Internett har kommet for å bli, på godt og vondt! Man kan like det eller ikke, men vi må alle forholde oss til Internett.
Private personer har et vern som alle aktører må forholde seg til, og jeg vil oppfordre alle seriøse til å gjøre nettopp det. Så da synes jeg ikke forslaget/teoiren om å snu det på hodet er noe særlig relevant.
Det er en prinsipiell forskjell på å kjøpe en vare/tjeneste og det å levere en vare/tjeneste. Her må vi alltid forvente at den profesjonelle part leverer etter gitte forventninger og krav - Det meste er regulert av lover.
Problemet er når aktører ikke skjønner at det meste faktisk er regulert, og at man ikke kan gjøre som man selv vil her til lands at man får problematiske situasjoner.
Jeg som forbruker står på min rett til å dele mine erfaringer om jeg måtte ønske det, og det regner jeg med at de fleste andre gjør også. Nå har vi hatt internett en god stund, og det burde ikke komme som en bombe at informasjon spres raskt på denne måten.
En gammel markedsføringsregel sier at "En god opplevelse" forteller man maks til 3 personer, og en "Dårlig opplevelse" forteller man til 10 personer. Dette står nok fortsatt ved lag, men i tillegg kommer informasjon på internett og da har nok de fleste behov for å lufte frustrasjon fremfor å skryte av en leveranse som strengt tatt er som forventet.
De som sover i timen nå, må nok bare belage seg på å lese triste anmeldelser på internett - ingen vei utenom det.
En sak har altid TO sider! Fordi om en problemkunde hevder ett firma er useriøst, er ikke det nødvendigvis sannheten. Er mye kunden kan bidra eller ikke bidra med for å hevde at firmaet er useriøst. Som nevnt tidligere her, hvis saken låser seg er det en lang og møysommelig prosess gjennom flere innstanser. Da er det i mellomtiden lett for forbrukeren å formidle informasjon på internett. Skulle denne informasjonen da vise seg å være feil eller helt annerledes enn forbruker hevder, firmaet er ikke useriøst. Da kan forbruker ha ødelagt så mye at det kan være for sent! Vent til saken har vært hos forbrukerrådet/Forbrukertvistutvalget eller rettsvesenet med å fortelle om useriøse aktører. Trur heller ikke det er så mange firmaer som har tid eller interresse av å følge med på alle mulig nettsteder/blogger etc. for å kunne forsvare seg hvis de skulle bli omtalt der. Folk flest som er normalt oppegående personer bør greie å luke ut en del useriøse aktører allerede ved innhenting av pristilbud. Etter et møte eller to noen til. Man ser ikke sluttresultatet og seriøsitet ut ifra pris, men det gjør man heller ikke ved at noen firmaer blir hengt ut. Det er mange fler igjen. Hva om et firma blir uthengt som useriøst og de ikke er det, også velger man et annet som ingen har skrevet om men som er dønn useriøse. Trur de fleste som er fryktelig misfornøyd har gått for et av de billigste alternativene, men sånn er det når man skal ha det beste og flotteste men ikke betale for det.! Må være lov å bruke hue mener jeg.
Signatur
Utdannet tømrer, våtromsertifikat, ekstra kompetanse innen fukt, råte og soppskader.(sanering), næringsdrivende
Jeg tror de fleste brukerne av dette forumet er klar over at det kan misbrukes. Samtidig har jeg liten tro på at småkrangel mellom den ene og andre havner her.
Kjersti er inne på noe når hun nevner at det er en terskel for hva hun kan tenke seg å ta opp. Slik tror jeg det er for de fleste. Det brukerne av denne tråden oppfatter som bagateller, og som reelt sett kanskje er det, havner her etter lang tids konflikt. Da er det kanskje ikke bagatell lenger for den det gjelder. Og sannsynligvis er konflikten en del av et mønster der en av partene forlanger å ha rett hver gang.
Med andre ord havner konfliktene her når partene har sluttet å snakke sammen. Da kan ihvertfall jeg forstå at noen faller for fristelsen med å gå ut på nettet for å få verifisert at det er deres syn som er rett.
Grunnen til at det som oftest er forbrukeren som velger denne fremgangsmåten syns jeg er innlysende. Jeg er ikke enig med Incognito i at det er forbrukeren som er mest beskyttet i konflikter mellom kjøper og selger. Det er selgeren som er den professjonelle part og som har resursene til å kjøre løpet ut. Og ikke minst den som besitter erfaringen med å hådtere slike situasjoner. Firmaer som stadig vekk ligger i konflikt med sine kunder ønsker selvfølgelig ikke offentliggjøring av sine konflikter. Det bør være innlysende for alle og enhver. Så kan det spørres om kunder fortjener slike aktører. Jeg mener deinetivt at de ikke gjør det. Useriøse aktører trenger ingen besyttelse, men kundene deres gjør det. Det er nå mitt syn på saken.
Med andre ord havner konfliktene her når partene har sluttet å snakke sammen. Da kan ihvertfall jeg forstå at noen faller for fristelsen med å gå ut på nettet for å få verifisert at det er deres syn som er rett.
Grunnen til at det som oftest er forbrukeren som velger denne fremgangsmåten syns jeg er innlysende. Jeg er ikke enig med Incognito i at det er forbrukeren som er mest beskyttet i konflikter mellom kjøper og selger. Det er selgeren som er den professjonelle part og som har resursene til å kjøre løpet ut. Og ikke minst den som besitter erfaringen med å hådtere slike situasjoner. Firmaer som stadig vekk ligger i konflikt med sine kunder ønsker selvfølgelig ikke offentliggjøring av sine konflikter. Det bør være innlysende for alle og enhver. Så kan det spørres om kunder fortjener slike aktører. Jeg mener deinetivt at de ikke gjør det. Useriøse aktører trenger ingen besyttelse, men kundene deres gjør det. Det er nå mitt syn på saken.
Jeg hevder fortsatt at forbrukerne har en meget godt beskyttelse her i Norge, og Forbrukerrådet gjør en god jobb. Du hevder at det er selgeren som er den profesjonelle parten. I saken med den elektroleverandøren så vi jo at denne leverandøren var så langt ifra profesjonell som det går an å bli. Selv om man driver et firma har man ikke nødvendigvis erfaring i kundepleie og oversikt over regelverk. Personlig bruker jeg konsekvent advokat dersom det blir en konflikt vi ikke klarer å løse, men avhengig av konfliten er vi ofte tjent med å finne løsninger med kunden. Vi bruker mye tid på kontraktene slik at vi så godt det lar seg gjøre unngår misforståelser. Men det hender vi dessverre ikke blir enige.
Når det gjelder reklamasjoner så må selvvsagt leverandøren ta dette på en seriøs måte og kjøpslovgivningen har klare regler for hvordan dette skal gjøres. Dersom leverandøren IKKE følger lovgivningen er han useriøs. Får man feil vare er hele ansvaret hos leverandøren. Er det feil på en vare har man plutselig et bevisspørsmål, når oppsto feilen. Og da er konflikten igang. Dersom varen er mottatt og brakt hjem, og feilen ikke ble oppdaget ved mottak KAN leverandøren hevde at forbruker har påført feilen. Når man mottar en vare på postkontoret eller ved utlevering så må det sjekkes. (noe jeg personlig IKKE gjør) eller kan man risikere å ikke få en ny vare.
Du sier i tillegg at det er den profesjonelle part som har ressursene til å kjøre løpet ut. Jeg oppfatter det slik at det er mange små firmaer som overhode ikke har verken økonomiske eller personlige ressurser til å kjøre løpet helt ut, for å bruke dine ord. Dvs de verken bruker eller har råd til å benytte en advokat som raskt koster store penger. Det finnes MANGE småbedrifter i NOrge og jeg vil hevde at det er hos disse småbedriftene det blir mest tull. De er somde fleste av oss, innehavere med forskjellige bakgrunn.
Du skriver at useriøse aktører fortjener intet ver. DU definerer dem som useriøse, kunden som skriver i sinne definerer dem som useriøse, men er det sikkert at det er riktig. Jeg krangler for tiden med en leverandør av PC. En av våre laptoper er inne for tredje gang til reparasjon, forrige gang for 1 mnd siden. Problemet er varmgang. Lovgiviningen er slik at de kan reparere den samme feilen bare to ganger, den tredje gangen kan vi krve å heve kjøpet og få pengene tilbake. Produsenten hevder nå at feilen kommer av at vi kjører for kraftige applikasjoner på denne maskinen og at feilen derfor er vår, og reparerer med gir oss ikke pengene tilbake. Jeg gir meg ikke, og produsenten holder seg til lovverket og det er vanskelig å bevise noe fra begge parter. Faktum er ikke viktig her, poenget er at vi har en konfikt, men begge parter holder seg innenfor lovverket og det vil være riktig å IKKE offentliggjøre dette. Vi har kjøpt mange maskiner der og er en god kunde så DE BURDE gi oss en ny maskin, men de gjør det ikke ennå. Det er "DÅRLIG GJORT" synes jeg, men det har verken offentlighetens interesse og er intet argument, det er en del av livet.
Vi får bare være enig i at vi er uenige, og at en sak har flere sider. Jeg snes vi kommer betydelig lenger i å heller anbefale noen enn å henge ut noen på tilfeldige nettsteder. En annen ting er at alle kan gjøre feil, og det må være lov til å rette feilene også prøve på nytt igjen. Personlig gjør jeg feil hver eneste dag, og er veldig glad for at jeg kan rette opp i dem. Hvis det skal bli slik at man skal henges ut offentlig hver eneste gang man gjør en feil blir det nok få aktører.
Jeg tror også vi skal ha i mente at det som kunder også finnes mange personligheter. Det er mange her inne som har hevdet at KUNDEN alltid har rett, og det stemmer nok i mange tilfeller. Men jeg tror nok at det på kundesiden som på leverandørsiden finnes en del kverulanter også. Det å skrive og utbasunere når man er sint fører ofte til at det blir sagt ting som kanskje skulle vært usagt. OG er man sint KAN det hende at man når man skiver "sannheten" ser "sannheten" på en helt annen måte enn hva som virkelig er "sannheten".
Konklusjonen mine fortsatt at man skal være forsiktig med å "oute" noe på internett.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Helt enig at det skal være lov å gjøre feil. Alle bør jo få en sjanse til å rette opp etter seg uten å bli hengt ut på nettet for det.
Det bør for all del gå en terskel på hva og når man bør event. offentliggjøre ting på nettet. Men jeg synes likevel det ville være feil å si at man aldri skal dele slike erfaringer med offentligheten (uten å påstå at noen sier dette). Man må jo bruke litt sunn fornuft også og stille seg spørsmålet om hva hensikten er og hva man ønsker å oppnå med dette. Og hva som er hensiktsmessig å offentliggjøre.
Det bør for all del gå en terskel på hva og når man bør event. offentliggjøre ting på nettet. Men jeg synes likevel det ville være feil å si at man aldri skal dele slike erfaringer med offentligheten (uten å påstå at noen sier dette). Man må jo bruke litt sunn fornuft også og stille seg spørsmålet om hva hensikten er og hva man ønsker å oppnå med dette. Og hva som er hensiktsmessig å offentliggjøre.
Som jeg skulle sagt det selv. Vi har vel ytringsfrihet i dette landet vel...eller? :-\
Selvølgelig skal vi som forbrukere kunne dele erfaringer på nett - GODE og DÅRLIGE!.. men verden er desverre slik at vi er mest glade i å dele de dårlige erfaringene.
Erfaringer med diverse nettbutikker har jo blitt delt i lang tid allerede nå, vet om flere som har fått gode og dårlige omtaler - men jeg tror summen av denne "tjenesten" er med å heve standarden til de forskjellige aktørene.
At en proff part skal beskyttes mot sin egen elendige behandling av kunder er jo helt absurd! Dessuten mener jeg at eksemplet mellom 2 bedrifter som krangler seg i mellom er lite relevant her - det er hvertfall en helt annen sak, da ikke noen forbrukerlov støtter noen av partene.
For meg er det ufattelig at man mener man skal skåne aktører som man selv opplever som elendige! Her forventes det jo at man forteller sin versjon uten å smøre på.
Det er yttringsfrihet ja, men det er ikke alt man kan yttre seg om, vi har en injurielovgivning.
Du er dog inne på hele poenget her i det du skriver at "det forventes at man forteller sin versjon uten å smøre på". Det tror jeg overhode ikke er korrekt. For den som har opplevd konflikter som har havnet i retten er det ikke helt sjelden at man lurer på om man er involvert i samme sak. Vi har alle egen oppfattelse av faktum, vi egen oppfattelse av uttrykket seriøs/useriøs, vi har "hørt" noe som styrker vår sak, "vi tror at det og det er riktig, og vi rettferdiggjør å offentliggjøre vår harme ved selvsuggesjon.
Jeg tror at de som offentliggjør sure innlegg er sinte og har behov for å "ta litt hevn". Det er en forståelig reaksjon når man føler at man blir urettferdig behandlet. Men så lenge vi har et lovverk så er DET den riktige veien å gå.
Det å klage på service synes jeg ikke er såvanskelig å offentliggjøre. Det er en meget subjektiv opplevelse. Jeg skal gi et eksempel på hvordan to aktører oppfatter service i fra min side:
En kunde kommer med ikke målsatte skisser, og vil ha en pris. Jeg forklarer at vi for å regne en SERIØS pris må ha et SKIKKELIG underlag. To uker senere kommer kunden tilbake med arkitekttegninger og vi skal regne pris. Jeg opplyser at det å regne pris tar ca to uker, siden dette skal gjøres i Tyskland, det skal beregnes statikk, leveringsbeksrivelse osv skal inkorporeres i leveransen osv. Kunden snur i døren og mener at dette tar alt for lang tid, at vi er vanskelige som må ha målsatte tegninger og at Weberhaus er et fillefirma som skal bruke så ang tid på å regne pris. En investor vi skal bygge leilighetskompleks for mente derimot at å bare bruke en måned på å prosjektere og regne pris var veldig bra og siden vi ønsket et skikkelig grunnlagsmateriale ble det ingen usikkerhetsmomenter og prisen ville være seriøs og fast. Det jeg håper å vise her er at to aktører har forskjellig virkelighetsoppfatning, den ene ser på det som seriøst, og som avgjørende for å inngå kontrakt, den andre som useriøst og som avgjørende for ikke å skrive kontrakt.
Hvis den misfornøyde kunden da skriver at leverandøren hadde veldig høye og fordyrende krav til anbudsmateriale og bruker ALT for lang tid til å gi pris på prosjektet så har han jo sine ord i behold, i forhold til sin egen virkelighetsoppfatning. Men det gir et galt bilde av situasjonen.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
For å si det på en annen måte, skulle jeg bygd hus gjennom deg og det skulle dukke opp en uforutsett kostnad som jeg ikke kunne ane ville komme (siden jeg ikke har vært med på det før f.eks.). Men noe du absolutt burde visste om og burde opplyst meg om siden jeg hele tiden ønsket full oversikt over alle faktorer i prosessen.
Da ville jeg gått i dialog om å løse saken på en fornuftig måte, hadde du da bare steilet og sendt advokat på meg så ville jeg nok skrevet en linje eller to om min erfaring om deg som husleverandør.
(Selvfølgelig bare teori - da jeg mener du har mange flotte hus og virker som en seriøs aktør!)
Private personer har et vern som alle aktører må forholde seg til, og jeg vil oppfordre alle seriøse til å gjøre nettopp det. Så da synes jeg ikke forslaget/teoiren om å snu det på hodet er noe særlig relevant.
Det er en prinsipiell forskjell på å kjøpe en vare/tjeneste og det å levere en vare/tjeneste. Her må vi alltid forvente at den profesjonelle part leverer etter gitte forventninger og krav - Det meste er regulert av lover.
Problemet er når aktører ikke skjønner at det meste faktisk er regulert, og at man ikke kan gjøre som man selv vil her til lands at man får problematiske situasjoner.
Jeg som forbruker står på min rett til å dele mine erfaringer om jeg måtte ønske det, og det regner jeg med at de fleste andre gjør også. Nå har vi hatt internett en god stund, og det burde ikke komme som en bombe at informasjon spres raskt på denne måten.
En gammel markedsføringsregel sier at "En god opplevelse" forteller man maks til 3 personer, og en "Dårlig opplevelse" forteller man til 10 personer. Dette står nok fortsatt ved lag, men i tillegg kommer informasjon på internett og da har nok de fleste behov for å lufte frustrasjon fremfor å skryte av en leveranse som strengt tatt er som forventet.
De som sover i timen nå, må nok bare belage seg på å lese triste anmeldelser på internett - ingen vei utenom det.
Trur heller ikke det er så mange firmaer som har tid eller interresse av å følge med på alle mulig nettsteder/blogger etc. for å kunne forsvare seg hvis de skulle bli omtalt der.
Folk flest som er normalt oppegående personer bør greie å luke ut en del useriøse aktører allerede ved innhenting av pristilbud. Etter et møte eller to noen til. Man ser ikke sluttresultatet og seriøsitet ut ifra pris, men det gjør man heller ikke ved at noen firmaer blir hengt ut. Det er mange fler igjen. Hva om et firma blir uthengt som useriøst og de ikke er det, også velger man et annet som ingen har skrevet om men som er dønn useriøse. Trur de fleste som er fryktelig misfornøyd har gått for et av de billigste alternativene, men sånn er det når man skal ha det beste og flotteste men ikke betale for det.! Må være lov å bruke hue mener jeg.
Kjersti er inne på noe når hun nevner at det er en terskel for hva hun kan tenke seg å ta opp. Slik tror jeg det er for de fleste. Det brukerne av denne tråden oppfatter som bagateller, og som reelt sett kanskje er det, havner her etter lang tids konflikt. Da er det kanskje ikke bagatell lenger for den det gjelder. Og sannsynligvis er konflikten en del av et mønster der en av partene forlanger å ha rett hver gang.
Med andre ord havner konfliktene her når partene har sluttet å snakke sammen. Da kan ihvertfall jeg forstå at noen faller for fristelsen med å gå ut på nettet for å få verifisert at det er deres syn som er rett.
Grunnen til at det som oftest er forbrukeren som velger denne fremgangsmåten syns jeg er innlysende. Jeg er ikke enig med Incognito i at det er forbrukeren som er mest beskyttet i konflikter mellom kjøper og selger. Det er selgeren som er den professjonelle part og som har resursene til å kjøre løpet ut. Og ikke minst den som besitter erfaringen med å hådtere slike situasjoner.
Firmaer som stadig vekk ligger i konflikt med sine kunder ønsker selvfølgelig ikke offentliggjøring av sine konflikter. Det bør være innlysende for alle og enhver. Så kan det spørres om kunder fortjener slike aktører. Jeg mener deinetivt at de ikke gjør det.
Useriøse aktører trenger ingen besyttelse, men kundene deres gjør det. Det er nå mitt syn på saken.
Det være seg nettbutikker, rørleggere, produsenter m.m.
Jeg hevder fortsatt at forbrukerne har en meget godt beskyttelse her i Norge, og Forbrukerrådet gjør en god jobb. Du hevder at det er selgeren som er den profesjonelle parten. I saken med den elektroleverandøren så vi jo at denne leverandøren var så langt ifra profesjonell som det går an å bli. Selv om man driver et firma har man ikke nødvendigvis erfaring i kundepleie og oversikt over regelverk. Personlig bruker jeg konsekvent advokat dersom det blir en konflikt vi ikke klarer å løse, men avhengig av konfliten er vi ofte tjent med å finne løsninger med kunden. Vi bruker mye tid på kontraktene slik at vi så godt det lar seg gjøre unngår misforståelser. Men det hender vi dessverre ikke blir enige.
Når det gjelder reklamasjoner så må selvvsagt leverandøren ta dette på en seriøs måte og kjøpslovgivningen har klare regler for hvordan dette skal gjøres. Dersom leverandøren IKKE følger lovgivningen er han useriøs. Får man feil vare er hele ansvaret hos leverandøren. Er det feil på en vare har man plutselig et bevisspørsmål, når oppsto feilen. Og da er konflikten igang. Dersom varen er mottatt og brakt hjem, og feilen ikke ble oppdaget ved mottak KAN leverandøren hevde at forbruker har påført feilen. Når man mottar en vare på postkontoret eller ved utlevering så må det sjekkes. (noe jeg personlig IKKE gjør) eller kan man risikere å ikke få en ny vare.
Du sier i tillegg at det er den profesjonelle part som har ressursene til å kjøre løpet ut. Jeg oppfatter det slik at det er mange små firmaer som overhode ikke har verken økonomiske eller personlige ressurser til å kjøre løpet helt ut, for å bruke dine ord. Dvs de verken bruker eller har råd til å benytte en advokat som raskt koster store penger. Det finnes MANGE småbedrifter i NOrge og jeg vil hevde at det er hos disse småbedriftene det blir mest tull. De er somde fleste av oss, innehavere med forskjellige bakgrunn.
Du skriver at useriøse aktører fortjener intet ver. DU definerer dem som useriøse, kunden som skriver i sinne definerer dem som useriøse, men er det sikkert at det er riktig. Jeg krangler for tiden med en leverandør av PC. En av våre laptoper er inne for tredje gang til reparasjon, forrige gang for 1 mnd siden. Problemet er varmgang. Lovgiviningen er slik at de kan reparere den samme feilen bare to ganger, den tredje gangen kan vi krve å heve kjøpet og få pengene tilbake. Produsenten hevder nå at feilen kommer av at vi kjører for kraftige applikasjoner på denne maskinen og at feilen derfor er vår, og reparerer med gir oss ikke pengene tilbake. Jeg gir meg ikke, og produsenten holder seg til lovverket og det er vanskelig å bevise noe fra begge parter. Faktum er ikke viktig her, poenget er at vi har en konfikt, men begge parter holder seg innenfor lovverket og det vil være riktig å IKKE offentliggjøre dette. Vi har kjøpt mange maskiner der og er en god kunde så DE BURDE gi oss en ny maskin, men de gjør det ikke ennå. Det er "DÅRLIG GJORT" synes jeg, men det har verken offentlighetens interesse og er intet argument, det er en del av livet.
Vi får bare være enig i at vi er uenige, og at en sak har flere sider. Jeg snes vi kommer betydelig lenger i å heller anbefale noen enn å henge ut noen på tilfeldige nettsteder. En annen ting er at alle kan gjøre feil, og det må være lov til å rette feilene også prøve på nytt igjen. Personlig gjør jeg feil hver eneste dag, og er veldig glad for at jeg kan rette opp i dem. Hvis det skal bli slik at man skal henges ut offentlig hver eneste gang man gjør en feil blir det nok få aktører.
Jeg tror også vi skal ha i mente at det som kunder også finnes mange personligheter. Det er mange her inne som har hevdet at KUNDEN alltid har rett, og det stemmer nok i mange tilfeller. Men jeg tror nok at det på kundesiden som på leverandørsiden finnes en del kverulanter også. Det å skrive og utbasunere når man er sint fører ofte til at det blir sagt ting som kanskje skulle vært usagt. OG er man sint KAN det hende at man når man skiver "sannheten" ser "sannheten" på en helt annen måte enn hva som virkelig er "sannheten".
Konklusjonen mine fortsatt at man skal være forsiktig med å "oute" noe på internett.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Det bør for all del gå en terskel på hva og når man bør event. offentliggjøre ting på nettet. Men jeg synes likevel det ville være feil å si at man aldri skal dele slike erfaringer med offentligheten (uten å påstå at noen sier dette). Man må jo bruke litt sunn fornuft også og stille seg spørsmålet om hva hensikten er og hva man ønsker å oppnå med dette. Og hva som er hensiktsmessig å offentliggjøre.
Som jeg skulle sagt det selv. Vi har vel ytringsfrihet i dette landet vel...eller? :-\
Galácticos!
Erfaringer med diverse nettbutikker har jo blitt delt i lang tid allerede nå, vet om flere som har fått gode og dårlige omtaler - men jeg tror summen av denne "tjenesten" er med å heve standarden til de forskjellige aktørene.
At en proff part skal beskyttes mot sin egen elendige behandling av kunder er jo helt absurd! Dessuten mener jeg at eksemplet mellom 2 bedrifter som krangler seg i mellom er lite relevant her - det er hvertfall en helt annen sak, da ikke noen forbrukerlov støtter noen av partene.
For meg er det ufattelig at man mener man skal skåne aktører som man selv opplever som elendige! Her forventes det jo at man forteller sin versjon uten å smøre på.
Du er dog inne på hele poenget her i det du skriver at "det forventes at man forteller sin versjon uten å smøre på". Det tror jeg overhode ikke er korrekt. For den som har opplevd konflikter som har havnet i retten er det ikke helt sjelden at man lurer på om man er involvert i samme sak. Vi har alle egen oppfattelse av faktum, vi egen oppfattelse av uttrykket seriøs/useriøs, vi har "hørt" noe som styrker vår sak, "vi tror at det og det er riktig, og vi rettferdiggjør å offentliggjøre vår harme ved selvsuggesjon.
Jeg tror at de som offentliggjør sure innlegg er sinte og har behov for å "ta litt hevn". Det er en forståelig reaksjon når man føler at man blir urettferdig behandlet. Men så lenge vi har et lovverk så er DET den riktige veien å gå.
Det å klage på service synes jeg ikke er såvanskelig å offentliggjøre. Det er en meget subjektiv opplevelse. Jeg skal gi et eksempel på hvordan to aktører oppfatter service i fra min side:
En kunde kommer med ikke målsatte skisser, og vil ha en pris. Jeg forklarer at vi for å regne en SERIØS pris må ha et SKIKKELIG underlag. To uker senere kommer kunden tilbake med arkitekttegninger og vi skal regne pris. Jeg opplyser at det å regne pris tar ca to uker, siden dette skal gjøres i Tyskland, det skal beregnes statikk, leveringsbeksrivelse osv skal inkorporeres i leveransen osv. Kunden snur i døren og mener at dette tar alt for lang tid, at vi er vanskelige som må ha målsatte tegninger og at Weberhaus er et fillefirma som skal bruke så ang tid på å regne pris. En investor vi skal bygge leilighetskompleks for mente derimot at å bare bruke en måned på å prosjektere og regne pris var veldig bra og siden vi ønsket et skikkelig grunnlagsmateriale ble det ingen usikkerhetsmomenter og prisen ville være seriøs og fast. Det jeg håper å vise her er at to aktører har forskjellig virkelighetsoppfatning, den ene ser på det som seriøst, og som avgjørende for å inngå kontrakt, den andre som useriøst og som avgjørende for ikke å skrive kontrakt.
Hvis den misfornøyde kunden da skriver at leverandøren hadde veldig høye og fordyrende krav til anbudsmateriale og bruker ALT for lang tid til å gi pris på prosjektet så har han jo sine ord i behold, i forhold til sin egen virkelighetsoppfatning. Men det gir et galt bilde av situasjonen.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Da ville jeg gått i dialog om å løse saken på en fornuftig måte, hadde du da bare steilet og sendt advokat på meg så ville jeg nok skrevet en linje eller to om min erfaring om deg som husleverandør.
(Selvfølgelig bare teori - da jeg mener du har mange flotte hus og virker som en seriøs aktør!)