Du er klar over at du i realiteten påstår at bankene taper penger på alle boligutlånene sine og i særdeleshet de utlånene med fastrente helt ned i 3,3%? For min del er jeg i så fall glad over å ha den lokale banken som min sponsor.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Du er klar over at du i realiteten påstår at bankene taper penger på alle boligutlånene sine og i særdeleshet de utlånene med fastrente helt ned i 3,3%? For min del er jeg i så fall glad over å ha den lokale banken som min sponsor.
Nei, det påstår jeg ikke. Jeg vil bare at du skal demonstrere at du vet hva det koster for et boligkredittselskap å hente penger i fem år omregnet til fastrente. Regnestykket for en liten sparebank et sted i Norge kan se ganske annerledes ut, de finansierer i betydelig grad all sin utlånsvirksomhet med kundeinnskudd, da har de jo positiv rentemargin så lenge de låner ut dyrere enn de låner inn selvsagt.
I motsetning til deg vet jeg veldig godt hva norske boligkredittselskaper betaler for finansiering og hva de har pleid å betale. Du påstod først at banker funder seg billig fordi de har boligkredittselskaper (du trodde det fundet seg til rundt NIBOR). Så har jeg vist det at det ikke har noensomehlst rot i virkeligheten - likvel durer du på som før.
Og ja, det er meget hyggelig å være boliglånskunde i Norge for tiden. Jeg tror ikke det vil vare evig. Nå er det forsåvidt det absolutte rentenivået man må betale som er det relevante for en kunde og ikke hvordan denne renten er i forhold til swaprenter for fastrenteavtaler. Men om man skal mene noe om i hvilken retning utlånsrentene skal bevege seg og hvor de kan komme til å ligge i forhold til NIBOR/swaprenter, så er det sentralt å være klar over det fundamentale skiftet som har skjedd i bankers innlånskostnader jevnt og trutt de siste årene. Dette har p.t. i svært begrenset grad slått inn i hva norske boliglånskunder må betale. I Sverige er for eksempel marginene noe helt annet - i følge forsiden til di.se så har Nordea for tiden den gunstigste flytende renter til kunder - den er 4.30%. 3 måneders STIBOR ligger omtrent likt med 3 måneders NIBOR (STIBOR er ca 2.60%). Billigste i Norge ligger vel på rundt 3.60 eller så nå om dagen.
Edit: La til en del
Siste redigering: Wednesday, January 25, 2012 8:03:06 AM av rolfy
Slik verden ser ut akkurat nå er den norske 3 måneders pengemarkedsrenten forventet å bunne ut på ca 2.25% mot slutten av 2012. Deretter stiger den jevnt og trutt og topper ut på ca 4.30 i 2018 ca. Dette betyr på ingen måte at det faktisk blir slik, det er kun slik den norske rentekurven ser ut akkurat nå. For en uke siden var den forventet å bunne ut på ca 2.10% og toppe på ca 3.85% i 2019. Bare for å illustrere hvor fort disse forventningene kan endre seg.
Du er klar over at du i realiteten påstår at bankene taper penger på alle boligutlånene sine og i særdeleshet de utlånene med fastrente helt ned i 3,3%? For min del er jeg i så fall glad over å ha den lokale banken som min sponsor.
Nei, det påstår jeg ikke. Jeg vil bare at du skal demonstrere at du vet hva det koster for et boligkredittselskap å hente penger i fem år omregnet til fastrente. Regnestykket for en liten sparebank et sted i Norge kan se ganske annerledes ut, de finansierer i betydelig grad all sin utlånsvirksomhet med kundeinnskudd, da har de jo positiv rentemargin så lenge de låner ut dyrere enn de låner inn selvsagt.
Min lille sparebank er DNB. Jeg er fortsatt glad for å bli sponset av banken , men virkeligheten er nok slik at de tjener penger på boliglånene til meg og Ola og alle de andre som nå har fastrente til 3,35%.
Du kan kverne på den samme visa om igjen og om igjen, men banken tjener nok penger på mitt lån også. I motsatt fall leker de butikk og det har jeg ingen som helst tro på at er tilfelle.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Eg får i dag eit fastrentelån med 5 års fastrente & avdragsfrihet til ca. 3,82% effektiv rente (DnB). Så kan eg setje inn dei lånte pengane til fastrente 4,48% i 5 år (Bluestep Finans AB, Filial Oslo NUF - SparekontoPlussFast 5 år).
0,64% i forskjell + litt gebyr o..l. Eg ser ingen haker med dette om ein ser bort ifrå innskuddsgarantiner o.l.
Enda betre, investere dei i USA (fast eiendom eller WI) , får da fradrag for renter, sparer inntil 1,2% i formueskatt (for dei som er posisjon til det) og har skattefritt gevinst på investeringa.
Enda betre, investere dei i USA (fast eiendom eller WI) , får da fradrag for renter, sparer inntil 1,2% i formueskatt (for dei som er posisjon til det) og har skattefritt gevinst på investeringa.
Om du investerer i utlandet (eller for den saks skyld låner i utlandet til en investering i Norge) så påtar du deg mye valutarisiko. Dette i tillegg til risikoen ved det du investerer i. Boligmarkedet i USA er ikke akkurat booming, prisene nå er omtrent de samme som de var i 2003, men sikkert med store lokale variasjoner.
Om du låner i fem år og plasserer i fem år som du skisserer, så tjener du 4752 kroner i året etter skatt og før eventuelle andre omkostninger for hver million du låne og plasserer. Det har ingen formueeffekt siden du låner like mye som du plasserer og de to nuller hverandre ut formuemessig. Innskuddsgarantien er for øvrig særdeles sentral i et slikt stunt som dette, uten den er dette en ganske risikabel investering.
Det at en bank tilbyr så høy plasseringsrente illusterer for øvrig fint et av poengene mine i denne tråden: Det har blitt dyrt for banker å finansiere seg i markedet og enkelte har knapt tilgang til markedet og må komme med slike lokketilbud for å få inn penger på kundeinnskudd.
Om du investerer i utlandet (eller for den saks skyld låner i utlandet til en investering i Norge) så påtar du deg mye valutarisiko. Dette i tillegg til risikoen ved det du investerer i. Boligmarkedet i USA er ikke akkurat booming, prisene nå er omtrent de samme som de var i 2003, men sikkert med store lokale variasjoner.
Boligmarkedet er litt usikkert ja, eg tenkte meir på oljebrønner o.l. :D
Innskuddsgarantien er for øvrig særdeles sentral i et slikt stunt som dette, uten den er dette en ganske risikabel investering.
Det at en bank tilbyr så høy plasseringsrente illusterer for øvrig fint et av poengene mine i denne tråden: Det har blitt dyrt for banker å finansiere seg i markedet og enkelte har knapt tilgang til markedet og må komme med slike lokketilbud for å få inn penger på kundeinnskudd.
Det er vel akkurat den innskuddsgarantien kun overfor private som gjer dette mulig ellers viss den gjaldt alt innskudd, hadde vel innskuddsbanken fått låne hos utlånsbanken til samme vilkår som eg gjer.
Det er vel akkurat den innskuddsgarantien kun overfor private som gjer dette mulig ellers viss den gjaldt alt innskudd, hadde vel innskuddsbanken fått låne hos utlånsbanken til samme vilkår som eg gjer.
Det er innskuddsgarantien som fjerner risikoen for deg. Og ja, du har (nesten) rett - hadde innskuddsgarantien vært gyldig for ubegrensede beløp og for profesjonelle investorer så ville all bankgjeld i Norge i praksis vært statsgarantert. Innskuddsbanken ville da kunne låne mye billigere enn hva du kan - renten på 5 års statsgjeld i Norge ligger på 1.75% for tiden.
Som nevnt: Det er åpenbart at du ikke jobber i nærheten av markedet.
Bare svar på spørsmålet mitt - det er jo kjempeenkelt - kun å legge sammen to tall.
Nei, det påstår jeg ikke. Jeg vil bare at du skal demonstrere at du vet hva det koster for et boligkredittselskap å hente penger i fem år omregnet til fastrente. Regnestykket for en liten sparebank et sted i Norge kan se ganske annerledes ut, de finansierer i betydelig grad all sin utlånsvirksomhet med kundeinnskudd, da har de jo positiv rentemargin så lenge de låner ut dyrere enn de låner inn selvsagt.
I motsetning til deg vet jeg veldig godt hva norske boligkredittselskaper betaler for finansiering og hva de har pleid å betale. Du påstod først at banker funder seg billig fordi de har boligkredittselskaper (du trodde det fundet seg til rundt NIBOR). Så har jeg vist det at det ikke har noensomehlst rot i virkeligheten - likvel durer du på som før.
Og ja, det er meget hyggelig å være boliglånskunde i Norge for tiden. Jeg tror ikke det vil vare evig. Nå er det forsåvidt det absolutte rentenivået man må betale som er det relevante for en kunde og ikke hvordan denne renten er i forhold til swaprenter for fastrenteavtaler. Men om man skal mene noe om i hvilken retning utlånsrentene skal bevege seg og hvor de kan komme til å ligge i forhold til NIBOR/swaprenter, så er det sentralt å være klar over det fundamentale skiftet som har skjedd i bankers innlånskostnader jevnt og trutt de siste årene. Dette har p.t. i svært begrenset grad slått inn i hva norske boliglånskunder må betale. I Sverige er for eksempel marginene noe helt annet - i følge forsiden til di.se så har Nordea for tiden den gunstigste flytende renter til kunder - den er 4.30%. 3 måneders STIBOR ligger omtrent likt med 3 måneders NIBOR (STIBOR er ca 2.60%). Billigste i Norge ligger vel på rundt 3.60 eller så nå om dagen.
Edit: La til en del
Min lille sparebank er DNB. Jeg er fortsatt glad for å bli sponset av banken , men virkeligheten er nok slik at de tjener penger på boliglånene til meg og Ola og alle de andre som nå har fastrente til 3,35%.
Du kan kverne på den samme visa om igjen og om igjen, men banken tjener nok penger på mitt lån også. I motsatt fall leker de butikk og det har jeg ingen som helst tro på at er tilfelle.
Så kan eg setje inn dei lånte pengane til fastrente 4,48% i 5 år (Bluestep Finans AB, Filial Oslo NUF - SparekontoPlussFast 5 år).
0,64% i forskjell + litt gebyr o..l.
Eg ser ingen haker med dette om ein ser bort ifrå innskuddsgarantiner o.l.
Enda betre, investere dei i USA (fast eiendom eller WI) , får da fradrag for renter, sparer inntil 1,2% i formueskatt (for dei som er posisjon til det) og har skattefritt gevinst på investeringa.
Om du investerer i utlandet (eller for den saks skyld låner i utlandet til en investering i Norge) så påtar du deg mye valutarisiko. Dette i tillegg til risikoen ved det du investerer i. Boligmarkedet i USA er ikke akkurat booming, prisene nå er omtrent de samme som de var i 2003, men sikkert med store lokale variasjoner.
Om du låner i fem år og plasserer i fem år som du skisserer, så tjener du 4752 kroner i året etter skatt og før eventuelle andre omkostninger for hver million du låne og plasserer. Det har ingen formueeffekt siden du låner like mye som du plasserer og de to nuller hverandre ut formuemessig. Innskuddsgarantien er for øvrig særdeles sentral i et slikt stunt som dette, uten den er dette en ganske risikabel investering.
Det at en bank tilbyr så høy plasseringsrente illusterer for øvrig fint et av poengene mine i denne tråden: Det har blitt dyrt for banker å finansiere seg i markedet og enkelte har knapt tilgang til markedet og må komme med slike lokketilbud for å få inn penger på kundeinnskudd.
http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/Mindre-spillerom-for-Norges-Bank-6755435.html
Boligmarkedet er litt usikkert ja, eg tenkte meir på oljebrønner o.l. :D
Det er vel akkurat den innskuddsgarantien kun overfor private som gjer dette mulig ellers viss den gjaldt alt innskudd, hadde vel innskuddsbanken fått låne hos utlånsbanken til samme vilkår som eg gjer.
Det er innskuddsgarantien som fjerner risikoen for deg. Og ja, du har (nesten) rett - hadde innskuddsgarantien vært gyldig for ubegrensede beløp og for profesjonelle investorer så ville all bankgjeld i Norge i praksis vært statsgarantert. Innskuddsbanken ville da kunne låne mye billigere enn hva du kan - renten på 5 års statsgjeld i Norge ligger på 1.75% for tiden.