ikke jeg. Men om jeg skal kommentere det, så kan jeg jo legge til at statsgjelden i Japan er voldsomt høy og at Japanerne har slitt med deflasjonsproblemer i mange år (bla fordi at befolkningen sparer for mye). Hva som imidlertid er viktig å få med seg når det gjelder en nasjons betjeningsevne er hvordan formuen er fordelt. Og i Japan er befolkningen styrtrik. Og dette må nødvendigvis sammenholdes. I Norge har vi tilsvarende en styrtrik stat, mens befolkningen er "lutfattig". Dette er grunnen til at vi ikke har sett et voldsomt fokus på Japans statsbalanseproblemer. De KAN skattlegge/beslaglegge seg ut av sine finansielle problemer.
Når det gjelder rederiene så er utsagnet høyst upresist. Det er helt riktig at de rederiene som retter seg mot olje/offshore-næringen som sliter, dvs hovedsaklig seismikkselskaper og supply/ankerhåndteringsselskaper. Også Bulk-rederiene sliter for øyeblikket. I Tank derimot tjener de penger som aldri før, så en kan ikke skjære alle segmentene over en kam. Uansett har heller ikke dette så mye med boligmarkedet å gjøre bortsett fra at det er en konsekvens av oljeprisfallet.
Hva gjelder befolkningsvekst så tar du faktisk direkte feil. Norge har hatt kraftig vekst i befolkningen helt siden 1950. Dog er det riktig at de nyankomne flyktningene neppe i første omgang bidrar til prisvekst, selv om det i og for seg etterhvert vil gi økt etterspørsel i lavprissegmentet. Les bare hva SSB skriver om befolkningsvekst:
Norges befolkning passerte 5 millioner i 2012, en økning på over 1,7 millioner siden 1950. De første årene etter krigen var den årlige befolkningsveksten nærmere 1 prosent, hovedsakelig som et resultat av høye fødselstall. Veksten sank til en tredjedels prosent på 1980-tallet, men har siden økt til over 1 prosent. I dag er nettoinnvandringenviktigere for befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet.
Resultatet av befolkningsframskrivingene avhenger av hvilke antakelser vi legger til grunn. Mellomalternativet, som er en prognose basert på middels fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring, gir vekst også resten av dette hundreåret.
Folketallet vil passere 6 millioner rundt 2031 og 7 millioner rundt 2065, ifølge mellomalternativet. En betydelig del av veksten framover vil trolig skyldes nettoinnvandring. Blir både innvandringen, fruktbarheten og levealderen lav, vil folketallet ikke passere 6 millioner, og fra 2050 vil Norge få stadig færre innbyggere. I alternativet med høy fruktbarhet, levealder og innvandring kan folketallet komme opp i over 8 millioner i 2050.
MEN: Jeg er helt enig med deg, JAF, i at GJELD = RISIKO. Og min største bekymring for boligmarkedet er faktisk husholdningenenes gjeldsbelastning og rentebelastning.
Husholdningenes gjennomsnittlige gjeld målt mot disponibel inntekt er i dag over 200%, mens den ved årtusenskiftet var 120%. Rentebelastningen er imidlertid på omlag samme nivå. Husholdningene kommer imidlertid til å få store problemer hvis (når - jeg er rimelig sikker på at det er når og ikke hvis) det lavrenteregimet vi er inne i nå opphører. Vil tro at det er mange som ikke vil klare å betjene en renteoppgang på 4%.
Ja, boligmarkedet i Stavanger er svært faller kraftig, knyttet til økning i ledigheten og at bedriftene ikke lenger leier det som er av brukbare utleieboliger. Noen av de samme symptomene ser vi i Bergen og i Kristiansand, dog i mye mindre målestokk. Markedet i Oslo er motsatt og hett som aldri før. Hvordan boligprisutviklingen blir fremover? Jeg aner ikke. Stor usikkerhet. Har vel ikke akkurat tro på noen oppgang i Stavanger for å si det slik. I Bergen er markedet fortsatt noenlunde ok, men tiden der alt går over takst er over.
Personlig har jeg vært negativ til boligmarkedet i veldig mange år og tatt feil. Jeg er helt enig med alle dem som ikke forstår hvorfor en gammel leilighet skal gå 10-gangeren.
Jeg registrerer likevel at jeg neppe får igjen pengene på det huset jeg holder på å bygge nå, selv i en by (Bergen). Byggekravene har tatt fullstendig av (feks radonsikring med duk og drensrør etc på tross av målinger som viser at det ikke er radon i grunnen i området), slik at jeg jeg trolig må ta tap om jeg skulle solgt i dag. Dog driter jeg i det - skal bo der i 30+ år håper jeg. Og siden er det vel ungene som skal arve verdien. Hva den er verdt da har jeg heller ingen formening om. Men tomten er ihvertfall fin
Godt mulig vi ikke har sett bunnen ennå, men sånne bastante konklusjoner, uten en eneste beviselig årsak, det er ren tipping. Ting går opp og ned, det har det alltid gjort. I 2003 var vel ikke oljeprisen stort høyere enn den er nå, uten at man lå i fosterstilling av den grunn.
Det kan være langt igjen til bunnen, eller vi kan allerede ha snudd. Det er ingen som vet dette. De som evnt hadde gjort det, kunne bare fortalt det, og vært sikret økonomisk for resten av livet. Hvem hadde ikke ansatt en person som vet når bunnen kommer, når toppen kommer, osv...? Boligmarkedet har varslet om krakk i ti år snart, og det lenge før olja kom inn som en faktor, uten at vi har sett stort til det. Stavanger er i en særstilling, hvor veldig mange av landets "nyrike" innenfor olje, har vært med å bidra til en prisstigning utenfor det normale. Da er det helt naturlig at de i disse dager sliter tilsvarende med motsatt fortegn. Når så mange innbyggere jobber innenfor en bransje hvor man kutter såpass som man gjør, så blir det flytting til andre steder med andre arbeidsplasser.
Når oljeprisene igjen stiger til høye nivåer, så vil nok prisstigningen i Stavanger ligge høyere enn store deler av landet igjen.