Da har mureren satt i gang med fundamentering til masseovnen som skal stå i stuen. Det er rundt 2 tonn med teglstein, så det må støttes opp fra kjellergulvet. Den termiske massen vil oppta mye av varmen og sakte men sikkert avgi den til rommet over tid, blant annet gjennom en sitteplass. Det mures også inn en coil for varming av vann. Vi skal gå over taket neste år så da kommer det solfanger også. Vannvarmingen er litt eksperimentell. Har opplevd litt forskjellige tilbakemeldinger på dette. Forsøker derfor å få til måling av temperatur og energistrøm på den kretsen. Hadde vært fint å få lagt den ballen død. Oppsiden ved suksess er i hvertfall fantastisk, mens nedsiden ved fiasko er økonomisk håndterlig (håper jeg, har ikke fått pris på alt enda).... Vi lurer nå på å ikke etterisolere vegger og tak. I tillegg vurderer vi å rehabilitere vinduene uten å sette inn energiglass. Da er det greit å øke mengden termisk masse sentralt i huset for å jevne ut temperatursvingninger i løpet av døgnet. Vi legger også heltregulv, 30X300, og etterisolerer bjelkelaget. Til en viss grad vil dette også kunne bidra til redusere overtemperatur om sommeren. Kjenner det skal bli godt å flytte inn om noen uker! Foreløpig er vi stolte eiere av et høl i gulvet.....
Dette prosjektet er første gang jeg har fått erfaring med linullisolasjon. Det forundrer meg at det ikke er mer brukt, spesielt i forbindelse med rehabilitering. Bruken av mineral- og glassull fører gjerne med seg et behov for mer ventilasjon, fuktsperre og merarbeid. Det er mer effektivt og elegant å forenkle når dette i tillegg minimerer risiko. Tilgangen er dårlig. På nett fant jeg fram til Liers Produkter på Sørum 30 minutter utenfor Oslo. Men det kan også leveres fra Finland. Claus Lier er en veldig hyggelig kar som selger produkter for miljøvennlig overflatebehandling av feks gamle bygninger og isolasjon. Her er hjemmesiden:
Prisen er høy. Ikke rart når etterspørselen er lav. Vi betalte ca 163 kr/m2 for 10cm plate.
Bygningsteknisk er det et godt produkt. I motsetning til stein- og glassull har linull evnen til å lagre og å avgi fukt. Dette er avgjørende når man ønsker å ivareta gamle bygningers egenskap til å regulere fuktnivå selv og å unngå fuktskader. Isolasjonen har også en høyere varmelagringskapasitet enn feks Glava og Rockwool, men lavere enn Hunton Flex (cellulose). Dette er fordelaktig for vår bolig uten isolasjon i veggene. At tottelottene har det godt og varmt gjør at en lavere luft temperatur ikke påvirker komfortnivået like mye. Isolasjonen er naturlig motstandsdyktig mot skadedyr, råte og mugg. Linullisolasjon har brannklassifisering B2 mens Glava og Rockwool har A1. Jeg legger ved noen bilder der jeg tenner på en tjafs. Løse fibre brenner raskt før det stopper. Hvis et gammelt trehus tar fyr så er det nok ikke Glavaen/Rockwoolen i etasjeskilleren som redder dagen. Her er nok god og tett utførelse avgjørende.
Platene er tøffere å kutte til enn Glava og Rockwool. Ett triks den eminente mureren (!) Sten Sjøstrand kom med var å sage ett spor i en sponplate med sirkelsag. Så kan man legge isolasjonen oppå platen og bruke en håndsag. Legger ved bilde av dette. Her ser man også hvordan de opprinnelige bjelkene er opprettet med 2"x 4" for å legge de monstrøse gulvbordene. Det kommer mer om Sten senere, men her her hjemmesiden hans:
Energieffektivisering kan handle om mer enn energibruken mens man bor i boligen. Hvis man har kompetanse, tid og/eller penger nok så kan man, i tillegg til å redusere energibruken i driftsfasen, også legge til rette for lavt energibruk/klimagassutslipp til produksjon av bygnings-elementer. Dessverre er fokus på dette fraværende i markedet. Akkurat som at et passivhus ikke er en plastpose, så er det lave energibehovet heller ikke ensbetydende med at det er bærekraftig. Sjelden tar man hensyn til dette i prosjekteringen. Utvalget av varer er, som i matbutikkene, i stor grad basert på pris. Offentlig støtte og råd bygger opp under at private boligeiere gjør valg som ikke gavner total energibruk eller klimagassutslipp. Forhåpentligvis vil innføringen av ROT-fradrag (Rehabilitering, Oppussing og Tilbygg) bedre legge til rette for det. Dette er et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet. Istedenfor omfattende oppgradering så kan det bli mer fokus på gode enkelttiltak for den enkelte bolig.
En som tok ansvaret for å finne ut av disse tingene på privaten, er Catherine Mohr. Hun holdt en 6 minutters presentasjon på TED.com om hvordan valgene av bygningsmaterialer ved en total ombygging kan påvirke energibruk i driftfasen og totalt:
Er det noen som vet hva slags isolasjon dette er og når det er fra? Oppå loftet ligger dette greiene her. Ser ut som mineralull og ligger relativt løst, feks mellom sperrene (bilde 1). Er det tidlige mineralullplater som har gått i oppløsning eller blåseisolasjon?
Det er noen yrkesgrupper som fremkaller et akutt behov hos meg for å svare og nikke, som om jeg er fullstendig innforstått med det de prøver å fortelle meg. Inntil nylig har dette dreid seg om elektrikere og fysioterapeuter med latin som annetspråk. Nå har jeg blitt nødt til å føye til vindusrestauratører på listen min. Frem til nå har jeg forholdt meg til at vinduer har fast karm, er sidehengslet eller har toppsving etc. Men dette er bare førskolens ABC. Karmer deles nemlig vertikalt med poster og horistontalt med losholter. Hvert vertikaltinndelte felt benevnes som et fag. Et fag kan igjen være inndelt horisontalt med flere losholter eller sprosser. Og det slutter ikke her. I hvert fag kan det være en eller flere rammer. Vindusrestaurering er virkelig et håndverk med et eget vokabular – jeg må holde tunga rett i munn, nikke – og snart må jeg svare. Vinduene det gjelder er 4 stk. to‐fagsvinduer i 1.etg. med tre ruter i hvert fag, 8 fag yttervinduer i 2.etg fordelt på 3 vinduer. I tillegg til 16 fag innervinduer med tre ruter i hver. Sånn i all enkelhet… Les det fort og se om du klarer å se det for deg!
Vi har prøvd å finne ut om de gamle vinduene i vårt gamle hus kan bevares. De ser fryktelig slitne ut og i begynnelsen var vi usikre på om de var klare for fyllinga. Men så kontaktet vi Historiske Hus AS og Østfold Bygg – og vindusrestaurering AS. Klare for fyllinga var de aldeles ikke. Vinduer fra 1935 er ikke laget av noe drit nei. Her er det kjerneved og den beste trekvalitet – som skal tåle århundrer med vær og vind. Men bare hvis man passer dem.
Begge firma har vært på befaring. De virket usedvanlig kunnskapsrike og var levende opptatt av faget sitt. Prisen var i samme gate, men gjennomføringen forskjellig.
Alternativ 1: http://historiskehus.no/ Fra Historiske Hus AS vil arbeidet bestå av at all løs maling og kitt fjernes, glass tas ut og ny grunning påføres, glass settes inn på nytt med ny linoljekitt. Det males så opp i to‐tre tynne strøk. Løse beslag tas av og prepareres. Det vil kun brukes linoljekitt og linoljemaling etter antikvariske prinsipper. I tillegg vil råteskader repareres/spunses med tettvokst furu der det er nødvendig og så mye av det originale som mulig vil beholdes.
Alternativ 2: http://www.vindusrestaurering.no/ Østfold Bygg- og Vindusrestaurering AS strammer opp karmer med lim og skruer. Råte fjernes og erstattes med tettvokst furu. Løse beslag demonteres og prepareres. Rammer pusses og glass kittes med linoljekitt. Glass i varerammer tas ut og spor til tettelist freses inn under overfals. Nytt 4mm glass med lavemisjonsbelegg kittes inn med syntetisk kitt. Tettelister monteres og vridere tilpasses. For å gjøre det billigere ble vi enige om at vi skulle ta oss av pussing, grunning, sparkling og maling samt demontering og remontering av karm.
Alternativ 3: Vi har sett oss rundt etter inspirasjon og studert andre gamle hus, som en gang må ha vært i samme dilemma som oss. Vår første opplevelse var at utseende på nye vinduer vel ikke behøver å avvike så mye. Prisen er omtrent halvparten, og det blir jo fort mye penger det. Så googlet vi litt om byggestiler - lærte litt mer - og fikk på oss litt pussede ”briller”. Da oppdaget vi visuelle forskjeller, som nå har gjort oss usikre. For et vindu med to fag og fire rammer, både innvendig og utvendig, er vips redusert til to fag og to rammer - med ulik sprosseutforming/manglende beslag, som hvisker til oss at her har det blitt tatt et valg. Sånn har vi gått rundt i gatene og undret oss. Hva skal bli vårt valg? Hva skal være grunnlaget for vår beslutning?
Prisen på alternativ 1 og 2 er noenlunde det samme. Ca 190 000 ink mva. Dette er jo en SERIØS investering og kan få både Jørgen Hattemaker og Olav Thon til å tenke seg om. For alternativ 1 finner jeg ingen støtteordninger. Bygge Næringens Landsforening, Bellona, Naturvernforbundet, Norsk Teknologi og Zero har foreslått at ved innføring av ROT-fradrag så kan 27% av kostnaden, for å rehabilitere samt sette inn glass med lavemisjonsbelegg, trekkes fra. ROT-fradraget vil også gjelde ved kjøp av helt nye vinduer, som også koster omtrent halvparten. Med en levetid på 20-30 år, mot «evig» for alternativ 1 og 2, er denne investeringshorisonten litt greiere å forholde seg til. Lommeboken vår bryr seg jo ikke om hva som skjer etter at vi har flyttet.
I og med at det ikke spares så himla mye energi ved å sette inn nye vinduer, men brukes mer energi/klimagasser ved produksjon og transport er det underlig at det ikke legges mer til rette for at håndverkerne som leverer bærekraftige tjenester og ivaretar norsk arkitektur/kulturhistorie ikke tilgodesees mer støtte og oppmerksomhet. Tograders målet til et samlet storting og EU ivaretaes i hvertfall ikke like godt med det billigste alternativet.
Nå skal vi bo i huset gjennom vinteren og kjenne litt på hvordan vinduer fra 1935 føles i 2014. Så får vi se om vi velger med hjertet, hodet eller lommeboken.
Nå skal vi bo i huset gjennom vinteren og kjenne litt på hvordan vinduer fra 1935 føles i 2014. Så får vi se om vi velger med hjertet, hodet eller lommeboken.
Det blir nok kaldt dersom de er sparsommelig vedlikeholdt :)
Sånn ellers er jeg enig i at dette er krevende valg. Vinduene er en vesentlig del av utseende på et hus. Det jeg ofte merker meg når det er blitt satt inn nye vinduer i eldre hus er at utseende blir litt vel perfekt. Poster, losholter, stolper, you name it, er helt glatte og perfekte. Det passer ofte ikke stilen på et gammelt hus.
Og noe av det mest karakteristiske ved gamle vinduer er at de har ukalibrert glass som gir et uregelmessig spill i overflaten nye vinduer ikke kan matche. Men det går faktisk an å spesialbestille eksempelvis vinduer med trelagsglass som har ukalibrert glass ytterst.
Når det gjelder de to tilbudene later det til at man i alternativ 2 har en mer moderne tilnærming der enkelte antikvariske prinsipper er forlatt. Det trenger ikke være noe galt i det. Hvorfor har de tenkt å bruke syntetisk kitt til varevinduene?
Er veldig spent på hvordan det blir! Den erfaringen legger grunnlaget for hva vi skal gjøre neste år. Har minner fra barndommen av isroser på vinduene. Selv om de er vakre så bør vi jo helst unngå det. ;)
Antar at Østfold Bygg- og Vindusrestaurering AS bruker syntetisk kitt pga varmeutvidelse i det tykkere, nye glasset. Mulig denne kitten er bedre til å takle dette? Ren gjetning. Ellers virker de mer pragmatiske i valg av malingstyper feks.
I min jakt på å identifisere skadedyr i etasjeskiller mot kjeller beskrevet i tidligere innlegg er nå gravelaksen frikjent. Det står mellom Husbukk, stripet borebille og Stokkmaur. Alle tre trives i fuktig trevirke, nytt som gammelt. Dermed dukker de gjerne opp i gjennomføringer i klimaskallet, som piper, dørstokker, taksperrer og (som hos oss) bunnsviller. Herfra kan de nå andre konstruksjonselementer hvis de føler seg hjemme (som hos oss). Det som skiller mauren fra billene er at den fjerner tremassen fra gangene. Fra tidligere har jeg opplevd dryssing fra skadet trevirke og stusset derfor over at dette ikke skjedde med gulvbjelken når jeg banket på den. Kan tyde på at de skyldige har følt seg hjemme og at den skyldige er Stokkmauren.....
Da er pipa på plass.. Teglsteinen og mørtel bar preg av frostsprenging og nesten hundre år med vær og vind. Mureren fant også tilløp til redebygging. Sikkert et resultat av at tidligere eier installerte luft til luft varmepumpe. Beslag ble flyttet og teglsteinen i pipa ble plukket ned til rett under taket. Deretter murte mureren opp ny pipe med et par pene utkragninger og en skiferhelle med storkstopper( ett par ankelbitere får holde ::)).
Arbeidet med pipa åpnet også for å ta en titt på undertaket. Det så ganske rufsete ut. Det ble brukt en ullpapp uten tjærebehandling, som har gått fullstendig i oppløsning. Likevel var det ingen tegn til fukstskader. Har sjekket på loftet uten å finne noe der heller. Sier kanskje noe om varmetapet gjennom taket. Mulig vi bør vente med etterisolering av loftet til ny takpapp er på plass, sånn at vi ikke begrenser undertakets evne til å tørke ut?
Mens det fortsatt jobbes med muring av masseovn og installering av VVS har det også blitt jobbet på gateplan. Vi valgte et stakittgjerde typisk for tidsepoken, som i tillegg er mye brukt i nabolaget. De utmerkede håndverkerne i MKM og Sønner freshet også opp portstolper og mur. I tillegg har Historiske Hus AS tatt med seg alle yttervinduene. De hjalp også med å undersøke hva slags farger som har blitt brukt på fasadene siden 1935. Vi skal male utvendig neste år og da var det interessant om vi kunne inspireres av husets fortid. Og HerreJemini for et spekter!! En utstrakt bruk av syrlige pastellfarger ga herren i huset assosiasjoner til Miami Vice og bolsjer med mintsmak.
Vi lurer nå på å ikke etterisolere vegger og tak. I tillegg vurderer vi å rehabilitere vinduene uten å sette inn energiglass. Da er det greit å øke mengden termisk masse sentralt i huset for å jevne ut temperatursvingninger i løpet av døgnet. Vi legger også heltregulv, 30X300, og etterisolerer bjelkelaget. Til en viss grad vil dette også kunne bidra til redusere overtemperatur om sommeren.
Kjenner det skal bli godt å flytte inn om noen uker! Foreløpig er vi stolte eiere av et høl i gulvet.....
Hjemmeside eget prosjekt: VillaDammen
Det forundrer meg at det ikke er mer brukt, spesielt i forbindelse med rehabilitering. Bruken av mineral- og glassull fører gjerne med seg et behov for mer ventilasjon, fuktsperre og merarbeid. Det er mer effektivt og elegant å forenkle når dette i tillegg minimerer risiko.
Tilgangen er dårlig. På nett fant jeg fram til Liers Produkter på Sørum 30 minutter utenfor Oslo. Men det kan også leveres fra Finland. Claus Lier er en veldig hyggelig kar som selger produkter for miljøvennlig overflatebehandling av feks gamle bygninger og isolasjon. Her er hjemmesiden:
http://www.linolje.com/PRODUKTER
Prisen er høy. Ikke rart når etterspørselen er lav. Vi betalte ca 163 kr/m2 for 10cm plate.
Bygningsteknisk er det et godt produkt. I motsetning til stein- og glassull har linull evnen til å lagre og å avgi fukt. Dette er avgjørende når man ønsker å ivareta gamle bygningers egenskap til å regulere fuktnivå selv og å unngå fuktskader.
Isolasjonen har også en høyere varmelagringskapasitet enn feks Glava og Rockwool, men lavere enn Hunton Flex (cellulose). Dette er fordelaktig for vår bolig uten isolasjon i veggene. At tottelottene har det godt og varmt gjør at en lavere luft temperatur ikke påvirker komfortnivået like mye.
Isolasjonen er naturlig motstandsdyktig mot skadedyr, råte og mugg.
Linullisolasjon har brannklassifisering B2 mens Glava og Rockwool har A1. Jeg legger ved noen bilder der jeg tenner på en tjafs. Løse fibre brenner raskt før det stopper. Hvis et gammelt trehus tar fyr så er det nok ikke Glavaen/Rockwoolen i etasjeskilleren som redder dagen. Her er nok god og tett utførelse avgjørende.
Platene er tøffere å kutte til enn Glava og Rockwool. Ett triks den eminente mureren (!) Sten Sjøstrand kom med var å sage ett spor i en sponplate med sirkelsag. Så kan man legge isolasjonen oppå platen og bruke en håndsag. Legger ved bilde av dette. Her ser man også hvordan de opprinnelige bjelkene er opprettet med 2"x 4" for å legge de monstrøse gulvbordene.
Det kommer mer om Sten senere, men her her hjemmesiden hans:
http://www.stensovner.no/masseovner.htm
I et bærekraftperspektiv er linullisolasjon FULLSTENDIG overlegent Glava, Rockwool og Hunton.
Hjemmeside eget prosjekt: VillaDammen
Dessverre er fokus på dette fraværende i markedet. Akkurat som at et passivhus ikke er en plastpose, så er det lave energibehovet heller ikke ensbetydende med at det er bærekraftig.
Sjelden tar man hensyn til dette i prosjekteringen. Utvalget av varer er, som i matbutikkene, i stor grad basert på pris. Offentlig støtte og råd bygger opp under at private boligeiere gjør valg som ikke gavner total energibruk eller klimagassutslipp. Forhåpentligvis vil innføringen av ROT-fradrag (Rehabilitering, Oppussing og Tilbygg) bedre legge til rette for det. Dette er et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet. Istedenfor omfattende oppgradering så kan det bli mer fokus på gode enkelttiltak for den enkelte bolig.
En som tok ansvaret for å finne ut av disse tingene på privaten, er Catherine Mohr. Hun holdt en 6 minutters presentasjon på TED.com om hvordan valgene av bygningsmaterialer ved en total ombygging kan påvirke energibruk i driftfasen og totalt:
http://www.ted.com/talks/catherine_mohr_builds_green
"Sometimes the things that you least expect.....have a bigger effect than all of the other things you where trying to optimize"
Hjemmeside eget prosjekt: VillaDammen
Oppå loftet ligger dette greiene her. Ser ut som mineralull og ligger relativt løst, feks mellom sperrene (bilde 1). Er det tidlige mineralullplater som har gått i oppløsning eller blåseisolasjon?
Hjemmeside eget prosjekt: VillaDammen
Det er noen yrkesgrupper som fremkaller et akutt behov hos meg for å svare og nikke, som om jeg er fullstendig innforstått med det de prøver å fortelle meg. Inntil nylig har dette dreid seg om elektrikere og fysioterapeuter med latin som annetspråk. Nå har jeg blitt nødt til å føye til vindusrestauratører på listen min.
Frem til nå har jeg forholdt meg til at vinduer har fast karm, er sidehengslet eller har toppsving etc. Men dette er bare førskolens ABC. Karmer deles nemlig vertikalt med poster og horistontalt med losholter. Hvert vertikaltinndelte felt benevnes som et fag. Et fag kan igjen være inndelt horisontalt med flere losholter eller sprosser. Og det slutter ikke her. I hvert fag kan det være en eller flere rammer. Vindusrestaurering er virkelig et håndverk med et eget vokabular – jeg må holde tunga rett i munn, nikke – og snart må jeg svare.
Vinduene det gjelder er 4 stk. to‐fagsvinduer i 1.etg. med tre ruter i hvert fag, 8 fag yttervinduer i 2.etg fordelt på 3 vinduer. I tillegg til 16 fag innervinduer med tre ruter i hver. Sånn i all enkelhet… Les det fort og se om du klarer å se det for deg!
Vi har prøvd å finne ut om de gamle vinduene i vårt gamle hus kan bevares. De ser fryktelig slitne ut og i begynnelsen var vi usikre på om de var klare for fyllinga. Men så kontaktet vi Historiske Hus AS og Østfold Bygg – og vindusrestaurering AS. Klare for fyllinga var de aldeles ikke. Vinduer fra 1935 er ikke laget av noe drit nei. Her er det kjerneved og den beste trekvalitet – som skal tåle århundrer med vær og vind. Men bare hvis man passer dem.
Begge firma har vært på befaring. De virket usedvanlig kunnskapsrike og var levende opptatt av faget sitt. Prisen var i samme gate, men gjennomføringen forskjellig.
Alternativ 1: http://historiskehus.no/
Fra Historiske Hus AS vil arbeidet bestå av at all løs maling og kitt fjernes, glass tas ut og ny grunning påføres, glass settes inn på nytt med ny linoljekitt. Det males så opp i to‐tre tynne strøk. Løse beslag tas av og prepareres. Det vil kun brukes linoljekitt og linoljemaling etter antikvariske prinsipper. I tillegg vil råteskader repareres/spunses med tettvokst furu der det er nødvendig og så mye av det originale som mulig vil beholdes.
Alternativ 2: http://www.vindusrestaurering.no/
Østfold Bygg- og Vindusrestaurering AS strammer opp karmer med lim og skruer. Råte fjernes og erstattes med tettvokst furu. Løse beslag demonteres og prepareres. Rammer pusses og glass kittes med linoljekitt. Glass i varerammer tas ut og spor til tettelist freses inn under overfals. Nytt 4mm glass med lavemisjonsbelegg kittes inn med syntetisk kitt. Tettelister monteres og vridere tilpasses.
For å gjøre det billigere ble vi enige om at vi skulle ta oss av pussing, grunning, sparkling og maling samt demontering og remontering av karm.
Alternativ 3: Vi har sett oss rundt etter inspirasjon og studert andre gamle hus, som en gang må ha vært i samme dilemma som oss. Vår første opplevelse var at utseende på nye vinduer vel ikke behøver å avvike så mye. Prisen er omtrent halvparten, og det blir jo fort mye penger det. Så googlet vi litt om byggestiler - lærte litt mer - og fikk på oss litt pussede ”briller”. Da oppdaget vi visuelle forskjeller, som nå har gjort oss usikre. For et vindu med to fag og fire rammer, både innvendig og utvendig, er vips redusert til to fag og to rammer - med ulik sprosseutforming/manglende beslag, som hvisker til oss at her har det blitt tatt et valg. Sånn har vi gått rundt i gatene og undret oss. Hva skal bli vårt valg? Hva skal være grunnlaget for vår beslutning?
Prisen på alternativ 1 og 2 er noenlunde det samme. Ca 190 000 ink mva. Dette er jo en SERIØS investering og kan få både Jørgen Hattemaker og Olav Thon til å tenke seg om. For alternativ 1 finner jeg ingen støtteordninger.
Bygge Næringens Landsforening, Bellona, Naturvernforbundet, Norsk Teknologi og Zero har foreslått at ved innføring av ROT-fradrag så kan 27% av kostnaden, for å rehabilitere samt sette inn glass med lavemisjonsbelegg, trekkes fra.
ROT-fradraget vil også gjelde ved kjøp av helt nye vinduer, som også koster omtrent halvparten. Med en levetid på 20-30 år, mot «evig» for alternativ 1 og 2, er denne investeringshorisonten litt greiere å forholde seg til. Lommeboken vår bryr seg jo ikke om hva som skjer etter at vi har flyttet.
I og med at det ikke spares så himla mye energi ved å sette inn nye vinduer, men brukes mer energi/klimagasser ved produksjon og transport er det underlig at det ikke legges mer til rette for at håndverkerne som leverer bærekraftige tjenester og ivaretar norsk arkitektur/kulturhistorie ikke tilgodesees mer støtte og oppmerksomhet. Tograders målet til et samlet storting og EU ivaretaes i hvertfall ikke like godt med det billigste alternativet.
Nå skal vi bo i huset gjennom vinteren og kjenne litt på hvordan vinduer fra 1935 føles i 2014. Så får vi se om vi velger med hjertet, hodet eller lommeboken.
Hjemmeside eget prosjekt: VillaDammen
Det blir nok kaldt dersom de er sparsommelig vedlikeholdt :)
Sånn ellers er jeg enig i at dette er krevende valg. Vinduene er en vesentlig del av utseende på et hus. Det jeg ofte merker meg når det er blitt satt inn nye vinduer i eldre hus er at utseende blir litt vel perfekt. Poster, losholter, stolper, you name it, er helt glatte og perfekte. Det passer ofte ikke stilen på et gammelt hus.
Og noe av det mest karakteristiske ved gamle vinduer er at de har ukalibrert glass som gir et uregelmessig spill i overflaten nye vinduer ikke kan matche. Men det går faktisk an å spesialbestille eksempelvis vinduer med trelagsglass som har ukalibrert glass ytterst.
Når det gjelder de to tilbudene later det til at man i alternativ 2 har en mer moderne tilnærming der enkelte antikvariske prinsipper er forlatt. Det trenger ikke være noe galt i det. Hvorfor har de tenkt å bruke syntetisk kitt til varevinduene?
Har minner fra barndommen av isroser på vinduene. Selv om de er vakre så bør vi jo helst unngå det. ;)
Antar at Østfold Bygg- og Vindusrestaurering AS bruker syntetisk kitt pga varmeutvidelse i det tykkere, nye glasset. Mulig denne kitten er bedre til å takle dette? Ren gjetning. Ellers virker de mer pragmatiske i valg av malingstyper feks.
Hjemmeside eget prosjekt: VillaDammen
Det står mellom Husbukk, stripet borebille og Stokkmaur. Alle tre trives i fuktig trevirke, nytt som gammelt. Dermed dukker de gjerne opp i gjennomføringer i klimaskallet, som piper, dørstokker, taksperrer og (som hos oss) bunnsviller. Herfra kan de nå andre konstruksjonselementer hvis de føler seg hjemme (som hos oss).
Det som skiller mauren fra billene er at den fjerner tremassen fra gangene. Fra tidligere har jeg opplevd dryssing fra skadet trevirke og stusset derfor over at dette ikke skjedde med gulvbjelken når jeg banket på den.
Kan tyde på at de skyldige har følt seg hjemme og at den skyldige er Stokkmauren.....
Hjemmeside eget prosjekt: VillaDammen
Teglsteinen og mørtel bar preg av frostsprenging og nesten hundre år med vær og vind. Mureren fant også tilløp til redebygging. Sikkert et resultat av at tidligere eier installerte luft til luft varmepumpe.
Beslag ble flyttet og teglsteinen i pipa ble plukket ned til rett under taket. Deretter murte mureren opp ny pipe med et par pene utkragninger og en skiferhelle med storkstopper( ett par ankelbitere får holde ::)).
Arbeidet med pipa åpnet også for å ta en titt på undertaket. Det så ganske rufsete ut. Det ble brukt en ullpapp uten tjærebehandling, som har gått fullstendig i oppløsning. Likevel var det ingen tegn til fukstskader. Har sjekket på loftet uten å finne noe der heller. Sier kanskje noe om varmetapet gjennom taket. Mulig vi bør vente med etterisolering av loftet til ny takpapp er på plass, sånn at vi ikke begrenser undertakets evne til å tørke ut?
Hjemmeside eget prosjekt: VillaDammen
I tillegg har Historiske Hus AS tatt med seg alle yttervinduene. De hjalp også med å undersøke hva slags farger som har blitt brukt på fasadene siden 1935. Vi skal male utvendig neste år og da var det interessant om vi kunne inspireres av husets fortid. Og HerreJemini for et spekter!! En utstrakt bruk av syrlige pastellfarger ga herren i huset assosiasjoner til Miami Vice og bolsjer med mintsmak.
Hjemmeside eget prosjekt: VillaDammen