7,411
4
6
Reparere eller bytte ut vinduene?
167
3
Det er ikke uten grunn at vinduene kalles for «husets øyne». De er avgjørende for hvordan eiendommen fremstår som helhet og er med på å gi arkitekturen karakter. Dersom vinduene er slitte og forfalne hjelper det lite at hagen er velstelt eller taket er nytt.
Enova anslår at opptil 40% av varmetapet i eldre boliger går gjennom vinduene. Og dersom de er fra 1980-tallet med 2-lags glass bør vinduene byttes til lavenergivinduer – og varmetapet vil halveres, ifølge Enova. Det gjør ikke saken enklere at Riksantikvaren taler disse påstandene midt imot og er skeptiske til om Enovas anslag om varmetap er korrekte. Det antikvariske miljøet oppfordrer til vedlikehold av eksisterende vinduskonstruksjon der selve trevirket ofte er av suveren kvalitet, mens de gamle glassene kan byttes til vesentlig bedre energiglass. Man ivaretar kulturverdier og bidrar til en gjenbruksadferd som er mer bærekraftig for miljøet.
Det er jo ikke alltid like enkelt å ta stilling til når en bør reparere og utføre vedlikehold, og når det er mest hensiktsmessig å bytte ut de gamle med nye vinduer. Med våren i anmarsj er det snart høytid for hjemmefiksernes prosjekter - så hvorfor ikke belyse noen ulike vinklinger og få frem ulike meninger om temaet?
KONTROLLER KARM OG GLASSRAMME
Se etter råte! Kontroller spesielt de utsatte plassene som feks. endeved, rundt bunnlisten eller nedre del av glassrammen og karmen. Bruk gjerne en følsom finger til å begynne med, for å kjenne etter «myke» partier i treverket. Husk at det også kan være råte selv om malingen er hel og fin. Kontroller forsiktig med en skarpere gjenstand, og er det lett å pirke løs treverket, kan man være relativt sikker på at det er snakk om råte. Her må man foreta en vurdering om det er mulig å erstatte den råtne delen med nytt frisk trevirke, og om det er verdt tiden og prisen sammenlignet med å bytte ut hele vinduet.
Bildet er hentet fra http://byggebolig.no/dor-vindu/rate-i-vinduskarm-hvordan-enklest-fikse
Sjekk beslag! Er hengslene rustne eller går glidebeslaget i husmorvinduet tregt? Er vindushaspen brukket eller sitter espagnolett-vrideren fast? Eldre beslag vil være utgått av produksjon og vanskelig å erstatte. Da bør en forsøke med rustløser, smøreolje eller reparere. Et raskt søk på nettet eller en tråd på BB gir deg antakelig en god pekepinn på om det er mulig å få tak i reservedelen du jakter.
Trekker vinduene? Sjekk om vinduene lekker luft ved å holde en (lighter)flamme rundt vinduet. Er flammen urolig kan det være tegn på at det sirkulerer luft gjennom vinduet. En fuktig håndflate er også følsom for trekk. Alternativt kan man lukke vinduet igjen med et papirark i mellom karm og åpningsramme. Dersom det er enkelt å dra til seg arket, uten særlig motstand, er det et tegn på at vinduet tetter dårlig og kan muligens indikere at karm er ute av lodd eller vater. På bildet under er flammemetoden benyttet - her ser vi en urolig flamme som indikerer trekk. I enkelte tilfeller kan selve vinduet være tett, men ved en dårlig monteringsjobb det være manglende tetting rundt karmen mot bindingsverket/vindsperren. Forsøk å justere vinduet slik at avstand mellom åpningsramme og karm ikke blir for stor, og eventuelt monter en tettelist i mellom.
KONTROLLER GLASS OG GLASSLISTER
Er det dugg inni glasset? Ja, da er glassruten med stor sannsynlighet punktert. Fuktighet vil samle seg opp og renne ned og smitte over på glassramme og karm over tid, noe som igjen vil føre til råte. En punktert glassrute har redusert isoleringsevne, som følge av økt lufttilgang mellom glassene og at argongassen (i moderne glass) vil ha lekket ut. Det anbefales å bytte selve glasset snarest, dersom vinduet ellers er ok. Man kan enkelt gjøre dette selv ved å ta nøyaktige mål av glasset og bestille nytt. Av med glasslister, ut med gammelt glass, inn med nytt glass, på med (nye?) glasslister og jobben er gjort. Dette er en god anledning til å oppgradere til bedre isolerte glass, men også vurdere behov som feks soldempende glass, selvvaskende glass, lydglass, antidugg-glass osv.
Bildet er hentet fra http://byggebolig.no/passiv-ventilasjon-inneklima/kondens-mellom-glass-hvordan-fa-bort
Er det dugg på innsiden glasset? Dette kan være en indikasjon på høy relativ luftfuktighet innendørs (fuktig inneklima), lave innetemperaturer, spesielt dårlig isolerte vindusglass eller mest sannsynlig en kombinasjon av alt. Veldig enkelt fortalt vil høy relativ luftfuktighet inne kondensere og dugge mot de kaldeste flatene. Tenk at du tar en glovarm dusj på et iskaldt bad – det blir mye kondens. I boligen fremkommer denne kondenseringen som regel på innsiden av en dårlig isolert yttervegg eller nederst i vindusglasset. Kald luft er tyngre enn varm luft, så det er sjelden man trenger å løfte blikket når man skal se etter dette. Sørg for å ha god ventilasjon og normale innetemperaturer i første omgang, og dernest kan bytte av glass eller hele vinduet vurderes.
Er det dugg på utsiden av glasset? Du har ingenting å bekymre deg for, og man kan nærmest kalle det et luksusproblem. For vinduene dine er antakelig av nyere dato og har et godt isolert 3-lags glass. I motsetning som ved dugg på innsiden, er «problemet» nå at for lite varme slipper igjennom og ut mot ytterglasset, slik at vinduene er kaldere på utsiden. Konsekvensen når været slår om, og den fuktige uteluften brått blir varmere enn omgivelsene ellers - som steiner, en kald bil, løvblader eller en glassrute - vil det danne seg dugg og kondens på samme måte som tidligere beskrevet, men denne gangen altså på utsiden av glasset. Som en kuriositet; Idag kan man også få vindusglass med antidugg-overflate.
Bildet er hentet fra http://byggebolig.no/dor-vindu/nytt-hus-hvorfor-duggfrost-pa-utsiden-av-vinduene
Er glasslistene intakte og sitter godt montert? Glasslistene (inkl bunnlist) sitter normalt på utsiden, rundt glasset, på trevinduer og er spesielt eksponert for vær og vind. Særlig glasslister i treverk er utsatt for råte, noe som forklarer hvorfor de fleste vindusprodusenter idag benytter vedlikeholdsfrie glasslister i vinyl (PVC) eller aluminium. Glasslistene skal holde glasset på plass i press mot karm eller glassramme og samtidig forsegle glasset ved en integrert tetningslist i gummi som holder vann og vind ute. Dersom gummi er morken eller det er råte i selve glasslisten, kan vann slippe inn bak glasset noe som over tid også vil føre til råteskader i glassramme / karm. I tillegg øker risikoen for punktering av glasset, fordi vannet vil samle seg opp bak det. Om vinteren kan det være fare for frostsprenging men særlig problematisk om sommeren fordi vannet kan bli såpass oppvarmet at det over tid vil kunne løse opp forseglingen/limet rundt kanten av isolerglasset.Nye bunnlister i aluminium og glasslister (PVC/alu) med integrerte pakninger får man kjøpt på metervare eller precut fra de fleste som forhandler vinduer. Dette er ikke krevende å bytte på egenhånd og krever ikke stort mer enn liten flatsparkel, hammer og stifter.
Opplever du mye kaldras fra store vinduer? Vindusglass i eldre bygg representerer ofte de flatene med dårligst isolerende egenskaper i boligen. Store glassflater som blir avkjølt om vinteren blir også kalde på innsiden. Oppvarmet inneluft treffer glassflaten, blir nedkjølt og synker ned i rommet – eller kaldras som det kalles. Det kan skape kondens, er ubehagelig og kan føles som kald trekk, samtidig som det ikke er spesielt økonomisk. U-verdien W/(m²K) på et glass sier noe om isoleringsegenskapen. Jo lavere U-verdi, dess bedre isolerer glasset. Noen veiledende eksempler:
U-verdi på vinduer med:
Gresk? La oss ta et eksempel på vindu med mål 130x130 cm, en innetemperatur på +22°C og en utetemperatur -8°C. Et vindu etter 1987-byggenorm med 2.4 W/(m²K) mot et tilsvarende vindu men etter TEK10-byggenorm med 1.2 W/(m²K). Forskjellen i varmetap er drøye 60W. Med en strømpris på 1 kr pr kWh vil en spare ca 1,50 kr pr døgn på å bytte vindu. For å begrense kaldras kan man benytte gardiner som vil isolere noe. Alternativt kan en plassere varmelist eller annen varmekilde i underkant av vinduet for å stoppe kaldraset. En mer permanent løsning vil være å bytte til 3-lags energiglass (les: TEK10 eller bedre) som vil redusere kaldraset betraktelig. Redusere størrelsen på vinduet vil også ha effekt; Jo høyere vindu, dess mer kaldras. Ikke bruk penger på fordyrende 3-lags glass, hvis du samtidig har tenkt å forringe u-verdien med en ventil i vinduet. Vindusventiler er ment å utligne undertrykk, men har minimal ventilasjonseffekt og kan bidra til kaldras. Visste du at i praksis forverres u-verdien på glass i kald vind, men særlig på 2-lags glass og bare marginalt på 3-lags glass. Altså vil et 3-lags glass isolere bedre i kald vind enn et 2-lags glass, selv med samme u-verdi. Enda mer forvirret?
Én ting er sikkert; En god anledning til å vurdere vinduene er når du uansett har planer om oppussing, etterisolering eller rehabilitering. Og når man skal vurdere tiltak kan det være en fordel å bli enig med seg selv om kost/nytte-forholdet på kort og lang sikt. I kroner og øre vil det ta lang tid å spare inn kostnaden ved nye, bedre isolerte vinduer til huset, basert på reduserte fyringskostnader. Det blir også vanskelig å kalkulere nøyaktig på, da man ikke har garantier for dagens lave strømpriser og nettleie i fremtiden.
Og hvor mye betyr økt komfort dersom du idag har trekkfulle vinduer eller opplever kaldras i sofakroken?
Estetikk og arkitektur kan også være en faktor; Ble de originale, vakre sidehengsla krysspostvinduene byttet ut med enkle husmorvinduer uten sprosser på 70- eller 80-tallet? Det finnes antakelig arkitekter som snur seg i graven av grøss. Har du verneverdig eller fredet eiendom, bør du kontakte antikvarisk etat for veiledning i forbindelse med vedlikehold av vinduer og dører. - Enkelte ganger MÅ man bevare de gamle vinduene med enkeltglass, men da kan varevinduer med energiglass på innsiden være en god løsning. Vi har også vindusleverandører i Norge som fortsatt produserer kobla vinduer med profilerte, tynne tresprosser med utvendig kittfals og kan produsere kopier av gamle vinduer som preaksepterte løsninger for Byantikvaren.
Det finnes altså en rekke momenter man kan vurdere før man finner det riktig å bytte vinduene, men nye vinduer er utvilsomt en effektiv løsning i mange tilfeller. Norge er regjerende Europamestere i OPPUSSING, og ingen bruker mer penger på byggevarer og renovering pr innbygger. Boligene blir tettere og tettere, og særlig når man bytter vinduer skal man passe på å ivareta ventilasjonen, for eksempel balansert ventilasjonsanlegg eller miniventilasjon for enkeltrom, for å opprettholde et sunt inneklima.
Har dere noen erfaringer?
Har noen reparert et råteskadet vindu selv?
Byttet du glass og merket effekt?
Er det noe vi burde nevnt – noe glemt?
Reparere eller bytte? - Bidra med skape den ultimate guiden
Enova anslår at opptil 40% av varmetapet i eldre boliger går gjennom vinduene. Og dersom de er fra 1980-tallet med 2-lags glass bør vinduene byttes til lavenergivinduer – og varmetapet vil halveres, ifølge Enova. Det gjør ikke saken enklere at Riksantikvaren taler disse påstandene midt imot og er skeptiske til om Enovas anslag om varmetap er korrekte. Det antikvariske miljøet oppfordrer til vedlikehold av eksisterende vinduskonstruksjon der selve trevirket ofte er av suveren kvalitet, mens de gamle glassene kan byttes til vesentlig bedre energiglass. Man ivaretar kulturverdier og bidrar til en gjenbruksadferd som er mer bærekraftig for miljøet.
Det er jo ikke alltid like enkelt å ta stilling til når en bør reparere og utføre vedlikehold, og når det er mest hensiktsmessig å bytte ut de gamle med nye vinduer. Med våren i anmarsj er det snart høytid for hjemmefiksernes prosjekter - så hvorfor ikke belyse noen ulike vinklinger og få frem ulike meninger om temaet?
KONTROLLER KARM OG GLASSRAMME
Se etter råte! Kontroller spesielt de utsatte plassene som feks. endeved, rundt bunnlisten eller nedre del av glassrammen og karmen. Bruk gjerne en følsom finger til å begynne med, for å kjenne etter «myke» partier i treverket. Husk at det også kan være råte selv om malingen er hel og fin. Kontroller forsiktig med en skarpere gjenstand, og er det lett å pirke løs treverket, kan man være relativt sikker på at det er snakk om råte. Her må man foreta en vurdering om det er mulig å erstatte den råtne delen med nytt frisk trevirke, og om det er verdt tiden og prisen sammenlignet med å bytte ut hele vinduet.
Bildet er hentet fra http://byggebolig.no/dor-vindu/rate-i-vinduskarm-hvordan-enklest-fikse
Sjekk beslag! Er hengslene rustne eller går glidebeslaget i husmorvinduet tregt? Er vindushaspen brukket eller sitter espagnolett-vrideren fast? Eldre beslag vil være utgått av produksjon og vanskelig å erstatte. Da bør en forsøke med rustløser, smøreolje eller reparere. Et raskt søk på nettet eller en tråd på BB gir deg antakelig en god pekepinn på om det er mulig å få tak i reservedelen du jakter.
Trekker vinduene? Sjekk om vinduene lekker luft ved å holde en (lighter)flamme rundt vinduet. Er flammen urolig kan det være tegn på at det sirkulerer luft gjennom vinduet. En fuktig håndflate er også følsom for trekk. Alternativt kan man lukke vinduet igjen med et papirark i mellom karm og åpningsramme. Dersom det er enkelt å dra til seg arket, uten særlig motstand, er det et tegn på at vinduet tetter dårlig og kan muligens indikere at karm er ute av lodd eller vater. På bildet under er flammemetoden benyttet - her ser vi en urolig flamme som indikerer trekk. I enkelte tilfeller kan selve vinduet være tett, men ved en dårlig monteringsjobb det være manglende tetting rundt karmen mot bindingsverket/vindsperren. Forsøk å justere vinduet slik at avstand mellom åpningsramme og karm ikke blir for stor, og eventuelt monter en tettelist i mellom.
KONTROLLER GLASS OG GLASSLISTER
Er det dugg inni glasset? Ja, da er glassruten med stor sannsynlighet punktert. Fuktighet vil samle seg opp og renne ned og smitte over på glassramme og karm over tid, noe som igjen vil føre til råte. En punktert glassrute har redusert isoleringsevne, som følge av økt lufttilgang mellom glassene og at argongassen (i moderne glass) vil ha lekket ut. Det anbefales å bytte selve glasset snarest, dersom vinduet ellers er ok. Man kan enkelt gjøre dette selv ved å ta nøyaktige mål av glasset og bestille nytt. Av med glasslister, ut med gammelt glass, inn med nytt glass, på med (nye?) glasslister og jobben er gjort. Dette er en god anledning til å oppgradere til bedre isolerte glass, men også vurdere behov som feks soldempende glass, selvvaskende glass, lydglass, antidugg-glass osv.
Bildet er hentet fra http://byggebolig.no/passiv-ventilasjon-inneklima/kondens-mellom-glass-hvordan-fa-bort
Er det dugg på innsiden glasset? Dette kan være en indikasjon på høy relativ luftfuktighet innendørs (fuktig inneklima), lave innetemperaturer, spesielt dårlig isolerte vindusglass eller mest sannsynlig en kombinasjon av alt. Veldig enkelt fortalt vil høy relativ luftfuktighet inne kondensere og dugge mot de kaldeste flatene. Tenk at du tar en glovarm dusj på et iskaldt bad – det blir mye kondens. I boligen fremkommer denne kondenseringen som regel på innsiden av en dårlig isolert yttervegg eller nederst i vindusglasset. Kald luft er tyngre enn varm luft, så det er sjelden man trenger å løfte blikket når man skal se etter dette. Sørg for å ha god ventilasjon og normale innetemperaturer i første omgang, og dernest kan bytte av glass eller hele vinduet vurderes.
Er det dugg på utsiden av glasset? Du har ingenting å bekymre deg for, og man kan nærmest kalle det et luksusproblem. For vinduene dine er antakelig av nyere dato og har et godt isolert 3-lags glass. I motsetning som ved dugg på innsiden, er «problemet» nå at for lite varme slipper igjennom og ut mot ytterglasset, slik at vinduene er kaldere på utsiden. Konsekvensen når været slår om, og den fuktige uteluften brått blir varmere enn omgivelsene ellers - som steiner, en kald bil, løvblader eller en glassrute - vil det danne seg dugg og kondens på samme måte som tidligere beskrevet, men denne gangen altså på utsiden av glasset. Som en kuriositet; Idag kan man også få vindusglass med antidugg-overflate.
Bildet er hentet fra http://byggebolig.no/dor-vindu/nytt-hus-hvorfor-duggfrost-pa-utsiden-av-vinduene
Er glasslistene intakte og sitter godt montert? Glasslistene (inkl bunnlist) sitter normalt på utsiden, rundt glasset, på trevinduer og er spesielt eksponert for vær og vind. Særlig glasslister i treverk er utsatt for råte, noe som forklarer hvorfor de fleste vindusprodusenter idag benytter vedlikeholdsfrie glasslister i vinyl (PVC) eller aluminium. Glasslistene skal holde glasset på plass i press mot karm eller glassramme og samtidig forsegle glasset ved en integrert tetningslist i gummi som holder vann og vind ute. Dersom gummi er morken eller det er råte i selve glasslisten, kan vann slippe inn bak glasset noe som over tid også vil føre til råteskader i glassramme / karm. I tillegg øker risikoen for punktering av glasset, fordi vannet vil samle seg opp bak det. Om vinteren kan det være fare for frostsprenging men særlig problematisk om sommeren fordi vannet kan bli såpass oppvarmet at det over tid vil kunne løse opp forseglingen/limet rundt kanten av isolerglasset.Nye bunnlister i aluminium og glasslister (PVC/alu) med integrerte pakninger får man kjøpt på metervare eller precut fra de fleste som forhandler vinduer. Dette er ikke krevende å bytte på egenhånd og krever ikke stort mer enn liten flatsparkel, hammer og stifter.
Opplever du mye kaldras fra store vinduer? Vindusglass i eldre bygg representerer ofte de flatene med dårligst isolerende egenskaper i boligen. Store glassflater som blir avkjølt om vinteren blir også kalde på innsiden. Oppvarmet inneluft treffer glassflaten, blir nedkjølt og synker ned i rommet – eller kaldras som det kalles. Det kan skape kondens, er ubehagelig og kan føles som kald trekk, samtidig som det ikke er spesielt økonomisk. U-verdien W/(m²K) på et glass sier noe om isoleringsegenskapen. Jo lavere U-verdi, dess bedre isolerer glasset. Noen veiledende eksempler:
U-verdi på vinduer med:
- enkeltglass fra ca 1920-1950: U = ca 5.5-6.0 W/(m²K)
- 2-lags isolerglass fra ca 1970: U = ca 2.7-3.0 W/(m²K)
- To stk enkeltglass i kobla rammer fra ca 1970: U = ca 2.6-2.8 W/(m²K)
- 2-lags isolerglass fra ca 1985-1995: U = ca 1.6-2.4 W/(m²K)
- 2-lags energiglass fra ca 1995-2010: U = ca 1.2-2.0 W/(m²K)
- 3-lags energiglass iht TEK10 / TEK17 U = ca 0.8-1.2 W/(m²K)
Gresk? La oss ta et eksempel på vindu med mål 130x130 cm, en innetemperatur på +22°C og en utetemperatur -8°C. Et vindu etter 1987-byggenorm med 2.4 W/(m²K) mot et tilsvarende vindu men etter TEK10-byggenorm med 1.2 W/(m²K). Forskjellen i varmetap er drøye 60W. Med en strømpris på 1 kr pr kWh vil en spare ca 1,50 kr pr døgn på å bytte vindu. For å begrense kaldras kan man benytte gardiner som vil isolere noe. Alternativt kan en plassere varmelist eller annen varmekilde i underkant av vinduet for å stoppe kaldraset. En mer permanent løsning vil være å bytte til 3-lags energiglass (les: TEK10 eller bedre) som vil redusere kaldraset betraktelig. Redusere størrelsen på vinduet vil også ha effekt; Jo høyere vindu, dess mer kaldras. Ikke bruk penger på fordyrende 3-lags glass, hvis du samtidig har tenkt å forringe u-verdien med en ventil i vinduet. Vindusventiler er ment å utligne undertrykk, men har minimal ventilasjonseffekt og kan bidra til kaldras. Visste du at i praksis forverres u-verdien på glass i kald vind, men særlig på 2-lags glass og bare marginalt på 3-lags glass. Altså vil et 3-lags glass isolere bedre i kald vind enn et 2-lags glass, selv med samme u-verdi. Enda mer forvirret?
Én ting er sikkert; En god anledning til å vurdere vinduene er når du uansett har planer om oppussing, etterisolering eller rehabilitering. Og når man skal vurdere tiltak kan det være en fordel å bli enig med seg selv om kost/nytte-forholdet på kort og lang sikt. I kroner og øre vil det ta lang tid å spare inn kostnaden ved nye, bedre isolerte vinduer til huset, basert på reduserte fyringskostnader. Det blir også vanskelig å kalkulere nøyaktig på, da man ikke har garantier for dagens lave strømpriser og nettleie i fremtiden.
Og hvor mye betyr økt komfort dersom du idag har trekkfulle vinduer eller opplever kaldras i sofakroken?
Estetikk og arkitektur kan også være en faktor; Ble de originale, vakre sidehengsla krysspostvinduene byttet ut med enkle husmorvinduer uten sprosser på 70- eller 80-tallet? Det finnes antakelig arkitekter som snur seg i graven av grøss. Har du verneverdig eller fredet eiendom, bør du kontakte antikvarisk etat for veiledning i forbindelse med vedlikehold av vinduer og dører. - Enkelte ganger MÅ man bevare de gamle vinduene med enkeltglass, men da kan varevinduer med energiglass på innsiden være en god løsning. Vi har også vindusleverandører i Norge som fortsatt produserer kobla vinduer med profilerte, tynne tresprosser med utvendig kittfals og kan produsere kopier av gamle vinduer som preaksepterte løsninger for Byantikvaren.
Det finnes altså en rekke momenter man kan vurdere før man finner det riktig å bytte vinduene, men nye vinduer er utvilsomt en effektiv løsning i mange tilfeller. Norge er regjerende Europamestere i OPPUSSING, og ingen bruker mer penger på byggevarer og renovering pr innbygger. Boligene blir tettere og tettere, og særlig når man bytter vinduer skal man passe på å ivareta ventilasjonen, for eksempel balansert ventilasjonsanlegg eller miniventilasjon for enkeltrom, for å opprettholde et sunt inneklima.
Har dere noen erfaringer?
Har noen reparert et råteskadet vindu selv?
Byttet du glass og merket effekt?
Er det noe vi burde nevnt – noe glemt?
Reparere eller bytte? - Bidra med skape den ultimate guiden
Signatur
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Du har helt riktig at det ikke er nødt til å være 3-lags glass for at dugg skal dannes på utsiden.
Dagens vinduer er jo veldig godt isolerte, uansett det er 2- eller 3-lags glass. Men sannsynligheten øker jo med 3-lags og lavere U-verdi.
Andre ting som bidrar er glassets utvendige temperatur (som gjerne kommer av kombinasjonen innetemperatur og isolasjonsevne), utvendig luftfuktighet og om utetemperaturen stiger veldig fort.
Fuktig luft vil da kondensere mot kalde overflater.
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice