2,468
27
10
Hvorfor kjøper "alle" gran og furu?
5,111
Sørnorge
0
Sist (for mange år siden) jeg var på utkikk etter panel hadde jeg lyst til å se nærmere på panel fra løvtrær (ask/osp/bjørk). Da ga jeg opp å finne slikt. Byggevarekjedene førte bare gran, og noe furu, til gulv og panel. Det gjør de fortsatt. Men nå har løvtresagbrukene kommet til internett og muligheten har igjen kommet for å se på alternative tresorter.
Sagbrukene som lager materialer av løvtrær er små, knapt større enn en gårdssag dimensjonert for å sage materialer til gårdens eget bruk. En kort prat med en av de som driver et slikt sagbruk tyder på at markedet for materialer av løvtrær er veldig lite - selv om sagbruket er laget for lavt produksjonsvolum, ligger produksjonsbegrensningen i lav etterspørsel. Hvorfor er det slik? Sist havnet jeg på ferdigmalte mdf-plater da jeg så etter panel, fordi gran og furu fristet så lite at jeg like gjerne kunne velge enkleste løsning, og løvtrevirke var altså ikke å få tak i.
I dag er det altså ikke vanskelig å få tak i løvtrevirke på nett, men likevel er det altså ikke mange som kjøper det.
De store sagbrukene verdsetter tømmer av løvtrær som massevirke. Altså bare en brukdel av prisen på bartrær. Skogeiere som har løvtrær produserer derfor heller ved enn å sende tømmer til sagbruk. De sagbrukene som sager materialer av løvtrær har dermed ingen problemer med råvaretilgangen.
Så jeg undrer meg; Hvorfor er tilsynelatende eneste kundegruppen for løvtrevirke arkitekter som liker å vise seg frem?
Sagbrukene som lager materialer av løvtrær er små, knapt større enn en gårdssag dimensjonert for å sage materialer til gårdens eget bruk. En kort prat med en av de som driver et slikt sagbruk tyder på at markedet for materialer av løvtrær er veldig lite - selv om sagbruket er laget for lavt produksjonsvolum, ligger produksjonsbegrensningen i lav etterspørsel. Hvorfor er det slik? Sist havnet jeg på ferdigmalte mdf-plater da jeg så etter panel, fordi gran og furu fristet så lite at jeg like gjerne kunne velge enkleste løsning, og løvtrevirke var altså ikke å få tak i.
I dag er det altså ikke vanskelig å få tak i løvtrevirke på nett, men likevel er det altså ikke mange som kjøper det.
De store sagbrukene verdsetter tømmer av løvtrær som massevirke. Altså bare en brukdel av prisen på bartrær. Skogeiere som har løvtrær produserer derfor heller ved enn å sende tømmer til sagbruk. De sagbrukene som sager materialer av løvtrær har dermed ingen problemer med råvaretilgangen.
Så jeg undrer meg; Hvorfor er tilsynelatende eneste kundegruppen for løvtrevirke arkitekter som liker å vise seg frem?
Nå er det aller meste av parkett lauvtrær, enten det er eik eller ask eller annet. Jeg har vel aldri sett et golv med gran-parkett. Selv liker jeg grovt furugolv der man skal ha et grovt golv (på hytta?). Skal jeg ha umalt tre på veggene skal det være noe som ikke gulner, og da er furu utelukket. Da mye heller lauvtre!
Har du noen gode nett-linker til lauvtre-panel/parkett?
Og selvfølgelig, jeg har ingen relasjon til selskapet.
Gran og furu er dermed lett tilgjengelig til vettug pris, mens løvtre må stort sett importeres eller pusles og limes for å bli panel, og blir da like gjerne finerplate. Antar at det påvirker ikke bare tilgjengelighet, men også pris på en måte at det er lite attraktivt både å kjøpe og å lagerføre på byggevarehusene.
Har sendt dem forespørsel selv
Sprengkiler.no - Fjellkiler/sprengkiler til deling av fjell og stein
Men det som gjorde at jeg kom i prat med en som drev sagbruk var at jeg var på tur i skogen, og ble stående å se på noen hokstmaskiner spise seg igjennom et skogholdt. Mens jeg sto der, kom vedkommende sagbruker forbi og vi kom i prat.
Flere store (øyemålt til 40-50cm diameter i brysthøyde, 20-25m høye) bjørketrær, med rette stammer, ble slukt av maskinene mens jeg sto og så på. Også andre store flotte løvtrær gikk med. Men jeg klarer ikke å identifisere de andre tresortene uten blader. (Hvis noen har kunnskap om hvordan man skiller tresorter fra hverandre om vinteren, så post gjerne en link!)
I følge sagbrukeren er det ikke tilgangen på råvare som er begrensningen, men etterspørselen etter materialene. I.o.m at løvtømmer verdsettes til en brøkdel av prisen for bartrær, og utsalgsprisen er tilsynelatende lik, tenker jeg at løvtresagbrukene antagelig har godt profitt, men antagelig også høye driftskostnader pr produserte enhet p.g.a lavt volum.
En fin oppsummering av tresortenes egenskaper og bruksområder finnes her: http://www.lauvtrebruk.no/pages/7
Alt annet blir nok regnet som spesialvirke, noe som fører til høy pris.
Wikipedia hevder det finnes "tre eller fire" arter av bjørk i Norge - andre antyder det flerdobbelte; bjørk og bjørk kan være mye rart. Selv om dvergbjørk og fjellbjørk-varianter er dårlig egnet til panel er andre arger godt egnet. Det er ikke så sjelden at du ser skoger av ranke og staute bjørketrær.
Bjørk er heller ikke det eneste lauvtre-slaget vi har bra skoger av: Bøk, ask, alm, lønn, ... Einer var i gamle dager brukt til hyllebord i spiskammeret; det motvirket mugg, men det skal vel en god einerskog til for å få seg panel til stua
Det er ikke mye som tilsier at kun gran og furu er "normalt", ikke "spesialvirke". Den viktigste grunnen er at etterspørselen for andre treslag er betydelig lavere. Denne tråden gir vel et lite bidrag til å få etterspørselen opp!