Takkonstruksjon er q-dekke(selvbærende stålplater), og desse blir jo lagt før tekkerne kommer.
Så det er slik det henger sammen. Stålplater. Jeg trodde det var betongtak som lagret en masse fuktighet og som siden fikk noe isolasjon og greier på toppen som kapslet inn all fuktigheten.
Jeg brukte hele høsten i fjor til å se på at de bygde et slikt flatt kompakt tak med betongplank, hulldekke heter det vel, på det nye kontorbygget ved siden av. Og mens de holdt på med takpappen kom snøen.....
Normalt høstvær i Sør-Norge med andre ord.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Takkonstruksjon er q-dekke(selvbærende stålplater), og desse blir jo lagt før tekkerne kommer.
1- 2 dager på tekking inklusiv isolering.
Går kjapt å jobbe på flatt tak. 8)
Hvor blir det av vannet som samler seg nedi trauet (Q-dekket)?
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Her er hvordan takene bygges opp og i teorien ser det jo fint ut.
Hvordan det ser ut i praksis etter en del år, har man jo mange eksempler på.
Taket legges ihht værbeskrivelsen på bildet under:
Så kommer oppbyggingen, først eksempel med betongunderlag, så eksempel med stålplateunderlag. Til slutt et termografi som viser hva som skjer når vannet kommer inn i isoleringen. De blå/mørke feltene er fukt og vannansamlinger som saboterer U-verdien.
Bildene viser dessverre ikke hvordan taknedløpene er bygget opp.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Greit å lese at fukt under byggeperioden tas på alvor og at man nå kommer opp med løsninger for å avhjelpe problemet.
Men hva hvis det er skader i selve taktekkingen slik at den ikke er tett? For eksempel ved slurv under leggingen? Vanskelige forhold under leggingen? Skader i årene etter leggingen?
Og hvordan oppdage lekkasjen og utbedre den? Det er vel klin umulig å oppdage lekkasjer før det drypper ned i hodet?
Min mening? Hva-hvis-faktoren er ubehagelig høy med et flatt tak. Jeg stoler ikke på at det holder seg tett og det gjør heller ikke forsikringsselskapene. Alle tak har en risiko for lekkasje, men klok av skade opererer forsikringsselskapene med 4-gangeren i egenandel og en feit grunnpremie for å forsikre flate tak i følge et innlegg det var linket til lenger oppe. Og er det noe assurandører kan mye om, så er det risiko. Hør på aktuarene.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Dette er bekreftelsen på at kompakttak heller ikke er problemfritt. Når man bevisst velger å legge inn luftekanaler/lufting, som reduserer isoleringsevnen i taket, så er det fordi man fuktproblemer.
Det renner utav når de ligger åpen dersom de legges med litt fall.
Hvis de ligger åpent slik at vann kan renne ut, så må jo det bety at luft sirkulerer under isolasjonen? Det blir som å etterisolere veggen på utsiden av luftingen.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Dette er bekreftelsen på at kompakttak heller ikke er problemfritt. Når man bevisst velger å legge inn luftekanaler/lufting, som reduserer isoleringsevnen i taket, så er det fordi man fuktproblemer.
Dette kalles produktutvikling. Konstruksjoner forbedres og endres ettersom hvordan vi bygger endres. Klima endres også så mange typer byggevarer endres. Et godt eksempel er vindsperrer som dampåpenhet har blitt bedret på de siste årene, Gamle typer ville nok ikke fungert i konstruksjoner som bygges idag da ville vegger og tak blitt full av kondens.
Mye bra lesing her, jeg skal ha flat tak, dvs med 3 grader helling ene veien, vi skal selvfølgelig ha kompakttak, men har ikke landet helt på hva skal bruke, vi planlegger å bygge hele huset i Porebetong, og vurderer også derfor å bygge taket i ytong porebetong plank med ytong multipor isolasjon på toppen, her er det jo heller ikke behov for fuktsperre mellom isolasjon og tekking
Så det er slik det henger sammen. Stålplater.
Jeg trodde det var betongtak som lagret en masse fuktighet og som siden fikk noe isolasjon og greier på toppen som kapslet inn all fuktigheten.
Jeg brukte hele høsten i fjor til å se på at de bygde et slikt flatt kompakt tak med betongplank, hulldekke heter det vel, på det nye kontorbygget ved siden av. Og mens de holdt på med takpappen kom snøen.....
Normalt høstvær i Sør-Norge med andre ord.
Hvordan det ser ut i praksis etter en del år, har man jo mange eksempler på.
Taket legges ihht værbeskrivelsen på bildet under:
Så kommer oppbyggingen, først eksempel med betongunderlag, så eksempel med stålplateunderlag. Til slutt et termografi som viser hva som skjer når vannet kommer inn i isoleringen. De blå/mørke feltene er fukt og vannansamlinger som saboterer U-verdien.
Bildene viser dessverre ikke hvordan taknedløpene er bygget opp.
http://www.tpf-info.org/pdf/SB-prosjektrapport-93.pdf
Men hva hvis det er skader i selve taktekkingen slik at den ikke er tett? For eksempel ved slurv under leggingen? Vanskelige forhold under leggingen? Skader i årene etter leggingen?
Og hvordan oppdage lekkasjen og utbedre den? Det er vel klin umulig å oppdage lekkasjer før det drypper ned i hodet?
Min mening? Hva-hvis-faktoren er ubehagelig høy med et flatt tak. Jeg stoler ikke på at det holder seg tett og det gjør heller ikke forsikringsselskapene. Alle tak har en risiko for lekkasje, men klok av skade opererer forsikringsselskapene med 4-gangeren i egenandel og en feit grunnpremie for å forsikre flate tak i følge et innlegg det var linket til lenger oppe. Og er det noe assurandører kan mye om, så er det risiko. Hør på aktuarene.
Når man bevisst velger å legge inn luftekanaler/lufting, som reduserer isoleringsevnen i taket, så er det fordi man fuktproblemer.
Hvis de ligger åpent slik at vann kan renne ut, så må jo det bety at luft sirkulerer under isolasjonen?
Det blir som å etterisolere veggen på utsiden av luftingen.
Når tekkerene er ferdig er taket tett. Da ligger det ikke vann nedi bunnen. Før det tettes i endene renner vannet ut der.
Dette kalles produktutvikling. Konstruksjoner forbedres og endres ettersom hvordan vi bygger endres. Klima endres også så mange typer byggevarer endres. Et godt eksempel er vindsperrer som dampåpenhet har blitt bedret på de siste årene, Gamle typer ville nok ikke fungert i konstruksjoner som bygges idag da ville vegger og tak blitt full av kondens.
Hva tenker der om en slik konstruksjon??