Jeg er ikke overbevist om at det nødvendigvis er lurt å bruke "investering" som et argument/delargument for å kjøpe en bolig.
Over tid er vel investeringsargumentet rimelig vektig. En plass må man bo, og om man ikke skal eie er vel alternativet å leie. Alt du betaler i leie er i utgangspunktet tapte penger, mens alt du betaler i avdrag på eget hus er sparing til egen formue. Så lenge renteutgiftene er lavere enn leieutgifter for tilsvarende bolig er vel eie definitivt å foretrekke. Etter 25-30 år er i tillegg lånet normalt nedbetalt, man kan da anta at man i tillegg til å bo "gratis" har en betydelig formue (verdi av bolig).
Jeg har ikke bedt deg gjøre noe som helst, men stilte et åpent spm.
Hele problemstilling er litt mer kompleks enn at man bare kan slutte å bygge og investere. Det hjelper ikke om alle skal "hvile" seg forbi en kommende finanskrise. Vi har en del grunnbehov som må dekkes på en eller annen måte - BO er en av dem.
Man får ikke løst boligproblemene ved at alle skal leie, man må faktisk bygge boliger slik at det finnes husrom. Noen må gjøre dette - og da blir det enten en utbygger eller man selv som husbygger. Bygging må til uansett!
Altså problemstillingen er ikke på indvid nivå, men et samfunnsproblem
Er det noen som har foreslått at mans kal slutte å bygge boliger? Eller forsåvidt at alle skal leie? Tror neppe trådstarter har ambinsjoner om at hans skal få samtlige innbygggere i landet til å begynne å leie, istedet for å eie. Jeg oppfatter overskriften som et tips til individet, ikke til samfunnet.
Jeg er ikke overbevist om at det nødvendigvis er lurt å bruke "investering" som et argument/delargument for å kjøpe en bolig.
Over tid er vel investeringsargumentet rimelig vektig. En plass må man bo, og om man ikke skal eie er vel alternativet å leie. Alt du betaler i leie er i utgangspunktet tapte penger, mens alt du betaler i avdrag på eget hus er sparing til egen formue. Så lenge renteutgiftene er lavere enn leieutgifter for tilsvarende bolig er vel eie definitivt å foretrekke. Etter 25-30 år er i tillegg lånet normalt nedbetalt, man kan da anta at man i tillegg til å bo "gratis" har en betydelig formue (verdi av bolig).
Det er jo et greit argument, om alle utgiftene ved å eie var avdrag, det er de ikke, man har renter, kommunale utgifter, vedlikehold osv. Alt dette er også i utgangspunktet tapte penger. Å bli tvunget til å spare i huset er ingen fordel, det er en ulempe. Som nevnt, over tid virker det som husprisene stiger omtrent i samme hastighet som genrelle prissstigning, og er dermed på klang sikt ikke noen fantastisk investering som sådan. Ting kan være vesentlig annerledes på kortere sikt dog, både positivt og negativ for eieren.
Er kanskje ikke helt enig. Som jeg nevnte tidligere, så lenge renteutgiftene er lavere enn leiepris på tilsvarende bolig er det generelt sett lønnsomt å eie. Vedlikeholdsutgifter kan til en viss grad også regnes som investeringer siden de er med på å opprettholde/øke verdien på huset. Kommunale avgifter og lignende er jo vanligvis såpass små i forhold til leiepris/renter at de neppe er særlig signifikante i regnestykket.
At dette er et varsel om at det må komme et krakk kan selvsagt diskuteres, men fakta er ihvertfall at verdien jevnt over langt har overgått øvrig prisstigning.
At tvungen sparing er en ulempe kan selvsagt også diskuteres, men så lenge man har et edruelig lån slik at man fremdeles har en viss økonomisk handlefrihet har jeg vanskelig for å være enig i dette også, ihvertfall med tanke på avkastningen man har hatt på bolig de siste tiårene.
En viss risiko er det naturligvis alltid med investeringer, men om man mener investering i egen bolig innebærer for høy risiko føler jeg at man kanskje har i overkant risikoaversjon.
I norge har det steget veldig mye siden ca 1990 ja, det er riktig, men jeg har som nevnt sett undersøkelser der prisene er fulgt i hundrevis av år, og på sikt, så er det omtrent som jevn prisstigning. Vedlikehoild er innbakt i dette, dvs at husene må vedlikeholdes og standardheves for å følge denne kurven. Betyr selvsagt ikke at det ikke kan være spesielle tilfeller i noen land, eller vesentlig forskjellige tilstander over feks 20-30 år, men jeg mener det er verd å ha i mente.
Ellers kan jeg ikke skjønne argumentet for at tvungen sparing ikke er en ulempe? Avkastningen har ingenting med om tvugen sparing er en ulempe, og resten av argumentet ditt ser ut til å være at ulempen ikke er så alt for stor.
Å låne flere millioner for å investere i en konkret ting, uten noe diversifitet i det hele tatt er jo typisk en ganske risikabel investering. Når man ser hvor drålig eller bra det går for folk avhengig av hvor heldig de har vært med boligmarkedet, så framstår det ganske klart at det er snakk om en ganske høy risiko.
Du bør vente med å kjøpe bolig eller investere tungt i oppussing eller utvidelser. Grunnen til dette er at det blir mye billigere om noen måneder eller et par år. Grunnene til at en kan vente en kraftig prisreduksjon er:
- Vi har hatt en lang periode med voldsom opphausing av boligpriser, arbeidspriser og materialpriser. Prisene er faktisk hauset opp til det dobbelte eller mer av hva objektene eller arbeidet er verd.
- Boligprisene har nå kommet så høyt at de færreste har evne til å betjene gjelda de må stifte for å få bolig. Denne evnen blir stadig dårligere ettersom Norge går inn i resesjon.
- Byggekostnadene er også reelt langt lavere enn det som reflekteres i prisene. Dette skyldes at hvert ledd i kjeden legger på ublu avanser. Hvis alle parter går ned til rimlige avanser, vil byggeprisene halveres eller mer.
- Historisk erfaring over en lang periode viser at prisene faller nesten helt tilbake til utgangspunktet igjen etter en slik grell opphausing.
- Vi har nå i en periode hatt en usedvanlig høy prisstigning på boliger. Når noe har steget usedvanlig høyt i pris en periode, viser all erfaring at krakket i neste omgang blir usedvanlig stort. Det vil skje det samme med bolig som har skjedd med aksjer.
Alt dette betyr at boligprisene skal nesten ned til 1993-nivå igjen og tilsvarende med prisene for materialer og arbeid.
Ellers så sies det at verdens undergang er spådd langt over 200 ganger allerede
Over tid er vel investeringsargumentet rimelig vektig. En plass må man bo, og om man ikke skal eie er vel alternativet å leie. Alt du betaler i leie er i utgangspunktet tapte penger, mens alt du betaler i avdrag på eget hus er sparing til egen formue. Så lenge renteutgiftene er lavere enn leieutgifter for tilsvarende bolig er vel eie definitivt å foretrekke. Etter 25-30 år er i tillegg lånet normalt nedbetalt, man kan da anta at man i tillegg til å bo "gratis" har en betydelig formue (verdi av bolig).
Jeg har ikke bedt deg gjøre noe som helst, men stilte et åpent spm.
Hele problemstilling er litt mer kompleks enn at man bare kan slutte å bygge og investere. Det hjelper ikke om alle skal "hvile" seg forbi en kommende finanskrise. Vi har en del grunnbehov som må dekkes på en eller annen måte - BO er en av dem.
Man får ikke løst boligproblemene ved at alle skal leie, man må faktisk bygge boliger slik at det finnes husrom. Noen må gjøre dette - og da blir det enten en utbygger eller man selv som husbygger. Bygging må til uansett!
Altså problemstillingen er ikke på indvid nivå, men et samfunnsproblem
Er det noen som har foreslått at mans kal slutte å bygge boliger? Eller forsåvidt at alle skal leie? Tror neppe trådstarter har ambinsjoner om at hans skal få samtlige innbygggere i landet til å begynne å leie, istedet for å eie. Jeg oppfatter overskriften som et tips til individet, ikke til samfunnet.
Det er jo et greit argument, om alle utgiftene ved å eie var avdrag, det er de ikke, man har renter, kommunale utgifter, vedlikehold osv. Alt dette er også i utgangspunktet tapte penger. Å bli tvunget til å spare i huset er ingen fordel, det er en ulempe. Som nevnt, over tid virker det som husprisene stiger omtrent i samme hastighet som genrelle prissstigning, og er dermed på klang sikt ikke noen fantastisk investering som sådan. Ting kan være vesentlig annerledes på kortere sikt dog, både positivt og negativ for eieren.
AtW
Er kanskje ikke helt enig. Som jeg nevnte tidligere, så lenge renteutgiftene er lavere enn leiepris på tilsvarende bolig er det generelt sett lønnsomt å eie. Vedlikeholdsutgifter kan til en viss grad også regnes som investeringer siden de er med på å opprettholde/øke verdien på huset. Kommunale avgifter og lignende er jo vanligvis såpass små i forhold til leiepris/renter at de neppe er særlig signifikante i regnestykket.
Ellers har vel den generelle verdiøkningen på boliger steget adskillig mer enn generell prisvekst de siste 40 årene ihvertfall, ref feks denne:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2009/nou-2009-10/15/3/2.html?id=568483
At dette er et varsel om at det må komme et krakk kan selvsagt diskuteres, men fakta er ihvertfall at verdien jevnt over langt har overgått øvrig prisstigning.
At tvungen sparing er en ulempe kan selvsagt også diskuteres, men så lenge man har et edruelig lån slik at man fremdeles har en viss økonomisk handlefrihet har jeg vanskelig for å være enig i dette også, ihvertfall med tanke på avkastningen man har hatt på bolig de siste tiårene.
En viss risiko er det naturligvis alltid med investeringer, men om man mener investering i egen bolig innebærer for høy risiko føler jeg at man kanskje har i overkant risikoaversjon.
I norge har det steget veldig mye siden ca 1990 ja, det er riktig, men jeg har som nevnt sett undersøkelser der prisene er fulgt i hundrevis av år, og på sikt, så er det omtrent som jevn prisstigning. Vedlikehoild er innbakt i dette, dvs at husene må vedlikeholdes og standardheves for å følge denne kurven. Betyr selvsagt ikke at det ikke kan være spesielle tilfeller i noen land, eller vesentlig forskjellige tilstander over feks 20-30 år, men jeg mener det er verd å ha i mente.
Ellers kan jeg ikke skjønne argumentet for at tvungen sparing ikke er en ulempe? Avkastningen har ingenting med om tvugen sparing er en ulempe, og resten av argumentet ditt ser ut til å være at ulempen ikke er så alt for stor.
Å låne flere millioner for å investere i en konkret ting, uten noe diversifitet i det hele tatt er jo typisk en ganske risikabel investering. Når man ser hvor drålig eller bra det går for folk avhengig av hvor heldig de har vært med boligmarkedet, så framstår det ganske klart at det er snakk om en ganske høy risiko.
AtW
Du tok feil.