Selvfølgelig kan du utnytte den nye kunnskapen til å bygge i klassisk stil? Men begrensningene vil være der, og dere vil måtte velge mellom komfort og stil.

Vi har rehabilitert flere ganger, men da eldre prosjekter, og det finnes en løsning for det meste. I 3-d-modellen din ser det ut til at det allerede er gjort påbygg/tilbygg?

Det er litt uklart for oss på nåværende tidspunkt hvordan effekten av utvendig etterisolering av vegger og tak påvirker utseendet. Skal involvere en arkitekt slik at vi kan visualisere alternativene på en ordentlig måte. Regner med at vi kommer til å oppgradere eksisterende vinduer. Da er det jo en problemstilling med hvordan dette (slankere rammer og sprosser enn i moderne vinduer) ser ut i en "tykkere" bygningskropp. Vice versa har du ved bytte til mer robuste moderne vinduer med mindre glassareal og dagslysinnslipp.
For oss er det nok viktigere med (tilnærmet) autentisk utseende enn autentisk innhold. Har merket at de som fronter bekymringer lik de ovenfor gjerne har et litt veeel hett forhold til autentisk innhold.

Tilbygget er et bad som nok kom på 70-80 tallet. Arkeologer har funnet spor i denne delen av bygget som beviser utveksling av varer mellom det kalde nord og varmere strøk. Hadde tenkt å legge ut lokket og dokosten på finn.no. De er tross alt originale og mye mer anvendelige enn en Star Wars figur fra samme tidsepoke. Sugekoppen beholder vi....

Et uttrykk som brukes altfor sjelden, og som har en utrolig behagelig klang, er "komforttiltak". Et komforttiltak er kjennetegnet ved å helst bli presentert med en spesifikk energieffektiviserende effekt, gjerne redusert varmetap. Dessverre koster tiltaket så mye å produsere/installere at prisen langt overgår besparelsen den utløser. Da velger man å fokusere på andre positive effekter, dog ikke kvantifiserbare i kroner og øre. Litt som å spille i 1.div, bli solgt til 3.div, havne på benken og høre treneren si; "Han er veldig sosial og viktig for miljøet".

For vinduer har man et slikt problem. Feks skriver Enova på sine hjemmesider under "Bytt til 3-lags lavenergivindu"; "Begrunnelsen for å skifte vindu er vinduets tilstand, bedre inneklima, komfort, støydemping, miljø, sikkerhet og bedre varmeøkonomi". Hvis dette kan oppfattes som en prioritert rekkefølge så har du et komforttiltak.
I tillegg så vil et bytte til moderne vinduer bety en betydelig innvirkning på det estetiske uttrykket for en del eldre bygninger. Det er andre karmmål, sprosser og ruteinndeling. En annen problemstilling som hefter ved vinduer med lavere U-verdi enn byggeforskriften krever er lysinnslipp og fargegjengivelse. Tre lag glass med ett eller to lavemissivitetsbelegg reduserer lysgjennomgangen og filtrerer bort bølgelengder som kan påvirke hvordan farger oppfattes. En rapport fra NTNU ser på dette:

http://www.konstfack.se/PageFiles/1211/Glazing%20Layout_Final_Print.pdf

Jeg legger også ved ett bilde fra dagslyslaboratoriet ved NTNU som viser forskjellen i fargegjengivelse mellom dagslys og ett Saint Gobain-vindu med U-verdi = 0,6 og lystransmisjon på 58%. Dessverre er fargegjengivelsen på mobilkameraet dårlig. Man skjønner "tegningen" men det kan trygt sies at bildene i rapporten er bedre.

Heldigvis finnes det alternativer om man ønsker å spare energi og oppnå et komfortabelt innemiljø. Eller som SINTEF skriver i byggdetaljblad 733.162 "Utbedring av eldre trevinduer"; "Ved oppgradering av gamle vinduer kan man oppnå en varmeisolasjonsevne som gjør at det sjeldent er lønnsomt å skifte vinduer for å spare energi".
Enova, Riksantikvaren og SINTEF har dokumentert potensialet og beskrevet alternativene i
denne rapporten:

file:///C:/Users/Bruker/Downloads/Rapport%20Energieffektive%20bevaringsverdige%20vinduer%20Enova%20og%20Sintef.pdf

Man kan altså oppnå en U-verdi mellom 1.0-1.6 (inklusiv karm) ved å montere isolerrute i varevindu eller i innerste ramme i koblet vindu.
En vanlig problemstilling med vinduer i eldre hus er at de oppleves som trekkfulle, områder med kulderas eller i generelt dårlig stand. Maling flasser, muggflekker på karm mellom glass og treverket fremstår som uttørket. Likevel var håndverket, valget av materialer og overflatebehandlingen så god at mange håpløse tilfeller kan reddes.
Muligens kan våre 80 år gamle vinduer reddes og oppgraderes til å tåle 20-30 år til med et akseptabelt varmetap og potent tetthet. Relativt til klimagassutslippet forbundet med produksjonen av nye vinduer, ikke helt ulik U-verdi og tilsvarende tetthet er vel dette et komforttiltak så godt som noen?

Men hva koster det?

Da er vi i gang!
I dag startet klargjøring til maling i annen etasje og ett gulvbord i stuen ble tatt opp for å sjekke bjelkedybde og innholdet i bjelkelaget. Gulvet i stuen og kjøkkenet skal byttes. Ikke helt uventet så fant vi godt med stubbloftsleire. 10cm med knusktørr leire og 5cm med luft. Litt skuffet over at det ikke var det mye mer velklingende kieselgurrrr, men tilgangen på leire er utømmelig i området så utbygger får tommelen opp for kortreist bærekraft. Leiren ligger på avispapir som hviler på forskalingsbord, som utgjør himlingen i kjelleren. Forskalingsbordene er igjen festet med falske bjelker, altså bord som skulle se ut som bjelker. Disse er spikret på tvers av bjelkelaget.
Har tenkt å leie en industristøvsuger for å få opp leiren. Har noen erfaring med gode metoder for å få opp svineriet?
I 1924 ble det påbudt med stubbloftsleire på grunn av den gode effekten det hadde på isolasjonevne,brannsikkerhet og lyddemping. Med en U-verdi på 0,95 vil det nok bli hakket mer komfortabelt for tærne å få inn 15cm med isolasjon. :D
Med isolering i etasjeskilleren blir nok kjelleren kaldere noe som kan gi fuktproblemer. Dessverre er det ikke lufteløp i pipa så det blir åpnet opp to nye ventiler i kjellermuren(det er ingen fra før,men 4 vinduer med enkelt glass). I tillegg legger vi linisolasjon i bjelkelaget med heltregulv oppå.

Stor jobb foran deg du! - Godt de arkeologiske funnene er gode ;D

Ang leiren så kan du jo ringe å høre om en skole vil komme å plukke litt, neppe budsjett til slikt nå tildags! 

Med tanke på nedprioriteringen av kunst og håndverk i skoleverket, kanskje det finnes en overkompetent men undervurdert lærer med en tørst etter gratis leire?
Skal sjekke.... ;D

Mulig du kan lage deg en støvsynklon og unngå at filter går tett, ellers har jeg veldig liten tro på industristøvsuger til så mye leire.

Jeg har linket til en vakuumsuger på tilhenger her en gang, det var samme linken som her tror jeg :

http://www.byggebolig.no/trearbeider-konstruksjoner-isolering/fjerne-leire-i-gulvet-eller-la-den-vaere-i-fred/

som inneholder følgende link :

http://kundeweb.aggressive.no/users/www.wilhelmsen.no/Vakumsuger.pdf

Tuusen takk!
Blir en ringerunde etter supersuger i morgen!!

Har et ømt punkt.
Logistikk er en tilbakevendende problemstilling som setter meg ut om det så bare handler om å få med meg bilnøklene til bilen.
Har allerede merket at dette oppussingsprosjektet trykker på alle de gale knappene og at det fort kan ende opp med noen uventede resultater .
Gleden var derfor stor og opplevelsen anderledes når jeg i dag så hvordan fjerning av parafintanken gled på skinner fra første telefon til jeg vinket farvel til en gammel traver..
Tanken var på 1200 liter og lå nedgravd. I følge forrige eier var det nok en del liter igjen. Dette fikk vi en forsmak på da svigerbror prøvde å lirke vekk noe laminatgulv under en kamin i stuen. En overgang i tilførselrøret sprakk og parafin strømmet ut over stuegulvet. Det føltes som om det fosset ut.
I ettertid sa en, som dukker opp senere i historien, at det hadde bare vært å tette igjen med fingeren. Vi sto der med to tilgjengelige kaffekopper og så endetidsflommen komme. Det gikk snabla fort, akkompagnert av skingrende skriking i fistel, å få en bøtte fra kjelleren på plass. Den fikk vi selvfølgelig ikke under tilførselrøret så da gikk kaffekoppene i skytteltrafikk og vi følte oss som menn igjen. Med kontroll.

Enova har gitt ut en veileder for slikt:
file:///C:/Users/Bruker/Downloads/13349%20kj%C3%B8psveileder%20utfasing%20oljekjel%20des%202012%20(1).pdf

Som anbefalt ringte jeg Teknisk etat i kommunen. De ba meg kontakte Norsk Spesialolje. De tømmer/renser tanken og utsteder nødvendig dokumentasjon og kontakter kommunen. De driver ikke med gravearbeider, men kunne selvfølgelig anbefale en lokal helt, Werner Andresen.

Og helt var han! Stilte opp klokken 0700. Gravde frem tanken. NSO kom når dette var klart, tømte og renset. Han fikk tanken på lasteplanet, la jorda på plass og dro. På et tidspunkt tok jeg meg selv i å tenke at det var kirurgisk presisjon over skuffeføringen! Han anbefalte sågar et lokalt firma for å suge bort stubbloftsleiren. Joda, de kjente han godt. Og makan til skuffeføring!!
Jeg vil takke alle involverte idag for en smertefri og effektiv gjennomføring, som til og med fikk en prosjektleder in spe til å føle at dette fiksa han. ;D

Hehe, du er ikke alene om å støte på uante problemstillinger! ..må le litt, men mest av sympati, er jo stritt når det står på! - Du får nå uansett gode historier 

Ler her også, ser for meg kaffekoppene fram og tilbake med parafin  ;D
Det er forresten alltid godt når ting går på skinner, du får leve lenge på den opplevelsen.

Jeg må korrigere meg selv.
Mine 12 Grand Prix poeng går til VERNER Andresen og ikke Werner, hvis noen skulle ha behov for å få tak i han.
Samtidig må jeg si at tidspress er moren til alt vondt og grådighet  er stemoren til ambisjon og vilje. Veeeeeldig vanskelig å lande på det perfekte resultatet når tiden og lommeboken ikke strekker til...
Konklusjon 1 i denne reisen er at alt skulle vært planlagt i fjor.. for da hadde vi råd...

-Utført i fjor mener du vel? Hadde du planlagt prosjektet da du hadde råd, hadde du garantert planlagt noe enda større

Grand Prix får ta skylda! Det var så mange inntrykk å fordøye. Min evne til å ordlegge meg ble satt ut av spill....

Det var raskt levert av Verner!

VI har hatt noen lignende runder, men heldigvis var parafintanken tom...

Da var det tid for å bli kvitt stubbloftsleiren.
Jeg er glad for tips fra HSt og Verner! Kontaktet Rør og Kanalrens AS som kom med supersugeren sin. På 2 timer var 50m2 renere enn da vi overtok boligen. Grøsser over tanken på om det skulle vært gjort manuelt...
Når herligheten var borte fant jeg også ut at jeg tok feil (igjen) og at svigerfar hadde rett(igjen). ::) Bordstumpene i taket i kjelleren lå på lekter som var spikret på siden av bjelkene og ikke holdt opp av bordkledning oppunder bjelkelaget. Dette har gitt oss 50mm ekstra plass til isolasjon når rupanelen kommer på plass. 200mm isolasjon istedenfor 150mm er helt greit.

De tenkte heldigvis praktisk før i tida også - hadde vært særdeles upraktisk om du skulle ha revet himlingen i første etasje uten at stubbeloftet var lagt på lekter Kunne fått litt av hvert i skallen da!

Dessuten hadde det blitt voldsomt mye vekt på himlingen i første etasje dersom stubbeloft og leire hvilte rett på rupanel og takpanel i etasjen under.

JA, NÅ SER JEG JO AT DET IKKE ER SÅNN!! Egentlig så det ut som om bjelkene var foret på for å gi inntrykk av full takhøyde. Det med at det lå på tvers var en logisk kortslutning ifht noe research jeg gjorde.
Svigerfar er arkitekt og har jobbet hos riksantikvaren så det kan være et poeng å ikke ha for mange teorier på egen hånd.

Når vi byttet bunnsvill på deler av en 4-mannsbolig så rev vi et felt mot muren underifra, nesten unødvendig å fortelle at det ble veldig støvete når leiren drysser ned i hodet på deg.  Nå hadde jeg håpet at jeg snart fikk en bruker til å teste tilhengersugerenheten jeg linket til, men vi får følge på med informasjon og håpe noen tester også denne snart.

Apropos bunnsvill. Dette dukket opp når gulvet ble tatt opp.
En gjennomføring fra vinterhagen var veldig fuktig og halvråtten. Tydeligvis er det noe småkryp som har benyttet sjansen til å få seg et bedre måltid. De hadde laget et termitt-tue aktig kryp-inn av tygget tremasse mellom bjelkelaget. Sporene fortsatte langs en bjelke i hele lengden. Den hadde en helt annen, hulere klang når man banket på den med hammeren enn de andre bjelkene. Vi fant ikke noe tegn på liv og det var heller ikke noe dryssing fra bjelken.
Noen som vet hva dette kan ha vært? Snutebille, stokkmaur, gravelaks?
Vi fant ingen tegn til aktivitet og vinterhagen skal bygges om i sin helhet. Dermed vil årsaken til problematikken bli ryddet bort. Valgte derfor å forsterke bjelken, skrape ut alt som var råttent og la bjelken være.

Da har mureren satt i gang med fundamentering til masseovnen som skal stå i stuen. Det er rundt 2 tonn med teglstein, så det må støttes opp fra kjellergulvet. Den termiske massen vil oppta mye av varmen og sakte men sikkert avgi den til rommet over tid, blant annet gjennom en sitteplass. Det mures også inn en coil for varming av vann. Vi skal gå over taket neste år så da kommer det solfanger også. Vannvarmingen er litt eksperimentell. Har opplevd litt forskjellige tilbakemeldinger på dette. Forsøker derfor å få til måling av temperatur og energistrøm på den kretsen. Hadde vært fint å få lagt den ballen død. Oppsiden ved suksess er i hvertfall fantastisk, mens nedsiden ved fiasko er økonomisk håndterlig (håper jeg, har ikke fått pris på alt enda)....
Vi lurer nå på å ikke etterisolere vegger og tak. I tillegg vurderer vi å rehabilitere vinduene uten å sette inn energiglass. Da er det greit å øke mengden termisk masse sentralt i huset for å jevne ut temperatursvingninger i løpet av døgnet. Vi legger også heltregulv, 30X300, og etterisolerer bjelkelaget. Til en viss grad vil dette også kunne bidra til redusere overtemperatur om sommeren.
Kjenner det skal bli godt å flytte inn om noen uker! Foreløpig er vi stolte eiere av et høl i gulvet.....

Dette prosjektet er første gang jeg har fått erfaring med linullisolasjon.
Det forundrer meg at det ikke er mer brukt, spesielt i forbindelse med rehabilitering. Bruken av mineral- og glassull fører gjerne med seg et behov for mer ventilasjon, fuktsperre og  merarbeid. Det er mer effektivt og elegant å forenkle når dette i tillegg minimerer risiko.
Tilgangen er dårlig. På nett fant jeg fram til Liers Produkter på Sørum 30 minutter utenfor Oslo. Men det kan også leveres fra Finland. Claus Lier er en veldig hyggelig kar som selger produkter for miljøvennlig overflatebehandling av feks gamle bygninger og isolasjon. Her er hjemmesiden:

http://www.linolje.com/PRODUKTER

Prisen er høy. Ikke rart når etterspørselen er lav. Vi betalte ca 163 kr/m2 for 10cm plate.

Bygningsteknisk er det et godt produkt. I motsetning til stein- og glassull har linull evnen til å lagre og å avgi fukt. Dette er avgjørende når man ønsker å ivareta gamle bygningers egenskap til å regulere fuktnivå selv og å unngå fuktskader.
Isolasjonen har også en høyere varmelagringskapasitet enn feks Glava og Rockwool, men lavere enn Hunton Flex (cellulose). Dette er fordelaktig for vår bolig uten isolasjon i veggene. At tottelottene har det godt og varmt gjør at en lavere luft temperatur ikke påvirker komfortnivået like mye.
Isolasjonen er naturlig motstandsdyktig mot skadedyr, råte og mugg.
Linullisolasjon har brannklassifisering B2 mens Glava og Rockwool har A1. Jeg legger ved noen bilder der jeg tenner på en tjafs. Løse fibre brenner raskt før det stopper. Hvis et gammelt trehus tar fyr så er det nok ikke Glavaen/Rockwoolen i etasjeskilleren som redder dagen. Her er nok god og tett utførelse avgjørende.

Platene er tøffere å kutte til enn Glava og Rockwool. Ett triks den eminente mureren (!) Sten Sjøstrand kom med var å sage ett spor i en sponplate med sirkelsag. Så kan man legge isolasjonen oppå platen og bruke en håndsag. Legger ved bilde av dette. Her ser man også hvordan de opprinnelige bjelkene er opprettet med 2"x 4" for å legge de monstrøse gulvbordene.
Det kommer mer om Sten senere, men her her hjemmesiden hans:

http://www.stensovner.no/masseovner.htm

I et bærekraftperspektiv er linullisolasjon FULLSTENDIG overlegent Glava, Rockwool og Hunton.

Energieffektivisering kan handle om mer enn energibruken mens man bor i boligen. Hvis man har kompetanse, tid og/eller penger nok så kan man, i tillegg til å redusere energibruken i driftsfasen, også legge til rette for lavt energibruk/klimagassutslipp til produksjon av bygnings-elementer.
Dessverre er fokus på dette fraværende i markedet. Akkurat som at et passivhus ikke er en plastpose, så er det lave energibehovet heller ikke ensbetydende med at det er bærekraftig.
Sjelden tar man hensyn til dette i prosjekteringen. Utvalget av varer er, som i matbutikkene, i stor grad basert på pris. Offentlig støtte og råd bygger opp under at private boligeiere gjør valg som ikke gavner total energibruk eller klimagassutslipp. Forhåpentligvis vil innføringen av ROT-fradrag (Rehabilitering, Oppussing og Tilbygg) bedre legge til rette for det. Dette er et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet. Istedenfor omfattende oppgradering så kan det bli mer fokus på gode enkelttiltak for den enkelte bolig.

En som tok ansvaret for å finne ut av disse tingene på privaten, er Catherine Mohr. Hun holdt en 6 minutters presentasjon på TED.com om hvordan valgene av bygningsmaterialer ved en total ombygging kan påvirke energibruk i driftfasen og totalt:

http://www.ted.com/talks/catherine_mohr_builds_green

"Sometimes the things that you least expect.....have a bigger effect than all of the other things you where trying to optimize"

Er det noen som vet hva slags isolasjon dette er og når det er fra?
Oppå loftet ligger dette greiene her. Ser ut som mineralull og ligger relativt løst, feks mellom sperrene (bilde 1). Er det tidlige mineralullplater som har gått i oppløsning eller blåseisolasjon?

Det er noen yrkesgrupper som fremkaller et akutt behov hos meg for å svare og nikke, som om jeg er fullstendig innforstått med det de prøver å fortelle meg. Inntil nylig har dette dreid seg om elektrikere og fysioterapeuter med latin som annetspråk. Nå har jeg blitt nødt til å føye til vindusrestauratører på listen min.
Frem til nå har jeg forholdt meg til at vinduer har fast karm, er sidehengslet eller har toppsving etc. Men dette er bare førskolens ABC. Karmer deles nemlig vertikalt med poster og horistontalt med losholter. Hvert vertikaltinndelte felt benevnes som et fag. Et fag kan igjen være inndelt horisontalt med flere losholter eller sprosser. Og det slutter ikke her. I hvert fag kan det være en eller flere rammer. Vindusrestaurering er virkelig et håndverk med et eget vokabular – jeg må holde tunga rett i munn, nikke – og snart må jeg svare.
Vinduene det gjelder er 4 stk. to‐fagsvinduer i 1.etg. med tre ruter i hvert fag, 8 fag yttervinduer i 2.etg fordelt på 3 vinduer. I tillegg til 16 fag innervinduer med tre ruter i hver. Sånn i all enkelhet… Les det fort og se om du klarer å se det for deg!


Vi har prøvd å finne ut om de gamle vinduene i vårt gamle hus kan bevares. De ser fryktelig slitne ut og  i begynnelsen var vi usikre på om de var klare for fyllinga. Men så kontaktet vi Historiske Hus AS og Østfold Bygg – og vindusrestaurering AS. Klare for fyllinga var de aldeles ikke. Vinduer fra 1935 er ikke laget av noe drit nei. Her er det kjerneved og den beste trekvalitet – som skal tåle århundrer med vær og vind. Men bare hvis man passer dem.

Begge firma har vært på befaring. De virket usedvanlig kunnskapsrike og var levende opptatt av faget sitt. Prisen var i samme gate, men gjennomføringen forskjellig.

Alternativ 1: http://historiskehus.no/
Fra Historiske Hus AS vil arbeidet bestå av at all løs maling og kitt fjernes, glass tas ut og ny grunning påføres, glass settes inn på nytt med ny linoljekitt. Det males så opp i to‐tre tynne strøk. Løse beslag tas av og prepareres. Det vil kun brukes linoljekitt og linoljemaling etter antikvariske prinsipper. I tillegg vil råteskader repareres/spunses med tettvokst furu der det er nødvendig og så mye av det originale som mulig vil beholdes.

Alternativ 2: http://www.vindusrestaurering.no/
Østfold Bygg- og Vindusrestaurering AS strammer opp karmer med lim og skruer. Råte fjernes og erstattes med tettvokst furu. Løse beslag demonteres og prepareres. Rammer pusses og glass kittes med linoljekitt. Glass i varerammer tas ut og spor til tettelist freses inn under overfals. Nytt 4mm glass med lavemisjonsbelegg kittes inn med syntetisk kitt. Tettelister monteres og vridere tilpasses.
For å gjøre det billigere ble vi enige om at vi skulle ta oss av pussing, grunning, sparkling og maling samt demontering og remontering av karm.


Alternativ 3: Vi har sett oss rundt etter inspirasjon og studert andre gamle hus, som en gang må ha vært i samme dilemma som oss. Vår første opplevelse var at utseende på nye vinduer vel ikke behøver å avvike så mye. Prisen er omtrent halvparten, og det blir jo fort mye penger det. Så googlet vi litt om byggestiler - lærte litt mer - og fikk på oss litt pussede ”briller”. Da oppdaget vi visuelle forskjeller, som nå har gjort oss usikre. For et vindu med to fag og fire rammer, både innvendig og utvendig, er vips redusert til to fag og to rammer - med ulik sprosseutforming/manglende beslag, som hvisker til oss at her har det blitt tatt et valg. Sånn har vi gått rundt i gatene og undret oss. Hva skal bli vårt valg?  Hva skal være grunnlaget for vår beslutning?

Prisen på alternativ 1 og 2 er noenlunde det samme. Ca 190 000 ink mva. Dette er jo en SERIØS investering og kan få både Jørgen Hattemaker og Olav Thon til å tenke seg om. For alternativ 1 finner jeg ingen støtteordninger.
Bygge Næringens Landsforening, Bellona, Naturvernforbundet, Norsk Teknologi og Zero har foreslått at ved innføring av ROT-fradrag så kan 27% av kostnaden, for å rehabilitere samt sette inn glass med lavemisjonsbelegg, trekkes fra.
ROT-fradraget vil også gjelde ved kjøp av helt nye vinduer, som også koster omtrent halvparten. Med en levetid på 20-30 år, mot «evig» for alternativ 1 og 2, er denne investeringshorisonten litt greiere å forholde seg til. Lommeboken vår bryr seg jo ikke om hva som skjer etter at vi har flyttet.

I og med at det ikke spares så himla mye energi ved å sette inn nye vinduer, men brukes mer energi/klimagasser ved produksjon og transport er det underlig at det ikke legges mer til rette for at håndverkerne som leverer bærekraftige tjenester og ivaretar norsk arkitektur/kulturhistorie ikke tilgodesees mer støtte og oppmerksomhet. Tograders målet til et samlet storting og EU ivaretaes i hvertfall ikke like godt med det billigste alternativet.

Nå skal vi bo i huset gjennom vinteren og kjenne litt på hvordan vinduer fra 1935 føles i 2014.  Så får vi se om vi velger med hjertet, hodet eller lommeboken.

BigD Monday, June 2, 2014

Nå skal vi bo i huset gjennom vinteren og kjenne litt på hvordan vinduer fra 1935 føles i 2014.  Så får vi se om vi velger med hjertet, hodet eller lommeboken.

Det blir nok kaldt dersom de er sparsommelig vedlikeholdt :)

Sånn ellers er jeg enig i at dette er krevende valg. Vinduene er en vesentlig del av utseende på et hus. Det jeg ofte merker meg når det er blitt satt inn nye vinduer i eldre hus er at utseende blir litt vel perfekt. Poster, losholter, stolper, you name it, er helt glatte og perfekte. Det passer ofte ikke stilen på et gammelt hus.

Og noe av det mest karakteristiske ved gamle vinduer er at de har ukalibrert glass som gir et uregelmessig spill i overflaten nye vinduer ikke kan matche. Men det går faktisk an å spesialbestille eksempelvis vinduer med trelagsglass som har ukalibrert glass ytterst.

Når det gjelder de to tilbudene later det til at man i alternativ 2 har en mer moderne tilnærming der enkelte antikvariske prinsipper er forlatt. Det trenger ikke være noe galt i det. Hvorfor har de tenkt å bruke syntetisk kitt til varevinduene?

Er veldig spent på hvordan det blir! Den erfaringen legger grunnlaget for hva vi skal gjøre neste år.
Har minner fra barndommen av isroser på vinduene. Selv om de er vakre så bør vi jo helst unngå det. ;)

Antar at Østfold Bygg- og Vindusrestaurering AS bruker syntetisk kitt pga varmeutvidelse i det tykkere, nye glasset. Mulig denne kitten er bedre til å takle dette? Ren gjetning. Ellers virker de mer pragmatiske i valg av malingstyper feks.

I min jakt på å identifisere skadedyr i etasjeskiller mot kjeller beskrevet i tidligere innlegg er nå gravelaksen frikjent.
Det står mellom Husbukk, stripet borebille og Stokkmaur. Alle tre trives i fuktig trevirke, nytt som gammelt. Dermed dukker de gjerne opp i gjennomføringer i klimaskallet, som piper, dørstokker, taksperrer og (som hos oss) bunnsviller. Herfra kan de nå andre konstruksjonselementer hvis de føler seg hjemme (som hos oss).
Det som skiller mauren fra billene er at den fjerner tremassen fra gangene. Fra tidligere har jeg opplevd dryssing fra skadet trevirke og stusset derfor over at dette ikke skjedde med gulvbjelken når jeg banket på den.
Kan tyde på at de skyldige har følt seg hjemme og at den skyldige er Stokkmauren.....

Da er pipa på plass..
Teglsteinen og mørtel bar preg av frostsprenging og nesten hundre år med vær og vind. Mureren fant også tilløp til redebygging. Sikkert et resultat av at tidligere eier installerte luft til luft varmepumpe.
Beslag ble flyttet og teglsteinen i pipa ble plukket ned til rett under taket. Deretter murte mureren opp ny pipe med et par pene utkragninger og en skiferhelle med storkstopper( ett par ankelbitere får holde  ::)).

Arbeidet med pipa åpnet også for å ta en titt på undertaket. Det så ganske rufsete ut. Det ble brukt en ullpapp uten tjærebehandling, som har gått fullstendig i oppløsning. Likevel var det ingen tegn til fukstskader. Har sjekket på loftet uten å finne noe der heller. Sier kanskje noe om varmetapet gjennom taket. Mulig vi bør vente med etterisolering av loftet til ny takpapp er på plass, sånn at vi ikke begrenser undertakets evne til å tørke ut?

Mens det fortsatt jobbes med muring av masseovn og installering av VVS har det også blitt jobbet på gateplan. Vi valgte et stakittgjerde typisk for tidsepoken, som i tillegg er mye brukt i nabolaget. De utmerkede håndverkerne i MKM og Sønner freshet også opp portstolper og mur.
I tillegg har Historiske Hus AS tatt med seg alle yttervinduene. De hjalp også med å undersøke hva slags farger som har blitt brukt på fasadene siden 1935. Vi skal male utvendig neste år og da var det interessant om vi kunne inspireres av husets fortid. Og HerreJemini for et spekter!! En utstrakt bruk av syrlige pastellfarger ga herren i huset assosiasjoner til Miami Vice og bolsjer med mintsmak.

Ref undertak så hadde vi på hus fra '33 skifer på taket, overrasket var vi når vi skulle legge på plass de første steinene som hadde forskjøvet seg og det viste seg å ikke være noe undertakbelegg oppå rupanelen. Om det har helt smuldret bort eller om de ikke hadde råd vet jeg ikke. Også her var det åpent loft og vi kunne ikke se noen skader untatt der noen skifer stein tydeligvis hadde manglet over lang tid.

Får ting lov til å tørke er det derfor utrolig hva som kan fungere av gamle løsninger.

Den originale taksteinen ligger veldig tett og fint til tross for at lektingen bestod av ymse materialer. Avskjær av inn- og utvendig panel og bordkledning, gjerne lagt dobbelt for å få "riktig" tykkelse.

En bekjent mente det kunne bli vanskelig å få til igjen. Produksjonsmetodene i gamle dager ledet til mange små og store avvik på hver enkelt takstein. Mulig dette i kombinasjon med rufsete lekting og nøye legging ga et godt tilpasset resultat?
Når vi skal legge nytt takbelegg neste år med nye lekter kan disse ujevnhetene i steinen kanskje bli mere synlige/mer tidkrevende å få like tett som nå?

Dette gamle huset har en typisk utforming for boliger bygget I nyklassisistisk stil I årene frem mot 1935. Huset er bygget I 1 ½ etg og har en nærmest kvadratisk grunnflate. I tillegg har nordfasaden kun ett vindu og ytterdør.

Dette er en særdeles rasjonell og energieffektiv utforming.  Det er lite overflateareal å miste varme gjennom. Rom I overetasjen nyter godt av varmen direkte underifra.

Når valget om å bevare fasader og yttervegger ble tatt var det jo klart at energieffektivisering og komfort måtte gjøres på andre måter.

Ett grep var å flytte kjøkkenet til den siden I huset som bad og bereder står på. Med en mere sentralisert plassering av lagring og bruk reduseres varmetap I rør. Resultatet har vært til å ta og føle på! Første erfaring er null ventetid på varmtvann. Vannet har også vært skoldende varmt. Dette fikk meg til å skru av dekselet til berederen for å komme til termostaten. Den var satt på 75 grader!! Har lagt ved bilde. Jeg justerte den ned til 68-69 grader. Likevel er det virkelig hett når vannet får renne på varmt. Med steketermometeret målte vi 65 grader I baderomsvasken. Det vil si at hvis en Legionella skulle kløne det til med varmt og kaldt, når den skulle drikke fra springen, så ville den dø på dråpen!!

Med en vedovn som varmer vann og kommende solfanger ville vi utnytte varmtvannet bedre. En løsning ble oppvaskmaskin med varmtvannstilkobling. Istedenfor ett elektrisk varmeelement I maskinen, henter den varmtvann fra berederen. Vi kommer nok også til å fleske til med 9m2 vannbåren gulvvarme på badet.

Med alt dette varme vannet flytende rundt er det greit å unngå å sende det rett ut I sluket. Gråvannsvarmegjenvinneren tar alt vannet fra vasker, dusj, oppvaskmaskin og vaskemaskin og varmeveksler dette med vannet som skal inn I berederen. Her finnes flere løsninger. Feks http://www.meanderhr.com/
Med et så sentralisert system virket OSO ES som en god løsning. Har lagt ved bilde.

Vi har hatt som mål å få til oppvarmingsløsninger som spiller på adferden vår. En god innetemperatur oppnåes ved å tilpasse/agere aktivt til omgivelsene. Her er også behovet for innregulering eller vedlikehold minimert. Oppvarmingen skal også ha et så lavt innslag av elektrisitet med tilhørende komponenter som “mulig”.

Normalt har man en blandeventil på topp av berederen som man justerer max temperatur ut i rørsystemet. Berederen bør ha noen grader ekstra pga legionella.

Takk for innspill!
Har skrudd ned temperatur i tank til ca 66 grader (ikke noe presisjonsinstrument den termostaten) og blander inn mer kaldtvann i ventiler på toppen av tanken. Greit med varmt vann, men det får være grenser....

Må forøvrig gi tommelen opp for innsatsen til Ronny Myrseth og gutta i Moss Rørleggerservice AS. De føyer seg inn i rekken av gode håndverkere som har vært involvert i prosjektet!

Nå er endelig håndverkere av forskjellige slag ute og huset er vårt.

Det blir en uro i sjelen når du våkner til gulv som er dekket med papp og plast og så legger deg omtrent med skoene på. Mureren Sten Sjøstrand var en av disse som dekket gulvene våre med papp og plast. Men det har vært en glede å ha han her! Han jobbet 2-3 uker i strekk med masseovnen. Familien har blitt vant til han. Til og med uroen i sjelen min har blitt vant til han. Når han så ble ferdig var det helt fantastisk å se resultatet av det håndverket vi har sett han utføre underveis!

Masseovnen består av ca 2 tonn med teglstein. En indre kjerne av ildfast stein. Ett ytre skall av teglstein som ble til overs fra en byggeplass. En benk der røyk kanalen snor seg under og varmer skiferheller. En varmeveksler for vann. Og en ovn som kan avgi varme i ett døgn på ett ilegg. Det må sies at dette ilegget er på 10-15 vedkubber. Brennkammeret er voksent!

Med dette været må jeg si at det er helt greit at ovnen må tørke noen uker før vi kan prøve  den! Det ligger en enorm spenning i om ekstrautstyret virker som antatt.....

Jeg har fått litt tyn her inne for å male ett slipt et "fint slipt" betonggulv i boden. Synes du fortjener det samme med å pusse over dette håndtverket

Jeg er helt enig med 2rgeir, denne kunne fint stått upusset i 100 år før nestegenerasjon kom å pusset den glatt. Gledesdreper ;D

Er dette Dinesen gulv? Meget flott

Det første som ble diskutert når all steinen kom på plass var om vi skulle holde den "naturell".
Problemet var at den så gedigen ut! Omtrent som en ovn med et hus rundt. Med pussen på fremstår den slankere og som en naturlig del av stuen.

Ja, det er Dinesen Douglas Natur. Veeeldig fornøyd med resultatet. Vi ønsket en løsning som kunne bidra ifht fukt og temperaturregulering, så da var heltre og mye av det svaret. Vi har fortalt oss selv at vi har spart penger på å ikke etterisolere utvendig, varmepumpe, vannbåren varme, balansert ventilasjon etc etc og at vi kan bruke disse pengene på fine ting. Har fungert hittil ;D.

BigD Sunday, July 27, 2014

Ja, det er Dinesen Douglas Natur. Veeeldig fornøyd med resultatet. Vi ønsket en løsning som kunne bidra ifht fukt og temperaturregulering, så da var heltre og mye av det svaret. Vi har fortalt oss selv at vi har spart penger på åikke etterisolere utvendig, varmepumpe, vannbåren varme, balansert ventilasjon etc etc og at vi kan bruke disse pengene på fine ting. Har fungert hittil ;D .

Hvordan kan du som passivhusrådgiver stå inne for dette?
Det blir som han Opelselgeren som kommer i en V70 til jobb...

Det er noe med alt til sin tid..
Det er stor forskjell på nye og eldre bygninger. På generell basis mener jeg at man skal være forsiktig med å anvende passivhus strategier på eksisterende boliger. Det ene er bygningsteknisk problematikk. Det andre er endring av bygningshistoriske kjennetegn. Det tredje er politikk og miljø.

Fokuset på energieffektivisering av boliger stammer i all hovedsak fra EUs Energidirektiv. Den har som formål å takle problemer knyttet til:

- forsyningsikkerhet
- klima/miljø

Enovas støtteordning for omfattende oppgradering kan man vel kalle passivhus strategier på eksisterende boliger. Og resultatet ser ut til å bli:

- økt oppvarmet BRA
- økt innetemperatur
- etterisolering av grunnmur, kjellergulv, fasader, tak og nye vinduer
- vannbåren varme med varmepumpe
- balansert ventilasjon

De tre første er i realiteten komfort tiltak. Ganske dyre også. De to siste gjør det energieffektivt. Ganske dyre de også. Men sammen med isoleringstiltakene krever de en hel masse energi i produksjon, transport og montering. Ved livets ende havner de i stor grad som uresirkulerbart spesialavfall. Det kan ta 35-60 år før en ny bolig tar igjen en eksisterende bolig i klimagassutslipp når byggematerialene er med i regnskapet. Det er ikke i det tidsperspektivet vi trenger endring.
Husene er også i større grad avhengig av elektrisitet for å opprettholde det gode inneklimaet. Så kan man si at strømmen må gjerne gå, huset er varmt åkke som. Men det er vel ikke synkende utetemperaturer vi bekymrer oss for? Og hvis strømmen går så er ikke tempen det store problemet , men fuktopphopning. Det er derfor ventilasjonsanlegget må gå mens huseierne er på ferie eller jobb.

Passivhus er ikke fandens oldemor, men prosjekteringen og utførelsen ser ofte ut som undertøyet hennes.

Eldre boliger er gjerne bygget med effektiv utnytting av varme som mål. Disse sidene kan styrkes med god planlegging og utførelse samt gire opp noen andre. I vårt gamle hus er det passiv regulering av av temperatur og fukt med termisk masse og hygroskopiske materialer. Alt fornybart og i stor grad CO2 lagrende. Vann og luft skal varmes med fornybar, el avlastende ved og sol. Gråvannsvarmegjenvinner og oppvaskmaskin med varmtvannstilkobling sørger passivt for bedre utnyttelse og mindre varmetap fra energikildene el, ved og sol. Behovet for teknisk vedlikehold er lavt. Vi har prioritert bevaring av 80 år gamle materialer i fasade, tak og vinduer slik at de kan vare i 80 til.


Det går helt fint an å bygge nye eller rehabilitere boliger med ekstremt lavt energibehov og lite CO2/energiavtrykk og alle de kvaliteter vi ønsker av moderne boliger. For det er totalen av dette som er viktig. Men tilgangen på info er ensidig og byggvarebransjen er ekstremt konservativ.

Passiv, schmassiv. Bare det er energieffektivt og bærekraftig funker det for meg...

Godt å se at dere har "vettet" i behold... Takk for ett godt svar som kanskje kan bli til ettertanke for flere som vurderer lignende tiltak :)

Dette synes jeg også var et meget godt svar fra BigD!

2rgeir Saturday, July 26, 2014

Jeg har fått litt tyn her inne for å male ett slipt et "fint slipt" betonggulv i boden. Synes du fortjener det samme med å pusse over dette håndtverket :)

Så kult.
Du må legge ut bilder av den når den er i bruk.
Kan tenke meg den gir god stemning i rommet:)

Takk for hyggelige tilbakemeldinger!
Tro meg, denne skjønnheten skal fotograferes, termograferes, måles og dokumenteres for interesserte lesere på forumet! Når moren min kommer til jul blir det kanskje til og med en akvarell eller to. ;D

Vi har en facebook side for prosjektet og her ligger flere bilder:

http://on.fb.me/1kmO2y3

Flott peis og nydelig gulv!

Er du baker er det klart at du smaker på en kanelsnurr eller solskinnsbolle en gang i blant. Regner med at bilselgere jevnlig prøvekjører butikkens nyheter. Som energirådgiver av yrke er det klart at det ikke bare er post-it lapper og blyanter som havner i bilen på vei hjem fra jobb...

Hadde gleden av å få min gode kollega, Folke, samt trykktestingsutstyret med meg hjem forleden. Varm sommerkveld, spareribs, leskende drikke og trykktesting... Uslåelig kombinasjon!!

Trykktesting er en meget interessant greie! Når du kjenner luften trekke som frisk bris rundt ørene dine, fra alle hullene i boligen, skjønner du at dette ikke er en spesielt relevant situasjon for boligen. Men det gir en referanse ifht andre bygg, veldig fint ifbm energianalyser og supert når du har muligheten til å finne synderne!
Nå skal vi snart i gang med listing innvendig og tetting av vinduer. Da blir det meeeeget interessant å se om dette i det hele tatt har noen målbar effekt. Vi kan da bruke røykampuller for å ytterligere finne åpninger for trekk.

Målingene viste at boligen skifter ut luftvolumet 8 ganger på en time ved referansetrykket. Bedre enn forventet og helt på linje med hva en kan forvente av en eldre bolig.

Legger også ved et romantisk bilde av meg og kona på granitt trappen klokken 22.

Nå spør jeg dumt...
bruker dere overtrykk eller undertrykk ved trykktesting?

Man måler luftmengden ved 50 Pascal trykkforskjell ute/inne både ved ut og innblåsing. Så er det middelverdien av dette delt på boligens volum som er lekkasjetallet... Kjempegøy!

Trykkforskjellen på 50 Pascal tilsvarer trykket på en vegg med frisk bris i vindkastene. Det er kun i Poltergeistfilmene at dette har skjedd momentant  inne i en hel bolig. Men det gir en fin mulighet til å gå konstruksjonen etter i sømmene og finne små og store lekkasjer.

Okei. Det var nytt for meg at man tester begge veier. I mitt enkle hode så trodde jeg det var undertrykk som gjaldt.

Tingen er at luftlekkasjer går enten ut eller inn. Når det går ut er det gjerne temperaturdrevet. Varmluft skaper et overtrykk inne og luft vil ut. Da vil det ut høyt i bygningen mens et undertrykk lengre nede trekker inn luft. En annen måte luften kan trekke inn i bygningen på er når vind utenfra skaper en trykkforskjell på vind- og leside som trekker luften inn gjennom konstruksjonen.

Ved å måle både med inn og utblåsing kartlegger man begge alternativene og har et bedre bilde av av den samlede effekten.

Kan du si noe erfaringsmessig.. En eldre bolig får balansert ventilasjon f.eks 1960.
Hvordan vil du anbeale andelen under/overtrykk  i ventilasjonsanlegget?

Aner ikke. Har ikke erfaring med den type prosjektering.
Men det ligger i veiledningene til Sintef at infiltrasjon ikke skal tas hensyn til ved dimensjonering av ventilasjonsanlegg.
Balansert ventilasjon kan feks installeres pga nærhet til trafikkert vei uten at spesielle hensyn til tetthet blir gjort noe med. Annet enn å skifte vinduer. Hvis varmegjenvinning er målet bør jo bygningen tettes, men er usikker på om ventilasjonsfirmaer dimensjonerer på bakgrunn av trykktesting. Meget mulig at de tar utgangspunkt i erfaringsdata for en gitt boligtype og byggeår. Noen som vet?

Tottelotter elsker tregulv!

Som et ledd i planen for å gjøre det levelig i huset, uten isolasjon i veggene og originale vinduer, klasket vi til med Dinesen Douglas Natur.
Å kalle det å legge nytt gulv for et energitiltak vil i de fleste sammenhenger være å strekke det litt langt. Men jeg er ganske sikker på at jeg er innenfor på akkurat denne. Vi valgte Dinesen fordi de kunne levere dimensjonene vi var ute etter. Og så ser det jo hinsides fett ut!! Det er noen detaljer, som feks hvordan kvister er spunset inn. Legger ved bilde.

Vårt gulv skal bla være et varmelager. Det skal oppta og avgi varme i takt med variasjonene i innetemperaturen. På kalde vinternetter eller varme sommerdager vil den avgi eller oppta varme til/fra rommet. Forhåpentligvis vil det kunne bidra til litt smoothere tottelottambiens på vintermorningene. I tillegg ønsket vi et naturmateriale, uten avgassing fra lakk etc.

Til dette bestilte vi heltre gulv med litt pondus, 35 X 300mm  og 1,5 tonn av det. En røslig dansk trailersjåfør parkerte pent utenfor huset og satte seg i førerhuset og ventet ved levering. Det var antydning til regn og mer enn bare litt antydning til panikk hos unge BiggyD. Dinesen hadde selvfølgelig understreket viktigheten av jevn luftfuktighet og hurtig legging. Karol Matyszczyk i MKM og Sønner satte 6 mann til å legge 55m2.

Vi ble strålende fornøyd med resultatet! Vi har valgt å vaske det med såpe med hvit pigmentering for å gi det et lutet utseende. Støvsugern brukes til vanlig og så er det vaskedag en gang i måneden. Tror entusiasmen for akkurat dette kommer til å variere, av en eller annen grunn har det blitt fars oppgave!
Etter de første vaskene føltes gulvet "litt" klissete. I tillegg ble sokkene hvite under av fargepigmenter. Vi (jeg) kuttet ned på andelen hvit såpe ifht anvisningen, og nå er problemene borte.
Når man har små barn er det viktig å understreke viktigheten av å ikke bli helt diktator med et slik gulv. For min egen del kan jeg bare si dette i ren etterpåklokskap. Det absolutt aller, aller verste jeg vet er når barna titter forventningsfullt opp på pappa og mamma som om det at de har sko på seg i indre sektor ikke betyr noen ting! Min deltagelse i deres lek er FULLSTENDIG underordnet viktigheten av at de tar av seg før de kommer inn. Men, så er dette ikke noen ideell verden....

Dritlekkert gulv!! 

Takk!
Det blir kanskje litt vel mye energifokus på denne tråden. Så på tide å fortelle om et annet energitiltak.
Etter å ha sett oss lei på IKEA-løsninger, som går i stykker etter 3-4 år fant vi ut at å putte penger i kjøkkenet kanskje ikke var så dumt. Neste år skal vi bygge ut vinterhagen sånn at den blir en mere naturlig stue. Det åpnet opp for ett større kjøkkenrom med plass til store og små middager, lekselesing, arbeid og generell mingling rundt matlageren (meg).
I tråd med resten av prosjektet ønsket vi oss heltre. Det ble eik fra Neptune. Aldri mer hengsler som løsner fra sponplateskrog eller skapdører som ikke kan erstattes. Godt håndtverk og gode løsninger for oss, som finner mye glede i å være på kjøkkenet. 
En liten twist var at en venn av familien, Ilan Egoz, er møbelsnekker. Dermed fikk vi mulighet til å frese ut håndtak i treet, som vi synes er en mere elegant og mindre materialkrevende løsning.
Ilan er en snedig kar med ett langt liv bak seg innen møbelsnekkeri og produktdesign. Ved å bruke gamle materialer eller vanlig konstruksjonsvirke lager han vakre og funksjonelle møbler til priser som matcher IKEA. I hvertfall med tanke på smerten man føler på når man trasker rundt der med handlevogn. Den prisen er rett og slett for høy.....

Rett og slett lekkert med heltre

Snøhvitt Sunday, August 17, 2014

Rett og slett lekkert med heltre :-)

Helt enig.
Det kjøkkenet blir superfint:)

For et flott kjøkken, dette får dere glede av i mange år fremover. Tommel opp!

Morsomt og lettlesig blogg du har på fb Interessant og annerledes måte å pusse opp huset med mye linolje og linull. Følger med her.

Takk skal du ha Snøhvit! Har vært vanskelig å følge opp i det siste, men nå er
forberedelsene til vinteren i gang. Etter sommerferien omsider sluttet klemte tidsklemma igjen med full styrke. Oppgaver som å skrape karmer og male med linolje har drøyet og drøyet, så selv om yttervinduene er ferdig må vi vente til siste strøket har tørket tilstrekkelig. I mellomtiden har vi fått tettet karmene og alle overganger vegg/gulv med linullisolasjon og strimler med vindsperre. Hadde håpet å få ordentlig klemming av vindsperre mot vegg, men her var det mye ujevnheter så stiftingen fikk holde.

I tillegg så kommer Trefiber AS, http://www.trefiber.com/ , for å blåse ut trefiberull på loftet og på tak over bad. Planlegger å la de randisolere bjelkelaget i 2.etg, men dette får vente. Ved å blåse inn isolasjon i bjelkelaget mot ytterveggen kan man redusere mye kuldebroproblematikk og varmetap. Det involverer å rydde unna ting jeg er fryktelig fornøyd med at ikke ligger andre steder. Akkurat nå er orden meget oppskattet!
Kaldloftet er dekket med 5-10cm med glassull fra 60-70 tallet. Den er fra såpass tidlig i evolusjonshistorien til glassull at det drysser glass støv av det! Noe ordentlig svineri! Masse svevestøv. Heldigvis har laget vært så tynt og loftet så utett at fukt aldri har fått samle seg i isolasjonen. Nå kommer trefiberisolasjonen til å fylle hver krik og krok og vil nok utgjøre en stor forskjell.

I dag fikk vi kruttet til kanonen vår levert på døra.
Einar Kristen Aas fra JeløyVed har vært vår faste leverandør i flere år. Han og kona er vedentrepenører av sjeldent slag. En gang i året arrangerer de Vedfestival på Skallerød Gård på Jeløya med god mat, leker for barna og ved, ved, ved. I år hadde Bettum stand med vannmantlet vedovn og solfangere. Han er jo ikke helt ukjent på forumet her.  :)

VillaDammens tidligere eiere har etterlatt seg en del ved og vi har også felt noen trær. Men vi satser på å kjøre all romoppvarming (bortsett fra bad) og en høvelig andel tappevann gjennom vinteren med masseovnen. Da var det greit å få en pall med bjørkeved levert på døra. Einar hadde med seg fuktmåler og kunne vise til 7-8% fuktinnhold i leveransen. Med gratisappen  Vedkalkulatoren fra Norsk institutt for skog og landskap regnet vi ut prisen til å ligge i underkant av 0,75 kr/kWh.

Da har vi lagt ut vår nye hjemmeside for prosjektet!
villadammen.no/

VillaDammen har gitt oss mange nye perspektiver på viktigheten av å ta vare gamle hus. Ut i fra et faglig perspektiv synes jeg det er viktig å røre godt rundt i denne gryta. Med hjemmesiden vil vi fortsette med å øke oppmerksomheten rundt temaet gamle hus og energieffektivisering samt håndverkere og leverandører som kan bidra med mere bærekraftige løsninger.

I tillegg finner dere oss på facebook.com/VillaDammen

Morsomt å se forskjellen med fukt i treverk. Her jeg bor på kysten på vestlandet er det så rått og fuktig at veden skjelden kommer under 12%.
Det blir sagt at materialer som kom fra innlandet ble våtere og tyngre av et par uker på lager her.

Greit å mellomlagre ved siden av ovnen, da ! :)
Masseovnen vår holder 35 grader overflatetemperatur 24 timer etter at glørne har brent ut. Legger ved på benken der for litt fortørking.
Meget imponert over veden vi fikk levert. Det er jo lavere enn fukten i gulv fra byggvarebutikken. Har vært lagret i drivhus med god gjennomtrekk. Med denne sommeren så blir det vel sånn..

Etterisolering av tak mot kaldt loft er et meget godt tiltak for å bedre innekomfort og å redusere oppvarmingsbehovet i et gammelt hus. Ved å ta isolasjonsjobben i loftsrommet kan man også bruke rommene under som før. Etter måneder med flytterot og håndverkere i kontinuerlig aktivitet har jeg utviklet allergi mot denne handlingen; å flytte ting frem for så å flytte det tilbake.
Siden vi opprettholder "pustende hus" prinsippet for Villa Dammen falt valget på på [url=http://Trefiber AS]Trefiber AS[/url]. De leverer blåseisolering med trefiberull. Trefiberullen er behandlet med et brannhemmende middel og har ivaretatt sin evne til å oppta og avgi fukt. Isolasjonsevnen er som andre mere kjente produkter i tillegg til at det er meget behagelig (mykt) å ta på. Jeg startet forberedelsene med å fjerne så mye som mulig av den gamle glassullen. Ble ganske sjokkert over å se hauger med glasspartikler ligge igjen. Har heldigvis vært litt produktutvikling siden tidligere eier la dette utover en gang på 60-70 tallet.
[url=http://Trefiber AS]Trefiber AS[/url] blåste 15cm mellom taksperrene og 40cm på kaldloftet på 2-3 timer. Det ble skikkelig julestemning etterhvert som trefiberullen la seg som nysnø. De foreslo å randisolere etasjeskilleren i 2.etasje. Ved å bare isolere mellom gulvbjelkene ytterst mot yttervegg reduserer man kuldebrotap. De borer hull i gulvbordene til blåsern sin, blåser inn og putter inn en trepropp som pusses. Dette er en god løsning både langs grunnmur og etasjer høyere opp og er jo så enkelt, så enkelt i motsetning til å ta opp gulvbord eller tak i kjeller for å komme til med isolasjonsplater. Mulig vi gjør dette på sikt, men tanken på å rydde plass til å få jobben gjort nå..... Nei.

Ingen lufting langs raftet hos deg skjønner jeg.  Hos noen bekjente som slet med istapper var det etterisolert på loftet og glavamatter lagt over luftingen i raftekassen.  Når de fikk rettet på dette, så luften slapp inn, så gikk det bra neste vinter.  Nevner det bare som en ting en må huske på for andre enn deg. 

Takk for innspill! Jeg trenger jaggu og huske på det jeg og!
Takvinkelen er 45 grader og det er sjelden det er langvarige kuldeperioder her ved sjøen i Moss. Skal følge litt ekstra med når vinteren kommer! 

For de som trenger lufting så er det lettest å gjøre noe med det før en blåser inn  . 

De legger visst en 5cm spalte f.eks. med disse dyre brettbare papplatene til Isola og lar de gå et godt stykke opp over endelig isolasjonsnivå.  Med blåseull så skal en la den stikke lenger opp enn med isolasjon i matter.

Ouch! ;)
Det får bli en oppdatering på dette til vinteren. Følg med, følg med!!

Det er ikke ofte jeg blir glad når en faktura ramler ned i postkassen. Men i dag kom strømregningen fra Norges Energi. Vi har brukt hele 559 kWh i perioden 1.sept til 31.okt. Veldig gøy å se at tiltakene vi har gjennomført har effekt. :)

Målet er å redusere strømforbruket og basere mest mulig av oppvarmingen på ved. Har gjort noen analyser av boligen og energibehovet ligger rundt 30 000kWh der oppvarming av rom og tappevann utgjør ca 27 000 kWh per år. Skulle vi oppgradert til passivhus standard ville vi trengt ca 14 000 kWh der oppvarming er 8000 kWh. Gitt varmepumpeløsning kan passivhusløsningen gi et strømforbruk rundt 10 000 kWh.
'
Hafslund har et antatt årsforbruk for VillaDammen på 4 155kWh.

Nå håper vi denne trenden kan fortsette slik at vi kan vise at gamle boliger kan gi  energiøkonomi, bærekraft og godt innemiljø. Også uten "moderne" og omfattende oppgradering................

Alltid artig å få strømregning når det går den veien :)

Selv fikk jeg regning på nettleie fra Hafslund her om dagen. Nedgang i forbruk på 62 % sammenliknet med oktober i fjor Skyldes delvis en mild høst så langt, delvis isolering og ibruktaking av 2 rom som i fjor var under renovering (var gjerne 3 -4 grader der inne) og delvis økt bruk av ved for oppvarming.

Slik det ser ut nå er strømregning-posten i budsjettet kraftig overdimensjonert.

Ga ikke helt mening disse tallene dine...
Du har beregnet et årsforbruk på din bolig til 30000 kwh?
Hafslund har antatt 4155 i årsforbruk?
Passivhus har et årsforbruk på 14000 kwh?

Vi har et årsforbruk på 11000 kWh i vår bolig fra '68 på 175 kvm med 10cm isolasjon i veggen, 15 på taket og stort sett 21 grader i huset året rundt.
L/L VP, VK på bad, soverom og gang. 2 personer i huset.

Innlegget ble kanskje litt preget av ivrighet.  Har også justert litt på analysene, såå:

Jeg har gjort energianalyser på boligen ifht de tiltakene vi har gjort og hvis den skulle oppgraderes til passivhus-standard. Energibehovet for dagens tilstand ligger rundt 30 000kWh. Med passivhus-standard ville behovet vært rundt 12 000 kWh. Men det er forskjell på "behov" og "levert energi" pga forskjellige varmekilders evne til å omdanne og fordele varme fra strøm, ved, sol etc.

I et passivhus er det vanlig å dekke energibehovet utelukkende med strøm. Med en varmepumpeløsning (L-V) ville levert energi utgjort ca 9 000kWh.

På regningen vi har fått har Hafslund anslått årsbehovet til 4 155kWh strøm, på bakgrunn av den noe korte historikken.

Det politiske ønsket om å energieffektivisere boliger er på bakgrunn av et behov for å bruke elektrisitet til andre formål a la samferdsel, men grunner som forsyningssikkerhet og klima er også gitt i EUs Energidirektiv.

For å sette bruken av strøm til boligoppvarming i perspektiv kan man finne slogans som:

- oppvarming med el er som å skjære brød med motorsag
- å varme opp vann med el er som å dusje i champagne
- den beste kWh er den du ikke bruker

Rådene boligeiere får går gjerne på at man må ty til omfattende tiltak for å få resultat for seg selv(lavere regninger, høyere verdi på bolig) og for miljø.

Mitt poeng er at man kan gjøre mer begrensede, velvalgte tiltak, heller tilpasset adferd enn automatisering, og redusere strømforbruk, materialforbruk, transport, montering og til slutt avfall. Dette gjelder i eldre boliger, men også i prosjekteringen av nye.

Etter å ha vært i gjennom en runde med etterisolering av gulv, blåseisolering av loft, varmegjenvinner på gråvann med mere, er masseovnen det desidert mest imponerende energitiltaket vi har gjort! Der en kakkel- eller kleberstensovn kan veie 600-700 kg sørger 2000kg med teglstein for å porsjonere ut varmeavgivelsen på en særdeles god måte. Når det har vært -10 grader ute og fyrer vi opp to ilegg på rundt 20-30kg tilsammen per døgn. Dette tilsvarer varme energien fra 3-4 panelovner på fullt. 10 m2 med varmeavgivende flate sørger for 20-25 grader i stuen og 18 grader i tv-rom i første etasje og soverommene i annen etasje.



På baderommet er det elektriske varmekabler i uisolert betonggulv. Foreløpig har vi to elektriske oljeradiatorer på hjul, som flyttes mellom de kaldeste rommene etter behov. Jeg kjøpte et display med fire temperatur- og fuktsensorer på Clas Ohlson. Det virker, som at 21 grader er en magisk grense for T-skjorte eller genser hos oss. Som betyr at man fyrer opp.

Overflaten på ovnen og varmebenken går fra 35-45 grader 24 timer etter at glørne har slukket til rundt 25 grader 36 timer etterpå.



Varmeveksleren til vann var et eksperimentelt tiltak der utformingen handlet mer om tilpasning til veggen i ovnen enn maksimal samling av varme. Varmeveksleren er plassert, delvis mot, røyk kanalen i øverste del av ovnen.



Varmeavgivelsen er jevn, men ikke av spesielt høy temperatur. Med fyring en gang i døgnet har vi 30 grader i bunn av varmelager på 470 liter. Med jevn fyring to ganger i døgnet er det over 40 grader. Planen er å få noen radiatorer koblet til varmelageret, men foreløpig er det en eksklusiv forvarming av vannet til varmtvannsberederen.

Ovnen kostet ca 130 000kr ferdig ferdig. Vi har tilgang på veldig rimelig ved og ovnen står for ca 90% av romoppvarmingen i huset. Oppvarmingsbehovet i boligen er på rundt 30 000 kWh, i tillegg kommer tilskuddet til tappevannsberedningen, så økonomien er ikke halvgæren.

Barna elsker å ligge på gulvet foran ovnen når vi tenner opp om morgenen. Varmebenken er også en yndet plass når kalde kropper trenger å tines og er en fremragende plass å legge våte klær for tørking.





Det er heller ikke til å legge under en stol at ovnen tar en fremtredende plass estetisk sett. Den er bokstavelig talt en bauta i stuen. Det er vel kun postdamen, som ikke har fått en befaring hittil. El-doningen hennes er for lydløs og rask til at jeg rekker å hente henne inn.

Koselig med peis og varme inne og snø & kulde ute .. Sko ønsket det skulle vært minus her og, men men...

Det er ikke noen postkort-vinter her heller. Plussgradene er tilbake og skøyteisen på løkka er blitt til en vanndam.

Dette var spennende lesning! Har akkurat påbegynt et liknende prosjekt i Bergen. Er veldig spent på å høre erfaringer fra vinteren. I tillegg er jeg nysgjerrig på hva du har gjort på våtrom i forhold til gamle støpejernsrør, varmegjenvinning m.m. og håper du lager en fin post på bloggen eller her om hvilke valg og overveielser du har gjort. Ser frem til svar.

Hei, GeirSV! Vinteren ble bestått med glans! Godt hjulpet av mildvær har vi brukt 11 000 kWh strøm og 12 000 kWh ved det året vi har bodd i huset. For å få mer info om varmegjenvinning og varmtvann kan du lese denne artikkelen på nettsiden vår villadammen.no.

Noe av det siste, som skjedde her var at HSt ga meg hjerteklapp, som varte gjennom vinteren. Etter at vi etterisolerte kaldloftet oppsto en klassisk problemstilling. I gamle, dårlig isolerte bygninger foregår en stor del av uttørkningen av konstruksjonen, vinterstid, ved at varme innenfra trekker ut. Isolasjonen setter en effektiv stopper for dette og fuktig luft får sjansen til å hope seg opp. Dette kan løses ved å bedre ventilasjonen og luftskiftet. Det HSt påpekte var at blåseisolasjonen lå rett mot undertaket uten et mellomrom der luft kan sirkulere. Det er veldig lite informasjon å finne om erfaringer med praktisk bruk av organisk isolasjon, som feks cellullosefiber, så jeg er veldig interressert i om noen på forumet har det! Svenska Byggnadsvärdforeningen går god for denne løsningen, gitt at luft- og materialfuktighet ikke overstiger 75% og 25% i mer enn en måned av gangen. Ved å bedre ventilasjonen kan en ytterligere minimere risikoen for feks sopp/muggvekst. I tillegg spiller nok ting, som sol/vindeksponering, takvinkel og areal inn i hvert enkelt tilfelle. En annen problemstilling var at det jeg hadde sett av undertaket ikke ga den helt store trygghetsfølelsen. Mange, og store, mellomrom mellom taksteinene samt fri sikt til undertaket var ugreit. I tillegg fant vi noen syltetøyglass når vi skulle isolere kaldloftet. Litt sånn her og der. Sånn jeg ville ha satt de ut hvis jeg skulle samle opp vann, som drypper fra taket.


Siden huset er bygget i 1935 ønsker vi å forholde oss til bygningsfysiske løsninger, som forholder seg til datidens byggeskikk. Det vil si en dampåpen konstruksjon. Isolasjonen på loftet er utblåst trefiberull. Den kan oppta og avgi fukt, men er også avhengig av ventilasjon for å bringe fukten bort. For å legge til rette for et øket luftskifte åpner vi flere ventiler på gavlveggene. Til kaldloftet øker vi fra to til seks ventiler. 2. etasje har aldri hatt ventiler og i vinter var det mye kondens på vinduene. Fuktig varm luft, som trekker opp på loftet gjennom loftsluken og kondenserer er en problemstilling. Derfor åpner vi 3 ventiler i 2.etasje. Isolasjonen, som fyller ut mellomrommet mellom takbjelkene, har oppført seg godt. Når fuktnivået stiger om høsten, blir også den organiske isolasjonen fuktigere. Men straks temperaturen stiger endrer dette seg. Når taket var ryddet for stein, papp, sløyfer og lekter fremsto undertaket, som plettfritt. Rupanelen var tørr og fin. Det var helt umulig å se at dette var 80 år gamle materialer.


Oppå taket legges det en dampåpen vindsperreduk på undertaket. Opprinnelig var sløyfene 12 mm tykke, mens lektene var 25 mm. Nå blir sløyfene på 23 mm og lektene på 30 mm. I tillegg festes lektene 1 cm nærmere hverandre, for at taksteinen skal ligge tettere. Her fikk vi uvurderlig hjelp fra håndverkerne i Mossiana Consulting LTD og Morten Pedersen Blikk og ventilasjon. Det er så utrolig greit når håndverkere bidrar med innspill og erfaring og resultatet blir bedre enn forventet! Taksteinen ligger bedre enn på det gamle taket og de nye takrennene og beslagene av sink ser fantastisk ut, synes vi. Og kunden har alltid rett……..

Hey, prosjektet har blitt rikskjent, jo
http://www.aftenposten.no/bolig/Slik-renoverte-de-huset-fra-1935-581044_1.snd

Veldig artig, BigD! Flott artikkel.