51,383
80
12
Hva kan en elektromontør med fagbrev gjøre alene i et enkeltmannsforetak?
9
Hordaland
2
Min far og onkel jobber sammen, og har hvert sitt enkeltmannsforetak. De driver primært med vaktmestertjenester, oppussingsarbeid og flislegging av bad.
Her er det alltid en del elektrisk arbeid som må gjøres, og de må da leie inn elektrikere fra elektrofirmaer for å gjøre det elektriske arbeidet. Vi tenker da at det kunne vært greit å ha en elektriker i familien som kan ta seg av dette istedet, da det koster en del å leie inn elektrikere bare for noen småjobber, og det kan være gode ekstra penger å tjene på å gjøre dette selv.
Det jeg lurer på er hva en elektriker med fagbrev lovlig kan gjøre selv i et enkeltmannsforetak. (2 år VGS + 2.5 år lære). Jeg vet at man må være en registrert elektrobedrift for å kunne drive med elektrisk arbeid. Men i tillegg til dette har jeg også hørt at man må ha en med 2 års teknisk fagskole etter fagbrevet i en bedrift for å kunne ha montører ansatt, og denne teknikeren står da ansvarlig for arbeidet som montørene utfører.
Andre sier derimot at en montør fint kan registrere et enkeltmannsforetak som en elektrobedrift og drive med lovlig elektrisk arbeid. Hvilke regler gjelder her, og om en montør er nok til å kunne utføre arbeidet lovlig, er det arbeid og kluss med å registrere seg som en elektrobedrift, da med tanke på forsikringer, papirarbeid, pålagte kurs osv?
Jeg vurderer å ta VG2 elektro som privatist for så å gå videre som lærling i elektro, men hvis man også må gå 2 år videre på teknisk fagskole for å få dette til, blir det ikke aktuelt.
Noen som vet?
På forhånd, takk.
Her er det alltid en del elektrisk arbeid som må gjøres, og de må da leie inn elektrikere fra elektrofirmaer for å gjøre det elektriske arbeidet. Vi tenker da at det kunne vært greit å ha en elektriker i familien som kan ta seg av dette istedet, da det koster en del å leie inn elektrikere bare for noen småjobber, og det kan være gode ekstra penger å tjene på å gjøre dette selv.
Det jeg lurer på er hva en elektriker med fagbrev lovlig kan gjøre selv i et enkeltmannsforetak. (2 år VGS + 2.5 år lære). Jeg vet at man må være en registrert elektrobedrift for å kunne drive med elektrisk arbeid. Men i tillegg til dette har jeg også hørt at man må ha en med 2 års teknisk fagskole etter fagbrevet i en bedrift for å kunne ha montører ansatt, og denne teknikeren står da ansvarlig for arbeidet som montørene utfører.
Andre sier derimot at en montør fint kan registrere et enkeltmannsforetak som en elektrobedrift og drive med lovlig elektrisk arbeid. Hvilke regler gjelder her, og om en montør er nok til å kunne utføre arbeidet lovlig, er det arbeid og kluss med å registrere seg som en elektrobedrift, da med tanke på forsikringer, papirarbeid, pålagte kurs osv?
Jeg vurderer å ta VG2 elektro som privatist for så å gå videre som lærling i elektro, men hvis man også må gå 2 år videre på teknisk fagskole for å få dette til, blir det ikke aktuelt.
Noen som vet?
På forhånd, takk.
http://www.installatorproven.no/article.asp?id=10
Raskeste vei er (i praksis) 2 år vgs, 2,5 år lære, 4 år praksis, 2 år teknisk fagskole og til slutt installatørprøven. Dvs ca 11 år.
Det er ikke anledning til å ta installatørprøven uten skolegang utover vgs, dvs at man i praksis må være fagtekniker eller ingeniør.
Hmm, 11 år, det var da voldsomt for lille meg som bare ønsker å kunne hjelpe med å montere noen lamper, stikkontakter, brytere og noen nye sikringkurser på lovlig vis en gang i blant... Her er det noe som absolutt ikke henger på greip. Da ser det ut som at dette ikke blir aktuelt for oss likevel.. :(
Litt ranting:
Når regnestykket kommer opp i 11 år (og ja, jeg vet at elektro er et stort og farlig fag), så burde de absolutt ha delt opp faget i mindre deler der man kan spesialisere seg på enkelte områder om gangen, eller gjøre noen typer arbeid med en lav utdannelse, for så å kunne gjøre mer avanserte/farligere typer arbeid med høyere utdannelser eller erfaring... Men ting skal ikke være lett her i landet ::)
Jeg er sikker på at det er mange som har et ønske om å kunne få en lettere innføring i elektrisk, men som likevel kobler uten utdannelse, fordi det ikke finnes et annet tilbud enn de 11 årene du nevner, og derfor gir blaffen i all utdannelse.
Da får vi bare krysse fingrene for at flere folk uten utdannelse begynner å tjuvkoble elektriske ting selv og starter flere branner slik at myndighetene ser at det blir nødvendig med en liten "snarvei" i utdannelsen.
Faget er faktisk delt opp i mindre områder. Som elektriker kan man arbeide selvstendig på anlegg under ledelse av en installatør. Med andre ord utfører man anlegget, men dimensjonering og det overordnede ansvaret ligger på installatøren. Det er en sikkerhetsbuffer som må ligge på topp, og denne utdannelsen skal ha et visst preg av både teori og praksis.
Som elektriker (den lettere innføringen i elektrisk) kan man også skru så mye man vil i egen privat bolig der man (som eneste unntak) kan være sin egen installatør. Men folk flest vil jo ha et 30 timers kurs slik at de slipper alt dette stresset. Eller kanskje bare en hurtig guide. Slike folk viser sin inkompetanse angående faget.
Det nytter ikke å drive "kurs og lampeservice" firma. Folk skal ha mer enn det, og man kan ikke tilpasse utdannelsen til slike snevre områder. Hvis man skal starte enkeltmannsforetak, så vil man bli spurt om mange typer jobber. Hva du ønsker å drive med kan ikke gjenspeile verden slik den burde vært fordi det passer din situasjon.
Den eneste snarveien du kan vurdere å prøve, er at du blir elektriker og får en avtale med et firma som gir deg en slags deltidsstilling der du gjør el arbeid der det trengs og de utsteder dokumentasjon. Men jeg tviler på at det er lett å få til.
Det kan godt være, jeg ønsker ikke at det skal være så enkelt, men synes fortsatt at det er ille at man ikke skal kunne gjøre noe som helst utenfor sitt eget hjem uten en overordnet etter 2 år skole og 2.5 år læretid. Man får med seg mye på 4.5 år, mer enn nok til å drive med "kurs og lampeservice". Jeg forstår at Ola Nordmann gjerne tenker at alle elektrikere kun driver med boliginstallasjon, nettopp fordi de kun er i kontakt med elektrikere i forbindelse med arbeid som skal utføres i deres egen bolig, og ikke klarer å se lengre enn til sin egen nesetipp.
Jeg har jobbet på store byggeplasser og vet at elektrikere driver med mye mer enn bare enkle boliginstallasjoner og 2.5mm2-kabler, men mener du virkelig at man skal måtte kunne alt om dimensjonering og beregning av vern i hovedtavler i et stort industribygg, når man som montør bare ønsker å koble litt etter hovedsikringen i et lite skap for å legge inn en 15A sikring, og ellers gjøre en del "lampeservice" på kursen på egenhånd? Man trenger jo ikke lappen på vogntog for å kjøre personbil.
Uten at denne uttalelsen kanskje er så "kjempebra gjennomtenkt" så synes jeg en montør burde kunne gjøre utvidelser i en installasjon som ikke endrer på den fundamentale installasjonen i et bygg eller en bolig. Tenker da at det som burde vært lov er f.eks på det som kommer etter hovedsikringen i et mindre skap, gjerne med en begrensning i hvor kraftige kurser man kan jobbe med.
Edit: med denne utviklingen er det nok ikke lenge til folk må ringe til elektriker for å legge inn igjen en automat som har lagt seg ut
Det er jo ikke noen prinsipiell forskjell på å dimensjonere vern i industribygg og boliger, så svaret er ja. Man må kunne dimensjonere vern også i boliger.
Å drive et firma/foretak uten å kunne gjøre det man kan komme borti hos normale kunder er som nevnt høyst sannsynlig rimelig håpløst. Minner meg om noen av de purunge svenskene som jobber på uteserveringer i Oslo om sommeren, de kan ta bestilling på mat, men skal man ha øl må man snakke med noen andre.
Jeg skjønner at folk vil ha hurtigkurs, men tenk over en ting. Er 4,5 år så lenge? Man finner ingen snarvei innen frisørutdannelse som er kortere enn det.
Angående installatør, så er bo1e inne på noe. Det heter seg vel at installatøren skal ha sitt daglige virke i kun et firma. Daglig virke strekkes langt i noen få firmaer, men som regel er installatøren tilstede. Det er uansett installatørens ansvar å sørge for at saksbehandlerne sitter med tilstrekkelig kompetanse. Dette vil som regel være en ingeniør med praksis som elektriker eller en fagtekniker.
Noen elektrikere får ganske frie tøyler etterhvert, dette må hvert firma vurdere. På mindre jobber bruker man erfaringer, men feks IKmin måles hver gang. Litt større jobber (også boliger) består av en dokumentasjonsdel i tillegg til den praktiske utførelsen.
Dokumentasjonen (før jobben starter, delvis underveis) er det saksbehandleren som tar seg av. Etter endt jobb gjør elektrikeren sin sluttkontroll, og saksbehandleren bruker disse opplysningene i dokumentasjonen.