En må legge opp til helt annen drift hvis en skal ikke ha fast strøm. Men er annet enn biogass lovlig i dag ? Tilgang på dette er såpass usikker at jeg ikke ville ha satset på det. Vedkjele eller pelletsovn er nok mer realistiske varemekilder med dagens regler.
For meg er off-gridding et valg mellom pest og kolera. Jeg holder heller el-forbruket lavt, med alternativer for å ta toppene. Det er et problem at fast-leddet på regningen utgjør en stadig større andel av kostnaden; det gir ingen som helst insentiv for å spare, siden forbruks-leddet nesten ikke utgjør noe som helst på regningen.
(For meg er dette enda mer merkbart på vann enn på strøm: Jeg har så lavt vannforbruk at morgendusjen koster meg om lag en krone i volum-avgift for vannet, men så kommer 3-4 kr i fastavgifter på toppen. Strømmen for å varme opp vannet er godt under tredelen av prisen på vannet, med slike fastavgifter.)
Her er det snakk om et elanlegg som får en startpris på nær en halv million kroner, da hjelper det lite å holde el-forbruket lavt, regnestykket har gått i dass før du slår på hovedbryteren. Tenk deg hva TS skal regne med når han tar morgendusjen.
Ellers føler jeg litt av det samme på kroppen som deg, ja i tillegg til av vi antagelig begge blir våte av dusjen, det blir skyhøye fastavgifter etterhvert. Forskjellen på vann/kloakk og strøm er at førstnevnte har et krav om selvkost, altså ikke noe kommunene skal tjene på, mens strømforsyningen er ren Bonanza, som du kanskje forsto av mitt forrige innlegg?
Her jeg bor spilte det nesten ingen rolle hvor lite vann vi brukte, når vannmålere ble montert, for vannforbruket sank så voldsomt at kommunen mått sette avgiften ut fra et minstevolum for å forsvare utgiftene som var brukt på Henriksens skandaleverk også kalt Nedre Romerike Vannverk. Slik er det nok ikke i dag, utbygging har gjort at det er flere å dele kaka på, mens kloakkavgiftene stiger til himmelhøye nivåer, grunnet EUs avløpsdirektiv.
Tror ikke dokumentasjon skal være spesielt vanskelig å grave frem
Som "dokumentasjon" som underlag for en påstand om nettselskapenes grådighet vil jeg normalt forvente noe annet enn en artikkel med overskift: "Tidligere olje-topp raser mot nettselskapene: - Burde ikke få ta utbytte". Enkeltpersoners synsing er ikke "dokumentasjon". Og er oljebransjen den rette til å kreve at andre ikke skal få ta utbytte?
Nå er jeg av dem som mener at "Fortsett å lese gratis" ... bare du logger inn så vi får sporet deg! er en gigantisk bløff: Hensikten med sporingen er å gi dem opplysninger så de kan loppe meg for penger på annen måte. Som en skjult betaling - for å trekke båndene til den andre referansen: "– Nettleien er en skjult ekstraskatt". Så jeg har ikke lest skjult-betaling-artikkelen.
Den andre artikkelen er i hovedsak en agitasjon mot effekttariffer, som ikke er realitet i dag. Hva det blir til i framtida (og når) er vel fortsatt ganske usikkert. For det øvrige som kommer fram: Hva slags tall snakker vi om? Det angis at det er et etterslep i vedlikeholdet på 140 mrd, og de som har gjort investeringene og gjør det ordinære vedlikeholdet har altså tatt ut rett under 1% av ettersleps-volumet i overskudd. Jeg kunne søkt opp hvor stor den totale kapitalinvesteringen i nettet er, og hvilken totale årsomsetning nettselskapene har, for å se hvor mange prosent (/promille) avkastning av de beløpene eierne tar ut. Jeg tar ikke bryet.
Jeg vet ikke hvor grensen for avkastning på investering går før det med rette kan kalles "grådighet". Naturligvis kan vi, som denne "tidligere olje-toppen" si at enhver avkastning på investering er uttrykk for grådighet. Gjelder det alle som investerer? Eller er det "grådighet" kun når avkastningen bidrar til å finansiere skoler og helsetjenester, snøbrøyting og strøing, og tilskudd til lokale barne- og ungdoms-aktiviteter?
Eller: Hvis eierne (som i all hovedsak er kommuner) hadde satt penger i f.eks. Coca-Cola, og hentet inn avkastning derfra, ville da "overprisen" på Coca-Cola, forårsaket av utbetalt avkastning, også vært uttrykk for en "skjult ekstraskatt"?
Eller: Hvis nettene var eid av og ble drevet av 100% kommersielle interesser, uten bånd til kommunene, ville da avkastningen ikke vært noen "skjult ekstraskatt" fordi den havner i private investorers lommer istedetfor som tilskudd til å finansiere kommunale tjenester? Ta Telenor/Telia: Deres overskudd går helt andre steder, er det helt OK, fordi avkastningen går andre steder enn til å finansiere kommunale tjenester?
"Nettleien vi betaler gir kommunene et utbytte som de disponerer som de vil." - Det høres ut omtrent som at kommunene disponerer nettleien fritt. Den hører vel med til noe av det mest gjennom-regulerte i hele den norske økonomien. Studer Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer: Her er det ikke mye rom for "grådighet". Hvis du mener å kunne dokumentere konkrete tilfeller av "grådighet" som går signifikant ut over det forskriften (og de bakenforliggende lovparagrafene) tillater, da er det absolutt grunn til å gå til politianmeldelse.
Og så får kommunene heller finansiere skoler og helse og snøbrøyting og tilskudd til frivillige organisasjoner på annen måte. Det er fortsatt mange kommuner med eiendomsskatt som ligger under maksimalgrensen, så det er rom for å heve denne (ikke-skjulte) skatten for å kompensere for forbudet mot kommunal grådighet gjennom nettselskapene.
Forskjellen på vann/kloakk og strøm er at førstnevnte har et krav om selvkost, altså ikke noe kommunene skal tjene på, mens strømforsyningen er ren Bonanza, som du kanskje forsto av mitt forrige innlegg?
Men er annet enn biogass lovlig i dag ? Tilgang på dette er såpass usikker at jeg ikke ville ha satset på det.
Jeg tar unna harde kuldeperioder med semiportable propan stråleovner. Under den harde kuldeperioden på seinvinteren i år gikk strømprisene i været slik at selv på 11kg-flasker var kWt-prisen på propan signifikant under strømprisen.
Jeg hadde en prat med gass-pusheren min om gass som hoved-oppvarming, og han kunne ha levert til nedgravet tank til halve prisen av 11kg-flasker, om jeg hadde gått for det alternativet da jeg vurderte det for ti-femten år siden. Dengang var propan marginalt billigere i løpende kWt-kostnader, men investeringene i tank, gasskomfyr, gasspeis ... var så store at jeg estimerte break-even til å ligge 25-30 år fram i tid. Siden den gang har el-prisene steget vesentlig mer enn propan-prisene, og i dag får du f.eks. gasskomfyrer som i rene kroner og øre er billigere enn for femten år siden. I dag ville regnestykket gi et annet resultat. Det betyr ikke at det nødvendigvis ville "lønt seg" i mitt tilfelle, men kanskje om innlegging av elektrisitet koster en halv million.
(Jeg hadde en følelse av at gass-pusheren ville ha meg til å grave ned propan-tank i plenen nå - han ville svært gjerne snakke om både gasskomfyrer og gasspeiser og gass-vannvarmere for å få meg til å vurdere det. Jeg kan ta feil, men det hørtes ut som at det ikke var uaktuelt ut fra reguleringer og bestemmelser.)
Problemet er at du fortsatt må ha strøm, selv om behovet er betydelig lavere. Du kan bruke noen hundre tusen på solpaneler og batterier som kan gi deg nok strøm til LED-lys og lading av mobilen gjennom vinteren. Men støvsugeren, vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, kjøleskap, fryser, ... Alt som har motorer (det inkluderer kompressorer i kjøleskap/fryseboks) trenger noe helt annet enn ei lita LED-stripe i taket. Det blir selvsagt helt uaktuelt å kjøpe el-bil. Du må tenke deg om før du investerer i en stor-skjerm TV: Har du nok strøm til det?
Kanskje bør han også se på vindmølle også for å få mere påfyll
Skal du få aksept for det i dagens miljø-politiske klima i Norge må du bo ved kysten og sette vindmølla på ei flåte som du sleper ut på havet ....
Fra spøk til revolver: Vindmøller har et støy-problem, hvis du må ha dem tett innpå huset. Skal du ha noe med effekt som betyr noe, må du opp i ganske stor størrelse. Små, billig-vindmøller kan erstatte solpanelet på hytteveggen vinterstid, ikke så mye mer. Vind kommer og går (bokstavelig talt...), og skal du ha strøm til å kjøre oppvaskmaskinen hver ettermiddag, og vaskemaskinen minst to-tre runder i uka, må du investere i en betydelig batteribank, selv om den kan være betydelig redusert sammenlignet med å lagre solstrøm for hele sesongen.
Jeg har tro på beskjeden størrelse vindmøller til hyttebruk, men for en helårs-bolig med alle fasiliteter og apparater vil jeg tro det blir for puslete. Og etter to uker med sprengkulde og vindstille er du nødt til å ha et rimelig heftig diesel-aggregat som sikkerhetsløsning, også om du i i kulda varmer hus og dusjvann med ved, propan eller annet ikke-elektrisk.
Det er ikke noe problem med gass som tilleggsvarme men har sjekket nå og det er også forbudt med gass som primær varme på samme måte som oljefyr og parafin. Det er bare sammen med evt bio del det er tillatt.
En kan få minst en 0,5kW på små vindmøller så det er ikke så dumt å ta med seg. En kan godt få med seg 12kWh i døgnet. Det bil spare noen aggregat timer. Hvis en skal ha stort antall timer i drift på et aggregat må disse også være av en helt annen klasse(og pris).
Tror ikke dokumentasjon skal være spesielt vanskelig å grave frem
Som "dokumentasjon" som underlag for en påstand om nettselskapenes grådighet vil jeg normalt forvente noe annet enn en artikkel med overskift: "Tidligere olje-topp raser mot nettselskapene: - Burde ikke få ta utbytte". Enkeltpersoners synsing er ikke "dokumentasjon". Og er oljebransjen den rette til å kreve at andre ikke skal få ta utbytte?
Nå er jeg av dem som mener at "Fortsett å lese gratis" ... bare du logger inn så vi får sporet deg! er en gigantisk bløff: Hensikten med sporingen er å gi dem opplysninger så de kan loppe meg for penger på annen måte. Som en skjult betaling - for å trekke båndene til den andre referansen: "– Nettleien er en skjult ekstraskatt". Så jeg har ikke lest skjult-betaling-artikkelen.
Den andre artikkelen er i hovedsak en agitasjon mot effekttariffer, som ikke er realitet i dag. Hva det blir til i framtida (og når) er vel fortsatt ganske usikkert. For det øvrige som kommer fram: Hva slags tall snakker vi om? Det angis at det er et etterslep i vedlikeholdet på 140 mrd, og de som har gjort investeringene og gjør det ordinære vedlikeholdet har altså tatt ut rett under 1% av ettersleps-volumet i overskudd. Jeg kunne søkt opp hvor stor den totale kapitalinvesteringen i nettet er, og hvilken totale årsomsetning nettselskapene har, for å se hvor mange prosent (/promille) avkastning av de beløpene eierne tar ut. Jeg tar ikke bryet.
For det første, det med effektavgift er stedvis allerede en realitet. Tror bl.a. Hvaler kommune, mulig fredrikstad er ute med slikt, men det er ikke poenget. Poenget er den samlede summen som nettselskapene tar ut, helt uavhengig av hvordan de får den inn. Hadde det vært opp til dem, hadde vi hatt en sviende effektavgift allerede. Du sier at utbyttet kun dreier seg om 1%, jøss, heter du Jonas? Her er det snakk om et utbytte på 1 år, vi snakker jo ikke etterslep brutt ned på 1 år, gjør vi? For da hadde vel tallet blitt et helt annet. Hadde oppgraderingen startet når den skulle, hadde det ikke vært etterslep i det hele tatt. Tar du utbytte for flere år, begynner det å monne for å dekke etterslepet. Hvis Mor Therese raner en bank og bruker ransutbyttet til et barnehjem og noen spør hvor pengene kom fra, ville det ikke da fremdeles vært et ransutbytte? Hva kommunene gjør med pengene er helt underordnet, da er det mer riktig å eventuelt øke skatten. Pengene jeg betaler i nettleie boende i en kommune utenfor Oslo, kommer nemlig ikke min kommune til gode, den kommer eierkommunen til gode, som er Oslo. Ser du ikke feilen i dette? Vet du forskjellen på meg og Røkke? Røkke har penger nok til å flytte et svaberg til sin nye eiendom, siden det var litt dårlig med det fra før, tror du slikt er vanlig prioritering? Kan det tenkes at en kommune som har åpen pengekran kanskje blir litt tilfeldig med prioriteringen sin, likt nevnte? Her har du link til artikkelen som Huseierne skrev om utbyttefesten, det var de som ba om nevnte gjennomgang av nettselskapenes regnskaper, hvis du ikke fikk lest hele tidligere. https://www.huseierne.no/nyheter/2018/skjult-ekstraskatt-over-nettleien/
Problemet er at du fortsatt må ha strøm, selv om behovet er betydelig lavere. Du kan bruke noen hundre tusen på solpaneler og batterier som kan gi deg nok strøm til LED-lys og lading av mobilen gjennom vinteren. Men støvsugeren, vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, kjøleskap, fryser, ... Alt som har motorer (det inkluderer kompressorer i kjøleskap/fryseboks) trenger noe helt annet enn ei lita LED-stripe i taket. Det blir selvsagt helt uaktuelt å kjøpe el-bil. Du må tenke deg om før du investerer i en stor-skjerm TV: Har du nok strøm til det?
Kanskje bør han også se på vindmølle også for å få mere påfyll
Skal du få aksept for det i dagens miljø-politiske klima i Norge må du bo ved kysten og sette vindmølla på ei flåte som du sleper ut på havet ....
Fra spøk til revolver: Vindmøller har et støy-problem, hvis du må ha dem tett innpå huset. Skal du ha noe med effekt som betyr noe, må du opp i ganske stor størrelse. Små, billig-vindmøller kan erstatte solpanelet på hytteveggen vinterstid, ikke så mye mer. Vind kommer og går (bokstavelig talt...), og skal du ha strøm til å kjøre oppvaskmaskinen hver ettermiddag, og vaskemaskinen minst to-tre runder i uka, må du investere i en betydelig batteribank, selv om den kan være betydelig redusert sammenlignet med å lagre solstrøm for hele sesongen.
Jeg har tro på beskjeden størrelse vindmøller til hyttebruk, men for en helårs-bolig med alle fasiliteter og apparater vil jeg tro det blir for puslete. Og etter to uker med sprengkulde og vindstille er du nødt til å ha et rimelig heftig diesel-aggregat som sikkerhetsløsning, også om du i i kulda varmer hus og dusjvann med ved, propan eller annet ikke-elektrisk.
Det er ikke helt aktuelt å kjøpe el-bil, det kan faktisk være enda mer aktuelt. En el-bil kan brukes til strømlagring og ta i mot strøm når du egentlig ikke trenger det i huset og levere ditto når du har behov og solen ikke skinner. Det er en formidabel batteribank på enkelte av dagens biler og bedre blir det stadig. Det er en av de tingene som fokuseres på etterhvert.
Du kan helt greit lade elbilen via solceller, folk gjør det til og med på hytta. Følger du ikke med i slike ting? Størrelsen på et solcelleanlegg til privathus må selvsagt dimmensjoneres etter hvilken bruk som trengs. Folk har helkontinuerlig drift av kjøl og frys på hytter kanskje 8 måneder i året, burde ikke være annerledes i et hjem. Jeg kan anbefale deg å besøke Byggehytte.no, søsterforumet, der vil du få temmelig mye informasjon.
Vindmøller trenger ikke bråke nevneverdig, enkelte gjør det, mens enkelte gjør det ikke. Du kan få 1/2 - 1 kw vindmøle som du knapt hører, muligens større også.
Klart man må ha et aggregat i tillegg, men ikke som hovedkilde.
4000 i mnd i snitt var da voldsomt. Da snakker du 48 000 kWh i året. Et solcelle anlegg vil ikke være i nærheten av å klare å levere nok da i januar. Heller ikke med mer moderat mengde. Det er ikke nok soltimer.
Ville sjekket om du kan få noe grid til en litt billigere penge.
Feks ville 20-32A trefas sannsynligvis være nok med litt batterier / smart styring / varmepumper etc. Tipper Hafslund har dimensjonert for 63 eller 80A hovedsikring.
Man må tenke nøye over behovet for plass og behovet for hvilke funksjoner man trenger å ha inne i et bolighus. Har man stor nok tomt vil det kanskje være vel så fornuftig å flytte "kjellleren" til et nær uoppvarmet uthus.
Når vi bygde hus, ble det drøyt 130 kvm + full kjeller. Tiden går fort og 2/3 - 3/4 av livsløpet trenger man kanskje ikke mer enn drøyt halvparten av arealet man trengte når ungene bodde hjemme. Trenger man f.eks eget vaskerom på 8 kvm oppvarmet som resten av huset, eller kunne det være i tilstøtende "uthus" som i gamle dager. Trenger man tørketrommel, kanskje det er mulig å innrede "tørkeloft" i uthuset, klærne har bedre av lufttørking. Kan man bygge "drivhus" langs sydveggen av huset, som kan fungere som klimasone og orangeri, som samler solvarmen gratis og kan fungere som delvis oppholdsrom og til å dyrke i.
Solpanel kan sørge for varmt vann de fleste av årets måneder, solceller for strøm.
Et lavenergihus på rundt 90 kvm trenger ikke veldig mye energi for å holde fin temperatur. Med en gjennomtenkt livsstil vil man enkelt kunne leve på et helt annet nivå enn hva man gjør når man kun trenger å betale strømregningen.
Vi lever fint lenge av gangen på en strømløs hytte, savner knapt noe.
Jeg hadde ikke vært i tvil om hva jeg hadde valgt i dag, om muligheten hadde vært til stede, men man bør ha en genuin interesse for slik livsstil og helst ikke være utstyrt med for mange tommeltotter.
Her er det snakk om et elanlegg som får en startpris på nær en halv million kroner, da hjelper det lite å holde el-forbruket lavt, regnestykket har gått i dass før du slår på hovedbryteren. Tenk deg hva TS skal regne med når han tar morgendusjen.
Ellers føler jeg litt av det samme på kroppen som deg, ja i tillegg til av vi antagelig begge blir våte av dusjen, det blir skyhøye fastavgifter etterhvert. Forskjellen på vann/kloakk og strøm er at førstnevnte har et krav om selvkost, altså ikke noe kommunene skal tjene på, mens strømforsyningen er ren Bonanza, som du kanskje forsto av mitt forrige innlegg?
Her jeg bor spilte det nesten ingen rolle hvor lite vann vi brukte, når vannmålere ble montert, for vannforbruket sank så voldsomt at kommunen mått sette avgiften ut fra et minstevolum for å forsvare utgiftene som var brukt på Henriksens skandaleverk også kalt Nedre Romerike Vannverk. Slik er det nok ikke i dag, utbygging har gjort at det er flere å dele kaka på, mens kloakkavgiftene stiger til himmelhøye nivåer, grunnet EUs avløpsdirektiv.
Kanskje bør han også se på vindmølle også for å få mere påfyll
Som "dokumentasjon" som underlag for en påstand om nettselskapenes grådighet vil jeg normalt forvente noe annet enn en artikkel med overskift: "Tidligere olje-topp raser mot nettselskapene: - Burde ikke få ta utbytte". Enkeltpersoners synsing er ikke "dokumentasjon". Og er oljebransjen den rette til å kreve at andre ikke skal få ta utbytte?
Nå er jeg av dem som mener at "Fortsett å lese gratis" ... bare du logger inn så vi får sporet deg! er en gigantisk bløff: Hensikten med sporingen er å gi dem opplysninger så de kan loppe meg for penger på annen måte. Som en skjult betaling - for å trekke båndene til den andre referansen: "– Nettleien er en skjult ekstraskatt". Så jeg har ikke lest skjult-betaling-artikkelen.
Den andre artikkelen er i hovedsak en agitasjon mot effekttariffer, som ikke er realitet i dag. Hva det blir til i framtida (og når) er vel fortsatt ganske usikkert. For det øvrige som kommer fram: Hva slags tall snakker vi om? Det angis at det er et etterslep i vedlikeholdet på 140 mrd, og de som har gjort investeringene og gjør det ordinære vedlikeholdet har altså tatt ut rett under 1% av ettersleps-volumet i overskudd. Jeg kunne søkt opp hvor stor den totale kapitalinvesteringen i nettet er, og hvilken totale årsomsetning nettselskapene har, for å se hvor mange prosent (/promille) avkastning av de beløpene eierne tar ut. Jeg tar ikke bryet.
Jeg vet ikke hvor grensen for avkastning på investering går før det med rette kan kalles "grådighet". Naturligvis kan vi, som denne "tidligere olje-toppen" si at enhver avkastning på investering er uttrykk for grådighet. Gjelder det alle som investerer? Eller er det "grådighet" kun når avkastningen bidrar til å finansiere skoler og helsetjenester, snøbrøyting og strøing, og tilskudd til lokale barne- og ungdoms-aktiviteter?
Eller: Hvis eierne (som i all hovedsak er kommuner) hadde satt penger i f.eks. Coca-Cola, og hentet inn avkastning derfra, ville da "overprisen" på Coca-Cola, forårsaket av utbetalt avkastning, også vært uttrykk for en "skjult ekstraskatt"?
Eller: Hvis nettene var eid av og ble drevet av 100% kommersielle interesser, uten bånd til kommunene, ville da avkastningen ikke vært noen "skjult ekstraskatt" fordi den havner i private investorers lommer istedetfor som tilskudd til å finansiere kommunale tjenester? Ta Telenor/Telia: Deres overskudd går helt andre steder, er det helt OK, fordi avkastningen går andre steder enn til å finansiere kommunale tjenester?
"Nettleien vi betaler gir kommunene et utbytte som de disponerer som de vil." - Det høres ut omtrent som at kommunene disponerer nettleien fritt. Den hører vel med til noe av det mest gjennom-regulerte i hele den norske økonomien. Studer Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer: Her er det ikke mye rom for "grådighet". Hvis du mener å kunne dokumentere konkrete tilfeller av "grådighet" som går signifikant ut over det forskriften (og de bakenforliggende lovparagrafene) tillater, da er det absolutt grunn til å gå til politianmeldelse.
Og så får kommunene heller finansiere skoler og helse og snøbrøyting og tilskudd til frivillige organisasjoner på annen måte. Det er fortsatt mange kommuner med eiendomsskatt som ligger under maksimalgrensen, så det er rom for å heve denne (ikke-skjulte) skatten for å kompensere for forbudet mot kommunal grådighet gjennom nettselskapene.
OK, hvis du betrakter Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer som "ren bonzana", så er det en helt legitim vurdering. Men du må være forberedt på at andre beskriver detaljreguleringen i andre ordelag.
Jeg tar unna harde kuldeperioder med semiportable propan stråleovner. Under den harde kuldeperioden på seinvinteren i år gikk strømprisene i været slik at selv på 11kg-flasker var kWt-prisen på propan signifikant under strømprisen.
Jeg hadde en prat med gass-pusheren min om gass som hoved-oppvarming, og han kunne ha levert til nedgravet tank til halve prisen av 11kg-flasker, om jeg hadde gått for det alternativet da jeg vurderte det for ti-femten år siden. Dengang var propan marginalt billigere i løpende kWt-kostnader, men investeringene i tank, gasskomfyr, gasspeis ... var så store at jeg estimerte break-even til å ligge 25-30 år fram i tid. Siden den gang har el-prisene steget vesentlig mer enn propan-prisene, og i dag får du f.eks. gasskomfyrer som i rene kroner og øre er billigere enn for femten år siden. I dag ville regnestykket gi et annet resultat. Det betyr ikke at det nødvendigvis ville "lønt seg" i mitt tilfelle, men kanskje om innlegging av elektrisitet koster en halv million.
(Jeg hadde en følelse av at gass-pusheren ville ha meg til å grave ned propan-tank i plenen nå - han ville svært gjerne snakke om både gasskomfyrer og gasspeiser og gass-vannvarmere for å få meg til å vurdere det. Jeg kan ta feil, men det hørtes ut som at det ikke var uaktuelt ut fra reguleringer og bestemmelser.)
Problemet er at du fortsatt må ha strøm, selv om behovet er betydelig lavere. Du kan bruke noen hundre tusen på solpaneler og batterier som kan gi deg nok strøm til LED-lys og lading av mobilen gjennom vinteren. Men støvsugeren, vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, kjøleskap, fryser, ... Alt som har motorer (det inkluderer kompressorer i kjøleskap/fryseboks) trenger noe helt annet enn ei lita LED-stripe i taket. Det blir selvsagt helt uaktuelt å kjøpe el-bil. Du må tenke deg om før du investerer i en stor-skjerm TV: Har du nok strøm til det?
Skal du få aksept for det i dagens miljø-politiske klima i Norge må du bo ved kysten og sette vindmølla på ei flåte som du sleper ut på havet ....
Fra spøk til revolver: Vindmøller har et støy-problem, hvis du må ha dem tett innpå huset. Skal du ha noe med effekt som betyr noe, må du opp i ganske stor størrelse. Små, billig-vindmøller kan erstatte solpanelet på hytteveggen vinterstid, ikke så mye mer. Vind kommer og går (bokstavelig talt...), og skal du ha strøm til å kjøre oppvaskmaskinen hver ettermiddag, og vaskemaskinen minst to-tre runder i uka, må du investere i en betydelig batteribank, selv om den kan være betydelig redusert sammenlignet med å lagre solstrøm for hele sesongen.
Jeg har tro på beskjeden størrelse vindmøller til hyttebruk, men for en helårs-bolig med alle fasiliteter og apparater vil jeg tro det blir for puslete. Og etter to uker med sprengkulde og vindstille er du nødt til å ha et rimelig heftig diesel-aggregat som sikkerhetsløsning, også om du i i kulda varmer hus og dusjvann med ved, propan eller annet ikke-elektrisk.
En kan få minst en 0,5kW på små vindmøller så det er ikke så dumt å ta med seg. En kan godt få med seg 12kWh i døgnet. Det bil spare noen aggregat timer. Hvis en skal ha stort antall timer i drift på et aggregat må disse også være av en helt annen klasse(og pris).
For det første, det med effektavgift er stedvis allerede en realitet. Tror bl.a. Hvaler kommune, mulig fredrikstad er ute med slikt, men det er ikke poenget. Poenget er den samlede summen som nettselskapene tar ut, helt uavhengig av hvordan de får den inn. Hadde det vært opp til dem, hadde vi hatt en sviende effektavgift allerede.
Du sier at utbyttet kun dreier seg om 1%, jøss, heter du Jonas? Her er det snakk om et utbytte på 1 år, vi snakker jo ikke etterslep brutt ned på 1 år, gjør vi? For da hadde vel tallet blitt et helt annet. Hadde oppgraderingen startet når den skulle, hadde det ikke vært etterslep i det hele tatt. Tar du utbytte for flere år, begynner det å monne for å dekke etterslepet.
Hvis Mor Therese raner en bank og bruker ransutbyttet til et barnehjem og noen spør hvor pengene kom fra, ville det ikke da fremdeles vært et ransutbytte? Hva kommunene gjør med pengene er helt underordnet, da er det mer riktig å eventuelt øke skatten. Pengene jeg betaler i nettleie boende i en kommune utenfor Oslo, kommer nemlig ikke min kommune til gode, den kommer eierkommunen til gode, som er Oslo. Ser du ikke feilen i dette? Vet du forskjellen på meg og Røkke? Røkke har penger nok til å flytte et svaberg til sin nye eiendom, siden det var litt dårlig med det fra før, tror du slikt er vanlig prioritering? Kan det tenkes at en kommune som har åpen pengekran kanskje blir litt tilfeldig med prioriteringen sin, likt nevnte?
Her har du link til artikkelen som Huseierne skrev om utbyttefesten, det var de som ba om nevnte gjennomgang av nettselskapenes regnskaper, hvis du ikke fikk lest hele tidligere.
https://www.huseierne.no/nyheter/2018/skjult-ekstraskatt-over-nettleien/
Det er ikke helt aktuelt å kjøpe el-bil, det kan faktisk være enda mer aktuelt. En el-bil kan brukes til strømlagring og ta i mot strøm når du egentlig ikke trenger det i huset og levere ditto når du har behov og solen ikke skinner. Det er en formidabel batteribank på enkelte av dagens biler og bedre blir det stadig. Det er en av de tingene som fokuseres på etterhvert.
Du kan helt greit lade elbilen via solceller, folk gjør det til og med på hytta. Følger du ikke med i slike ting? Størrelsen på et solcelleanlegg til privathus må selvsagt dimmensjoneres etter hvilken bruk som trengs. Folk har helkontinuerlig drift av kjøl og frys på hytter kanskje 8 måneder i året, burde ikke være annerledes i et hjem. Jeg kan anbefale deg å besøke Byggehytte.no, søsterforumet, der vil du få temmelig mye informasjon.
Vindmøller trenger ikke bråke nevneverdig, enkelte gjør det, mens enkelte gjør det ikke. Du kan få 1/2 - 1 kw vindmøle som du knapt hører, muligens større også.
Klart man må ha et aggregat i tillegg, men ikke som hovedkilde.
Feks ville 20-32A trefas sannsynligvis være nok med litt batterier / smart styring / varmepumper etc. Tipper Hafslund har dimensjonert for 63 eller 80A hovedsikring.
Når vi bygde hus, ble det drøyt 130 kvm + full kjeller. Tiden går fort og 2/3 - 3/4 av livsløpet trenger man kanskje ikke mer enn drøyt halvparten av arealet man trengte når ungene bodde hjemme. Trenger man f.eks eget vaskerom på 8 kvm oppvarmet som resten av huset, eller kunne det være i tilstøtende "uthus" som i gamle dager. Trenger man tørketrommel, kanskje det er mulig å innrede "tørkeloft" i uthuset, klærne har bedre av lufttørking. Kan man bygge "drivhus" langs sydveggen av huset, som kan fungere som klimasone og orangeri, som samler solvarmen gratis og kan fungere som delvis oppholdsrom og til å dyrke i.
Solpanel kan sørge for varmt vann de fleste av årets måneder, solceller for strøm.
Et lavenergihus på rundt 90 kvm trenger ikke veldig mye energi for å holde fin temperatur. Med en gjennomtenkt livsstil vil man enkelt kunne leve på et helt annet nivå enn hva man gjør når man kun trenger å betale strømregningen.
Vi lever fint lenge av gangen på en strømløs hytte, savner knapt noe.
Jeg hadde ikke vært i tvil om hva jeg hadde valgt i dag, om muligheten hadde vært til stede, men man bør ha en genuin interesse for slik livsstil og helst ikke være utstyrt med for mange tommeltotter.