Enkelt sagt er det "dreieretningen".

Tenk deg tre faseledere L1, L2, L3. Dersom disse får sin max-verdi i rekkefølgen 1,2,3 så har du en "dreieretning. Får de sin max-verdi i rekkefølge 1,3,2 har du motsatt dreieretning.

En måte å fase inn en mindre generator på et stivt nett er med tre testlamper koblet fra fase til fase over innkoblingsbryteren. Alle svarte - legg inn.

Så det er for at f.eks. motorer ikke skal begynne rotere baklengs(til venstre) når det er koblet på standard måte uten bytting av faser?

Men hvis det eksisterende nettet har riktig faserekkefølge og generatorviklingene som skal innfases kobles opp mot de ulike fasene på fordelingsnettet, og har faselikhet med den faselederen den kobles til, vil ikke faserekkefølgen være riktig da?

Ja, og det er det en kan vise med innkoblingslamper. Når alle tre er svarte, vet en at generatoren dreier samme vei som nettet og at faseforskjellen er nær null.
(Du kan selvfølgelig bruke andre instrumenter og de holder med to)

I denne sammenhengen kan en filosofer litt over "stivt nett". Det sies at en begynner å få problemer med mengden av uregulert kraft inn i nettet.

Har et annet spørsmål ang. synkronoskopet.
Lysdiodene lyser etter tur og når den rette Lysdioden lyser kan generatorer innfases på nettet .
Slik jeg har forstått det er det faseliket, altså at fasene i sinuskurven "ligger på hverandre" når den rette dioden lyser.
Det jeg ikke skjønner er hvordan generatorviklingene går fra å ikke være i fase med det eksisterende nettet, til at det kommer i fase. Er det muligens at turtallet til generatoren(nettfrekvensen) endres litt helt til de kommer i fase, for så å gå over til nominelt turtall?

"Synkronoskop"er ukjent for meg. "En" diode stusser jeg også over.

Jeg er en gamling fra før LED tiden og ikke kraft-ing. I min tid på sleggelabben brukte vi tre ordinære lyspærer koblet mellom L1 nett og L1 på generator. Tilsvarende for de to andre.

Gitt at generatoren står stille, alle lampene lyser. Du legger inn pådrag så generator starter, legger inn noe felt og øker pådraget til frekvensmeteret viser 50Hz. Drar på felt til spenningen er 230 V.  Legger du turtallet på 49Hz, vil lampelyset rotere, med 51Hz roterer det langsomt motsatt. Du justerer turtallet til dreiingen stanser, men alle lyser like sterkt. Nå går generator med rett frekvens/turtall, men litt ute av fase med nettet eller med feil spenning. Legger du inn vil enten sikringene blåse, eller generator trekkes inn av nettet med er skikkelig "smell".

Du justerer turtall litt frem og tilbake til lampene er svarte. Nå løper generator og nett helt i parallell og du kan koble til.

Etter innkobling vil en liten generator være låst til nettet. Ved å justere pådrag og felt kan gdu avgjøre om den skal løpe som motor eller generator.

(Fritt etter hukommelsen, dette er lenge siden!)

Her står noe skrevet:
http://www.trainor.no/servlet/Re+fase+inn+generator.forum?function=showmessage&start=0&forid=11372

olsen89 Wednesday, April 9, 2014

Har et annet spørsmål ang. synkronoskopet.
Lysdiodene lyser etter tur og når den rette Lysdioden lyser kan generatorer innfases på nettet .
Slik jeg har forstått det er det faseliket, altså at fasene i sinuskurven "ligger på hverandre" når den rette dioden lyser.
Det jeg ikke skjønner er hvordan generatorviklingene går fra å ikke være i fase med det eksisterende nettet, til at det kommer i fase. Er det muligens at turtallet til generatoren(nettfrekvensen) endres litt helt til de kommer i fase, for så å gå over til nominelt turtall?

Du er inne på det, og KjellG forklarer hvordan det virket i "gamle dager".
I dag står for det meste en pls og ordner opp i dette...

Dersom nettet er 50Hz, og generator er 50Hz, vil synkronoskopet være i ro, men ikke nødvendigvis på "rett plass". Se for deg to tre-armete stjerner, den ene er nettet og står i ro, mens den andre er generator som du kan regulere hastighet på. De tre armene representerer L1, L2 og L3.
Når synkronoskopet står helt i ro har du frekvenslikhet, men du må også oppnå, som du sier, faselikhet. Da må generator justere hastigheten slik at de respektive armene på stjernene kommer rett ovenfor hverandre. Da kan generatorbryter legges inn.

Når dette gjøres manuelt vil man gjerne at generator som legges inn skal gå fortere enn nettet, dette er for at den skal være klar til å ta last. Hvis den går saktere (synkronoskop roterer bakover) kan lastpåslaget føre til at drivmotor sakker så mye at generatorvern slår ut på retureffekt. Dette er selvfølgelig avhengig av hvor god turtallsregulator er, og hvor stort lastpåslaget er i forhold til generatorstørrelse.

Når jeg nå leser spørsmålet ditt, så er det enkle svaret; Ja, turtall på generator endres :-)

Håper det var forståelig.

Fant et greit instrumentpanel her: http://allserv.no/produkter/synkroskop/

Som Bravo-Papa skriver, du velger en generatorfrekvens/turtall som ligger litt over nettfrekvens og venter til de er i fase.

Innkoblingslampene er en "gammel" metode, men prinsippet er likt. Som Kjell sier, man justerer magnetiseringsstrømmen til man oppnår nettspenning. Deretter justeres frekvensen (turtall)  slik at lyset "roterer" sakte med klokken på synkronoskopet, og man kobler seg inn på nettet når lyset kommer til den rette dioden (klokken 12)

Ett kort spørsmål. Er det den sterkeste som styrer frekvensen? Mener å huske når jeg for mange mange år siden var på en kraftstasjonen ifb. skolen så ble vi fortalt at de en periode hadde problemer med å få lagt stasjonen inn på nettet, det viste seg at det var en atomreaktor i Sverige som holdt litt lavere frekvens enn 50Hz.

Etter at generator er lagt inn, vil lillemann følge det stive nettet. Dvs at nettet styrer frekvensen. Du kan åpne for mer vann. Da øker ikke lenger turtallet, men levert strøm øker.

Som nevnt over, så begynner slik uregulert kraft å bli plagsom for det "stive"/regulerte nettet. Enkelt sagt, atomkraftverket må kjøres opp og ned etter som hvor mye vann du slipper på i (alle) dine små, ubetydelige, uregulerte kraftverk som så enkelt kjører mot et regulert, stivt nett.

Har du tenkt over at straks du slår på en LED-pære, så går nettfrekvensen ned.