Jeg har ikke lånt til dansk bolig. At jeg har valutarisiko er jeg klar over, men det har vel ikke noe med spreaden å gjøre.
Jo, fordi det er et ekstra risikoelement for långiver. Dersom en kunde ikke har inntekter i lånevalutaen (f.eks en nordmann som låner i JPY eller CHF som har vært populært) så er det økt risiko for mislighold siden NOK kan svekke seg, noe som gjør at låntager må ut med mer norske kroner for å betjene renter og avdrag i en fremmed valuta da han får kjøpt mindre valuta for sine norske kroner. Og hovedstolen vokser da også målt i hjemmevaluta. Selvsagt kan NOK også styrke seg og gjøre det enklere å betjene lånet, men som långiver er man nok mest bopptatt av de scenariene det kan gå galt i;)
Det kan også være en del mer hassle med valutalån noe som gjør det dyrere for banken å tlby det, men hvor mye hassle det er varierer nok fra bank til bank. Konseptuelt er et valutalån et svært enkelt produkt, men håndteringen av det er ikke nødvendigvis like strømlinjeformet som et lån i hjemmevalutaen.
Jeg er enig i resonnementet, men risikoen er vel også avhengig av sikkerhet. På den annen side skulle vel dette argumentet gjøre at de beregnet en høyere rentemargin.
Jeg er enig i resonnementet, men risikoen er vel også avhengig av sikkerhet. På den annen side skulle vel dette argumentet gjøre at de beregnet en høyere rentemargin.
Ja, nettopp. Derfor synest jeg det var veldig billig.
Som du sier avhenger risikoen av sikkerheten - men det er faktisk ikke heeelt utenkelig at en valuta kan endre seg mot en annen med 25-50% over noen år, så det er en ikke ubetydelig tilleggsrisk. En belåningsgrad på 50% kan bli til en grad på 75%. Eller 25% selvsagt.
Rolfy, kan du ikke bare svare på spørsmålet til Torango. Alt du gjør er jo å gå rundt grøten.
Så hva blir det til? 50 punkter? 100? 200? 300? Hvilken margin bør man ha?
Du synes å prate valutelånets margin opp. Og du bekrefter det i de påfølgende innleggene. Ekstra risikomoment for långiver osv. Følgelig vil da vanlige boliglån i egen valuta ha lavere margin. Vi starter med 100 punkter, så hva blir da resultatet?
Du synes lånet var billig. Kanskje er sannheten i stedet den at norske banker er svindyre og har mye høyere marginer enn sine konkurrenter? Når bankene går med større og større milliardoverskudd og avkastningen på egenkapitalen er 25%, ja da er bankene i en klasse for seg selv, både med marginer og med avkastning.
Jeg skjønner godt at du ikke svarer på Torangos spørsmål, for du har rotet deg ut på dypt vann.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Jeg har da svart på spørsmålet. For noen ganske få innlegg siden, i slutten på et langt innlegg men du gadd kanskje ikke lese helt til slutten? Men for å repetere: jeg vet ikke, men nok nærmere 200 punkter enn 100 gitt råvarekostnadene og en rimelig avkastning på virksomheten.
Hvor får du forresten egenkapitalavkastning på 25% fra?
Hva mener du er en rimelig margin over nibor for norske boliglån i disse tider?
En haug med innlegg tilbake ligger en referanse fra Fondsfinans på 25% for DNB.
Marginer?
Marginene skal ikke være slik at banker blir lønnsledende, at overskuddet slår de aller fleste bransjer, at avkastningen på egenkapitalen ligger mange ganger høyere enn snittet for norske virksomheter og generelle avkastningsmål. At man tjener så grovt med penger at aksjekursen går opp 25% i kvartalet, osv osv.
Med andre ord: Marginen skal være slik at man har en normal avkasting, ikke så høy at man er en pengemaskin på låntakers bekostning.
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Jeg har da svart på spørsmålet. For noen ganske få innlegg siden, i slutten på et langt innlegg men du gadd kanskje ikke lese helt til slutten? Men for å repetere: jeg vet ikke, men nok nærmere 200 punkter enn 100 gitt råvarekostnadene og en rimelig avkastning på virksomheten.
Først stiller du spørsmålet og når du selv blir nødt til å svare på ditt eget spørsmål, vet du ikke. Så antyder du at norsk banker skal ha en dobbelt så stor margin som konkurrentene og begrunner det med rimelig avkastning. ER næringen du jobber i ineffektiv siden marginene må være så høye eller er det fordi bankene bør kunne maksimerer profitt på kundens bekostning?
Siste redigering: Monday, March 11, 2013 8:53:55 AM av Tom
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Bankene, som alle som driver forretning, er naturlig ute etter å tjene mest mulig penger. Hadde det vært bare en bank hadde de satt rentemarginen veldig høyt for å håve inn penger. Men med konkurranse kan kundene skifte bank hvis den de bruker blir vesentlig dyrere enn den andre banker. Jo mer villig kundene er til å bytte, jo forsiktigere må bankene være med prissetting. På sin side prøver bankene å gjøre det vanskeligere å få oversikt og bytte med sine kundeprogram og totalpakker.
Dette gjelder jo alle bransjer. Produsentene prøver å gjøre det vanskelig å sammenligne eller bygger merkelojalitet, men hvis prisene blir for høye eller kvaliteten for dårlig hopper kundene over til konkurrentene.
Først stiller du spørsmålet og når du selv blir nødt til å svare på ditt eget spørsmål, vet du ikke.
Det er knapt noen som vet svaret på det eksakt.
Poenget med mitt spørsmål var at det krever et visst resonnement for å ha en fornuftig mening om det. Det er populært å si "det er så dyrt" og "banker tjener så mye penger" og slikt, men dersom man mener at melk er dyrt på Rema så er det en fordel å vite hva Rema betaler i innpris for melken, mellom annet. Slik er det også for finansielle tjenester. Det er ganske mange kostander som påløper som kunder ikke tenker på - selv du som mener å ha god oversikt over dette har jo bommet ganske spektakulært i dine antagelser om "råvarekostnadene" som ligger bak boliglån.
På toppen av dette skjer det ganske mye på reguleringsfronten om dagen, og trenden er ganske klar i å stille strengere krav til kapitalvekting og risikovekting for bankvirksomhet, noe som gjør det mye dyrere å drive bank. Politikere later selvsagt som at det at myndighetene vedtar nye regler er helt irrelevant for kostandene (jfr kravene til universell utforming for boliger) men det er det jo ikke. Stort sett alt av banktjenester har blitt dyrere de siste årene pga reguleringer og krav, det inkluderer også boliglån.
Selvaag Bygg og de andre kunne jo velge å ikke ha noe overskudd og ta kostnadene ved nye byggetekniske krav selv, men det er de neppe særlig interesserte i. Det er heller ingen grunn til at banker skal være særlig keene på det.
Jo, fordi det er et ekstra risikoelement for långiver. Dersom en kunde ikke har inntekter i lånevalutaen (f.eks en nordmann som låner i JPY eller CHF som har vært populært) så er det økt risiko for mislighold siden NOK kan svekke seg, noe som gjør at låntager må ut med mer norske kroner for å betjene renter og avdrag i en fremmed valuta da han får kjøpt mindre valuta for sine norske kroner. Og hovedstolen vokser da også målt i hjemmevaluta. Selvsagt kan NOK også styrke seg og gjøre det enklere å betjene lånet, men som långiver er man nok mest bopptatt av de scenariene det kan gå galt i;)
Det kan også være en del mer hassle med valutalån noe som gjør det dyrere for banken å tlby det, men hvor mye hassle det er varierer nok fra bank til bank. Konseptuelt er et valutalån et svært enkelt produkt, men håndteringen av det er ikke nødvendigvis like strømlinjeformet som et lån i hjemmevalutaen.
Ja, nettopp. Derfor synest jeg det var veldig billig.
Som du sier avhenger risikoen av sikkerheten - men det er faktisk ikke heeelt utenkelig at en valuta kan endre seg mot en annen med 25-50% over noen år, så det er en ikke ubetydelig tilleggsrisk. En belåningsgrad på 50% kan bli til en grad på 75%. Eller 25% selvsagt.
Så hva blir det til? 50 punkter? 100? 200? 300? Hvilken margin bør man ha?
Du synes å prate valutelånets margin opp. Og du bekrefter det i de påfølgende innleggene. Ekstra risikomoment for långiver osv. Følgelig vil da vanlige boliglån i egen valuta ha lavere margin. Vi starter med 100 punkter, så hva blir da resultatet?
Du synes lånet var billig. Kanskje er sannheten i stedet den at norske banker er svindyre og har mye høyere marginer enn sine konkurrenter? Når bankene går med større og større milliardoverskudd og avkastningen på egenkapitalen er 25%, ja da er bankene i en klasse for seg selv, både med marginer og med avkastning.
Jeg skjønner godt at du ikke svarer på Torangos spørsmål, for du har rotet deg ut på dypt vann.
Hvor får du forresten egenkapitalavkastning på 25% fra?
Hva mener du er en rimelig margin over nibor for norske boliglån i disse tider?
Marginer?
Marginene skal ikke være slik at banker blir lønnsledende, at overskuddet slår de aller fleste bransjer, at avkastningen på egenkapitalen ligger mange ganger høyere enn snittet for norske virksomheter og generelle avkastningsmål. At man tjener så grovt med penger at aksjekursen går opp 25% i kvartalet, osv osv.
Med andre ord: Marginen skal være slik at man har en normal avkasting, ikke så høy at man er en pengemaskin på låntakers bekostning.
Som du selv sier:
Først stiller du spørsmålet og når du selv blir nødt til å svare på ditt eget spørsmål, vet du ikke. Så antyder du at norsk banker skal ha en dobbelt så stor margin som konkurrentene og begrunner det med rimelig avkastning. ER næringen du jobber i ineffektiv siden marginene må være så høye eller er det fordi bankene bør kunne maksimerer profitt på kundens bekostning?
Edit:
En link til en som mener det samme som meg.
http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2578348.ece
Dette gjelder jo alle bransjer. Produsentene prøver å gjøre det vanskelig å sammenligne eller bygger merkelojalitet, men hvis prisene blir for høye eller kvaliteten for dårlig hopper kundene over til konkurrentene.
Det er knapt noen som vet svaret på det eksakt.
Poenget med mitt spørsmål var at det krever et visst resonnement for å ha en fornuftig mening om det. Det er populært å si "det er så dyrt" og "banker tjener så mye penger" og slikt, men dersom man mener at melk er dyrt på Rema så er det en fordel å vite hva Rema betaler i innpris for melken, mellom annet. Slik er det også for finansielle tjenester. Det er ganske mange kostander som påløper som kunder ikke tenker på - selv du som mener å ha god oversikt over dette har jo bommet ganske spektakulært i dine antagelser om "råvarekostnadene" som ligger bak boliglån.
På toppen av dette skjer det ganske mye på reguleringsfronten om dagen, og trenden er ganske klar i å stille strengere krav til kapitalvekting og risikovekting for bankvirksomhet, noe som gjør det mye dyrere å drive bank. Politikere later selvsagt som at det at myndighetene vedtar nye regler er helt irrelevant for kostandene (jfr kravene til universell utforming for boliger) men det er det jo ikke. Stort sett alt av banktjenester har blitt dyrere de siste årene pga reguleringer og krav, det inkluderer også boliglån.
Selvaag Bygg og de andre kunne jo velge å ikke ha noe overskudd og ta kostnadene ved nye byggetekniske krav selv, men det er de neppe særlig interesserte i. Det er heller ingen grunn til at banker skal være særlig keene på det.