Ja ja du avslører hva du vet om tak om ikke annet. Det finnes ikke kaldtloft under et kompakttak. Ingen med vettet i behold bygger det. Hvorfor skal du isolere yttertaket om du skal ha det kaldt under?
Utett dampsperre er et betydelig problem for huseiere som etterisolerer huset sitt. Og det skaper et problem for taket. Du mente også tidligere at en utett dampsperre i skråtak ikke har betydning. Du tar feil. Jeg har vært på mange tak som de mener det er lekkasje i og der det er dampsperren som er problemet. Det bygger seg opp is og når mildværet kommer renner det vann inn.
Men la oss få høre hvordan du vil forklare trådtittelen din? Det er jeg spent på.... La oss ta utgangspunkt i at taket er bygget rett opp uten byggefeil, som kompakt tak.
La oss heller ta utgangspunkt i artikkelen i Aftenposten. Det er denne som er utgangspunktet for innlegget mitt. Vurderes trådtittelen ut fra artikkelen, synes overskriften å være i tråd med det som kommer frem.
Ja ja du avslører hva du vet om tak om ikke annet. Det finnes ikke kaldtloft under et kompakttak. Ingen med vettet i behold bygger det. Hvorfor skal du isolere yttertaket om du skal ha det kaldt under?
I dette tankeeksprimentet finnes det kaldtloft under kompakttaket. I alle fall så lenge tankepolitiet ikke forbyr det.
Og videre tenker vi oss at det er bygget slik fordi loftsrommet etter hvert skal innredes til den nevnte loftstue, hobbyrom og soverom.
Er det greit for deg at dette er utgangspunktet?
Nå som finansiering er i boks vil dette bli utført og da er hverken sponplatene på loftgulvet eller den hullete dampsperra lenger noe problem. Og yttertaket? Har aldri vært et problem. Ble det tydelig nok nå?
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Det kunne vi godt gjort. Eller så kunne vi tatt utgangspunkt i en riktig konstruksjon.
Overskriften i denne tråden har imidlertid ikke utgangspunkt i noen av delene. Den har tatt utgangspunkt hva som kommer frem i en artikkel i Aftenposten. Jeg går ikke god for artikkelen, jeg bare linker til den.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Ja ja du avslører hva du vet om tak om ikke annet. Det finnes ikke kaldtloft under et kompakttak. Ingen med vettet i behold bygger det. Hvorfor skal du isolere yttertaket om du skal ha det kaldt under?
I dette tankeeksprimentet finnes det kaldtloft under kompakttaket. I alle fall så lenge tankepolitiet ikke forbyr det.
Og videre tenker vi oss at det er bygget slik fordi loftsrommet etter hvert skal innredes til den nevnte loftstue, hobbyrom og soverom.
Er det greit for deg at dette er utgangspunktet?
Nå som finansiering er i boks vil dette bli utført og da er hverken sponplatene på loftgulvet eller den hullete dampsperra lenger noe problem. Og yttertaket? Har aldri vært et problem. Ble det tydelig nok nå?
Tror vi holder oss til reelle konstruksjoner. Men ang utett dampsperre så må det sees på som endel av konstruksjonen for at taket skal fungere.
Tror vi holder oss til reelle konstruksjoner. Men ang utett dampsperre så må det sees på som endel av konstruksjonen for at taket skal fungere.
Med respekt å melde er det du skriver feil. Yttertaket i eksemplet har ingen feil og fungerer glimrende. At det er hullete dampsperre i stuetaket til fyren, har intet med yttertaket å gjøre. Det har med stuetaket å gjøre.
Mitt tenkte eksempel viser med all tydelighet at det er knekkende likegyldig hva slags fungerende yttertak det måtte være, det blir likevel vann i stuetaket. Så hvorfor skal det da sees i sammenheng? Det er jo ingen sammenheng! Fiks stuetaket og problemet er borte fordi yttertaket har jo aldri hatt noe problem.
Og reell konstruksjon? Eksempelet mitt er hentet fra virkeligheten. Taksmannen konkluderte med manglende dampsperre, men ville for all del ikke skrive at det var feil. Var det manglende dampsperre i stuetaket som var feil eller var det at kaldloftet ikke var et varmloft som var feil? Hvem skulle betale for hva? Fyren endte med å innrede kaldtloftet og problemet med den manglende dampsperra i stuetaket ble borte. Og ja, han fikk både soverom, loftstue og hobbyrom, akkurat som i tankeeksprimentet mitt.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Da må du legge link til eksempelet ditt. Jeg vet ikke hvilket du mener.
Når det gjelder artikkelen i Aftenposten er den bare trist. Takstmannen Mohn Jensen mener problemet ligger i at det er brukt kryssfiner og blander inn ventilasjon og energisparing. Om han foreslår at det bygges opp igjen som luftet tak med gran/furu undertak og bedret ventilasjon kommer skaden på ny om få år. De må rive seg ned og bort med alt organisk og bygge som kompakt tak, først da vil dette taket fungere.
Som Kjetil Krogstad sier i artikkelen er ikke energikrav syndebukk, når hus bygges riktig fungerer de.
Å diskutere fordeling av skader på hustyper uten å ta høyde for annet enn hvordan en taktype fungerer om den er ideellt bygget er og blir feil. Hva erfaring og praksis viser oss er det som samlet gir et mest riktig bilde. Alt kan være bra teoretisk beskrevet, men hvordan fungerer det i praksis ? Når vi mennesker med alle våre feil og lyter har levert det ferdige produktet til bruk...Det er det viktigste. Ikke hva den ideelle teorien forteller oss.
Dette synes jeg ikke du tar innover deg i slike diskusjoner Boligbyggerene. Hva erfaringene viser oss er det avgjørende.
Og dette er bl.a. hva de viser...
"All statistikk viser at klimaet i store deler av landet er blitt langt våtere. Samtidig øker også antall dager med ekstrem nedbør. Likevel bygges de fleste nye hus med tak flate som er langt mer utsatt for skader." (Paul A. Paulsen, byggesjef i Stavange kommune)
"Vi får svært ofte melding om vannskade på flate tak. Flate tak liker vi ikke." (Roald Stigum Olsen, pressekontakt i Tryg Forsikring)
De eneste som forsikrer vanninntrenging gjennom yttertak er Storebrand (kun ene- og tomannsboliger og de har følgende egenandelspraksis;
"Produktsjef for skadeforsikring Øivind Huse i Storebrand Forsikring opplyser at selskapet kun forsikrer en- og tomannsboliger, ikke næringsbygg. Selskapet tilbyr et topprodukt som dekker følgeskade ved vannlekkasje gjennom tak. Her er vilkårene tøffere ved flate tak, med en egenandel på 16.000 kroner. Huseiere med skrå tak slipper med 4.000."
Til tross for at det er forholdmessig flere eldre skråtak (logisk å se for seg), er det kun forskjell mellom skråtak og flate tak det skilles mellom. Og de praktiserer selvsagt ikke fire ganger høyere egenandel på flate tak for moro skyld...
"En av Norges største ferdighuskjeder, Mesterhus, bygger rundt 2.000 hus i året. I underkant ti prosent av dem har funkistak som bare skråner til én side, såkalt pulttak.
– Noen har også flate tak, uten at vi er så veldig glad i dette. Det krever spesielle taktekkemetoder for å unngå vannlekkasjer. De fleste av våre kunder velger fortsatt hustyper med et nostalgisk preg med skråtak eller saltak. Muligheten for lekkasjer er mindre for disse enn flate tak, sier kjedeleder i Mesterhus, Arve Solheim, til Newswire."
Jeg tenker dette beviser (empirisk) at det er forskjeller. Flate tak er mer utsatt for lekkasjer i den virkelige verden. (punktum) Om mange er fornøyd og ikke har hatt lekkasjer på sine flate tak har ingen ting med det totale bildet å gjøre. En finner nok mange fornøyde Fiat- og Chryslereiere også. Det er likevel empirisk bevist at disse i snitt er dårligere enn mange andre bilmerker. For å dra en parallell. Basert på fakta omkring antall feil. Prøver ikke å fremstå bastant, men er det forskjeller basert på tilgjengelige fakta, ja så er det det. Da hjelper det ikke om teorien - eller det ideellt byggede tak - sier noe annet.
Du viser til uttalelser fra kommune ansatte og forsikrings folk. Er det relevant hva de mener? Sannsynligvis vet de gjerne ikke hva et kompakt tak er. Jeg gjentar, og forstår ikke at du innser det, bygges det feil så går det galt uansett skrått eller flatt!
Les linken til byggaktuelt. Trond bøhlerengen er en av de mest kunnskapsrike i Norge når det gjelder fukt og byggskader.
Utett dampsperre er et betydelig problem for huseiere som etterisolerer huset sitt. Og det skaper et problem for taket. Du mente også tidligere at en utett dampsperre i skråtak ikke har betydning. Du tar feil. Jeg har vært på mange tak som de mener det er lekkasje i og der det er dampsperren som er problemet. Det bygger seg opp is og når mildværet kommer renner det vann inn.
Skal vi ta utgangpunkt i en feil konstuksjon?
I dette tankeeksprimentet finnes det kaldtloft under kompakttaket. I alle fall så lenge tankepolitiet ikke forbyr det.
Og videre tenker vi oss at det er bygget slik fordi loftsrommet etter hvert skal innredes til den nevnte loftstue, hobbyrom og soverom.
Er det greit for deg at dette er utgangspunktet?
Nå som finansiering er i boks vil dette bli utført og da er hverken sponplatene på loftgulvet eller den hullete dampsperra lenger noe problem. Og yttertaket? Har aldri vært et problem. Ble det tydelig nok nå?
Det kunne vi godt gjort.
Eller så kunne vi tatt utgangspunkt i en riktig konstruksjon.
Overskriften i denne tråden har imidlertid ikke utgangspunkt i noen av delene. Den har tatt utgangspunkt hva som kommer frem i en artikkel i Aftenposten. Jeg går ikke god for artikkelen, jeg bare linker til den.
Du kan lese om hva sintef skriver om kompakt tak i vedlegget
Byggaktuelt_2012-05.pdf
Tror vi holder oss til reelle konstruksjoner. Men ang utett dampsperre så må det sees på som endel av konstruksjonen for at taket skal fungere.
Med respekt å melde er det du skriver feil. Yttertaket i eksemplet har ingen feil og fungerer glimrende. At det er hullete dampsperre i stuetaket til fyren, har intet med yttertaket å gjøre. Det har med stuetaket å gjøre.
Mitt tenkte eksempel viser med all tydelighet at det er knekkende likegyldig hva slags fungerende yttertak det måtte være, det blir likevel vann i stuetaket. Så hvorfor skal det da sees i sammenheng? Det er jo ingen sammenheng! Fiks stuetaket og problemet er borte fordi yttertaket har jo aldri hatt noe problem.
Og reell konstruksjon? Eksempelet mitt er hentet fra virkeligheten. Taksmannen konkluderte med manglende dampsperre, men ville for all del ikke skrive at det var feil. Var det manglende dampsperre i stuetaket som var feil eller var det at kaldloftet ikke var et varmloft som var feil? Hvem skulle betale for hva? Fyren endte med å innrede kaldtloftet og problemet med den manglende dampsperra i stuetaket ble borte. Og ja, han fikk både soverom, loftstue og hobbyrom, akkurat som i tankeeksprimentet mitt.
Når det gjelder artikkelen i Aftenposten er den bare trist. Takstmannen Mohn Jensen mener problemet ligger i at det er brukt kryssfiner og blander inn ventilasjon og energisparing. Om han foreslår at det bygges opp igjen som luftet tak med gran/furu undertak og bedret ventilasjon kommer skaden på ny om få år. De må rive seg ned og bort med alt organisk og bygge som kompakt tak, først da vil dette taket fungere.
Som Kjetil Krogstad sier i artikkelen er ikke energikrav syndebukk, når hus bygges riktig fungerer de.
Dette synes jeg ikke du tar innover deg i slike diskusjoner Boligbyggerene. Hva erfaringene viser oss er det avgjørende.
Og dette er bl.a. hva de viser...
"All statistikk viser at klimaet i store deler av landet er blitt langt våtere. Samtidig øker også antall dager med ekstrem nedbør. Likevel bygges de fleste nye hus med tak flate som er langt mer utsatt for skader." (Paul A. Paulsen, byggesjef i Stavange kommune)
"Vi får svært ofte melding om vannskade på flate tak. Flate tak liker vi ikke." (Roald Stigum Olsen, pressekontakt i Tryg Forsikring)
http://nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.8326138
De eneste som forsikrer vanninntrenging gjennom yttertak er Storebrand (kun ene- og tomannsboliger og de har følgende egenandelspraksis;
"Produktsjef for skadeforsikring Øivind Huse i Storebrand Forsikring opplyser at selskapet kun forsikrer en- og tomannsboliger, ikke næringsbygg. Selskapet tilbyr et topprodukt som dekker følgeskade ved vannlekkasje gjennom tak. Her er vilkårene tøffere ved flate tak, med en egenandel på 16.000 kroner. Huseiere med skrå tak slipper med 4.000."
http://www.byggfakta.no/article/skyr-taklekkasjer
Til tross for at det er forholdmessig flere eldre skråtak (logisk å se for seg), er det kun forskjell mellom skråtak og flate tak det skilles mellom. Og de praktiserer selvsagt ikke fire ganger høyere egenandel på flate tak for moro skyld...
"En av Norges største ferdighuskjeder, Mesterhus, bygger rundt 2.000 hus i året. I underkant ti prosent av dem har funkistak som bare skråner til én side, såkalt pulttak.
– Noen har også flate tak, uten at vi er så veldig glad i dette. Det krever spesielle taktekkemetoder for å unngå vannlekkasjer. De fleste av våre kunder velger fortsatt hustyper med et nostalgisk preg med skråtak eller saltak. Muligheten for lekkasjer er mindre for disse enn flate tak, sier kjedeleder i Mesterhus, Arve Solheim, til Newswire."
http://www.byggfakta.no/article/skyr-taklekkasjer
Jeg tenker dette beviser (empirisk) at det er forskjeller. Flate tak er mer utsatt for lekkasjer i den virkelige verden. (punktum) Om mange er fornøyd og ikke har hatt lekkasjer på sine flate tak har ingen ting med det totale bildet å gjøre. En finner nok mange fornøyde Fiat- og Chryslereiere også. Det er likevel empirisk bevist at disse i snitt er dårligere enn mange andre bilmerker. For å dra en parallell. Basert på fakta omkring antall feil. Prøver ikke å fremstå bastant, men er det forskjeller basert på tilgjengelige fakta, ja så er det det. Da hjelper det ikke om teorien - eller det ideellt byggede tak - sier noe annet.
Mitt prosjekt: http://www.byggebolig.no/oppgraderinger-oppussing/fra-ronne-til-hus/
Les linken til byggaktuelt. Trond bøhlerengen er en av de mest kunnskapsrike i Norge når det gjelder fukt og byggskader.