Kompakte tak krever ekstra forståelse for hvordan dette skal bygges opp. Mange har prøvd på diverse her og ikke lykkes. Og for guds skyld, ikke bland kompakte tak sammen med luftede tak (mange har prøvd). To helt forskjellige konstruksjonsoppbygninger....
Det kan også være luftet med innvendig nedløp. Det er et bedre alternativ enn utvendig takrenne. Hvis det er luftespalte ved takfoten er det en luftet tak, hvis ikke er det kompakttak.
Alle er enige om dette, så det trengs ikke gjentas i annenhvert innlegg. Problem oppstår når været er dårlig og håndtverkeren skal hente barna på SFO, videre på neste jobb, rekke fotballtrening etc...
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Det var en spenstig uttalelse. De som bygger kompakttak gjør det gjerne med oppbygging som vist på bildene nederst.
La meg ramse opp hva som kan gå galt:
Store mengder fuktighet ligger inni isolasjonen, da det regnet under leggingen. Været kunne de proffe takleggerne ikke gjøre noe med.
Konsekvens1: U-verdien blir elendig. Konsekvens 2: Det har vist seg veldig vanskelig å få fukten ut av konstruksjonen, så U-verdien fortsetter å være elendig.
Det viser seg at enkelte skjøter i toppdekket ikke har blitt gode nok pga vanskelige og/eller fuktige arbeidsforhold under leggingen. Etter et par år begynner flere skjøter å lekke.
Konsekvens 1: Det er umulig å oppdage feilen før vannet renner ut av taklampa. Konsekvens 2: Taket får en elendig U-verdi. Konsekvens 3: Når lekkasjen først oppdages, er den vanskelig å lokalisere. Konsekvens 4: Utbedringskostnadene blir av de ovennevnte grunner selvsagt meget dyr. Konsekvens 5: Selv om lekkasjen blir utbedret av proffer, får man ingen garanti for at taket holder seg tett.
Taket er lagt på halvharde isolasjonsplater. Det å gå på taket medfører en risiko for at en skjøt i toppdekket, som var helt ok før f.eks feieren trampet rundt, likevel sprekker.
Konsekvens som ovenstående.
På vanlige skråtak fungerer takpappen, f.eks D-glass som undertak. Den er beskyttet av takstein, plater eller annet. Dermed blir levetiden høy. Gjerne 40 år.
Takbelegg på kompakttak er utsatt for vann, is, snø, sol, vind, menneskeføtter, løv, sur nedbør, julenisser, feiere og annet. Det slites fort og er skadeutsatt. Levetid? Vel, noen fikser taket hvert 10. år i snitt.
Konklusjonen, slik jeg ser det, blir da: Selv om man får taket bygget av proffer og takkonstruksjonen etter Sintef Byggforsk sin anbefaling, er det likevel en masse risikopunkter. Skulle det mot formodning ikke gå galt, har man likevel et tak som krever hyppige vedlikeholdsintervaller.
Skulle det, som formodet, gå galt etter få år, vil man ikke ha en sjanse til å oppdage lekkasjen før vannet drypper ned fra taklampa. Da kan man være sikker på en ting: Reparasjonen blir dyr.
Det er altså en grunn til at mange utbyggere skyr flate kompakte tak. Grunnen er at det kan bli svært dyrt for dem, både den økonomisk biten og renommeet. Andre typer flate tak skyr de som pesten.
Renommeet er vel kanskje det viktigste bedriften har. Evig eies kun et dårlig rykte, blir det sagt.
______________________________________________________________________ Se på bildene under. Det ser veldig enkelt ut, men i praksis viser det seg langt fra enkelt for de proffe takleggerne.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Boligbyggerne. Dette har med risikovurdering å gjøre.
Total risiko blir da en kombinasjon av sannsynlighet for feil og alvorlighetsgrad/konsekvensene når feil skjer.
For et saltak med luftet konstruksjon og kaldtloft over loftsetasjen, er risikoen for lekkasje mindre, man kan oppdage lekkasjen tidligere hvis den oppstår og man kan lettere utbedre lekkasjen.
Trippel gevinst. Et kinderegg fra himmelen.
I tillegg kan man forebygge ved jevnig å inspisere på kryploft og bak knevegger.
Kvadruppel gevinst.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
lekkasje er en ting, hva tenker du om kondens i luftet konstruksjon, feks skråtak? er det lett å oppdage og vil det kunne gi skader? I tilfelle ja, hvilke skader mener du det kan gi?
Konsekvens 5: Selv om lekkasjen blir utbedret av proffer, får man ingen garanti for at taket holder seg tett.
Slike lekkasjer oppdages aldri om sommeren når sola skinner og været er bra, så da må man prøve å lappe taket mens regnet høljer og nordavinden uler, i motsetning til de varme og tørre lokalene hos Sintef.
Enda vankeligere blir det hvis det ligger en takterrasse over tjærepappen.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Boligbyggerne. Lekkasje er ikke bare en ting. Lekkasje er tingen fra helvete.
Kondens? Byggforsk har en enkel beskrivelse med dampsperre og lufting som enkelt hindrer kondensproblemer. Dette er gjennomprøvde løsninger gjennom mange, mange år.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Riktig konstruksjon gir ingen problemer...
Problem oppstår når været er dårlig og håndtverkeren skal hente barna på SFO, videre på neste jobb, rekke fotballtrening etc...
Det var en spenstig uttalelse. De som bygger kompakttak gjør det gjerne med oppbygging som vist på bildene nederst.
La meg ramse opp hva som kan gå galt:
Store mengder fuktighet ligger inni isolasjonen, da det regnet under leggingen.
Været kunne de proffe takleggerne ikke gjøre noe med.
Konsekvens1: U-verdien blir elendig.
Konsekvens 2: Det har vist seg veldig vanskelig å få fukten ut av konstruksjonen, så U-verdien fortsetter å være elendig.
Det viser seg at enkelte skjøter i toppdekket ikke har blitt gode nok pga vanskelige og/eller fuktige arbeidsforhold under leggingen. Etter et par år begynner flere skjøter å lekke.
Konsekvens 1: Det er umulig å oppdage feilen før vannet renner ut av taklampa.
Konsekvens 2: Taket får en elendig U-verdi.
Konsekvens 3: Når lekkasjen først oppdages, er den vanskelig å lokalisere.
Konsekvens 4: Utbedringskostnadene blir av de ovennevnte grunner selvsagt meget dyr.
Konsekvens 5: Selv om lekkasjen blir utbedret av proffer, får man ingen garanti for at taket holder seg tett.
Taket er lagt på halvharde isolasjonsplater. Det å gå på taket medfører en risiko for at en skjøt i toppdekket, som var helt ok før f.eks feieren trampet rundt, likevel sprekker.
Konsekvens som ovenstående.
På vanlige skråtak fungerer takpappen, f.eks D-glass som undertak. Den er beskyttet av takstein, plater eller annet. Dermed blir levetiden høy. Gjerne 40 år.
Takbelegg på kompakttak er utsatt for vann, is, snø, sol, vind, menneskeføtter, løv, sur nedbør, julenisser, feiere og annet. Det slites fort og er skadeutsatt. Levetid? Vel, noen fikser taket hvert 10. år i snitt.
Konklusjonen, slik jeg ser det, blir da:
Selv om man får taket bygget av proffer og takkonstruksjonen etter Sintef Byggforsk sin anbefaling, er det likevel en masse risikopunkter. Skulle det mot formodning ikke gå galt, har man likevel et tak som krever hyppige vedlikeholdsintervaller.
Skulle det, som formodet, gå galt etter få år, vil man ikke ha en sjanse til å oppdage lekkasjen før vannet drypper ned fra taklampa. Da kan man være sikker på en ting: Reparasjonen blir dyr.
Det er altså en grunn til at mange utbyggere skyr flate kompakte tak. Grunnen er at det kan bli svært dyrt for dem, både den økonomisk biten og renommeet. Andre typer flate tak skyr de som pesten.
Renommeet er vel kanskje det viktigste bedriften har. Evig eies kun et dårlig rykte, blir det sagt.
______________________________________________________________________
Se på bildene under. Det ser veldig enkelt ut, men i praksis viser det seg langt fra enkelt for de proffe takleggerne.
Vi er jo ikke uenig i at byggefeil gir skader. Eller mener du at det ikke blir skader i et skråtak med byggefeil? Eller en vegg?
Total risiko blir da en kombinasjon av sannsynlighet for feil og alvorlighetsgrad/konsekvensene når feil skjer.
For et saltak med luftet konstruksjon og kaldtloft over loftsetasjen, er risikoen for lekkasje mindre, man kan oppdage lekkasjen tidligere hvis den oppstår og man kan lettere utbedre lekkasjen.
Trippel gevinst. Et kinderegg fra himmelen.
I tillegg kan man forebygge ved jevnig å inspisere på kryploft og bak knevegger.
Kvadruppel gevinst.
Enda vankeligere blir det hvis det ligger en takterrasse over tjærepappen.
Kondens? Byggforsk har en enkel beskrivelse med dampsperre og lufting som enkelt hindrer kondensproblemer. Dette er gjennomprøvde løsninger gjennom mange, mange år.