Tom
  (trådstarter)
   #351
 1,545     Sørlandet     0
Faktum nr. 1:
Motsykliske kapitalvekter kan også være null.

Faktum nr. 2:
Kredittveksten i boligmarkedet er lavere enn lønnsveksten. Og kredittveksten? En god del utgjøres faktisk av seniorer som tar opp lån på sin bolig og lever herrens glade dager i trygg forvissning om at blir det noe igjen etter at de har daua, ja så har de regnet feil.

Faktum nr. 3:
I 14 av landets 19 fylker er boligprisene for lave til at nybygging er særlig interessant. Boligprisene må derfor opp.


Så kan man spørre seg selv om behovet for å øke risikovektingen på boliglån i en setting der prisene fremstår som for lave til at det er interessant å bygge nytt samtidig med at innvandringen for dette året forventes å ligge mellom 70 og 80.000. I en setting der gjennomsnittlig belåningsgrad er svært lav og der det innbilte krakket må bli veldig stort og omfattende for at bankene skal tape særlig mye penger. Tross alt tapte bankene småpenger i krakket fra 1988 og frem til det snudde 4 år senere.


Videre kan man f.eks spørre seg om hvorfor norske banker skal vektes på lik linje med i praksis insolvente spanske banker?

Finanstilsynet og SSB ser ut til å leve i 2 forskjellige verdener når det gjelder framtidsutsikter.


Jeg er enig i dine synspunkter, for med egenkapitalkrav på opp mot 15% vil det bli tøft. Videre vil det bli tøft å nærmest over natten 10-doble misligholdssannsynligheten for de aller sikreste lånene bankene har. Hva er vitsen? Endre PD bare for å ha noe fint å vise til, men som ikke har rot i virkeligheten? Så hvorfor skal de antatt sikreste bankene i verden sikre seg aller best mot usikkerheten? Her er det en logisk brist.
Signatur

   #352
 1,519     Oslo     0

Så hvorfor skal de antatt sikreste bankene i verden sikre seg aller best mot usikkerheten? Her er det en logisk brist.


Den oppfatningen er vel norske banker også av. Historisk er tap på boliglån i norge svært lave (omtrent ikke-eksisterende). Det er selvsagt ingen garanti for at det vil være slik i fremtiden også, men trenden i tiden er å lesse på med krav. Norske banker er ikke tilhengere av det som nå skjer / er i ferd med å skje.

Her er for øvirg en rangering av de 50 sikreste bankene i verden i 2012. Høyeste nordiske er Nordea på en 20. plass. DnB er nr 39. Førsteplassen innehas av KfW som er tysk statsgarantert.

http://www.gfmag.com/tools/best-banks/11661-worlds-50-safest-banks-april-2012.html#axzz2NGx5pCkk

I Mars 2008 hadde for øvrig Lehman Brothers samme kredittrating som DnB har nåWink
   #353
 24     MidtNorge     0

Faktum nr. 1:
Motsykliske kapitalvekter kan også være null.

Boliprisene har tre-doblet seg siden 1993. Ledigheten er 3%. Når skal man ellers vurdere å sette i verk motsykliske buffere??


Faktum nr. 2:
Kredittveksten i boligmarkedet er lavere enn lønnsveksten. Og kredittveksten? En god del utgjøres faktisk av seniorer som tar opp lån på sin bolig og lever herrens glade dager i trygg forvissning om at blir det noe igjen etter at de har daua, ja så har de regnet feil.

Barnefamilienes boliggjeld er tredoblet siste 10 år (kilde SSB´s leveårsundersøkelse). Kredittveksten har vært høyere enn lønnsveksten stort sett siden midten på 90-tallet. Tildels mye høyere.


Faktum nr. 3:
I 14 av landets 19 fylker er boligprisene for lave til at nybygging er særlig interessant. Boligprisene må derfor opp.

Dette argumentet var favorittargumentet før boblen sprakk i USA. Prisene kunne ikke gå ned under nybyggeprisene. Det var ikke noe problem da det smalt. Spania akkurat samme. Du forutsetter at tilflyttingen til Norge og behovet for nye boliger vil holde seg høyt selv om Norge treffer nedgangskonjunktur (det er kun da at byggeprisene er relevant). Der er vi uenige.

Så kan man spørre seg selv om behovet for å øke risikovektingen på boliglån i en setting der prisene fremstår som for lave til at det er interessant å bygge nytt samtidig med at innvandringen for dette året forventes å ligge mellom 70 og 80.000. I en setting der gjennomsnittlig belåningsgrad er svært lav og der det innbilte krakket må bli veldig stort og omfattende for at bankene skal tape særlig mye penger. Tross alt tapte bankene småpenger i krakket fra 1988 og frem til det snudde 4 år senere.

Tapte ikke? DNB, Fokus Bank og Kredittkassen gikk konkurs i 1992/93. Aksjene ble nullet.

Videre kan man f.eks spørre seg om hvorfor norske banker skal vektes på lik linje med i praksis insolvente spanske banker?

Faller oljeprisen, og med den boligprisene, ledigheten øker og verden forøvrig ser like råtten ut som i dag - så er norske banker farlig nære helsetilstanden til spanske banker. Når det er sagt tror jeg ikke boliglånsrentene kommer særlig mye mer opp. Og det faktum at de kommer opp gjør at Norges Bank vil vente lengre før de hever renten. Så effekten for lånerenten kommer bare tidligere enn ellers.

Jeg er enig i dine synspunkter, for med egenkapitalkrav på opp mot 15% vil det bli tøft. Videre vil det bli tøft å nærmest over natten 10-doble misligholdssannsynligheten for de aller sikreste lånene bankene har. Hva er vitsen? Endre PD bare for å ha noe fint å vise til, men som ikke har rot i virkeligheten? Så hvorfor skal de antatt sikreste bankene i verden sikre seg aller best mot usikkerheten? Her er det en logisk brist.
   #355
 1,519     Oslo     0
Som et eksempel på hvor brått ting kan endre seg: Her er hva Moody's skrev om Lehman Brothers i Mars 2008 da de opprettholdt A-1 - ratingen, men fjernet "positive outlook" (dvs at de ikke forventer å heve ratingen i nærmeste fremtid:

Today's rating action recognizes that Lehman has navigated quite well to date through persistently volatile and challenging financial markets, the sharp market-wide decline in valuations across numerous asset classes, tight global liquidity conditions, and the strong head winds facing Lehman's (and other securities firms') core-earnings drivers. However, these conditions have decreased the upward pressure on Lehman's rating, and therefore a positive outlook is no longer warranted.

Moody's said that Lehman has consistently been among the top financial institutions at managing risk, including market, credit and liquidity risks. Over the years Lehman has fostered a firm-wide corporate culture that embraces risk management and management views it as a competitive advantage of the firm. Lehman's disciplined approach to risk taking and business expansion has resulted in consistent profit generation with low earnings and margin volatility.


I Juni 2008 endret Moodys til "negative outlook". I Juli ble de nedgradert ett hakk (som fortsatt er en meget god rating). 10 September trodde Moodys det skulle ville ordne seg,  15 September var Lehman konk.

Det er mye som kan se rosenrødt her og nå, og etter skandalen er et faktum kan de se åpenbart ut at "slik måtte det gå" i ettertid, men det kan være svært vanskelig å se det når man står midt oppi det. Det var kun en håndfull personer som i nevneverdig skala veddet mot det amerikanske subprime-markedet i 2008.
   #356
 7,686     Bærum     0
Jeg skal ikke begi meg inn i banktekniske diskusjoner, men det er et tankekors at DnB har solide utbetalinger til aksjonærene. Det er jo ikke med på å bygge opp bankens soliditet. Den oppgaven er det kundene som må stå for. Nå har vel bankene myndighetenes velsignelse når de setter opp lånerenten. Sigbjørn er jo redd for "lånefest". Litt som ølprisene. Det er høy avanse på øl for utestedene. Hadde de startet priskrig hadde myndighetene satt opp avgiften siden de ønsker høye priser.

Reell konkurranse får man ikke før man kan låne i utenlandske banker, men det er et problem mhht. pant i norsk bolig så vidt jeg vet.
   #357
 1,519     Oslo     0

Reell konkurranse får man ikke før man kan låne i utenlandske banker, men det er et problem mhht. pant i norsk bolig så vidt jeg vet.


Holder det ikke med over 100(*) banker i Norge? Hvorfor skulle noen store, internasjonale banker være rimeligere enn de norske på boliglån? Fokus Bank er forresten dansk da de er heleid av Danske Bank. Skandiabanken er svensk og det er vel også noen flere svenske banker som tilbyr boliglån i Norge, om enn ikke i veldig stor skala. Norge er et lite marked og det er begrenset hvor interessant personmarkedet er for utenlandske banker bortsett fra enkelte i våre naboland. Det er ganske mye hassle å betjene personalmarkedet siden man forholder seg til mange små forretninger, mye dokumetasjon og lav inntjening pr. kunde. Bedriftsmarkedet er nok mer interessant for større internasjonale banker, og en del av de har allerede kontorer i Norge.

Det er få bransjer det er så mange tilbydere i her i landet der de tilbyr perfekte substitutter for hverandre. I følge finansportalen.no er det 135 banker som tilbyr boliglån over hele landet.

*) Det reelle tallet er en god del lavere siden ganske mange sparebanker inngår i ymse grupperinger. De størsre er Sparebank 1 - gruppen og Terra-gruppen.

   #358
 1,519     Oslo     0
En annen bransje hvor det er stor konkurranse og mange tilbydere er i markedet for strøm. Der er det relativt små prisvariasjoner mellom de fleste, i alle fall så lenge man har en spotprisavtale. Påslagene på spotprisen er små, og i tillegg er det noen faste kostnader ved adonnementet som er uavhengige av hvor mye strøm man bruker.

Den store forskjellen på boliglånsmarkedet og strømmarkedet er elementet av kredittrisiko. Et boliglån har lang løpetid, mens et strømabonnement er ganske kortsiktig så elementet av kredittrisiko er svært lavt og det er en bransje som er svært lite kapitalintensiv. Jeg har månedlig fakturering fra min strøm- og nettleverandør, og de største regningene om vinteren for strøm + nettleie utgjorde i vinter ca 4000 kroner (riktig nok på svært lave strømpriser til vinter å være). Nonelunde likt fordelt på strømtilbyder og netteier. Dvs at risikoen mine strømleverandører har på meg er minimal - dersom jeg av en eller annen grunn ikke skulle være i stand til å betale kan tilbyderene maksimalt tape noen ganske få tusenlapper får de kobler meg ut.
   #359
 7,686     Bærum     0
Litt rart å sammenligne lån med kjøp av strøm. Strømabonnement er da ikke et lån. Det er kjøp med etterskuddsbasert betaling. (ikke alle er etterskuddsbasert heller). Det er en kredittrisko, men det er jo ikke et lån som eventuelt ikke blir tilbakebetalt. Samtidig kan netteier koble fra strømmen og kreve regningen oppgjort før han kobler tilbake. Det er en ganske effektiv sanksjon, særlig siden det ikke finnes alternative nettleverandører. Når det gjelder Danske Bank har jeg akkurat sagt opp lånet mitt hos dem da de ikke hadde konkurransedyktige betingelser og heller ikke var interessert i å gjøre noe med dem. (dette er et annet lån enn det i CHF.) Så det er noen forskjeller mellom banker i Norge. Poenget mitt var ikke utenlandske banker i Norge. Det var norske huslån i banker i utlandet.
   #360
 1,519     Oslo     0

Litt rart å sammenligne lån med kjøp av strøm. Strømabonnement er da ikke et lån.
...
Poenget mitt var ikke utenlandske banker i Norge. Det var norske huslån i banker i utlandet.


Nei, det var jo egentlig poenget mitt. Det var mer en illustrasjon på hvorfor konkurranse ikke automatisk medfører at noe er kjempebillig - det er en del strukturelle årsaker til at boliglån faktisk koster en del.

Utenlandske banker har nok ikke allverdens interesse av å tilby boliglån i Norge pga at det er del styr involvert og man skal ha en del kunder før man kan gjøre generelle porteføljebetraktninger på det.