Bor øverst i Nittedal ( Hakadal ) og lykken er når naboen kjører hest langs gjerdet vårt. Eventuelt når jeg kjører inn på gårdsplassen med bil og campingvogn eller stor varehenger og snur uten å måtte rygge. Eller starter vinkelkutteren 0115 en lørdagkveld i den 45kvm store garasjen, med 285cm takhøyde og koser meg med prosjektene mine. Naboene bor så langt unna, at de ikke hører et pip av dette uansett. Eventuelt er lykken når vi har ute-barnebursdag og griller til hele nabolaget, som benker seg på gårdsplassen og koser seg rundt bålet.
Samtidig som vi bruker 2 min bort til RV4, 35min til Brobekk og 40minutter til en Ensjø. Iaf utenfor den VERSTE rushen. Det er 400m til skolen, slik at barna kan gå trygt alene, selv i lav alder. Kompiser fins det 500m unna, når minsten på 4 år skal gå på besøk, må mamma stå på takterrassen å følge med, mens mamma`n til kompisen kan stå i andre enden å se at poden kommer trygt fram.
Jeg ler hver gang jeg hører folk betaler 4millioner for et rekkehus fra 60 tallet, praktisk talt uten egen tomt, og med naboer på alle kanter;D
Man kan nok le av de 600.000 som har bosatt seg i Oslo og som nyter godt av prisstigningen i dette området.
Men alle i Oslo bor ikke i rekkehus, det finnes svært mange eneboliger med over 1 mål med tomt, og større også. Men det er jo ingen umulighet å selge et mål for 4 - 8 mill så har man stor hage så kommer noen millioner godt med, man får en flott hytte med bra beliggenhet for den prisen.
Men en god del mennesker foretrekker by og liker det pulserende bylivet hvor man har alle fasiliteter rett utenfor døren. Osloboerne ønsker nok et mer sosialt liv enn hva folk på landsbygda gjør, og det er selvsagt et større utvalg av restautanter, teater, kino og andre kulturarrangementer i Oslo enn utenfor.
Men det oppfattes slik at det er mange som bor utenfor Oslo som har en aversjon mot Oslo, både fordi Oslo er en storby, for at Osloborgerne oppfattes som hovne og sikkert oppfattes som mer statusjagere enn hva man er utenfor Oslo. Kan godt være riktig det, men ikke alle er slik.
Oslo er en flott by for den den som har råd til å bo her og som verdsetter en (stor)by på godt og vondt. Men mye av fordommene er aversjon mot Oslo som by og hovedstad og en form for patriotisme for hjemplass. Jeg ser ikke noe galt i det, men man vet ikke hva Oslo har å by på, fordi kunnskapen er begrenset til Oslo S, narkomane og det sladderpressen presenterer av negative opplevelser.
Uten å kjenne hele Norge hevder jeg at Osloborgere og byborgere generelt er mer opptatt av godt design og arkitektur enn hva folk på landsbygda er. Det er mye flott arkitektur f.eks i Tønsberg og Åsgårdsstrand og Vestfold generelt, mens det jeg har sett i Østfold og spesielt Moss i mine øyne ikke er like imponerende. (Jeg er ikke veldig godt kjent i Moss men har vært involvert i noen prosjekter i byen så jeg kjenner den noe).
Oslo har stadig en befolkningsøkning så det er flere og flere som oppdager fordelene med å bo her, og det er vel ikke ukjent at en del småplasser stadig preges at fraflytting.
Ser man på eiendomsprisene på landet så koster tomtene lite, men det å sette opp et hus er ikke mye billigere på landet, om man ikke gjør det selv. Når man da ser at mer eller mindre nye hus selges med tomt for under 10' per kvm skjønner man at det er små muligheter til verdistigning på hus utenfor bysentra.
Mao økonomisk sett, og det er jo mange her på forumet opptatt av, er det BETYDELIG enklere å tjene penger på å selge et hus enn det er utenfor Oslo, selv om inngangprisen også er høyere. Men siden prisstigningen er høyere på sikt vil man tjene betydelig mer på å eie eiendom i Oslo enn f.eks på i Glåmdalsområdet.
Det gode liv måles tross alt etter egne interesser, man må følge sine egne linjer. Både Utsikten og OSLOVEST ramser opp forskjellige grunner til både byliv og landsbygda. En ting som kan begrense valget er selvfølgelig økonomi. Jeg vil si at det man får for drøye 2 mill på landsbygda vs Oslo er så til de grader forskjellig at det ikke kan sammenliknes, så for de fleste blir det et valg om livsstil. Noen inngår også et kompromiss med en grei bolig litt utenfor byen.
Når det gjelder innbyggerne, så oppfatter jeg Oslo borgere som veldig forskjellige. For meg blir det ofte snakk om det klassiske skillet mellom øst og vest som viser om man er samarbeidsvillig eller såkalt vrang, selvfølgelig med unntak. Jeg følte meg mest hjemme på østkanten, og det er nok der jeg hører hjemme økonomisk også Men mangfoldet er utvilsomt et pluss med Oslo for min del, selv om naboen vegg i vegg kommuniserte gjennom securitas ::)
Oslo er topp! Hvis man ønsker å lade batteriene kan man gå en tur i kø i Nordmarka, eller man kan finne seg en stille vik ved stranden på Huk. Det er balsam for skjelen å vandre en tur i Middelalderparken ved Vannspeilet og motorveien. Har du båt finner du idyllen i Middagsbukta. Du treffer ofte noen kjente hvis du rusler en tur langs Karl Johan ned til Plata. Oslofolk er utadvendte og kontaktsøkende, især tiggere og horer. Ønsker du en forfriskning er det mye å velge blant hvis du spasserer en kveldstur langs Akerselven ;)
Harald1966.
Må innrømme at at jeg alltid MÅ lese innleggene dine når jeg ser nicket ditt "dukke opp på skjermen". Svært ofte underholdning i de, og dette er absolutt intet unntak. Ler så jeg griner av denne, og gir deg uforbeholdent en soleklar terningkast 6'er på denne.
Hilsen gggre, som er vokst opp og ufortjent fremdeles bor i indefileten i Oslo, med enebolig og utsikt over min kjære by. Kunne aldri falle meg inn å flytte på landet...
Next stop before heaven is Rio, hopefully within 20 years. Dying is easy, living is hard....
Valgte bygd, framfor by. i et bygde samfunn, får man nærhet til nærmiljøet, på en annen måte. Føler dette bidrar til at barna, får større mulighet til å utfolde seg, og delta samt utvikle seg i eget tempo, og etter intresse. Det meste er som regel innen kort rekkevidde. Men vi har dårlig med bussforbindelser, som fører til mere kjøring med bil Men tenker som så, at når barna blir større, vil de absolutt ha behovet for å bo nermere en by, slik at de kan øke nettverket sitt. Trenger ikke tjene så mye, når man ikke behøver å bruke så mye Bygda for meg betyr, større frihetsfølse. Hvem kan gå i hagen i bare trusa, uten at noen ser deg? Kan til og med hente avisa, uten å børste håret først.
Kan ikke se at at man ikke får samme nærhet i Oslo, det finnes da nok av områder med gode miljøer her også. Det finnes skolekorps, alle typer idrettslag, tennis-og fotballbaner/løkker, barneparker/plasser, store rekreasjonsområder, god kommunikasjon med trikk/buss/t-bane/tog, og selvsagt kø for den som absolutt må kjøre i rushtiden.
Nå vet jeg ikke hvor viktig det er å kunne gå i trusa i hagen eller hente avisen uten at man er stylet, men det er ikke noe problem i Oslo at håret står til alle kanter. Jeg oppfatter det slik at Osloborgerne er MYE mer tolerante enn folk på midre plasser hvor bygdedyret lever sitt gode liv. Og det at en innflytter ikke blir godtatt før man har bodd der i 20 år er jo ikke normalt.
Mange flytter i fra Oslo etter endte studier eller etter å ha bodd her noen år, og ikke alle liker et storbyliv. Men for den som setter pris på en storby og som da bosetter seg litt utenfor sentrum, dvs hvor det er 10 min med bil eller buss for å komme til sentrum, vil ofte finne et nærmiljø man kan trives med, og trivelige naboer som verken er trangsynte, dømmende eller legger seg for mye bort i hva naboen gjør.
Men venner seg raskt til dette med søndagsåpne butikker, hyggelig puber i nærmiljøet, Aker Brygge en flott sommerdag, handlegatene på Oslo vest, båtlivet i fjorden, Frognerparken med yrende liv og musikkfestivaler, flott arkitektur, impulser i fra mange kulturer, snobbene og tiggerne og ikke minst akerselva som slynger som en liten oase fra Maridalen og helt ned til det nye operahuset. Utfordrende jobber med høy lønn finner man også i Oslo.
Selvsagt sliter man med de narkomane ved Oslo S, som sjelden egentlig er Osloborgere, men ofte kommer i fra småplasser hvor de som utskudd ikke har blitt akseptert.
Jeg gjentar at fordommene mot Oslo ofte kommer av for liten erfaring og jeg anbefaler alle de som HATER Oslo om å ta en tur litt utenfor Karl Johan for å se hva Oslo faktisk har å by på.
En liten perle er Damplass ved Ullevål Hageby, den bør oppleves.
Jeg oppfatter det slik at Osloborgerne er MYE mer tolerante enn folk på midre plasser hvor bygdedyret lever sitt gode liv. Og det at en innflytter ikke blir godtatt før man har bodd der i 20 år er jo ikke normalt.
På eit møte på Hjelmås fortalde ein innflyttar at han hadde så lyst på besøk, men ikkje kjende nokon! Då skaffa me han ein grøn vimpel. Heiser han vimpelen til topps, betyr det at han vil ha besøk. Halv stong betyr at det hastar. Heng flagget opp ned, er han aleine heime.
Mulig det, men jeg tror bygdedyret er så inngrodd på landsbygda at det er en grunn til fraflytting fra mindre steder.
Til og med når man kjøper seg hytte så finner man områder hvor det bygges mange hytter, hvor det er infrastruktur, butikker og pub/restaurant/hotell med SPA osv i nærheten. Jeg er klar over at noen synes paradis er en liten hytte uten strøm og vann på Finnskogen men tror ikke majoriteten av de som bor i større byer foretrekker Finnskogen. Det er nok det er Hafjell, Geilo, Trysil og andre tilsvarende steder byfolk søker når de skal i fjellheimen, og treffer likesinnede, samt kystlinjen Østfold/Vestfold når man skal feriere ved sjøen.
Makeligheten er stor, og ergo forsvinner den primitive "sjarmen" hyttelivet hadde før. De fleste Osloborgerne jeg kjenner synes det er topp å være på en hytte en helg og gjerne en uke, dersom de kan jobbe derifra, men kunne såvidt jeg skjønner ALDRI drømt om å bosette seg på en liten plass.
Smak og behag alt dette, men aversjonen mot Oslo og de andre storbyene i Norge baserer seg på for lite erfaring med byen.
For oss er lykke NÆRHET til storbyen, men LANDLIG BOSTED.
Dvs. minimum 50meter til naboen og skog/natur utenfor stuedøren.
Nærhet til storbyen definerer jeg som max 15-20 min biltur til bykjernen en søndag morgen (ingen trafikk).
;D
Samtidig som vi bruker 2 min bort til RV4, 35min til Brobekk og 40minutter til en Ensjø. Iaf utenfor den VERSTE rushen. Det er 400m til skolen, slik at barna kan gå trygt alene, selv i lav alder. Kompiser fins det 500m unna, når minsten på 4 år skal gå på besøk, må mamma stå på takterrassen å følge med, mens mamma`n til kompisen kan stå i andre enden å se at poden kommer trygt fram.
Jeg ler hver gang jeg hører folk betaler 4millioner for et rekkehus fra 60 tallet, praktisk talt uten egen tomt, og med naboer på alle kanter;D
Men alle i Oslo bor ikke i rekkehus, det finnes svært mange eneboliger med over 1 mål med tomt, og større også. Men det er jo ingen umulighet å selge et mål for 4 - 8 mill så har man stor hage så kommer noen millioner godt med, man får en flott hytte med bra beliggenhet for den prisen.
Men en god del mennesker foretrekker by og liker det pulserende bylivet hvor man har alle fasiliteter rett utenfor døren. Osloboerne ønsker nok et mer sosialt liv enn hva folk på landsbygda gjør, og det er selvsagt et større utvalg av restautanter, teater, kino og andre kulturarrangementer i Oslo enn utenfor.
Men det oppfattes slik at det er mange som bor utenfor Oslo som har en aversjon mot Oslo, både fordi Oslo er en storby, for at Osloborgerne oppfattes som hovne og sikkert oppfattes som mer statusjagere enn hva man er utenfor Oslo. Kan godt være riktig det, men ikke alle er slik.
Oslo er en flott by for den den som har råd til å bo her og som verdsetter en (stor)by på godt og vondt. Men mye av fordommene er aversjon mot Oslo som by og hovedstad og en form for patriotisme for hjemplass. Jeg ser ikke noe galt i det, men man vet ikke hva Oslo har å by på, fordi kunnskapen er begrenset til Oslo S, narkomane og det sladderpressen presenterer av negative opplevelser.
Uten å kjenne hele Norge hevder jeg at Osloborgere og byborgere generelt er mer opptatt av godt design og arkitektur enn hva folk på landsbygda er. Det er mye flott arkitektur f.eks i Tønsberg og Åsgårdsstrand og Vestfold generelt, mens det jeg har sett i Østfold og spesielt Moss i mine øyne ikke er like imponerende. (Jeg er ikke veldig godt kjent i Moss men har vært involvert i noen prosjekter i byen så jeg kjenner den noe).
Oslo har stadig en befolkningsøkning så det er flere og flere som oppdager fordelene med å bo her, og det er vel ikke ukjent at en del småplasser stadig preges at fraflytting.
Ser man på eiendomsprisene på landet så koster tomtene lite, men det å sette opp et hus er ikke mye billigere på landet, om man ikke gjør det selv. Når man da ser at mer eller mindre nye hus selges med tomt for under 10' per kvm skjønner man at det er små muligheter til verdistigning på hus utenfor bysentra.
Mao økonomisk sett, og det er jo mange her på forumet opptatt av, er det BETYDELIG enklere å tjene penger på å selge et hus enn det er utenfor Oslo, selv om inngangprisen også er høyere. Men siden prisstigningen er høyere på sikt vil man tjene betydelig mer på å eie eiendom i Oslo enn f.eks på i Glåmdalsområdet.
Når det gjelder innbyggerne, så oppfatter jeg Oslo borgere som veldig forskjellige. For meg blir det ofte snakk om det klassiske skillet mellom øst og vest som viser om man er samarbeidsvillig eller såkalt vrang, selvfølgelig med unntak. Jeg følte meg mest hjemme på østkanten, og det er nok der jeg hører hjemme økonomisk også
Harald1966.
Må innrømme at at jeg alltid MÅ lese innleggene dine når jeg ser nicket ditt "dukke opp på skjermen". Svært ofte underholdning i de, og dette er absolutt intet unntak. Ler så jeg griner av denne, og gir deg uforbeholdent en soleklar terningkast 6'er på denne.
Hilsen gggre, som er vokst opp og ufortjent fremdeles bor i indefileten i Oslo, med enebolig og utsikt over min kjære by. Kunne aldri falle meg inn å flytte på landet...
Next stop before heaven is Rio, hopefully within 20 years. Dying is easy, living is hard....
Nå vet jeg ikke hvor viktig det er å kunne gå i trusa i hagen eller hente avisen uten at man er stylet, men det er ikke noe problem i Oslo at håret står til alle kanter. Jeg oppfatter det slik at Osloborgerne er MYE mer tolerante enn folk på midre plasser hvor bygdedyret lever sitt gode liv. Og det at en innflytter ikke blir godtatt før man har bodd der i 20 år er jo ikke normalt.
Mange flytter i fra Oslo etter endte studier eller etter å ha bodd her noen år, og ikke alle liker et storbyliv. Men for den som setter pris på en storby og som da bosetter seg litt utenfor sentrum, dvs hvor det er 10 min med bil eller buss for å komme til sentrum, vil ofte finne et nærmiljø man kan trives med, og trivelige naboer som verken er trangsynte, dømmende eller legger seg for mye bort i hva naboen gjør.
Men venner seg raskt til dette med søndagsåpne butikker, hyggelig puber i nærmiljøet, Aker Brygge en flott sommerdag, handlegatene på Oslo vest, båtlivet i fjorden, Frognerparken med yrende liv og musikkfestivaler, flott arkitektur, impulser i fra mange kulturer, snobbene og tiggerne og ikke minst akerselva som slynger som en liten oase fra Maridalen og helt ned til det nye operahuset. Utfordrende jobber med høy lønn finner man også i Oslo.
Selvsagt sliter man med de narkomane ved Oslo S, som sjelden egentlig er Osloborgere, men ofte kommer i fra småplasser hvor de som utskudd ikke har blitt akseptert.
Jeg gjentar at fordommene mot Oslo ofte kommer av for liten erfaring og jeg anbefaler alle de som HATER Oslo om å ta en tur litt utenfor Karl Johan for å se hva Oslo faktisk har å by på.
En liten perle er Damplass ved Ullevål Hageby, den bør oppleves.
Bygdedyr kan man alltids kontrollere. Her er noen som har gjort et forsøk ;D
Videre foreslår artikkelen også et middel for nyinnflyttere:
Til og med når man kjøper seg hytte så finner man områder hvor det bygges mange hytter, hvor det er infrastruktur, butikker og pub/restaurant/hotell med SPA osv i nærheten. Jeg er klar over at noen synes paradis er en liten hytte uten strøm og vann på Finnskogen men tror ikke majoriteten av de som bor i større byer foretrekker Finnskogen. Det er nok det er Hafjell, Geilo, Trysil og andre tilsvarende steder byfolk søker når de skal i fjellheimen, og treffer likesinnede, samt kystlinjen Østfold/Vestfold når man skal feriere ved sjøen.
Makeligheten er stor, og ergo forsvinner den primitive "sjarmen" hyttelivet hadde før. De fleste Osloborgerne jeg kjenner synes det er topp å være på en hytte en helg og gjerne en uke, dersom de kan jobbe derifra, men kunne såvidt jeg skjønner ALDRI drømt om å bosette seg på en liten plass.
Smak og behag alt dette, men aversjonen mot Oslo og de andre storbyene i Norge baserer seg på for lite erfaring med byen.