Ja, det finnes fasadeprodukter som ikke brenner, men de er i hovedsak svært kostbare. Og da blir det en kost/nytte-analyse; hvor mange branner starter egentlig utvendig?
Det er visst både spredning og overtenning de ser på. Hvis brann starter på kjøkkenet i 1.etasje så spres den raskere gjennom vinduet og oppover kledningen til soverommene i andre etasje. Dette hadde vært årets forsikringssak i USA, men her i landet.. "Feildeklarert i mange år? Javel. Tilfredsstiller ikke krav? Jasså. Nei vi trenger ikke å bytte installert kledning, det var visst ikke så viktig å følge den dumme forskriften likevel". Lukter storpolitikk og lobbyvirksomhet eller kost-nytte analyse som du sier.
Årsaken til at de har ment at det er OK er at det er ubehandlet vanlig hvit kledning de har testet tidligere og ikke etter behandling som før alltid ble gjort på stedet. Hvis den kledningen er svært godt beiset f.eks. vil den ikke ha samme egenskapene lenger. Derfor er det tatt med kledning med forskjellige typer behandling i de testen som nå er gjort.
Men jeg syne det burde vært litt mere reelle tester der en evt fikk inn virkning av luftespalte. Jeg har vært med å rehabilitert et hus hvor det hadde vært brann innvendig og var rimelig sjokkert over å se hvilken virkning en liten luftespalte bak innerpanel hadde. Her var det brent enda mere i spalten enn det var gjort i selve rommet.
Det er ikke relevant å teste materialer satt opp i en spesifikk konstruksjon. Man ser på alle deler individuelt, for så å summere når man designer ulike konstruksjoner, med de effekter f.eks et luftgap gir.
Det sagt, så mener jeg det er viktig å se på alle kledninger og gjøre en helhetsvurdering. Har tallene alltid vært høyere (på alle kledninger) og det har vært et akseptert sikkerhetsnivå, må vi endre nivå. Litt som når ny standard for kjørelengde på elbil eller CO2 måling på bensin/diesel ble endret. Sammenlikne epler med epler.
Men mulig jobben da burde vært gjort skikkelig så modellen for luftspalte og vindperre evt GU gips blir korrekt
Kjenner noen som ufrivillig var med i rekkehus brann, der sa brannvesenet at det kun var GU gipsen som fasaden var oppgradert med som var grunnen til at hele rekken ikke brant ned.
Det er ikke relevant å teste materialer satt opp i en spesifikk konstruksjon. Man ser på alle deler individuelt, for så å summere når man designer ulike konstruksjoner, med de effekter f.eks et luftgap gir.
Leste på Trefokus et sted at branntester skal designes for mest "uheldige" forhold. Greit at man ikke lager St.Hans-bål av denne kledningen. Men å kontrollere hvordan flammer skal få lov til å spre seg er noe annet. Kledning er kledning, det er ikke en vanntett homogen overflate. En kan påstå at det å tette igjen hulrommet (brannsikre baksiden av materialet) og tette igjen sprekker og slukke gjennombrenninger, montere kledningen kun horisontalt og ikke vertikalt er nettopp kunstig konstruerte og spesielt gunstige for "riktig utfall" forhold. Det er vanskelig å gjemme sannheten under teppe - den brenner og brenner mer enn ubehandlet panel.
Men noe av poenget her er at behandling på plass også gjør at annen kledning ikke lenger tilfredsstiller test kriteriene. Men royal impregnert er hakket enda mere brennbare.
Men noe av poenget her er at behandling på plass også gjør at annen kledning ikke lenger tilfredsstiller test kriteriene. Men royal impregnert er hakket enda mere brennbare.
Norge er nødt til å henge med harmoniserte standarder gjeldende for resten av Europa. Jeg ble nysgjerrig på hvordan Norge sammenlignes med andre land på dette feltet. Fant denne artikkelen. Så gjeldende kravet om brannsikkerhet (D-s3,d0) omfatter alle nordiske land, det er ikke noe "feiltolkning i veiledningen til TE17" som produsentene påstår. Derimot har Norge per i dag slappere krav mht røykutvikling enn alle de andre (s3 betyr ingen krav). Se side 24. Nå skaper produsentene størst mulig bølge for å presse endring i forskriften, eller som Nordseth Moen sier: "– Det kan umulig være riktig å nå stanse produksjon, salg og bruk av alle kledningene folk i Norge bruker. Alternativet må etter vår mening være å finne en løsning for å raskt akseptere royalbehandlet kledning igjen, slik at både vi og hele verdikjeden kommer i gang med salg og prosjekter igjen,"
De har jo et poeng når kanskje ingen tre kledninger vil tilfredsstille kravene når de er ferdig behandlet. Da kan det tenkes at de som har satt kravene også har satt disse litt for strengt i utgangspunktet hvis vi har tenkt at det skal kunne benyttes tre som ytterkledning i Norge. Men hvor mye en skal godkjenne må kanskje tester være med på å avgjøre.
Det er visst både spredning og overtenning de ser på. Hvis brann starter på kjøkkenet i 1.etasje så spres den raskere gjennom vinduet og oppover kledningen til soverommene i andre etasje.
Dette hadde vært årets forsikringssak i USA, men her i landet.. "Feildeklarert i mange år? Javel. Tilfredsstiller ikke krav? Jasså. Nei vi trenger ikke å bytte installert kledning, det var visst ikke så viktig å følge den dumme forskriften likevel". Lukter storpolitikk og lobbyvirksomhet eller kost-nytte analyse som du sier.
Men jeg syne det burde vært litt mere reelle tester der en evt fikk inn virkning av luftespalte. Jeg har vært med å rehabilitert et hus hvor det hadde vært brann innvendig og var rimelig sjokkert over å se hvilken virkning en liten luftespalte bak innerpanel hadde. Her var det brent enda mere i spalten enn det var gjort i selve rommet.
Det sagt, så mener jeg det er viktig å se på alle kledninger og gjøre en helhetsvurdering. Har tallene alltid vært høyere (på alle kledninger) og det har vært et akseptert sikkerhetsnivå, må vi endre nivå. Litt som når ny standard for kjørelengde på elbil eller CO2 måling på bensin/diesel ble endret. Sammenlikne epler med epler.
Kjenner noen som ufrivillig var med i rekkehus brann, der sa brannvesenet at det kun var GU gipsen som fasaden var oppgradert med som var grunnen til at hele rekken ikke brant ned.
Leste på Trefokus et sted at branntester skal designes for mest "uheldige" forhold. Greit at man ikke lager St.Hans-bål av denne kledningen. Men å kontrollere hvordan flammer skal få lov til å spre seg er noe annet. Kledning er kledning, det er ikke en vanntett homogen overflate. En kan påstå at det å tette igjen hulrommet (brannsikre baksiden av materialet) og tette igjen sprekker og slukke gjennombrenninger, montere kledningen kun horisontalt og ikke vertikalt er nettopp kunstig konstruerte og spesielt gunstige for "riktig utfall" forhold. Det er vanskelig å gjemme sannheten under teppe - den brenner og brenner mer enn ubehandlet panel.
Norge er nødt til å henge med harmoniserte standarder gjeldende for resten av Europa. Jeg ble nysgjerrig på hvordan Norge sammenlignes med andre land på dette feltet. Fant denne artikkelen. Så gjeldende kravet om brannsikkerhet (D-s3,d0) omfatter alle nordiske land, det er ikke noe "feiltolkning i veiledningen til TE17" som produsentene påstår. Derimot har Norge per i dag slappere krav mht røykutvikling enn alle de andre (s3 betyr ingen krav). Se side 24.
Nå skaper produsentene størst mulig bølge for å presse endring i forskriften, eller som Nordseth Moen sier:
"– Det kan umulig være riktig å nå stanse produksjon, salg og bruk av alle kledningene folk i Norge bruker. Alternativet må etter vår mening være å finne en løsning for å raskt akseptere royalbehandlet kledning igjen, slik at både vi og hele verdikjeden kommer i gang med salg og prosjekter igjen,"
Har noen sett noen faktiske tester på vanlig panel med visir og drygolin etc?