197 474    433    3  

Nå blir boligrenta di grisebillig - lenge!

Tom
 1 545     Sørlandet     0
Setter du opp byggebudsjett, eller ble kanskje boligen dyrere en byggebudsjettet tilsa? Fortvil ikke. Alle tiårene med høye renter ser ut til å være forbi og lave boliglånsrenter blir normalen i stedet for unntaket.

Renten på norske statsobligasjoner har aldri være lavere siden 1820. Det er nærmere 200 år.
Renten er faktisk lavere enn på tyske statsobligasjoner.

Tiårsrenten var igår ettermiddag 1,77 prosent – det laveste nivået som er registrert i statistikken som går tilbake til 1820. Dermed ble rekorden fra april 1949 slått. Da fikk investorene 1,86 prosent, viser tall fra professor Jan Tore Klovland og Norges Bank.

Kilde: DN.no http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2309722.ece

3 måneders interbankrente, NIBOR, er i fritt fall og har falt 50 basisbunkter på bare noen uker. I går var den ned til 2,63%.
Norske boliglån har tilnærmet null mislighold og er ansett for å være bunnsolide. I dagens marked detter bankenes innlånskostnader til boligkreditt med sikkerhet også som en stein. Investorene er på jakt etter sikre plasseringer fremfor avkastning. Statsobligasjoner med kort løpetid prises til noe nær 0 % rente i land som Tyskland, Danmark - og Norge!

Normrenten, dvs den renten man kan ha på lån uten å måtte betale fordelsskatt, er for tiden på 2,75%. Normrenten beregnes med utgangspunkt i effektiv rente på 0 – 3 måneders statskasseveksler og fastsettes på grunnlag av gjennomsnittlige renter for to måneder med et påslag på 0,5%. Denne gjennomsnittlige renten er også i fritt fall. Det betyr at alle som har rimelige lån i arbeidsforhold, i Statens Pensjonskasse, Lånekassa, Husbanken, osv kan glede seg over enda lavere rente fra 1. mai i år.

Styringsrenten fra Norges Bank ble satt ned med 0,5 prosentpoeng før jul. Mange spår den ned enda mer før sommeren. Noen mener den kryper ned til 1,25%. Det er enda et halvt prosentpoeng ned. Problemet til Norges bank er at den fryktede inflasjonen kan bli for lav. For øyeblikket er kjerneinflasjonen under 1% og det er styggedom når man styrer renta etter et inflasjonsmål på 2,5%

Vi har blitt tutet ørene fulle av at vi ikke kan bruke mer av oljepengene siden inflasjonen da ville bli alt for høy. Infrastruktur som vei og bane har vi slett ikke råd til. Så hva nå? Skal man få fart på en rekordlav inflasjon, må man jo bruke penger, må vite, men det ser ikke ut som om politikerne vet. Dessuten er jo vei og bil noe nær umoralsk i utgangspunktet.

Så gled dere. Fastrenter på både kort og lang sikt faller. Styringsrenta faller. Lånerenta bankene i mellom faller. Innlånsrentene faller. Og vet dere hva? Det ser ut som et lavt rentenivå heretter ikke er unntaket, men normalen og at det vil vare i uoverskuelig framtid.

Så hva gjør det for byggebudsjettet du planlegger eller på lånet du betaler på nå når drømmehuset endelig er en realitet?

Innlysende!  Det blir enda greiere å håndtere. Det blir noe nær gratis å låne penger etter skatt og inflasjon. Og hva gjør det med boligprisene? Vel, synker gjør de neppe. Du synker heller ikke uansett om du har lån til langt over pipa, vann over hodet osv. Dette går likevel glimrende i annerledeslandet Norge.


Og overskuddet på statsbudsjettet? Det ser ut som om vi kommer til å ha i snitt 300 milliarder kroner i overskudd - hvert eneste år i mange mange år fremover. Det er sinnsikt mye penger sett i lys av at staten bruker netto 15 milliarder til veier og tar inn 18 milliarder i bompenger) Fisk, olje, gass, teknologi - dette går på skinner. Vi blir bare rikere og rikere og betaler relativt til inntekten  mindre og mindre for alt vi kjøper - bolig inkludert.

Og pensjonsforpliktelser? Vel, politikerne kommer til å "samordne" over alt hvor de har mulighet, så det gir deg enda en grunn til å investere penga dine i en fremtidig pensjon som staten har problemer med å samordne bort: Boligen - din beste pensjonsforsikring mot statlig tyveri.

Løp og lån. Sitter du for lenge på gjerdet, blir du en taper!
Siste redigering: 14. januar 2012 15:10:49 av Tom
Signatur

   #1
 943     0
Ja for all del,lån enda mere.
Signatur
   #3
 1 519     Oslo     0

Hvorfor skal egentlig den norske stat låne penger?


Stort sett for å ha en risikofri referanserentekurve. Pengene har staten selvsagt ikke behov for siden Norge har store budsjettoverskudd.

Tom gjør imidlertid nok en gang feilen å tro at banker låner penger til interbankrenten NIBOR. NIBOR svinger for øvrig mye. Det er korrekt at den har fallt mye den siste tiden som Tom påpeker, men den kan godt stige mye selv om "alle" regner med Norges Bank skal kutte ytterligere. Grunnen er at NIBOR og styringsrenten er to veldig forskjellige ting.

Normalt skulle boliglånsrentene til privatkunder ligge kanske 1.7%  høyere enn NIBOR. Så om Norges Bank kutter til rundt 1% burde regnestykket se noenlunde slik ut:

Styringsrente 1%
Påslag for å komme til pengemarkedsrenten: 0,3%
Boligkredittselskaper sin fundingkost over NIBOR: 1-1,2%
Rentemargin for banken: ? 0.50% kanskje

Toalt: 2.8% - 3%. Dvs 2% over styringsrenten - dette anslaget er fort på den lave siden om det går så ille at Norges Bank ser seg nødt til å kutte til 1% - da blir noen av påslagene nevnt over fort høyere.

Så det er godt mulig at rentene til privatkunder faller ytterligere og/eller forblir lave lenge men ingen må innbillie seg at privatkunder kommer til å få veldig mye lavere renter enn hva de har nå.

For kunder i SPK og lignende ser det selvsagt annerledes ut pga måten renten der fastsettes på.

Ingen bank i Norge satt ned utlånsrentene sist Norges Bank kuttet med 50 punkter. Gjett hvorfor.
Siste redigering: 14. januar 2012 21:38:38 av rolfy
Tom
  (trådstarter)
   #4
 1 545     Sørlandet     0
Du har feil Rolfy.
Jeg skal passe på å løfte frem denne tråden om noen måneder.

Så bankenes boliglånsrente til privatkunder er ligger kanskje 1,5-1,7% høyere enn Niobor? Tull og tøys. Før renteuroen var den veldig, veldig stabil og lå 0,5% høyere enn Nibor. Det er der den på sikt havner igjen. Hvor du får tallene fra er en gåte, men du jobber garantert ikke i bank. Vennligst legg ved en link eller to for dokumentasjonens skyld.

Da nibor var på 3,15% i fjor høst var boliglånsrenta på 3,5%. I følge deg, burde den ha vært på 3,15+1,7%. Nærmere 5%. Hvordan kunne likevel  banke låne meg penger til 3,25%? Leker de butikk og låner ut med tap da?

Ingen må innbille seg at de får særlig mye lavere rente enn hva de har nå, sier du.
Vi tar en ny runde 2. mai når renta er satt ned både for statsbankene og for privatmarkedet.
Signatur
   #5
 1 519     Oslo     0


Så bankenes boliglånsrente til privatkunder er ligger kanskje 1,5-1,7% høyere enn Niobor? Tull og tøys. Før renteuroen var den veldig, veldig stabil og lå 0,5% høyere enn Nibor. Det er der den på sikt havner igjen. Hvor du får tallene fra er en gåte, men du jobber garantert ikke i bank. Vennligst legg ved en link eller to for dokumentasjonens skyld.

Da nibor var på 3,15% i fjor høst var boliglånsrenta på 3,5%. I følge deg, burde den ha vært på 3,15+1,7%. Nærmere 5%. Hvordan kunne likevel  banke låne meg penger til 3,25%? Leker de butikk og låner ut med tap da?

Ingen må innbille seg at de får særlig mye lavere rente enn hva de har nå, sier du.
Vi tar en ny runde 2. mai når renta er satt ned både for statsbankene og for privatmarkedet.


Som nevnt før: Det er åpenbart at du ikke har den fjerneste anelse om hvor banker finansierer seg og hvordan fundingmarkedene fungerer. Boliglånsrenter i Norge har vært svært lave alltid relativt til pengemarkedsrentene, men dette kommer nok til å endre seg av den enkle grunn at banker må betale stadig mer over NIBOR for å finansiere seg.

Jeg har ikke sagt at rentene til kundene er eller har vært 1.5-1.7% over NIBOR. Jeg sier at de burde være det nå og prøvd å forklare hvorfor. Og følgelig at sannsynligvis ikke kommer til å falle mye mer. Merk "sannsynligvis" - jeg vet selvsagt ikke hvordan fremtiden ser ut.

Jeg jobber for øvrig i bank. For meg er det åpenbart at du ikke gjør det.
   #6
 1 519     Oslo     0

Da nibor var på 3,15% i fjor høst var boliglånsrenta på 3,5%. I følge deg, burde den ha vært på 3,15+1,7%. Nærmere 5%. Hvordan kunne likevel  banke låne meg penger til 3,25%? Leker de butikk og låner ut med tap da?


Ja, da låner banken ut med tap om man ser på hvor den marginale fundingen kan hentes. Dvs at du betaler mindre for å låne til bolig enn banken betaler for å hente finansiering med sikkerhet i boliglånet ditt. Nå vet ikke jeg hvilken bank du har, men i fjor høst kostet det sannsynligvis i størrelsesorden NIBOR + 0.8% å hente finansiering.

Nå ser selvsagt bankenes snittfinansieringskostnad lavere. De har innskudd og gamle langsiktige lån som ikke har forfallt og er med på å dra snittet ned. Men før eller siden må utlånsrentene justeres til de nye forholdene. Og de er at det har - regnet som margin over NIBOR - blitt mye, mye dyrere for banker å hente finansiering.

   #7
 4 853     0
Marginalkostnad og kostnad er ikkje det same, sjølv om det er i banken si interesse å framstilla det slik.
Kr. 21 000 000 000 i resultat for 2010 for Dnb tyder vel ikkje på alt for mykje utlån med tap.
2011 ser ut til å bli rundt det same.

   #8
 1 519     Oslo     0

Marginalkostnad og kostnad er ikkje det same, sjølv om det er i banken si interesse å framstilla det slik.



Selvsagt er det ikke det samme. Men kostnadene for finansiering relativ til NIBOR har steget svært mye. Dette har truffet bedriftsmarkedet for lenge siden, men ikke privatkundemarkedet. Det gjør det før eller siden - det er jeg rimelig sikker på. Litt flåsete sagt er det i dag mer lønnsomt for en bank å investere i en annen banks boligkredittpapirer enn å gi boliglån selv.

   #9
 204     Oslo     0
Jobber ikke bank, og uttaler meg dermed som amatør.

Jeg mener å ha hørt at bankene tjener ganske lite på private boligån. Det er mer et basisprodukt som de legger andre og mer kostbare tjenester oppå - ikke minst forsikring, men også eiendomsmegler, billån, masse forskjellige gebyrer (spesislt kredittkort, som de er harde på å pushe), forbrukslån, salg av sub-prime, pensjonsordninger og sikkert mye annet. Det er her de tjener pengene, men likevel er privatmarkedet nesten uinteressant sammenlignet med bedriftsmarkedet for ikke å snakke om offentlig sektor.

En annen ting de tjener penger på, er å somle med utbetalinger. Når jeg betaler en regning (i nettbanken), kan jo ofte banken somle i et par dager med å sette pengene inn på mottagerens konto. Hvorfor er det slik? Jeg har 20 mbits bredbånd, og elektriske impulser beveger seg som kjent med lysets hastighet. Innbetalingene blir heller ikke behandlet manuellt av en kasserer i banken med grønn skyggelue og skinnlapper på albuene. Så hvorfor sommelet?

Dette med at lån blir billigere, så "løp og lån": mulig at det nå blir billigere å låne enn det var før. Men det vil alltid være billigere å ikke ha lån. Negativ rente finnes ikke. Jeg ser på fallende rente som en mulighet til å betale ned hardere på det lånet jeg har, snarere enn å gjøre det større. En dag snur pendelen igjen, og da hadde det vært fint å ha redusert lånet en del. Men på den annen side: når renta en dag går opp, vil inflasjonen spise opp lånet i løpet av ett tiår, slik det skjedde på 70- og 80-tallet. Men du sier at dette ikke vil skje. Rentene (og dermed inflasjonen) vil aldri vokse til slike nivåer igjen. Med andre ord: hver krone du tar opp i lån i dag, vil du slite med resten av livet. Lønna di vil ikke øke noe merkbart, for inflasjonen er lavere enn ønsket, så jappetidens heisaturer på rentemarkedetkommer neppe tilbake.

Lav rente, lav inflasjon og lav vekst er ikke et startskudd for en lånefest. Det er et varsel om at Norges Bank ser særdeles mørkt på den økonomiske situasjonen, og prøver desperat å holde hjulene i gang i økonomien. Noen vil juble og mene at det nå er genialt å låne mest mulig; andre vil skalke lukene og forberede seg på økonomisk tsunami.

Jeg håper tiden vil vise at du har rett og at jeg er en gammel grinebiter som ikke kan finne glede i en god gammeldags lånefest. Men utfra personlig økopnomi skulle jeg mye heller hatt 20 % rente og ditto inflasjon enn den gjeldstyngede og stagnerte økonomien vi har nå.