Når det gjelder endel andre innlegg her i tråden, så skjønner jeg ikke helt hvorfor man skal rakke ned på at el firmaer tjener penger. Hvis el bransjen er så vannvittig gunstig i forhold til andre bransjer, så kunne man strengt tatt valgt dette selv? Alle ønsker å tjene penger, men liker ikke at naboen tjener mer...
Jeg er prinsipielt enig med deg. Jeg er ingen tilhenger av kommunisme der det skal være likt for alle. Klart man skal ha lov til å tjene penger (ulikt).
Men jeg syns det er underlig hvordan elekto og rørleggerbransjen har klart å skille seg fra resten av bransjen med å ikke være like åpne (og tillitsfulle) som resten på innkjøpte varer. Jeg som forbruker ser det som et stort problem at el og rørlegger ikke vil signere på bransjens egne kontrakter på grunn av manglende åpenhet. I første omgang manglende kontrakt, i andre omgang manglende åpenhet. Men den gjengse forbruker bryr seg ikke om kontrakt, så da får håndverkeren kjøre showet.
Nå har jeg vært med å forhandlet en del underleverandøravtaler på jobb, og jeg kan si at slike ting som løst definert listepris aldri vil bli akseptert som et grunnlag for en avtale. Underleverandørens påslag er en gjenstand for forhandling og skal være fast ihht. avtale.
Ett raskt søk på ssb.no viser at resultatgraden til elektrobransjen er rund 5,5% noe jeg ikke synes er grådig i det hele tatt.
Synes og det er pussig at en tømmermann skal få lov å "stjele" 20% påslag, mens en autorisert elektriker med reklamasjons,dokumentasjons og kvalitetskrav ikke skal få nyte av sine gode avtaler med sine grossister.. El bransjen løper en større risiko og påtar seg større ansvar og tar dermed betalt for denne risikoen. Det er helt fint spør du meg.
En skikkelig kontrakt med spesifiserte material kostnader hadde langt påvei ført til at slike uventede regninger dukker opp i posten...
Men jeg syns fremdeles at det er feil å sammenligne prisen på en clasohlson stikkkontakt, som i prinsippet er verdiløs da du ikke får montert den selv, med prisen på en elektriker levert, dokumentert og samsvarserklært stikkkontakt.
Å si at noen bransjer tar seg for godt betalt og at dette er "feigt" er for meg i det frie markedet helt søkt. Jeg forstår godt at en elektriker ikke vil montere anlegg til kostpris uten påslag, hvorfor i all verden skal noen ville gjøre det?
Jeg har brukt en tømrermester en del på litt ymse mindre jobber hjemme. Når jeg får regningen fra han så er den antall timer x avtalt timepris og på alt av materialer så legger han ved bilagene fra trelasthandleren osv hvor det fremkommer listepris, hans pris etter rabatt og så tar han påslaget sitt på prisen han selv faktisk betaler inkludert rabatten sin. Veldig ryddig synest jeg. Siden han har bedre rabattavtale enn hva jeg selv får, så ender jeg opp med å betale et stykke under "listepris" men noe mer enn hva jeg selv måtte betale hos samme forhandlere. Forbruksmateriell som skruer, spiker o.l. som ikke er brukt opp setter de igjen til meg.
Ett raskt søk på ssb.no viser at resultatgraden til elektrobransjen er rund 5,5% noe jeg ikke synes er grådig i det hele tatt.
Synes og det er pussig at en tømmermann skal få lov å "stjele" 20% påslag, mens en autorisert elektriker med reklamasjons,dokumentasjons og kvalitetskrav ikke skal få nyte av sine gode avtaler med sine grossister.. El bransjen løper en større risiko og påtar seg større ansvar og tar dermed betalt for denne risikoen. Det er helt fint spør du meg.
Hva slags dekning har du for at risikoen er større? Og hvorfor skal kvalitetskrav spille inn på avansen? Og hvorfor har krav til dokumentasjon noe med material-prisen å gjøre?
Synes og det er pussig at en tømmermann skal få lov å "stjele" 20% påslag, mens en autorisert elektriker med reklamasjons,dokumentasjons og kvalitetskrav ikke skal få nyte av sine gode avtaler med sine grossister.. El bransjen løper en større risiko og påtar seg større ansvar og tar dermed betalt for denne risikoen. Det er helt fint spør du meg.
Hva er forskjellen mellom tømmermannens påslag og elektrikerens? Begge er innkjøpte varer som man tar fortjeneste for å formidle.
Hvordan skiller reklamasjons, dokumentasjons og kvalitetskravet seg fra andre bransjer? Kvalitetskravet er dekket igjennom produsent av materiellet ved internasjonale standarder, CE-merke, NEK osv. Dokumentasjonskravet er ofte dekket igjennom timefakturering. Mine elektrikere har f.eks. samlet inn og skrevet dokumentasjonen til VK på min timeregning, ikke på varepåslag. Og hvor stor andel av materialomsetningen går med til å dekke forbrukerkjøpslovens krav om reklamasjon? Ikke stor andel vil jeg gjette.
Men jeg syns fremdeles at det er feil å sammenligne prisen på en clasohlson stikkkontakt, som i prinsippet er verdiløs da du ikke får montert den selv, med prisen på en elektriker levert, dokumentert og samsvarserklært stikkkontakt.
Å si at noen bransjer tar seg for godt betalt og at dette er "feigt" er for meg i det frie markedet helt søkt. Jeg forstår godt at en elektriker ikke vil montere anlegg til kostpris uten påslag, hvorfor i all verden skal noen ville gjøre det?
§ 7. Kvalifikasjonskrav for den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg
Den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg, skal ha relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev. Vedkommende skal i tillegg ha minst tre års relevant praksis opparbeidet etter endt utdanning.
Den som har det faglige ansvaret for bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg, skal oppfylle kravene i første ledd og ha bestått egen prøve administrert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller den direktoratet bemyndiger. Dersom vedkommende ikke har hatt det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg sammenhengende i minst ett av de siste ti årene eller kan dokumentere annen relevant praksis, må vedkommende bestå ny prøve.
Videregående skole + ingeniørutdannelse + 3 års praksis. Det blir vel 9 år.
Det er de obligatoriske 4 år med praksis som elektriker som blir spørsmålet. Pr dags dato må man ha denne perioden for å kunne søke om opptak til installatørprøven.
Raskeste vei blir da 2 år vgs, 2,5 år læretid, 4 år elektriker, 2 år fagskole og deretter installatørprøven. Man ender da på 10,5 år, og installatørprøven avholdes to ganger i året. Går man ingeniør istedenfor fagskole må man legge til ett år.
De 4 årene som elektriker kan byttes ut med 2 års allsidig praksis som tekniker. Meg bekjent er det vanskelig å få godkjent dette, jeg kjenner få prosjektledere (relevant praksis) som er i begynnelsen av 20-årene.
Spørsmålet er om den nye forskriften tar utgangspunkt i tre år som tekniker, og utelater de 4 årene som elektriker.
Det står da ingenting i loven at man må ha 4 år læretid som elektriker. Fagbrev er ikke krav hvis man har master- eller bachelorgrad slik jeg leser loven. Det virker som du refererer til gammelt lovverk.
Når det gjelder endel andre innlegg her i tråden, så skjønner jeg ikke helt hvorfor man skal rakke ned på at el firmaer tjener penger. Hvis el bransjen er så vannvittig gunstig i forhold til andre bransjer, så kunne man strengt tatt valgt dette selv? Alle ønsker å tjene penger, men liker ikke at naboen tjener mer...
Jeg er prinsipielt enig med deg. Jeg er ingen tilhenger av kommunisme der det skal være likt for alle. Klart man skal ha lov til å tjene penger (ulikt).
Men jeg syns det er underlig hvordan elekto og rørleggerbransjen har klart å skille seg fra resten av bransjen med å ikke være like åpne (og tillitsfulle) som resten på innkjøpte varer. Jeg som forbruker ser det som et stort problem at el og rørlegger ikke vil signere på bransjens egne kontrakter på grunn av manglende åpenhet. I første omgang manglende kontrakt, i andre omgang manglende åpenhet. Men den gjengse forbruker bryr seg ikke om kontrakt, så da får håndverkeren kjøre showet.
Nå har jeg vært med å forhandlet en del underleverandøravtaler på jobb, og jeg kan si at slike ting som løst definert listepris aldri vil bli akseptert som et grunnlag for en avtale. Underleverandørens påslag er en gjenstand for forhandling og skal være fast ihht. avtale.
Vi er forsåvidt enige, men 40% avslag på vinduer er heller ikke en god handel. For min del kunne timeprisen for elektriker vært justert opp, mot å senke påslaget på materiell. Men hylekoret ville uansett kjørt videre, totalt blir summen den samme.
Derav overrasker det meg (som tidligere nevnt) at noen bestiller håndverker uten å forhøre seg om pris. Man gjør det med melk, jordbærkurver, tv og bil. Hvem går inn i en butikk og sier de skal ha en vilkårlig bil? De førstnevnte banale eksemplene gjelder i aller høyeste grad en gjengs forbruker.
Med dette mener jeg ikke at man lure forbrukere, men man må faktisk innse at det er en risiko for at man ikke får den beste prisen. Elkjøp og andre elektrokjeder anbefaler den beste oppvaskmaskinen, solgt av månedens selger som aldri har eid en oppvaskmaskin. De fleste skjønner at fortjenesten er størst på de anbefalte produktene, og kjøperen tilpasser seg dette. Man skal være kritisk til alt unntatt håndverkere?
§ 7. Kvalifikasjonskrav for den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg
Den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg, skal ha relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev. Vedkommende skal i tillegg ha minst tre års relevant praksis opparbeidet etter endt utdanning.
Den som har det faglige ansvaret for bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg, skal oppfylle kravene i første ledd og ha bestått egen prøve administrert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller den direktoratet bemyndiger. Dersom vedkommende ikke har hatt det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg sammenhengende i minst ett av de siste ti årene eller kan dokumentere annen relevant praksis, må vedkommende bestå ny prøve.
Videregående skole + ingeniørutdannelse + 3 års praksis. Det blir vel 9 år.
Det er de obligatoriske 4 år med praksis som elektriker som blir spørsmålet. Pr dags dato må man ha denne perioden for å kunne søke om opptak til installatørprøven.
Raskeste vei blir da 2 år vgs, 2,5 år læretid, 4 år elektriker, 2 år fagskole og deretter installatørprøven. Man ender da på 10,5 år, og installatørprøven avholdes to ganger i året. Går man ingeniør istedenfor fagskole må man legge til ett år.
De 4 årene som elektriker kan byttes ut med 2 års allsidig praksis som tekniker. Meg bekjent er det vanskelig å få godkjent dette, jeg kjenner få prosjektledere (relevant praksis) som er i begynnelsen av 20-årene.
Spørsmålet er om den nye forskriften tar utgangspunkt i tre år som tekniker, og utelater de 4 årene som elektriker.
Det står da ingenting i loven at man må ha 4 år læretid som elektriker. Fagbrev er ikke krav hvis man har master- eller bachelorgrad slik jeg leser loven. Det virker som du refererer til gammelt lovverk.
Inntil videre er det dette som gjelder, grunnet paragraf 25. Men som sagt, jeg undersøker om ikke de 4 årene som elektriker utgår mot 3 år som fagtekniker i den nye forskriften.
Sitat: "Eksamen fra teknisk høgskole, ingeniørhøgskole eller to-årig teknisk fagskole, linje for elkraftteknikk.
For sivilingeniør kreves to års allsidig praksis ved installasjonsvirksomhet lavspenning. For elektroinstallatør som også skal forestå utførelse og reparasjon av høyspenningsanlegg (elektroinstallatør gruppe H), kreves for sivilingeniør minst tre års relevant praksis ved installasjonsvirksomhet omfattende både høy- og lavspenningsanlegg.
For ingeniør (ingeniørhøgskole) kreves fire års allsidig praksis som ingeniør eller fire års praksis som elektromontør gruppe L ved installasjonsvirksomhet lavspenning. For elektroinstallatør som også skal forestå utførelse av høyspenningsanlegg (elektroinstallatør gruppe H), kreves for ingeniør ytterligere minst ett års allsidig høyspenningspraksis som ingeniør ved installasjonsvirksomhet.
For tekniker (teknisk fagskole) kreves at vedkommende må være elektromontør gr. L. Videre kreves to års allsidig praksis som tekniker, eller fire års praksis som elektromontør gruppe L ved installasjonsvirksomhet lavspenning. For elektroinstallatør som også skal forestå utførelse av høyspenningsanlegg (elektroinstallatør gruppe H), kreves for tekniker ytterligere minst ett års allsidig høyspenningspraksis som tekniker ved installatørvirksomhet.
For at en elektroinstallatør skal anses som tilstrekkelig kvalifisert til å forestå utførelse av elektriske anlegg innenfor spesielle områder, som energiforsyningsanlegg, maritime installasjoner, automatiseringsanlegg, elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder, elektriske anlegg i heiser mv., forutsettes vedkommende å kunne dokumentere nødvendig tilleggskompetanse. For at virksomheten skal anses kvalifisert, må både den som forestår og den som utfører kunne dokumentere sin kompetanse innenfor det aktuelle området.
Ett raskt søk på ssb.no viser at resultatgraden til elektrobransjen er rund 5,5% noe jeg ikke synes er grådig i det hele tatt.
Synes og det er pussig at en tømmermann skal få lov å "stjele" 20% påslag, mens en autorisert elektriker med reklamasjons,dokumentasjons og kvalitetskrav ikke skal få nyte av sine gode avtaler med sine grossister.. El bransjen løper en større risiko og påtar seg større ansvar og tar dermed betalt for denne risikoen. Det er helt fint spør du meg.
Hva slags dekning har du for at risikoen er større? Og hvorfor skal kvalitetskrav spille inn på avansen? Og hvorfor har krav til dokumentasjon noe med material-prisen å gjøre?
Vi er vel da nok en gang inne på diskusjonen om hvor mange som årlig stryker med grunnet henholdsvis strøm, vann og konstruksjoner i boliger.
Det kunne vært interessant med en oversikt over hva som kreves av dokumentasjon innen de forskjellige fagene. Prosjektering og utarbeidelse av dokumentasjon koster, og må hentes inn et sted. Mange mener at det burde bakes inn i timepris, og det er greit nok. Summen blir uansett den samme.
Ett raskt søk på ssb.no viser at resultatgraden til elektrobransjen er rund 5,5% noe jeg ikke synes er grådig i det hele tatt.
Synes og det er pussig at en tømmermann skal få lov å "stjele" 20% påslag, mens en autorisert elektriker med reklamasjons,dokumentasjons og kvalitetskrav ikke skal få nyte av sine gode avtaler med sine grossister.. El bransjen løper en større risiko og påtar seg større ansvar og tar dermed betalt for denne risikoen. Det er helt fint spør du meg.
Hva slags dekning har du for at risikoen er større? Og hvorfor skal kvalitetskrav spille inn på avansen? Og hvorfor har krav til dokumentasjon noe med material-prisen å gjøre?
Vi er vel da nok en gang inne på diskusjonen om hvor mange som årlig stryker med grunnet henholdsvis strøm, vann og konstruksjoner i boliger.
Det kunne vært interessant med en oversikt over hva som kreves av dokumentasjon innen de forskjellige fagene. Prosjektering og utarbeidelse av dokumentasjon koster, og må hentes inn et sted. Mange mener at det burde bakes inn i timepris, og det er greit nok. Summen blir uansett den samme.
Nei, vi er inne i en diskusjon om hvor mye penger de forskjellige bedriftene taper på feil på utstyret eller deler, her var det snakk om økonomisk risiko.
Ja, i totalsum for bedriften, men for den enkelte kjøper er det forskjeller:
1. prisene er mer forutsigbare og saklige. Man betaler for det man får, og sponser ikke noe med noe annet. 2. Ønsker man kvalitetsutstyr, så blir det billigere, de som ønsker drittutstyr får det tilsvarende dyrere, fordi prisen på utstyret blir en mindre del av totalsummen, derfor vil utstyrtunge, men ikke arbeidstunge jobber bli billigere, men arbeidstunge men ikke utstyrstunge jobber bli dyrere.
Jeg er prinsipielt enig med deg. Jeg er ingen tilhenger av kommunisme der det skal være likt for alle. Klart man skal ha lov til å tjene penger (ulikt).
Men jeg syns det er underlig hvordan elekto og rørleggerbransjen har klart å skille seg fra resten av bransjen med å ikke være like åpne (og tillitsfulle) som resten på innkjøpte varer. Jeg som forbruker ser det som et stort problem at el og rørlegger ikke vil signere på bransjens egne kontrakter på grunn av manglende åpenhet. I første omgang manglende kontrakt, i andre omgang manglende åpenhet. Men den gjengse forbruker bryr seg ikke om kontrakt, så da får håndverkeren kjøre showet.
Nå har jeg vært med å forhandlet en del underleverandøravtaler på jobb, og jeg kan si at slike ting som løst definert listepris aldri vil bli akseptert som et grunnlag for en avtale. Underleverandørens påslag er en gjenstand for forhandling og skal være fast ihht. avtale.
Synes og det er pussig at en tømmermann skal få lov å "stjele" 20% påslag, mens en autorisert elektriker med reklamasjons,dokumentasjons og kvalitetskrav ikke skal få nyte av sine gode avtaler med sine grossister.. El bransjen løper en større risiko og påtar seg større ansvar og tar dermed betalt for denne risikoen. Det er helt fint spør du meg.
En skikkelig kontrakt med spesifiserte material kostnader hadde langt påvei ført til at slike uventede regninger dukker opp i posten...
Men jeg syns fremdeles at det er feil å sammenligne prisen på en clasohlson stikkkontakt, som i prinsippet er verdiløs da du ikke får montert den selv, med prisen på en elektriker levert, dokumentert og samsvarserklært stikkkontakt.
Å si at noen bransjer tar seg for godt betalt og at dette er "feigt" er for meg i det frie markedet helt søkt. Jeg forstår godt at en elektriker ikke vil montere anlegg til kostpris uten påslag, hvorfor i all verden skal noen ville gjøre det?
Hva slags dekning har du for at risikoen er større? Og hvorfor skal kvalitetskrav spille inn på avansen? Og hvorfor har krav til dokumentasjon noe med material-prisen å gjøre?
Enig, det var ikke ille i det hele tatt. Da er det avkreftet og jeg trekker tilbake min påstand.
Hva er forskjellen mellom tømmermannens påslag og elektrikerens? Begge er innkjøpte varer som man tar fortjeneste for å formidle.
Hvordan skiller reklamasjons, dokumentasjons og kvalitetskravet seg fra andre bransjer? Kvalitetskravet er dekket igjennom produsent av materiellet ved internasjonale standarder, CE-merke, NEK osv. Dokumentasjonskravet er ofte dekket igjennom timefakturering. Mine elektrikere har f.eks. samlet inn og skrevet dokumentasjonen til VK på min timeregning, ikke på varepåslag. Og hvor stor andel av materialomsetningen går med til å dekke forbrukerkjøpslovens krav om reklamasjon? Ikke stor andel vil jeg gjette.
Enig.
Vi er forsåvidt enige, men 40% avslag på vinduer er heller ikke en god handel. For min del kunne timeprisen for elektriker vært justert opp, mot å senke påslaget på materiell. Men hylekoret ville uansett kjørt videre, totalt blir summen den samme.
Derav overrasker det meg (som tidligere nevnt) at noen bestiller håndverker uten å forhøre seg om pris. Man gjør det med melk, jordbærkurver, tv og bil. Hvem går inn i en butikk og sier de skal ha en vilkårlig bil? De førstnevnte banale eksemplene gjelder i aller høyeste grad en gjengs forbruker.
Med dette mener jeg ikke at man lure forbrukere, men man må faktisk innse at det er en risiko for at man ikke får den beste prisen. Elkjøp og andre elektrokjeder anbefaler den beste oppvaskmaskinen, solgt av månedens selger som aldri har eid en oppvaskmaskin. De fleste skjønner at fortjenesten er størst på de anbefalte produktene, og kjøperen tilpasser seg dette. Man skal være kritisk til alt unntatt håndverkere?
Inntil videre er det dette som gjelder, grunnet paragraf 25. Men som sagt, jeg undersøker om ikke de 4 årene som elektriker utgår mot 3 år som fagtekniker i den nye forskriften.
Sitat: "Eksamen fra teknisk høgskole, ingeniørhøgskole eller to-årig teknisk fagskole, linje for elkraftteknikk.
For sivilingeniør kreves to års allsidig praksis ved installasjonsvirksomhet lavspenning. For elektroinstallatør som også skal forestå utførelse og reparasjon av høyspenningsanlegg (elektroinstallatør gruppe H), kreves for sivilingeniør minst tre års relevant praksis ved installasjonsvirksomhet omfattende både høy- og lavspenningsanlegg.
For ingeniør (ingeniørhøgskole) kreves fire års allsidig praksis som ingeniør eller fire års praksis som elektromontør gruppe L ved installasjonsvirksomhet lavspenning. For elektroinstallatør som også skal forestå utførelse av høyspenningsanlegg (elektroinstallatør gruppe H), kreves for ingeniør ytterligere minst ett års allsidig høyspenningspraksis som ingeniør ved installasjonsvirksomhet.
For tekniker (teknisk fagskole) kreves at vedkommende må være elektromontør gr. L. Videre kreves to års allsidig praksis som tekniker, eller fire års praksis som elektromontør gruppe L ved installasjonsvirksomhet lavspenning. For elektroinstallatør som også skal forestå utførelse av høyspenningsanlegg (elektroinstallatør gruppe H),
kreves for tekniker ytterligere minst ett års allsidig høyspenningspraksis som tekniker ved installatørvirksomhet.
For at en elektroinstallatør skal anses som tilstrekkelig kvalifisert til å forestå utførelse av elektriske anlegg innenfor spesielle områder, som energiforsyningsanlegg, maritime installasjoner, automatiseringsanlegg, elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder, elektriske anlegg i heiser mv., forutsettes vedkommende å kunne dokumentere nødvendig tilleggskompetanse. For at virksomheten skal anses kvalifisert, må både den som forestår og den som utfører kunne dokumentere sin kompetanse innenfor det aktuelle området.
http://www.installatorproven.no/article.asp?id=10
Vi er vel da nok en gang inne på diskusjonen om hvor mange som årlig stryker med grunnet henholdsvis strøm, vann og konstruksjoner i boliger.
Det kunne vært interessant med en oversikt over hva som kreves av dokumentasjon innen de forskjellige fagene. Prosjektering og utarbeidelse av dokumentasjon koster, og må hentes inn et sted. Mange mener at det burde bakes inn i timepris, og det er greit nok. Summen blir uansett den samme.
Nei, vi er inne i en diskusjon om hvor mye penger de forskjellige bedriftene taper på feil på utstyret eller deler, her var det snakk om økonomisk risiko.
Ja, i totalsum for bedriften, men for den enkelte kjøper er det forskjeller:
1. prisene er mer forutsigbare og saklige. Man betaler for det man får, og sponser ikke noe med noe annet.
2. Ønsker man kvalitetsutstyr, så blir det billigere, de som ønsker drittutstyr får det tilsvarende dyrere, fordi prisen på utstyret blir en mindre del av totalsummen, derfor vil utstyrtunge, men ikke arbeidstunge jobber bli billigere, men arbeidstunge men ikke utstyrstunge jobber bli dyrere.